Sluttrapport «Foreldreforberedelser mot vold»

Sluttrapport «Foreldreforberedelser mot vold» Et forprosjekt finansiert med Extra midler fra Helse og Rehabilitering 2009 Forebygging Prosjektnummer: 2008/1/21 1

Innhold FORORD...3 SAMMENDRAG... 3 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 4 2 PROSJEKTETS GJENNOMFØRING OG METODE... 5 2.1 Kompetanseutvikling... 6 2.2 Nettverksbygging... 6 2.3 Metodeutvikling (gjennom klinisk utprøving med en pilotgruppe)... 7 3 RESULTATER OG RESULTATVURDERING... 7 4 OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER... 9 REFERANSER/LITTERATUR... 10 2

FORORD Dette er en sluttrapport for forprosjektet «Foreldreforberedelser mot vold». Prosjektet er et forebyggende prosjekt av ett års varighet som mottok en støtte på kr. 250 000,. Prosjektet ble opprinnelig søkt som et toårig prosjekt. Helse og Rehabilitering omgjorde prosjektet til et ettårig forprosjekt, som skulle legge grunnlaget for utviklingen av et forebyggende tilbud til foreldre som har vokst opp med vold i egen familie. Nettverksbygging, informasjonsarbeid og bevisstgjøring overfor 1. linjetjenesten har stått sentralt i prosjektet. Et viktig mål med dette har vært at foreldre i risikosonen skulle få informasjon og motivasjon til å delta i et forebyggende kurs. I denne sammenheng vil vi spesielt takke Stavanger kommune/ byrådsavdelingen for levekår for hjelp og tilrettelegging av dette nettverksarbeidet. To fagpersoner har vært involvert i arbeidet med prosjektet; prosjektleder Per Isdal og prosjektmedarbeider Elise Bøgh Søreide. Begge arbeider ved Alternativ til Vold (ATV) i Stavanger. SAMMENDRAG «FORELDREFORBEREDELSER MOT VOLD» har vært et forprosjekt til et forebyggende tiltak for kommende foreldre som har vokst opp med vold som barn (intergenerasjonell overføring av vold). Stavanger/Rogaland. Forprosjektet var ettårig (2009). Bakgrunn: Familievold er et stort samfunnsproblem med omfattende negative helsekonsekvenser for de som lever i familier med vold. En oppvekst i vold, og i særdeleshet en oppvekst som vitne til fars vold mot mor, utgjør en markant risiko for selv å utvikle familievoldsproblemer som voksen. Det er bred forskningsmessig dekning for en intergenerasjonell overføring av vold. Mål og målgruppe: Målet med prosjektet var å forebygge vold mot barn og i familien gjennom å utarbeide metoder for å jobbe med en høyrisikogruppe for familievold de voksne som har opplevd vold i egen barndom. Vi ønsket å henvende oss til voksne som er på vei til å stifte familie eller som nylig har blitt foreldre, og utvikle og tilby et spesialdesignet psykoedukativt program til denne gruppen. Prosjektet hadde tre delmål: a) kompetanseoppbygging, b) nettverksbygging og rekruttering, og c) klinikkutprøving Gjennomføring: Forprosjektet har blitt gjennomført som planlagt. Vi har gjort et omfattende arbeid med kompetanseoppbygging gjennom litteraturstudier, erfaringsdeling, intern fagdag, samtaler med samarbeidspartnere og metodeutvikling. Vi har drevet en aktivt oppsøkende og utadrettet virksomhet mot de deler av 1. linjetjenesten som kan informere og motivere klienter til å melde seg på et forebyggende kurs. Vi har utviklet informasjonsmateriell til brukere av det forebyggende kurset. Oppnådd resultat: Forprosjektet har lagt grunnen for en videre drift av et forebyggende kurstilbud til «risikoforeldre» i Rogaland. Vi har bygget kompetanse på området og opprettet et nettverk av samarbeidspartnere for motivering og rekruttering av klienter. Vår ambisjon om å gjennomføre en første pilotgruppe har ikke blitt realisert. Forprosjektet har lært oss at 3

