BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN TRÆNA KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato)

INNHOLD 1 INNLEDNING side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen 3 2 SAMMENDRAG 4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN 5 3.1 Innbyggertall og befolkningsutvikling 5 3.2 Eksisterende boligmasse og tomtereserver 6 3.3 Framtidas boligbehov 7 3.4 Kommunale boliger 7 3.5 Organisering 7 3.6 Forholdet til andre planer 8 3.7 Husbankens virkemidler 8 4 KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET 9 4.1 Bakgrunn for kartleggingsarbeidet 9 4.4 De vanskeligstilte på boligmarkedet 10 4.3 Boligproblemet 11 5 KARTLEGGINGENS ANBEFALINGER 12 6 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK 13 7 OPPFØLGING OG RULLERING AV BOLIGSOSIAL 15 HANDLINGSPLAN VEDLEGG Vedlegg 1 Mandat Vedlegg 2 Prosjektets organisering 2

1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Stortingsmelding 49 (1997/98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, oppfordret kommunene til å lage lokale handlingsplaner. Dette for at kommunene bedre kan ivareta sine behov og sitt lovpålagte ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Som vanskeligstilte menes først og fremst husstander som står uten egen bolig, som har bolig der leieforholdet står i fare for å opphøre, eller som har en lite egnet bolig. Dette kan være personer som er: * økonomisk vanskeligstilte * flyktninger * psykisk utviklingshemmede * bevegelseshemmede * personer med andre funksjonshemninger * rusmiddelmisbrukere * personer med psykiske lidelser * sosialt vanskeligstilte * eldre * unge i etableringsfasen. Hovedmål i norsk boligpolitikk: Alle skal kunne bo i en god bolig - i et godt bomiljø Gjennom målrettet planarbeid kan kommunene bistå vanskeligstilte og unge i etableringsfasen med å etablere seg i og bli boende i bolig, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Husbanken har bl.a. fått i oppgave å gi kommunene faglig bistand for å legge opp strategier for utnyttelse av virkemidlene. 3

En boligsosial handlingsplan vil medføre at kommunen får: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige virkemidler Mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene Større effekt ved å samordne ressursene. Arbeidet med å utarbeide boligsosiale handlingsplaner som prosjekt, ble behandlet i og vedtatt av Ytre Helgeland Regionråd i januar 2001. Prosjektet startet opp 01.05.01 med felles prosjektleder for kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Rødøy og Træna. Prosjektets varighet ble satt til ett år. Pr. september 2001 sluttet også kommunene Vega og Vevelstad seg til, slik at prosjektet omfattet ni kommuner.. Det vises for øvrig til Prosjektets mandat i Vedlegg 1 og Organisering i Vedlegg 2. 2 SAMMENDRAG Nåsituasjonen: Prognosene for befolkningsutviklingen viser en stabil trend. Fra 1999 til 2010 er det anslått en befolkningsøkning på 23 personer. Det er forholdsvis lett å skaffe seg tomt for å bygge hus i Træna kommune. For de som av en eller annen grunn ikke ønsker å bygge, er det vanskelig å skaffe seg bolig. Dette på bakgrunn av at Træna kommune har en generell boligmangel. Særlig i forbindelse med høysesong for fiskerinæringen kan det være problematisk å skaffe boliger til alle. En slik situasjon på boligmarkedet gjør at det blir spesielt problematisk for vanskeligstilte å skaffe seg bolig, da disse har tendens til å havne bakerst i boligkøen. Når det gjelder Husbankens virkemidler har Træna kommune stort sett nok midler for å dekke behovet. Boligstilskudd til tilpasning er lite brukt, mens etterspørselen etter etableringslån har vist økende tendens. Kommunen må i 2002 søke om midler til etableringslån. Kartleggingsresultater: Det er kartlagt åtte vanskeligstilte i Træna kommune. Disse finner man blant målgruppene økonomisk vanskeligstilte, fysisk funksjonshemmede, psykiatriske langtidspasienter og sosialt vanskeligstilte. Fem av de kartlagte har også et sekundært målgruppekjennetegn, dvs. at de har to typer problem. Av de åtte vanskeligstilte er det fire som eier egen bolig, mens de øvrige fire har et leieforhold. Av type boligproblemer er det registrert at boligen ikke er tilpasset bevegelseshemming, boligen mangler eget bad/wc eller at boligen er i dårlig standard/tilstand. Det er også kartlagt husstander der nåværende bolig i seg selv kan være generelt i orden, men den type problem vedkommende har, gjør at de får problemer på boligmarkedet. Av kartleggingen anbefales fem over i annen ordinær bolig, hvorav fire har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet. Tre husstander anbefales tilpassing av nåværende bolig. Hovedsatsningsområder og tiltak: Av konkrete hovedsatsningsområder og tiltak, er hovedmålet at forholdene skal legges til rette slik at vanskeligstilte får verdige boforhold. Det legges opp til en intensiv og mer aktiv 4

