VARTDAL FISKEOPPDRETT AS 6170 VARTDAL Deres ref: Vår ref: 2016/148921 Dato: 19.12.2016 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VEDTAK - GODKJENNING AV UTVIDELSE TIL 1, 2 MILLIONER OG PRODUKSJON AV POSTSMOLT- LOKALITET 12986 STORELVA Mattilsynet viser til søknad fra Vartdal fiskeoppdrett AS datert 21.06.2016, oversendt av Møre og Romsdal Fylkeskommune 05.07.2016, om utvidelse av anlegget på lokalitet 12986 Storelva til utvidelse av konsesjon samt produksjon av postsmolt. Etterspurt dokumentasjon på helsekontroll mv (prosedyrer) innsendt 15.12.2016. Etablering av akvakulturanlegg, utvidelse av produksjonsomfang og annen vesentlig endring av allerede godkjent akvakulturanlegg, skal i henhold til "Forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv" 5 være godkjent av Mattilsynet. Saken gjelder 12986 - STORELVA, Lokalitetsnummer 12986 Hovedinntrykk Godkjennig gis på vilkår. Vedtak om godkjenning Vartdal Fiskeoppdrett AS får godkjenning til utvidelse av produksjon til 1, 2 millioner sjøklar settefisk og til 1, 2 millioner postsmolt på 1 kg på sjøvannsproduksjon på lokalitet 12986 Storelva som omsøkt. Det forutsettes en produksjon som skissert i søknad, der anlegget har ulike avdelinger for ulike stadier av produksjonen, og med godt renhold og desinfeksjon. Videre at desinfeksjon av inntaksvann/rensing av avløpsvann fungerer som forutsatt. Postsmolt på sjøvann skal testes før utsett (= flytting til andre lokaliteter) i henhold til krav i annet regelverk og den skal settes ut i på sjølokaliteter i definerte koordineringsområder med felles brakkleggingstid. Smittestatusen på fisken som settes ut skal normalt sett ikke være dårligere enn statusen i koordineringsområdet forøvrig. Fisken skal ikke vise kliniske tegn ved utsett (=flytting). Dersom utvidelsen/endring i produksjon ikke tas i bruk innen to år etter Mattilsynets godkjenning, faller godkjenningen bort. Uavhengig av hvor lang tid som er gått, kan Mattilsynet trekke tilbake en Mattilsynet Region Midt Saksbehandler: Astrid Pihl Hansen Tlf: 22 40 00 00 / 22777959 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
godkjenning med hjemmel i "Forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv" 8, dersom forhold av betydning for akvakulturdyrenes helse eller velferd endres vesentlig. Godkjenningen er ikke gyldig før Fylkeskommunen har gitt tillatelse etter Akvakulturlova. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning jf 10, jf Matloven og Dyrevelferdsloven Vi har observert: Mattilsynet har mottatt søknad fra Vartdal fiskeoppdrett AS, oversendt av Møre og Romsdal Fylkeskommune 05.07.2016, om utvidelse av anlegget på lokalitet 12986 Storelva til utvidelse av konsesjon samt produksjon av postsmolt. Søknad inneholder de opplysninger og dokumenter etter Forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 6 bokstav a)-g) og det som er nødvendig for å vurdere om godkjenning kan gis. Det er lagt ved internkontroll med prosedyrer for smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, beredskapsplan, kart med plassering og avstander. Risikovurdering vurdering av vannkvalitet og -tilgang er også lagt ved, en stor rapport utarbeidet av rådgivende biologer. Etterspurt dokumentasjon på helsekontroll mv (prosedyrer) innsendt 15.12.2016. Da fremstår søknaden som komplett ift de vurderinger Mattilsynet skal gjøre i henhold til sitt regelverk. Beskrivelse i søknad av forhold som skal vurderes: Art, driftsform og produksjonsomfang: Det søkes om utvidelse av produksjon fra 0,8 millioner til 1, 2 millioner sjøklar settefisk og 1, 2 millioner postsmolt på 1000g. Postsmolten skal produseres med ferskvann og sjøvann i gjennomstrømningsanlegg. Fra 60 g settes den på rent UV-behandlet sjøvann og postsmolten produseres i to grupper a 0,6 millioner, for levering tidlig sommer og sein høst. Anlegget har eget klekkeri med startfôringsavdeling inne, og god karkapasitet ute. Anlegget har økt karkapasiteten, og det er investert i ferskvanns- og sjøvannsbrønner samt karluftere og individuell oksygentilførsel med diffusorer på alle store kar slik at større mengder fisk kan produseres i anlegget med omtrent den samme eller lavere vannbruk som i dag. Produksjonssyklusen i anlegget er planlagt som følger: 0,675 millioner yngel klekkes og startfôres i mars vel ni uker etter innlegging av 0,75 mill stk øyerogn i januar. Denne gruppen settes over på brakkvann som 60 grams yngel i uke 36, og senere sjøvann og fôres fram til 0,6 millioner 1000 grams stor settefisk/postsmolt for salg i uke 23 og 27. 