rekruttering av klienter innenfor et tabuområde som intergenerasjonell overføring av vold er en krevende oppgave. Videre planer: ATV Stavanger fortsetter arbeidet. Delvis gjennom et nytt Helse og Rehabiliteringsprosjekt i kjølevannet av dette («Bryt voldsarven»), og delvis gjennom at tilbudet om «Foreldreforberedende kurs mot vold» opprettes som et fast tilbud ved ATVs kontor i Stavanger. Målet med det videre arbeidet er å spre den kliniske metoden til andre hjelpeinstanser og fylker. 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Familievold og herunder menns vold mot kvinner og barn har gjennom de siste 30 år blitt synliggjort som et stort samfunnsproblem (se for eksempel Råkil 2002; Isdal 2000). Den siste norske populasjonsundersøkelsen viser at vold mot kvinner forekommer i 9 % av norske parforhold (Clausen, Håland og Schei 2004). I 2008 igangsatte NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) den første store norske populasjonsundersøkelsen av foreldres bruk av vold mot barn. De omfattende helsemessige konsekvenser av å bli utsatt for vold er veldokumentert, og det siste tiåret har i særlig grad tydeliggjort de store skadevirkninger hos barn som opplever å være vitne til vold mellom foreldrene (Geffner, Igelman & Zellner 2003). Resultatene av forskningen viser at det kan være mer skadelig for barn å bevitne vold enn det er å bli direkte utsatt for vold eller mishandling. Sentralt i forskningen står påvisningen av at vold avler vold, det vil si at de barn som opplever vold får markant forhøyet risiko for selv å få voldsproblemer. I fagterminologien kalles dette «cycle of violence» teorien eller «intergenerational transfer of violence», og det er bred forskningsstøtte for sammenhengen mellom opplevd vold i barndommen og senere utførelse av vold i nære relasjoner (Moffitt & Caspi 2003; Widom 1996). Vold i oppveksten er en sterk risikofaktor for voldelig partnerskap eller foreldreskap senere i livet. ATV har drevet behandling av voldsutøvere og voldsutsatte i over 20 år. Våre kliniske erfaringer har vist oss at mange av våre voksne voldsutøvende klienter har vokst opp i vold i egen familie (60 70 %). I våre tiltak for ungdom med voldsproblemer har mer enn 80 % erfart vold i egen familie. Videre har vi lært at mange klienter også har vært bekymret for at de skulle bli som sine foreldre, og vi har erfart mye usikkerhet på foreldrerollen hos voksne som har vokst opp med vold. Innledningen av prosjektbeskrivelsen viser en mann som også bestemte seg for ikke å bli som sin far, men som allikevel ble det. Vi har møtt mange menn med tilsvarende livsmål. I 1975 startet det første krisesenteret i Norge. Man ønsket å hjelpe kvinner ut av voldelige forhold. I 1987 åpnet Norges, og Europas, første behandlingssenter for menn som utøver vold mot kvinner. Volden skulle stoppes gjennom å arbeide med utøveren. I 2000 begynte arbeidet med barn som er/ har vært vitne til vold i familien. Her ble målet å hjelpe barn i en vanskelig situasjon og forebygge helseskader hos barna. Vi ønsker nå å føre arbeidet videre i et forebyggende prosjekt der vi prøver og nå en høyrisikogruppe for voldsutøvelse i familien, nemlig de som har vokst opp med vold i egen familie. Vi ønsker å motvirke den intergenerasjonelle overføring av vold. 4

