Sluttrapport for Bryt Voldsarven

Transkript

1 Sluttrapport for Bryt Voldsarven Forebygging Prosjektnummer 2009/1/0648 Stiftelsen Alternativ til Vold Prosjektet er støttet av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler

2 Forord Hensikten med denne sluttrapporten er at leser raskt skal kunne få oversikt over bakgrunnen for, innholdet i, og resultatene av prosjektet Bryt Voldsarven. Prosjektet har gått over to år; , basert på et forprosjekt i ansatte har vært knyttet til prosjektet, i 50 %, 40 % og 20 % stillinger. Vi har hatt et viktig samarbeid med en tverrfaglig nettverksgruppe med deltagere fra tre kommuner. Vi ønsker innledningsvis å rette en varm takk til deltagerne i nettverksgruppen for inspirasjon, engasjement og mot. Videre vil vi takke jordmorgruppen i Stavanger for den positivitet og vilje de har vist til å gå inn i dette utfordrende feltet. Det har vært og er av stor betydning at førstelinjetjenesten våger å invitere sine brukere til samtaler om et vanskelig tema. Den største takken går likevel helt klart til deltakerne i de tre foreldregruppene vi har gjennomført. De har vist stort mot og åpenhet, og de har gitt oss viktige tilbakemeldinger underveis i prosjektet. Det er de som har gitt oss troen på at det vi har jobbet med er av avgjørende betydning i menneskers liv, og at innholdet i kurset treffer der det skal. En varm takk til hver enkelt av dere.

3 Sammendrag Prosjektet Bryt Voldsarven har vært et forebyggende prosjekt som Alternativ Til Vold i Stavanger har drevet i , basert på et forprosjekt i Bakgrunnen for prosjektet er den kunnskap og forskning som foreligger om transgenerasjonell overføring av vold, og ATV sitt kliniske arbeid med voldsutøvere gjennom over 20 år. Vi har sett gang på gang hvordan volden gjentar seg selv om menneskene ikke ønsker det. Vi har møtt mange som lever med stor usikkerhet om seg selv som foreldre, i frykt for å bli som sine foreldre. Formålet med prosjektet har vært å utvikle en tiltakskompetanse i førstelinjetjenesten på intergenerasjonell overføring av vold, og å utvikle og gjennomføre psyko-edukative kurs for foreldre som har vokst opp med vold i familien sin. Målet for dette arbeidet er å bidra til å bryte en sosial arv, slik at foreldre som har vokst opp med vold ikke skal videreføre denne volden mot egne barn. Vi har i prosjektperioden knyttet til oss en tverrfaglig nettverksgruppe med 9 fagfolk fra førstelinjetjenesten, og de har vært sentrale med tanke på å spre kompetanse videre og med tanke på rekruttering til kurs. Vi har også hatt et viktig samarbeid med jordmødre i Stavanger Kommune. Vi har gjennomført 3 foreldrekurs med til sammen 16 deltakere. Kursene er på 12 timer, og er bygd opp med kunnskapsformidling, oppgaver, deling og refleksjon rundt 8 temaer. Tilbakemeldingene har vært svært gode, og vi kommer til å fortsette med å holde kurs. Vi har også gjennomført en Nasjonal Fagkonferanse/kurslederdag der ca. 80 deltagere ble sertifiserte kursholdere. Vi har utarbeidet er detaljert kursmanual for dette, og har tro på at flere vil prøve seg som kursledere med dette som grunnlag. Vi vil også fortsette med å tilby kurslederkurs og råd/veiledning for de som vil gå inn i dette arbeidet.