0,675 millioner yngel klekkes og startfôres i august vel ni uker etter innlegging av 0,75 mill stk øyerogn i juni. Denne gruppen settes over på brakkvann som 60 grams yngel i uke 3 og senere sjøvann og fôres fram til 0,6 millioner 1000 grams stor settefisk for salg i uke 42 og 46. Produksjonen være mest mulig strømlinjeformet i den forstand at det brukes totalt 76 uker på å få fram hver gruppe fra rogninnlegg til postsmolten er ute av anlegget. Hver gruppe oppholder seg i omtrent likt antall uker i hver avdeling på anlegget for på den måten å oppnå et effektivt skille mellom hvert av de to innleggene i hver avdeling, samt at all fisken alltid er ute av en avdeling før neste gruppe kommer inn ( alt inn, alt ut ). På denne måten oppnås det et generasjonsskille mellom de ulike gruppene og innleggene av fisk, samt at hver gruppe holdes innenfor hver sin egen smittemessige enhet. Hver avdeling rengjøres og desinfiseres før ny fisk kommer inn i karene. Side 2 av 6
Anlegget skal bygges slik at hver gruppe med fisk totalt sett skal gjennom fem ulike avdelinger i anlegget før levering. Øyerognen legges inn i klekkeriet, startfôringshallen som 0,2 grams yngel. Påvekst 1-avdelingen som 2 grams yngel med 12/12 t lysstyring når fisken er rundt 30 gram. Påvekst 2-avdelingen rundt 60 gram, settes på brakkvann og 24 t lys og vaksineres. Etter fire fem uker smoltifiserer fisken og settes på sjøvann. Påvekst 3-avdelingen som 220 grams (gruppe 1 sommer) og 300 gram fisk (gruppe 2 høst) på sjøvann. Hver gruppe av fisk leveres fra anlegget noen måneder senere som 1000 grams postsmolt over en periode på 5 uker. Dagens anlegg er bygget som et gjennomstrømmingsanlegg der alle de store 14 m påvekstkarene stod utendørs, men blir innebygd i en stor hall. Det er også bygget et stort 28 m betong- og glassfiberkar i forlengelsen av 14 m karrekken. I forbindelse med utvidelsen av produksjonen vil anlegget bli bygget om og seksjonert slik at fiskegrupper kan holdes adskilt. Deler av anlegget (påvekst 2- og 3 avdelingen) skal tilpasses bruk av sjøvann fra fisken er rundt 60 gram (en gruppe 0- åringer og en gruppe ettåringer) og full sjøvannstilvenning fra fisken er rundt 90 100 gram og bruk av UV behandlet brakkvann og sjøvann. Beskrivelse i søknad av forhold som skal vurderes: Avstander til andre anlegg og vassdragvanninntak- og avløp: Det blir søkt om å få slippe delvis renset avløpsvann (primærrensing) ut i sjø i Vartdalsfjorden via ett eksisterende utslipp på rundt 20 m dyp og via et nytt utslipp på rundt 30 meters dyp. Det ble i 2015 målt gode strøm- og utskiftingsforhold utenfor utslippet, og en MOM B-undersøkelse i 2015 viste meget gode miljøforhold og ingen synlig påvirkning utenfor utslippet i Vartdalsfjorden tilsvarende tilstand 1 = meget god utenfor utslippet. Strømretningen er hovedsaklig nordøst, en større andel strømstille ved 5 m, noe mer bevegelse ved 15 m. Fra settefiskanlegget er det rundt 0,75 km til lokalt slakteri (Aqua Farms Vartdal AS) tilhørende Vartdalgruppa Fiskeoppdrett AS hvor der også er slaktemerder for laksefisk og torsk. Det er 3 km til lokalitet Hagarsneset, matfisk sei og torsk, MTB på 3120 tonn tilhørende Salmar Organic AS. Det er 5,0 km til lokalitet Bjørndal, matfisk laks, MTB på 3120 tonn tilhørende Aqua Farms Vartdal AS. Det er 5,2 km til lokalitet Slettvika, matfisk laks, MTB på 3120 tonn tilhørende Aqua Farms Vartdal AS. Det er 9,1 km til lokalitet Gjerde, matfisk laks, MTB på 2340 tonn tilhørende Aqua Farms Vartdal AS. Det er 9 km til nærmeste laksefjord i Ørstafjorden. Settefiskanlegget henter sitt ferskvann oppom anadrom strekning i Storelva. Anlegget henter også vann fra grunnvannsbrønner fra Storelva, hvor det er oppgang av laksefisk på nederste anadrome strekning i vassdraget. Inntak fra grunnvannsbrønner eliminerer i utgangspunktet potensiell smitte fra laksefisk i vassdraget. Settefiskanlegget henter sitt sjøvann gjennom dagens 6 inntak, og alt inntaksvannet vil bli renset med grovfilter og finfilter og desinfisert før bruk for å minisere risikoen for å ta inn smitte via sjøvannsinntaket. Anlegget kan også ta inn sjøvann gjennom grunnvannsbrønner på anleggsområdet, men her renses vannet gjennom morenemassene på anleggsområdet, noe som i praksis eliminerer potensiell smitte gjennom dette sjøvannsinntaket. Beskrivelse i søknad av forhold som skal vurderes: IK dyrevelferd, godt levemiljø, vann, utforming av utstyr mv Side 3 av 6