ATV startet i 2008 et eget senter i Stavanger Rogaland ledet av psykolog Per Isdal. Som et lokalt basert senter (med utgangspunkt i en kommunal handlingsplan) har vi allerede etablert et omfattende nettverk med barnevern, familievern, politi, spesialisthelsetjenesten, skole og helsestasjoner og vil gjennom det ha gode forutsetninger for å gjennomføre tiltaket og en effektiv spredning av den kompetanse tiltaket utvikler. Gefner, Igelman & Zellner (2003) dokumenterer at 40 % av alle de barn som vokser opp som vitne til/ utsatt for vold i familien utvikler alvorlige problemer. Samtidig er prosentandelen av de barn som får såkalte latente voldsproblemer (fungerer normalt som barn, men får aggresjonsproblemer som voksne når de kommer inn i nære relasjoner) langt høyere. Blant annet anslås det at så mye som 75 % av de gutter som vokser opp som vitne til fars vold mot mor vil få voldsproblemer i forhold til sine partnere som voksne. Den latente volden slår ofte ut tidlig i en familierelasjon og oftest i sped og småbarnsperioden, noe som betyr at nye barn rammes i den viktigste delen av sin utvikling de tidlige barneår. Ehrenshaft (2007) gjennomgår i sin artikkel den forskning og teori som finnes på området og bekrefter den sterke sammenhengen som ligger i den intergenerasjonelle overføring av vold. Når hun diskuterer tiltak foreslår hun som et av hovedtiltakene at fokuset på vold og «intergenerasjonell overføring av vold» må komme inn som tilbud/innhold i allerede eksisterende forebyggende tiltak/tilbud. For Norges del betyr dette for eksempel at helsestasjonene (eller familievernkontorene) trenger egne programmer eller kompetanse til å tilby foreldreforberedende kurs for voksne som har vokst opp i vold. Noe som igjen betyr at det må utvikles metodikk for arbeidet med intergenerasjonell overføring av vold. «Foreldreforberedelser mot vold» ble opprinnelig søkt som et toårig forsøksprosjekt som innbefattet en klinisk del med forebyggende kurs for voksne som var vokst opp med vold. Stiftelsen Helse og Rehabilitering omgjorde prosjektet til et ettårig forprosjekt, som skulle berede grunnen for et framtidig klinisk tilbud. Målet med forprosjektet har blitt å bygge opp nødvendig kompetanse (kunnskap og metode) for en slik forebyggende intervensjon samt å bygge faglige nettverk som muliggjør at «risikoforeldre» blir fanget opp i kommunale hjelpetjenester og motivert for et forebyggende tilbud. Det langsiktige målet med forprosjektet er en framtidig etablering av slikt forebyggende arbeid i egen og andres instanser. 2 PROSJEKTETS GJENNOMFØRING OG METODE Prosjektet var opprinnelig søkt som et toårig prosjekt som skulle innbefatte kompetanseoppbygging, metodeutvikling, klinisk utprøving samt kompetansespredning og opplæring av andre. Helse og Rehabilitering omgjorde dette til et ettårig forprosjekt med følgende kommentar: Temaet er av stor viktighet, men her blandes prosjekt og praksis, og prosjektmetoden er uklar. Prosjektet er derfor omgjort til et ett årig forprosjekt. Det inviteres til å komme tilbake med ny søknad i 2009, der disse innvendingene er tatt hensyn til. Bevilgningen for 2009 er avsatt til budsjettpostene Lønn til prosjektleder kr. 200.000, og materiell/utstyr og reiser kr. 50.000. J.M. 23.10.08 Søknadsbeløpet for år 2 er slettet. 5

Forprosjektets mål ble dermed å legge grunnlaget for et framtidig forebyggende arbeid rettet inn mot å forhindre intergenerasjonell overføring av vold hos foreldre som har vokst opp med vold i egen familie. Vi bestemte at forprosjektet skulle inneholde tre arbeidsområder: 1) Kompetanseutvikling 2) Nettverksbygging 3) Metodeutvikling (gjennom klinisk utprøving med en pilotgruppe) 2.1 Kompetanseutvikling Første halvår i 2009 ble viet kompetanseutvikling. Dette innebar litteratursøk og lesing. Videre innebar det erfaringsoppsummering gjennom samtaler med fagfolkene som jobber ved ATVs ulike arbeidsområder (utøvere, utsatte kvinner, barn som er vitne til vold, ungdom med voldsproblemer samt etniske minoritetsfamilier med voldsproblematikk). Arbeidsområdet ble framlagt for alle ansatte i ATV og diskutert i fellesskap. ATV Stavanger laget en egen idédugnad på området. Prosjektet ble også diskutert med professor Murray Strauss (University of New Hampshire) verdens kanskje ledende spesialist på familievold og oppdragervold på en konferanse i San Diego i september 2009. Våre litteratursøk viste at det ikke finnes etablerte eksempler på et slikt forebyggende foreldrekurs som vi ønsket å lage. De tiltak som eksisterer er enten rettet mot klienter som allerede har utviklet problemer, eller er mer generelle tiltak rettet inn mot å tydeliggjøre skadevirkninger av vold på barn og på familien. 2.2 Nettverksbygging I forprosjektet ønsket vi å gjennomføre en omfattende nettverksbygging som også innbefattet kompetansebygging og bevisstgjøring av samarbeidspartnere. Forebyggende intervensjoner av den typen vi ønsker å etablere er avhengig av at 1. linjetjenesten er bevisst på sammenhengen mellom voldserfaringer i barndommen og risikoen dette utgjør for egen voldsbruk i din familie som voksen («intergenerasjonell overføring av vold»), videre at de har metoder for å spørre fram slike erfaringer samt motivere for et forebyggende kurs. Forprosjektet har gjennomført et omfattende informasjons og nettverksbyggende arbeid gjennom: kontakt med alle helsestasjoner i Stavanger informasjon til hele barnevernstjenesten i Stavangerregionen informasjon til fagteamet i barnevernet informasjon til regionens konsultasjonsteam (om vold og seksuelle overgrep) informasjonsmøter med jordmortjenesten og private jordmødre kontakt med AMATEA (alternativ til abort i Stavanger) kontakt med familievernkontorer i regionen (Stavanger, Haugesund og Odda) informasjon til psykisk helsevern (BUP, PUT og VOP) informasjon til Rusomsorgen i Stavanger samt kriminalomsorg i frihet vold og overgrepsnettverket ved Møllehagen skolesenter Videre er prosjektet presentert i en rekke faglige fora og ved kurs og konferanser for 1. linjetjenesten i Rogaland: 6