4 Innhold Kap 1. Bakgrunn for prosjektet / Målsetting... 5 Forprosjektet Målsetting med prosjektet... 6 Målgruppe... 6 Bemanning... 7 Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode... 7 Nettverksgruppen... 7 Kursopplegg... 8 Førsamtale... 8 Jordmorsamarbeidet... 9 Informasjon til kommunene/ andre interesserte Gjort/ikke gjort i forhold til prosjektplan Kurset Nettverksgruppen og jordmorgruppen Kursledermanual Nasjonal Fagkonferanse Nordisk konferanse om vold og behandling, november Internt i ATV Kap 4. Oppsummering / Konklusjon / Videre planer Referanser/Litteratur Vedlegg... 13

5 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet / Målsetting Familievold, og herunder menns vold mot kvinner og barn, har gjennom de siste 30 år blitt synliggjort som et stort samfunnsproblem (se for eksempel Råkil 2003, Isdal 2000). Den siste norske populasjonsundersøkelsen viser at vold mot kvinner forekommer i 9 % av norske parforhold (Clausen, Håland og Schei, 2004). I 2008 igangsatte NKVTS (Nasjonalt Kunnsskapssenter om Vold og Traumatisk Stress) den første store norske populasjonsundersøkelsen av foreldres bruk av vold mot barn. De omfattende helsemessige konsekvenser av å bli utsatt for vold er veldokumentert, og det siste tiåret har i særlig grad tydeliggjort de store skadevirkninger hos barn som opplever å være vitne til vold mellom foreldrene (Geffner, Igelman & Zellner, 2003). Resultatene av forskningen viser at det kan være mer skadelig for barn å bevitne vold enn det er å bli direkte utsatt for vold eller mishandling. Sentralt i forskningen står påvisningen av at vold avler vold, det vil si at de barn som opplever vold får markant forhøyet risiko for selv å få voldsproblemer. I fagterminologien kalles dette cycle of violence -teorien eller intergenerational transfer of violence, og det er bred forskningsstøtte for sammenhengen mellom opplevd vold i barndommen og senere utførelse av vold i nære relasjoner (Moffitt & Caspi 2003, Widom 1996). Vold i oppveksten er en sterk risikofaktor for voldelig partnerskap eller foreldreskap senere i livet. Gefner, Igelman & Zellner (2003) dokumenterer at 40 % av alle de barn som vokser opp som vitne til/utsatt for vold i familien utvikler alvorlige problemer. Samtidig er prosentandelen av de barn som får såkalte latente voldsproblemer (fungerer normalt som barn, men får aggresjonsproblemer som voksne når de kommer inn i nære relasjoner) langt høyere. Blant annet anslås det at så mye som 75 % av de gutter som vokser opp som vitne til fars vold mot mor vil få voldsproblemer i forhold til sine partnere som voksne. Den latente volden slår ofte ut tidlig i en familierelasjon og oftest i sped- og småbarnsperioden, noe som betyr at nye barn rammes i den viktigste delen av sin utvikling de tidlige barneår. Ehrenshaft (2007) gjennomgår i sin artikkel den forskning og teori som finnes på området og bekrefter den sterke sammenhengen som ligger i den intergenerasjonelle overføring av vold. Når hun diskuterer tiltak foreslår hun som et av hovedtiltakene at fokuset på vold og intergenerasjonell overføring av vold må komme inn som tilbud/innhold i allerede eksisterende forebyggende tiltak/tilbud. For Norges del betyr dette for eksempel at helsestasjonene (eller familievernkontorene) trenger egne programmer eller kompetanse til å tilby foreldreforberedende kurs for voksne som har vokst opp i vold. Noe som igjen betyr at det må utvikles metodikk for arbeidet med intergenerasjonell overføring av vold. Organisasjonen Alternativ til Vold har drevet behandling av voldsutøvere og voldsutsatte i over 20 år. Våre kliniske erfaringer har vist oss at mange av våre voksne voldsutøvende klienter har vokst opp i vold i egen familie (60 70 %). I våre tiltak for ungdom med voldsproblemer har mer enn 80 % erfart vold i egen familie. Videre har vi lært at mange klienter også har vært bekymret for at de skulle bli som sine foreldre, og vi har erfart mye usikkerhet på foreldrerollen hos voksne som har vokst opp med vold.