informasjon til alle husstander i Træna kommune om Husbankens bostøtte-, låne- og tilskuddsordninger. For psykiatriske langtidspasienter anbefales det å bygge tre boenheter. Dette er i samsvar med behovet som er avdekket også i psykiatriplanen. Økonomisk og sosialt vanskeligstilte er slått sammen og vurdert i samme mål- og tiltaksgruppe. De unge er også sett i sammenheng her, ikke fordi de er sosialt vanskeligstilte, men fordi de unge ofte har svak økonomi. Også her er et av tiltakene mer aktiv informasjon om Husbankens virkemidler. Videre er ett av tiltakene å motivere nybyggere til å bygge bolig med utleiemuligheter, samt at kommunen må generelt være mer aktiv når det gjelder private utleiere for å tilknytte seg leiekontrakter. De eldre og funksjonshemmede skal gis hjelp og tilskudd slik at de kan tilpasse sine heim for at de kan bo lengst mulig heime. Boligsosial handlingsplan skal rulleres hvert fjerde år. 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN 3.1 INNBYGGERTALL OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Opplysningene som følger er hentet ut fra tabeller laget av Husbanken basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå høsten 2001. De faktiske tallene (2001/2002) kan derfor avvike noe fra tallene som er brukt i denne planen. Det gjøres bl.a. oppmerksom på at de faktiske innbyggertallene pr. 01.01.02 var 474 innbyggere. Antall innbyggere i Træna kommune var pr. 31.12.1999 466 personer. Hovedtyngden av befolkningen ligger i aldersgruppen 36 66 år der det var 163 personer ): 35 %. Deretter følger gruppen barn, 0-18 år med i alt 117 personer. Alderssammensetning 200 Antall personer 150 100 50 Serie1 0 0-18 år 19-35år 36-66 år 67-80 år > 81 år Siden 1996 og fram til 1999 har det vært fødselsoverskudd. 30 ble født, mens 28 døde. Træna kommune har siden 1996 hatt netto utflytting. 144 personer er flyttet ut og 111 flyttet inn, dvs. en avgang på 33 personer i løpet av fire år. I likhet med alle andre utkantkommuner har Træna hatt nedgang i befolkningsantallet. Totalt har det vært en nedgang på 31 personer i perioden 1996 1999, dvs. ca. 10 %. Dette vurderes til å være en relativ stor avgang i forhold til sammenlignbare kommuner. 5

Prognosene for befolkningsutviklingen viser imidlertid en positiv trend. Det er anslått en befolkningsøkning på 23 personer fra 1999 og fram til 2010. Befolkningsframskrivning 1999-2010 Innbyggere 500 495 490 485 480 475 470 465 460 455 450 99 00 01 02 03 04 05 10 Som den grafiske framstillingen viser, er det en sterk økning de første to årene, for så å flate ut og deretter å ha en svak nedgang. Den største økningen forventes i aldersgruppen 36-66 år, fra 163 personer i 1999 til 197 personer i 2010, dvs. 34 personer. Det er imidlertid verdt å merke seg at aldersgruppen 19 35 år har nedgang. Denne gruppen er anslått å reduseres fra 110 personer i 1999 til 92 personer i 2010. Også aldersgruppen 67 80 år er anslått å få en liten nedgang fra 58 til 51 personer i samme tidsrom. Befolkningsframskrivning aldersgrupper 1999-2010 Antall personer 250 200 150 100 50 0 0-18 år 19-35år 36-66 år 67-80 år > 81 år 1999 2010 Det er registrert 37 ektepar uten barn. Det er flest barnefamilier, i alt 23, som har ett barn, 16 familier har to barn, 11 familier har tre barn og fem familier mer enn tre barn. 192 personer er registrert i annen familietype. 3.2 EKSISTERENDE BOLIGMASSE OG TOMTERESERVER Pr. 1999 er det i følge statistikken registrert i alt 206 boliger. Sett i sammenheng med befolkningsstatistikken på 466 personer i 1999, bor det i gjennomsnitt 2,2 personer i hver bolig. Dette er i tråd med øvrige kommuner på Helgeland. Private boliger og fraflyttede boliger: Av de 151 boligene som er registrert i tilknytning til kommunale avgifter, er det på Husøy 16 som har utleiemuligheter. Imidlertid leier ikke alle ut. I følge kontakter med næringslivet i Træna kommune, er det i sammenheng med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft også problemer med å skaffe bolig til de ansatte. Husmangelen i form av utleieboliger er derfor til tider et stort problem. Træna Rorbuferie har i perioder avhjulpet boligmangelen ved å leie ut hyttene sine på månedsbasis utenom turistsesongen. På Selvær er det fem personer som leier bolig. To boliger/leiligheter er ledige. 6