ledergruppen til Byrådsavdelingen for levekår i Stavanger kommune nettverkskonferanse for Rogaland konferanse om familievold for ansatte i Sola kommune konferanse om vold i Randaberg kommune Møllehagenkonferansen (om vold og overgrep) Totalt har prosjektet nådd ut til anslagsvis 1000 fagpersoner i Rogaland. Prosjektet har også produsert en informasjonsbrosjyre til foreldre, samt en opplysningsplakat om kurstilbudet, samt annonsert i Stavanger Aftenblad. 2.3 Metodeutvikling (gjennom klinisk utprøving med en pilotgruppe) Som en del av metodeutviklingen satte vi oss som mål å gjennomføre en pilotgruppe. Gjennom denne kunne vi utprøve og utvikle gode metoder for voldsforebyggende arbeid med foreldre/ kommende foreldre som har vokst opp med vold. Den omfattende informasjonsvirksomheten og nettverksbyggingen skulle bidra til rekrutteringen av en slik gruppe. Pilotgruppen ble planlagt gjennomført over tre lørdagssamlinger. Vi maktet ikke å rekruttere tilstrekkelig antall klienter til å gjennomføre en slik gruppe. Totalt sett mottok vi bare tre personer /par som ønsket å delta på et slikt tilbud. Den ene av disse hadde allerede utviklet såpass store voldsproblemer i forhold til egne barn at vedkommende ikke var aktuell for et slikt kurstilbud. Den klare erfaring vi trekker av dette er at rekrutteringsspørsmålet i forhold til forebyggende arbeid på et slikt tabuområde må betraktes som en egen utfordring. 3 RESULTATER OG RESULTATVURDERING De interne fagutviklingsprosesser i ATV har bidratt til å øke vår kompetanse på voldens intergenerasjonelle overføringspotensiale. Videre har disse prosessene bidratt til å samle alle de kliniske erfaringer vi har i ATV med menn, kvinner og barn på en slik måte at denne kunnskapen har kunnet anvendes i forebyggende intervensjoner. Mens vi på den ene siden har erfart at det foreligger omfattende dokumentasjon av sammenhengen mellom voldserfaringer og senere voldsbruk i familien, har våre studier vist oss at det er få erfaringer med fokusert voldsforebyggende arbeid med unge voksne forut for at deres voldsproblemer kan manifestere seg. Kompetansebyggingsprosessen har gitt utslag i arbeidsideen for et voldsforebyggende kurstilbud for «risikoforeldre». For kurstilbudet har vi laget en foreløpig mal med de tre hovedtemaene: 1 Hva er vold jeg har opplevd vold 2 Hva gjør vold med barn hva gjorde det med meg hvordan mestret jeg en oppvekst med vold og utrygghet 3 Hva trenger barn hva er alternativer til vold hvordan foreldre vil jeg være 7