6 I 1975 startet det første krisesenteret i Norge. Man ønsket å hjelpe kvinner ut av voldelige forhold. I 1987 åpnet Norges, og Europas, første behandlingssenter for menn som utøver vold mot kvinner. Volden skulle stoppes gjennom å arbeide med utøveren. I 2000 begynte arbeidet med barn som er/har vært vitne til vold i familien. Her ble målet å hjelpe barn i en vanskelig situasjon og forebygge helseskader hos barna. Bakgrunnen for prosjektet «Bryt Voldsarven» har for oss dermed vært å føre arbeidet videre i en forebyggende retning, der vi ønsket og nå en høyrisikogruppe for voldsutøvelse i familien, nemlig de som har vokst opp med vold i egen familie. Forprosjektet 2009 I forprosjektet som vi fikk midler til i 2009 gjorde vi et omfattende arbeid med kompetanseoppbygging gjennom litteraturstudier, erfaringsdeling, intern fagdag, samtaler med samarbeidspartnere og metodeutvikling. Vi drev aktivt oppsøkende og utadrettet virksomhet mot de deler av 1.linjetjenesten som kunne informere og motivere klienter til å melde seg på et forebyggende kurs. Vi utviklet informasjonsmateriell til brukere av det forebyggende kurset. Forprosjektet la grunnen for en videre drift av et forebyggende kurstilbud til risikoforeldre i Rogaland. Vi bygget kompetanse på området og opprettet et nettverk av samarbeidspartnere for motivering og rekruttering av klienter. Vår ambisjon om å gjennomføre en første pilot-gruppe ble ikke realisert i forprosjektperioden. Forprosjektet lærte oss at rekruttering av klienter innenfor et tabuområde som intergenerasjonell overføring av vold er en krevende oppgave. Målsetting med prosjektet Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å utvikle en tiltakskompetanse i 1.linjetjenesten i Rogaland på intergenerasjonell overføring av vold. Dette inkluderer synliggjøring av risikofaktorer, motivering for tiltak samt gjennomføring av psyko-edukative kurs for foreldre som har vokst opp med vold. Målsettingen ville vi søke å oppnå gjennom: - Produksjon av håndbok for arbeid med foreldre vokst opp i vold (bygger på forprosjektets erfaringer) - Kompetansehevingsprosesser for fylkets helsestasjoner - Opptrening av kursledere - Organisering av et varig kurstilbud for unge foreldre vokst opp med vold ved utvalgte helsestasjoner i fylket. Målgruppe Prosjektet har hatt tre målgrupper: 1) Foreldre i risikosonen for intergenerasjonell overføring av vold. Tilbudet skulle nå fram til voksne mennesker som har vokst opp med vold i familien og som er på vei til eller nylig har blitt foreldre. Det er svært ønskelig at partner deltar på kurset.