Det er lagt ved en grundig utredning fra rådgivende biologer om vannressurser og vannmiljø. Anlegget har større vannressurser tilgjengelig enn behovet, og utredningen beskriver at nivåer på vannparametre, CO2, TAN mv vil holdes godt innen tålegrensene for fisken. Beskrivelse fra rapporten fra rådgivende biologer: Anlegget henter ferskvann fra to kilder. Ett vannuttak ligger omtrent to km oppom settefiskanlegget i felles inntakshus med Vartdal vassverk sitt inntak like ved kraftverket i Risaskardelva, som igjen har sitt vannuttak i Litlevatnet. Dette vannuttaket er på 3,0 m³/min hele året. Det er boret grunnvannsbrønner der vannkilden er drenert grunnvann fra Storelva like ved anlegget. Vannuttaket er avgrenset til et gjennomsnittlig uttak på 130 l/s 1 (7,8 m³/min) hele året. Anlegget har også tilgang til opp mot 150 m³/min UV behandlet sjøvann gjennom fem inntak på 25 80 m dyp samt fem borehull på anleggsområdet. Vannprøver er tatt ved inntaksvann i mars 2013 og juni og september 2015. Nivået av total aluminium var gjennomgående lavt i samtlige prøver og varierte mellom 10 og 59 μg Al/l. Innholdet av jern var også lavt (<0,03 <0,1 mg/l). Vannkvaliteten ved inntaksstedet Skaret blir vurdert til å være noe variabel med hensyn på ph i løpet av året, mens ph i grunnvannsbrønnene ser ut til å være tilfredsstillende, men ph justeres på alt inntaksvannet/råvannet til anlegget i inntaksdam med kalkslurry. Alt råvann blir luftet på anlegget før det går videre til de ulike avdelingene. Til oppvarming av vann benyttes varmevekslere og varmepumpe. Anlegget har oksygeneringsanlegg med tilførsler både til driftsvannet (grunnoksygenering) og ved diffusorer til de enkelte karene. Det benyttes oksygenkjegler med høytrykksinnløsere for tilsetting av oksygen på alle avdelinger. I tillegg benyttes Oksyguard for behovsoksygenering på hele anlegget, dvs kjeramiske steiner som gir automatisk oksygentilsetting indviduelt til hvert kar når oksygennivå i karet synker under en gitt terskelverdi. Anlegget er i ferd med å få på plass en ringledning som alle kjeglene skal vær tilkoblet. På alle påvekstkarene er det etablert system for intern sirkulasjon av vannet og utlufting av CO2. Dette systemet gir en vesentlig vannsparingseffekt samtidig som det gir fisken et stabilt og godt miljø ved lavt vannbruk. Vannet som tas ut fra karene for utlufting av CO2 bli tilbakeført til karene etter lufting. Med rett vinkel på tilførselsrørene for nytt vann og det luftede vannet, vil en få en betydelig sirkulerende hastighet på vannet i karet, slik at det ikke samles opp skitt og avfall i bunnen av karene. Dette systemet utgjør også et nyttig beredskapstiltak for vannsparing i de periodene en risikerer lav avrenning og tilførsler av vann til anlegget. Anlegget ble tidligere drevet med hold av stamfisk i kar på land, og har en betydelig sjøvannskapasitet bestående av 6 stk rundt 20 160 m lange sjøvannsinntak med inntakspunktene liggende på 10 80 m dyp. Dagens inntakskapasitet med UV behandling ligger på rundt 100 m³/ min. Det planlegges en kapasitetsøkning i forbindelse med søknaden om utvidelse av biomassen i anlegget. Det er boret grunnvannsbrønner for inntak av sjøvann med en samlet kapasitet på rundt 45 m³/min. For å redusere risiko for inntak av smitte vil alt inntaksvannet bli renset med grovfilter (100 μm) og finfilter (10 μm) og UV-desinfisert. Sjøvann benyttes aktivt fra fisken er rundt 60 gram og oppover, og innslaget øker gradvis til full sjøvannstilvenning etter noen uker og fram til fisken er leveringsklar som postsmolt. Mattilsynet vurderer dette slik: Avstander: De nærmeste avstandene er vesentlig under det som er anbefalt minsteavstander. Det er Vartdal sine egne eierskap og slik sett en viss egen risiko som tas i denne forbindelse, og ikke vesentlig Side 4 av 6