Informasjonsmålsettingen og nettverksbyggingen har vært omfattende og etter vår mening bidratt til å øke regionens bevissthet på intergenerasjonell overføring av vold. Prosjektet, ideene bak det og kurstilbudet til foreldre har blitt godt kjent i Stavangerregionen. Vårt mål om å gjennomføre en pilotgruppe med foreldre har ikke blitt gjennomført. Til dette klarte vi ikke å rekruttere tilstrekkelig antall deltagere. Område metodeutprøving gjenstår derfor fortsatt. Prosjektets nytte for prosjektgruppen har ligget i muligheten til å fordype seg i et område samt få tid og rom til å omsette kunnskap og erfaring til forebyggende prinsipper i vårt kliniske arbeid. Den nære og aktive involveringen av de ansatte fagfolkene i søkerorganisasjonen Alternativ til Vold har bidratt til å øke vårt fokus på å omsette kliniske erfaringer til forebyggende intervensjoner. Dette er godt i tråd med ATVs øvrige satsing som innebærer et større og større fokus på arbeid med voldsofre og voldsutøvere som foreldre. Forprosjektet har gitt oss viktige erfaringer som må implementeres i framtidig forebyggende arbeid på dette området: Betydningen av tid og ressurser Vår hovedstrategi for kompetanseoppbygging og rekruttering rettet seg mot helsestasjonene det tilbud som møter alle foreldre i den fasen der de akkurat etablerer familie med barn. Vårt kontaktarbeid med de ansatte ved helsestasjonene kom parallelt med den store influensaepidemien i Norge. Helsestasjonene brukte det meste av sin tid til vaksinering og i en slik situasjon blir det forebyggende arbeidet lidende. Det er forskjell på kompetanse og handling De ansatte i helsestasjonene var åpne for kunnskap gjennom vår informasjon og undervisning. I ettertid ser vi at de ikke maktet å bruke kompetansen i direkte samtaler om vold med sine brukere. Vår erfaring er at forebyggende arbeid på et tabuområde som vold ikke bare må inneholde informasjon, men også må innebære konkret trening av de ansatte i å snakke med foreldre om vold og barndomserfaringer Vold er et tabu og det er også risikoen for intergenerasjonell overføring av vold Vi har fått erfare at terskelen for å melde seg på et forebyggende kurs om vold er svært høy. Dette innebærer at rekruttering og motivasjonsarbeid er en særskilt utfordring for framtidige forebyggingsprosjekter på dette området. Vi er åpne for at dette også kan handle om tid og synlighet, i ATVs øvrige behandlingstilbud har det gjerne tatt opp til et år før det begynner å komme klienter. Disse resultatene vil få konsekvenser for hvordan vi legger opp det videre voldsforebyggende arbeidet. Først og fremst vil vi legge vekt på å etablere samarbeidsrelasjoner som gir oss en mulighet til langt sterkere oppfølging av de ansatte hjelperne i våre samarbeidsinstanser. I første omgang vil våre erfaringer føre til etableringen av forebyggende tilbud som en integrert del av ATV Stavangers faste tilbud. Vi vil også arbeide for at dette videreføres til flere av ATVs åtte behandlingssentre. I siste omgang at det videreføres til andre instanser som familievernkontor eller helsestasjoner. 8

Økonomisk resultat: Prosjektet har brukt de tildelte kr. 250 000, slik disse ble fordelt i tildelingen. Revisorgodkjent regnskap ettersendes innen fristen 15.3.2010. 4 OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER Prosjektet har gitt oss verdifull kompetanse og erfaringer i forhold til voldsforebyggende arbeid. Vi har fått større oversikt over de spesifikke utfordringene med å nå fram til risikogrupper for voldsproblemer, og vi har lært at dette må innbefatte et aktivt arbeid med ansatte i 1. linjetjenesten og utvikling av handlingskompetanse her. Familievold er et tabu og dette må de forebyggende tiltakene ta stor takhøyde for. Prosjektet vil videreføres ved ATV Stavanger gjennom at vi allerede har fått gjennomslag for et nytt prosjekt fra Helse og Rehabilitering. Her vil vi arbeide videre med å utvikle, spre og implementere manualbaserte forebyggingskurs i andre instanser og regioner. I det videre arbeid vil vi fortsatt prioritere samarbeidet med helsestasjonstjenesten, men vi vil også i høyere grad prioritere samarbeidet med sosialtjenesten i regionen. ATV Stavanger vil arbeide videre med å gjennomføre den første pilotgruppen, samt med å etablere «Foreldreforberedende kurs mot vold» som en fast del av vårt tilbud. 9

REFERANSER/LITTERATUR Ehrenshaft, M. K. (2007): «Intergenerational transfer of intimate violence». I: Jackson, N. A. (red.): Encyclopedia of Domestic Violence. Routledge. New York Geffner, Igelman & Zellner (2003): The effects of Intimate Partner Violence on Children. The Haworth Maltreatment and Trauma Press. New York. Isdal, P. (2000): Meningen med volden. Kommuneforlaget. Oslo Moffitt & Caspi (2003): «Preventing the intergenerational continuity of antisocial behaviour: Implication of partner violence». I: Farrington & Coid (red.): Early prevention of adult antisocial behaviour. Cambridge University Press. New York Råkil, M., red. (2002): Menns vold mot kvinner. Universitetsforlaget. Oslo Widom, C. S. (1996): «The cycle of violence». Science 244, s. 160 166. VEDLEGG Informasjonsbrosjyre og informasjonsplakat sendes som vedlegg pr. post. 10