7 2) Fagfolk ved fylkets helsestasjoner. Helsestasjonene utgjør en enorm mulighet til forebyggende arbeid siden de møter alle foreldre/kommende foreldre og siden deres hovedfokus nettopp er å forebygge. De ansatte ved helsestasjonen skulle få del i mer kompetanse for å kunne gå mer målrettet inn i forhold til spesifikke risikofaktorer. 3) Øvrige ansatte i førstelinjetjenesten i fylket Den geografiske målgruppen skulle være helsestasjoner og foreldre/kommende foreldre bosatt i Rogaland fylke. Bemanning Prosjektet har vært bemannet med en prosjektmedarbeider i 50 % stilling, en prosjektmedarbeider i 40 % stilling, og en prosjektleder i 20 % stilling. Prosjektleder har vært Per Isdal, psykologspesialist og daglig leder i ATV Stavanger med over 20 års erfaring fra voldsfeltet. Prosjektmedarbeidere har vært klinisk barnevernspedagog/familieterapeut og klinisk sosionom/familieterapeut, begge med erfaring fra familieterapifeltet og fra klinisk arbeid med familier og barn. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Nettverksgruppen Etter erfaringer fra førprosjektet knyttet til utfordringer med rekruttering til kurset vi ønsket å nå ut med, bestemte vi oss tidlig i prosjektet for å prøve å knytte til oss en tverrfaglig og tverretatlig nettverksgruppe med interesserte deltakere. Vi inviterte til dette via henvendelser til helsesøstertjenesten, jordmortjenesten og barnevernstjenesten i noen av kommunene, og via egne kontakter. Dette resulterte i en gruppe med tre helsesøstre, to jordmødre, en barnevernsansatt, en fra psykisk helse blant ungdom og en SLT-koordinator (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Denne nettverksgruppen har fulgt oss gjennom prosjektperioden og vært en ressurs for prosjektet, samtidig som de har fått hevet sin egen kompetanse på feltet, og brakt den videre til sine arbeidsplasser. På den måten ble nettverksgruppen en metode i prosjektet, da den ble helt sentral i det å bringe kunnskap videre ut i kommunene. Vi samlet nettverksgruppen 8 ganger á 2-3 timer. En av samlingene varte en hel dag, og da gjennomførte vi store deler av denne samlingen som et kurs. På den måten fikk alle en erfaring med hvordan det kan oppleves for kursdeltakere, og de fikk temaene under huden. Flere av nettverksmedlemmene ga tilbakemeldinger om at de har tatt med seg deler av kurset inn på egen arbeidsplass og utfordret sine kollegaer til å jobbe med dette temaet på måter som bidrar til gode prosesser. De har gjennomført noen av oppgavene i mindre kollegasammenhenger, og det skaper bevegelse og engasjement. På samlingene har vi også jobbet med situasjoner som er aktuelle i samtaler med klienter, for å gjøre vold til et tema. Vi har øvd og rollespilt og hjulpet hverandre med forslag til gode spørsmål og gode tilnærmingsmåter. Dette har alle opplevd som nyttig. I prosjektgruppen er det enighet om at denne metodeutviklingen har vært utrolig viktig, og at den er med på å holde feltet oppe ut over prosjektperioden.

8 Kursopplegg Selve planleggingen og forberedelsen til kursets innhold har vi bygget på kliniske erfaringer, kunnskap om trangenerasjonll overføring av vold / kunnskap om vold i familien, og erfaring med det å undervise og det å drive grupper. Vi utarbeidet et kursopplegg for 12 timer, med 8 temaer. Rammen for hvert tema var innledning/psykoedukasjon, oppgaver, deling i gruppen, og refleksjon. Temaene i kurset, og hensikten med dem, var følgende: 1. Hva er vold? Hensikten med dette temaet er å få en tydeliggjøring og bevisstgjøring på hva som er vold. Videre at gruppen får en felles forståelse og begreper på hva de har vært utsatt for. Mange er ikke klar over at det de har opplevd kan kalles vold. Vi ønsker også å utvide forståelsen av vold til å gjelde mer enn fysisk vold. 2. Motgift mot vold. Hensikten med temaet er å gi deltagerne del i viktig kunnskap som gir (godt) håp om at det er mulig å bryte voldsarven. Konkrete ting som er av stor betydning, og som er mulig å få til. 3. Familiemønster. Hensikten med tema er at deltagerne skal få mer konkret tak i hvilke erfaringer/familiemønster de ikke ønsker å videreføre til egne barn, og hvilke gode ting de har med seg fra egen familie eller fra andre voksne, som de ønsker å videreføre. 4. Foreldrerolle/foreldreidentitet. Hensikten med tema er at deltagerne skal ha fokus på seg selvsom foreldre. De får her anledning til å bli mer kjent med seg selv som foreldre, og hvordan de ønsker å ivareta sine egne barn på en trygg og omsorgsfull måte. 5. Barns naturlige utvikling. Her ønsker vi at deltagerne skal bli opptatt av betydningen av å møte barnets følelser, og at de skal bli litt bevisst på hvilke følelser hos barna de opplever at det kan være vanskelig å møte. 6. Hva er sinne? Hensikten med tema er å gi deltagerne en bedre forståelse av sinne og aggresjon. Videre å fokusere på enkle metoder for å få bedre aggresjonskontroll gi noen enkle verktøy. 7. Foreldremotgift mot vold. Hensikt med tema er å gi foreldrene en helt konkret ferdighet «Foreldremotgift mot vold» som går ut på å ta ansvar for sin vold/aggresjon. Videre hvordan de kan og bør hjelpe sine barn etter at de som foreldre har gått over grenser. Dette er viktig kunnskap for at ikke foreldrenes glipp skal lede til håpløshet og avmakt i foreldrerollen. 8. Veien videre. Hensikt med tema er å se framover med håp og tro på at det vil gå bra, og samtidig kunne tenke at det å søke hjelp dersom en trenger det er å være en ansvarlig forelder. Førsamtale Før deltakelse på kurset hadde vi forsamtaler med aktuelle deltakere for å gi/få aktuell informasjon, og for å sikre at det var et kurs som kunne passe for dem. Dette er en viktig samtale med tanke på deltagernes trygghet i gruppen, og gruppeleders mulighet til å kunne få informasjon om hver enkelt, for best mulig å kunne støtte deltagerne i gruppen i løpet av kurset.