påvirking av andre aktører. Anlegg og slakteri med slaktemerd mv har også vært etablert lenge før anbefalte minsteavstander ble etablert og vi mener at det skisserte driftsopplegget, sikkerhetstiltak mv kompenserer noe av ulempene en utvidelse kan medføre. Det er også vesentlig at det er selskapet selv og ikke andre dette går utover, hvis det oppstår en sykdomssituasjon som medfører båndlegging etc. For øvrig er det andre arter enn laksefisk på nærmeste produksjonsanlegg 3 km unna og nærmeste annen aktør med laksefisk er 5 km unna og i henhold til minsteavstand. Nærmeste lakseelv er 9 km unna. Dyrehelse-/velferd vannressurser: God beskrivelse av vanntilgang til å dekke behov og forsvarlig drift. Det forutsettes at vannbehandlingsutstyr mv er dimensjonert til tenkt produksjon og at produksjon er tilpasset og ikke overdimensjonert ift tilgjengelige vannressurser. Dette er godt beregnet i rapporten fra rådgivende biologer, vi vil understreke at Mattilsynet ikke har kompetanse til å gå inn i detaljene rundt beregningene om vanntilgang og vannbehov, vi legger til grunn at rapporten fra rådgivende biologer er korrekt i beskrivelsen av dette og understreker at det er oppdretter sitt ansvar og sørge for god fiskevelferd. Dyrehelse-/velferd internkontroll helsekontroll, smittehygiene og berdeskap: Anlegget har med innsendt dokumentasjon i forbindelse med søknad sannsynliggjort at forsvarlig drift vil kunne etterleves. Naturmangfoldsloven: Mattilsynet skal vurdere søknaden i forhold til LOV-2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12. Vannet blir renset og vi oppfatter at økt utslipp ikke vil utgjøre en vesentlig større risiko for alvorlige eller irreversible effekter pga opphopning av organisk materiale(nml 8-10). Likeledes oppfatter vi at utslippet vil utgjøre liten påvirking og smittefare mot villfisk. Anleggets internkontroll og prosedyrer skal ivareta et godt levemiljø for fisken i anlegget og også ift miljøet rundt. For miljøet rundt vil det da i all hovedsak gjeldet utslippet. Det vil for eksempel i gitte tilfeller kunne bli fattet vedtak om desinfeksjon av utslippsvann, dersom smittehygieniske forhold skulle tilsi det. (nml 11 og 12). Folkehelse: Mattilsynet kan ikke se at produksjonsutvidelsen og -endringen vil utgjøre en risiko for folkehelsen. Vi understreker at Vartdalgruppen med slakteriet har et selvstendig ansvar for å levere helsemessig trygge produkter, men vi ser ikke at utvidelsen av lokalitet 12986 Storelva skal ha nevneverdig påvirkning i forhold til de allerede gjeldende godkjenninger her. Mattilsynet vil vurdere å trekke godkjenningen tilbake dersom virksomheten ikke overholder vesentlige forhold i vilkårene for godkjenningen eller ikke oppfyller vesentlige krav i regelverket. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Se regelverk og rettigheter. Side 5 av 6
Med hilsen John Bjarne Falch avdelingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Postboks 2520, 6404 MOLDE ØRSTA KOMMUNE RÅDMANN, STAB OG STØTTE, Dalevegen 6, 6153 ØRSTA FISKERIDIREKTORATET, Postboks 185 Sentrum, 5804 BERGEN MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON, Julsundvegen 12, 6412 MOLDE Vedlegg: Regelverk og rettigheter Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side 6 av 6
Regelverk og rettigheter Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til matloven 23 / dyrevelferdsloven 30 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven / forskriften Du har rett til å få veiledning om regelverket Dette betyr at du kan kreve å få vite hvilket regelverk som gjelder, hvor du finner regelverket og hvordan regelverket skal forstås. Mattilsynet kan ikke gi konkrete råd om hvordan du skal oppfylle regelverket. Plikten til å veilede følger av forvaltningsloven 11. Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Aktuelt regelverk: FOR 2008-06-17 nr 823: Forskrift 17. jun. 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv ) Lov 19. des. 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven ) Lov 19. jun. 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven )
Avsender Mattilsynet Avdeling Nordmøre og Romsdal Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans VARTDAL FISKEOPPDRETT AS 6170 VARTDAL 19.12.2016 Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Mattilsynet Region Midt Saksbehandler: Astrid Pihl Hansen Tlf: 22 40 00 00 / 22777959 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01