9 Jordmorsamarbeidet Ut over i prosjektperioden ble vi stadig mer opptatt av jordmorgruppens betydning i forhold til vår målgruppe, ikke minst ble vi opptatt av dette gjennom våre jordmødre i nettverksgruppen. Ut over våren 2011 fikk vi mer kontakt med jordmorgruppen i Stavanger kommune, og de ønsket i større grad å invitere sine brukere til samtaler om voldsproblematikk i egen oppvekst. De bestemte seg for å gjennomføre en tre måneders periode der de presenterte kursbrosjyren for alle sine brukere, og inviterte til samtaler om vold i egen oppvekst og eventuelle bekymringer knyttet til det at de selv skulle bli foreldre. De fikk noen forslag, skriftlig og muntlig, fra oss, om hvordan de kunne invitere til/innlede til slike samtaler. Det arbeidet de har gjort, og som de fortsetter med, har vært viktig med tanke på rekruttering, men også med tanke på det å bli engasjert i og opptatt av temaet vold og generasjonell overføring av vold Informasjon til kommunene/ andre interesserte. Tidlig i prosjektperioden brukte vi mye tid på å informere/undervise om prosjektet og om betydningen av å forebygge vold i familien. Vi var i flere kommuner, hadde undervisning for alle helsesøstre i Rogaland, og informerte om prosjektet flere steder der vi hadde ATVoppdrag om barn og familievold. Vi har vært på tilbudssiden når det gjelder å komme og fortelle om prosjektet og kursopplegget til fagfolk i kommunene. Gjort/ikke gjort i forhold til prosjektplan. Underveis i prosjektet har vi gjort noen endringer. For eksempel ser vi at vi har jobbet med det å ha kurs parallelt med kompetanseheving i førstelinjetjenesten. Det har vi sett på som positivt fordi vi har kunnet ta med oss erfaringer fra de kursene vi har gjennomført. Videre er det jordmorgruppen som i større grad enn helsesøstergruppen har jobbet mer direkte med å få til samtaler om vold i egen oppvekst hos sine brukere. Jordmødrene har vært en mindre gruppe som har vært samlokalisert slik at de har vært lettere og nå samlet. Nettverksgruppen er også en gruppe som arbeidet seg fram hos oss og som ikke var med i prosjektbeskrivelsen. Det har vært en uvurderlig gruppe for prosjektet, ikke minst fordi de var med ut fra eget engasjement, og med støtte fra sin ledelse. Det vi ikke har fått gjennomført er å få noen helsestasjoner til å drive egne kurs. Vi har hatt to timers forelesning for alle helsesøstre i fylket om prosjektet, men ser at dette er en gruppe med svært mange arbeidsoppgaver og begrenset tid. Dette er en utfordring i forhold til vårt tema. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Nå når prosjektperioden er over og vi ser tilbake på hva vi har oppnådd, ser vi at vi har kommet et stort og viktig skritt videre i forhold til å utvikle et forebyggende familievoldsarbeid. Vi har lært mye, utviklet mye, og videreformidlet denne kunnskapen fra oss mye. Resultatene har vært ringer i vann, det vil si en opplevelse av at det sprer seg og får gode ringvirkninger. Det er en god og inspirerende tilbakemelding.

10 Kurset Når det gjelder selve kurset som vi har utarbeidet har vi hatt tre grupper i løpet av prosjektperioden og en fjerde i løpet av våren Totalt har vi hatt 16 deltagere, hvorav 5 har vært partnere. To av gruppene har hatt en oppfølgingssamling etter ca ½ år. Det første kurset hadde vi i juni Rekruttering har vært en stor utfordring, og det er først nå den senere tid at vi merker at vi får henvendelser som nettopp handler om det informasjonsarbeid og den jobben jordmødrene og andre samarbeidspartnere har gjort. Dette er en bekreftelse på at det å etablere nye tilbud tar tid, spesielt i forhold til et tabuisert og skambelagt tema som vold. Det innebærer en personlig utfordrende prosess for alle som skal være med på å ha fokus på temaet i sitt daglige arbeid. Tilbakemeldingene/evalueringen av kursene har vært svært positive. Vi har fått gjennomgående svært høy score på alle temaene, og tilbakemeldingene muntlig har vært tydelige. Det har handlet om betydningen av å se sammenhenger mellom egen oppvekst og utfordringer i foreldrerollen, betydningen av å oppleve at man ikke er alene om slike erfaringer, og betydningen av å lære at det er mulig å bryte en arv og gjøre ting annerledes. For mange har det vært sterkt å ta inn over seg hva de faktisk har opplevd i oppveksten, å kalle det vold, og å plassere ansvaret for det som skjedde hos den voksne. Videre har det for mange vært viktig og nyttig å jobbe med temaet sinne, og på den måten bli bedre kjent med eget sinne og ikke være redd for det. Vi har sett at gruppedeltagerne har gitt hverandre gjensidig støtte, og de har alle gitt tilbakemeldinger om betydningen det har hatt. Gangen i kurset handler om at deltagerne først møter seg selv som barn, for så å ha fokus på seg selv som foreldre, og dette gjør at de får et sterkt utgangspunkt for å ta inn over seg sine egne barns behov og følelser. Vi tenker at det nettopp er her nøkkelen ligger for å få til å bryte voldsarven. Vi har lært mye i prosjektperioden, ikke minst gjennom å planlegge og gjennomføre forsamtaler og kurs. Det viktigste vi har lært er at det er mulig å få til gode prosesser og bidra til at barn får tryggere foreldre enn de ellers ville hatt. Vi har lært at rekruttering er en stor utfordring, men at tålmodighet og utrettelighet i arbeid med informasjon og det å snakke om vold gir resultater på sikt. Ting tar tid, men det er verd innsatsen. Nettverksgruppen og jordmorgruppen Vi har lært at det å knytte til seg en nettverksgruppe er utrolig nyttig for alle involverte. For å få ting til å skje må fagfolk engasjeres og selv kjenne seg trygge nok til å kunne inspirere sine egne kollegaer. Det er på denne måten vi har nådd best ut til målgruppen. Gjennom f eks jordmødrene i nettverksgruppen har alle jordmødrene i Stavanger etter hvert blitt mer interessert, og etter hvert ønsket et tettere samarbeid. Gjennom oss har de fått økt kompetanse om vold i svangerskap og i familien, og de er blitt tryggere på å invitere sine brukere til samtaler om vold i oppveksten. Dette resulterer i gode og viktige samtaler, og noen ganger i henvendelser til oss om deltagelse på kurs. På denne måten har vi lært at de fagpersonene vi kan regne med må få litt eierforhold til temaet, og derfor har nettverksgruppen vært av uvurderlig verdi.

11 Kursledermanual Vi hadde tenkt at kursledermanualen skulle vært klar tidligere i prosjektperioden, men ser at det var positivt at vi ventet med det til vi hadde kursinnholdet mer under huden selv. Manualen ble laget slik at den var klar til den Nasjonale Fagkonferansen vi hadde 23. november Manualen er laget slik at den kan følges trinn for trinn som en oppskriftsbok, men for å bli sertifisert kursholder må man gjennomføre en dag med gjennomgang av manualen/metoden. Manualen inneholder en god del kunnskapsstoff til hvert tema, samt oppgaver som skal brukes på kurset. Nasjonal Fagkonferanse Vi gjennomførte en Nasjonal Fagkonferanse 23. november 2011, med nærmere 80 deltagere fra hele landet og to fra Sverige. Deltagerne kom fra barnevern, familievern, kriminalomsorgen, Stine Sofies Stiftelse, barnehus, jordmortjenesten m fl. Vi planla denne dagen som en sertifiseringsdag, der vi gikk gjennom hele kurset og fikk deltagerne til å gjøre en god del av oppgavene. På denne måten fikk deltagerne en nærhet til stoffet og til temaet, og de fikk utfordringer knyttet til det å tenke over egen familiehistorie. Vi vet at dette er viktige og nyttige prosesser med tanke på det og selv skulle drive denne typen kurs. Vi har fått gode tilbakemeldinger på denne fagkonferansen, og håper på å bli invitert til å stå for flere slike dager for å sertifisere flere fagfolk til å kunne drive dette kurset. Et annet viktig resultat av denne dagen er at flere ga tilbakemeldinger på at mye av stoffet i manualen også kan brukes i annet arbeid de står i, og i faglige refleksjoner innad i kollegagruppen. Nordisk konferanse om vold og behandling, november 2011 Vi har hatt en to timers workshop for ca. 70 deltagere om prosjektet på ATV sin Nordiske Konferanse om Vold og Behandling. Her deltok også fagfolk fra andre Nordiske land, særlig fra Sverige. Vi håper at vi på denne måten fikk inspirert og informert om prosjektet på en måte som vil føre til at metoden og kurset på sikt vil kunne spres ut over Norges grenser. Internt i ATV Vi vil i mars 2012 ha en hel fagdag med hele ATV Norge, og vil da gå gjennom manualen og metoden på samme måte som vi gjorde på den Nasjonale Fagkonferansen. Det betyr at alle ATV-ansatte vil bli sertifiserte kursholdere. Kap 4. Oppsummering / Konklusjon / Videre planer Hovedmålsettingen med prosjektet var å utvikle en tiltakskompetanse i 1.linjetjenesten i Rogaland på intergenerasjonell overføring av vold. Dette skulle inkludere synliggjøring av risikofaktorer, motivering for tiltak samt gjennomføring av psyko-edukative kurs for foreldre som har vokst opp med vold. I forhold til målsettingen har vi oppnådd mye, og vi har oppnådd andre ting som ikke var inkludert i målsettingen. Samtidig er det noen mål vi ikke har nådd. Vi har erfart at prosesser knyttet til familievoldsfeltet tar tid, og dette er fortsatt et tabubelagt felt som bidrar til at rekruttering til kurs er en ekstra stor utfordring.

12 Når det gjelder kompetanseheving ser vi at vi i stor grad har hevet vår egen kompetanse og erfaring, og at vi i tillegg har delt dette med nettverksgruppen, jordmorgruppen og helsesøstergruppen. Den videreformidlingen vi har vært opptatt av har gitt resultater, og tilbakemeldinger forteller oss at fokus på transgenerasjonell overføring av vold har blitt styrket i vår region. Nettverksgruppen har jobbet grundig med temaet, og utfordret på sine egne arbeidsplasser. Jordmorgruppen har erfart at de ved å invitere til samtaler om egen oppvekst har fått gode innpass hos flere av sine brukere. Vi tenker at dette er av stor verdi og innebærer godt forebyggende arbeid i seg selv. Det vi også får tilbakemeldinger på er at det er lettere å våge å invitere til disse samtalene når de vet at ATV finnes, og at brukere kan få hjelp dersom de ønsker det. Når det gjelder utvikling av kurs og kursledermanual så er vi godt fornøyd med resultatet. Vi har laget et kurs som treffer målgruppen og som vi har fått tydelige og gode tilbakemeldinger på. Videre har vi laget en manual som er praktisk og lett å følge, og som legger grunnlaget for at andre fagfolk kan drive slike kurs. Etter den Nasjonale Fagkonferansen/kurslederdag har vi fått henvendelser og tilbakemeldinger som tyder på at det er flere som har planer om og ønsker å prøve å drive slike kurs selv. Vi har også fått mange tilbakemeldinger om at deler av manualen /oppgavene er nyttige for mange i det arbeidet de står i til daglig, for eksempel i forhold til ungdom som har erfaringer med vold i sin familie. Prosjektet som prosjekt er nå avsluttet, men ved ATV Stavanger er vi opptatt av å holde ved like og videreutvikle den kompetanse og erfaring vi har tilegnet oss i prosjektperioden. Vi er bestemt på å fortsette med å tilby kurset Foreldreforberedelser mot vold to ganger i året, vi vil fortsette med å dele ut brosjyrer med tanke på rekruttering, og vi vil satse på å samle nettverksgruppen en gang i året for å holde engasjementet oppe. Videre vil vi bistå med råd og eventuelt veiledning til de som vil prøve å drive egne kurs i Rogaland, og vi vil tilby flere kurslederkurs når det blir aktuelt. Vi forventer ikke at alle som er blitt sertifiserte kursledere skal drive kurs, men vi har tro på at den kompetanse de har fått med seg er nyttig uansett, og kan brukes i mye arbeid med familier i førstelinjetjenesten.

13 Referanser/Litteratur Ehrenshaft, M.K. (2007) Intergenerational transfer of intimate violence. I: Jackson, N.A. (red): Encyclopedia of Domestic Violence. Routledge. New York Geffner, Igelman & Zellner (2003) The effects of Intimate Partner Violence on Children. The Haworth Maltreatment and Trauma Press. New York. Isdal, P. (2000) Meningen med volden. Kommuneforlaget. Oslo Moffitt & Caspi (2003) Preventing the intergenerational continuity of antisocial behaviour: Implication of partner violence. I: Farrington & Coid (red): Early prevention of adult antisocial behaviour. Cambridge University Press. New York Råkil, M (2003) Menns vold mot kvinner. Universitetsforlaget. Oslo Widom, C.S. (1996) The cycle of violence. Science 244, s Heltne, Unni. Steinsvåg, PerØystein: Barn som lever med vold i familien Vedlegg 1. Manualen til Bryt Voldsarven 2. Brosjyren om kurset Foreldreforberedelser mot vold 3. Spørsmål og skjema for jordmødrene Vedleggene 1 og 2 er sendt per post til Extrastiftelsen. Vedlegg 2 kan også lastes ned her:

14 Vedlegg 3: Spørsmål og skjema for jordmødrene Foreldreforberedelse mot vold. Jordmor-pilot, Stavanger kommune. Vi er knyttet til et prosjekt som heter Foreldreforberedelse mot vold. Dette er et kurs til de som skal bli foreldre og som var redde sine egne foreldre under oppveksten. Det at vi er knyttet til dette prosjektet gjør at vi deler ut denne brosjyren til alle som kommer hit og snakker litt med alle om hvordan de selv hadde det som barn (Ta denne brosjyren med deg hjem og se om dette kan være aktuelt for deg / dere, så tar vi en prat om det neste gang dere kommer). Er det ok for deg at jeg stiller deg noen spørsmål knyttet til egen oppvekst? Når du tenker tilbake på da du var liten var det noe foreldrene dine ga deg / var for deg som du er opptatt av å bringe videre til dine barn? Kan du huske noe du opplevde hjemme som gjorde deg utrygg eller redd? Har du vært bekymret for at du skal gjøre noe / være på en måte som kan gjøre dine barn utrygge eller redde? (Var det slik i din familie at du var redd når dine foreldre ble for sinte på hverandre på deg selv eller dine søsken. Kan du huske å ha opplevd at dine foreldre har skremt deg ved høye stemmer, trusler, eller fysisk vold som slag, klyping, holdt deg fast, stengt deg inne eller lignende?) Har du snakket med noen om dette? Grunnen til at vi spør eller er opptatt av dette, er at vi vet at de som har opplevd dette, kan være bekymret / redde for at de selv skal skremme eller skade sine egne barn. Vi er opptatt av at en skal slippe å gå med denne engstelsen alene. Delt ut brosjyre:. Aktuelt tema for..