17 boliger benyttes kun som fritidshus. Boliger som står tomme og ikke betaler kommunale avgifter, har kommunen ikke oversikt over. Tallene er hentet fra register over hvem som betaler kommunale avgifter. Det er derfor ingen garanti for at de er riktige. Den private boligmasse i Træna vurderes å ha alminnelig god standard. Tomtereservene: Træna kommune har fire seks tomter. Disse er våren 2001 ikke opparbeidet. Tomtereserver hos private har Teknisk etat ikke oversikt over. 3.3 FRAMTIDAS BOLIGBEHOV Med bakgrunn i arbeidskraftbehovet sett i sammenheng med fiskeribedriften i kommunen, er det behov for boliger/utleieboliger. Ut over dette mener prosjektgruppa i forbindelse med Boligsosiale handlingsplaner at Træna kommune ikke har tilstrekkelige kommunale leiligheter. 3.4 KOMMUNALE BOLIGER Træna kommune har fire leiligheter/boliger hvor to og to er bygd sammen. En enebolig med sokkelleilighet pluss en enebolig som er i svært dårlig forfatning. To leiligheter i tilknytning til barnehagen. Det finnes også eldreboliger i form av rekkehus, to enheter med to leiligheter i hver. Disse er i stor grad tilrettelagt for funksjonshemmede. Når barnehagen blir omorganisert vil kommunen få ledig en treroms-leilighet. Det er imidlertid pr. januar 2002 uklart når tid den blir ledig, og om kommunen har økonomi til oppussing. Kommunen holder på å bygge en bolig med to leiligheter som vil bli ferdig i løpet av våren/sommeren. Alle kommunale leiligheter er pr. januar 2002 opptatt av kommunalt ansatte, mens en av leilighetene i eldreboligene er ledig. De kommunale leilighetene kan tildeles kommunens øvrige innbyggere ved ledighet, men pr. i dag er det ikke tilstrekkelig leiligheter til kommunalt tilsatte. Det finnes ventelister, men disse er ikke reelle da folk etter muntlig henvendelse ikke søker skriftlig når de får beskjed om at alt er opptatt. Som nevnt under kapittel 3.3 Framtidas boligbehov, er prosjektgruppa av den formening at kommunen ikke har nok kommunale leiligheter. Kommunen trenger boliger til vanskeligstilte, herunder personer med psykiske problemer og rus. 3.5 ORGANISERING Træna kommune har ikke eget boligkontor. Til dette er kommunen for liten. De kommunale leilighetene tildeles av rådmannen, mens eldreboligene tildeles av pleie- og omsorgsleder. Det er teknisk etat som tar seg av vedlikehold av boligene. Kommunen disponerer selv ordningene med etableringslån og tilskudd til tilpasning. Søknadene blir behandlet fortløpende, og det finnes kommunale retningslinjer for tildeling. Det er formannsskapet/driftsstyret som har vedtaksmyndighet i disse sakene, og sosialkonsulenten er saksbehandler. Eventuelle klager behandles av ei kommunal klagenemnd. Når det gjelder booppfølging for de vanskeligstilte, har Træna kommune ingen erfaring med dette. Det er få tilfeller, og prosjektgruppa ser ikke noe framtidig behov for å bruke store 7

ressurser på dette området. Det er ikke laget rutiner i forbindelse med et slikt tiltak - noe som prosjektgruppa mener bør gjøres. 3.6 FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Av følgende tilgjengelige planer: - Barne- og ungdomsplan (1985) - Handlingsplan for eldreomsorgen (1998) - Handlingsplan for tjenestetilbud for mennesker med psykiske lidelser (2000) - Alkoholpolitisk plan (1997) - Plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv (2000) er det bare Handlingsplan for eldreomsorgen som tar opp fremtidig boligbygging. Denne sier at Træna kommune på sikt må vurdere å bygge flere omsorgsboliger, men at andre alternativer må vurderes først (kjøp, ombygging, tilpasning av private boliger). Handlingsplan for mennesker med psykiske lidelser henviser til eldreomsorgen. Prosjektgruppa er kjent med at Psykiatrigruppa jobber med bygging av nye boliger. Det er snakk om to treroms-leiligheter, eventuelt en tredje fireroms-leilighet i tillegg. 3.7 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Etableringslån gis både til nybygg og restaureringer. Etableringslånet utgjør ofte egenkapitalen der husbyggerne slipper å gå i annen bank å oppta 2.prioritetslån med høyere rente. Lånet kan også gis som utbedringslån for å stimulere til fornyelse av boliger og bomiljø for å fremme bolig- og miljøkvalitet, samt skal også legge til rette for boligbasert omsorg og tjene sosiale og kulturhistoriske hensyn. Træna kommune har i perioden 1997-2000 hatt følgende etableringslån: 1997: Det er ikke tatt opp lån dette året. I alt kr 280.000 fra tidligere år er utlånt. I alt to søknader, begge innvilget. Gitt til to ungdommer i etableringsfasen. 1998: Det er ikke tatt opp lån dette året. I alt kr 237.000 fra tidligere år er utlånt. I alt to søknader, begge innvilget. Gitt til en ungdom i etableringsfasen og en økonomisk/- sosialt vanskeligstilt. 1999: Det er ikke tatt opp lån dette året. I alt kr 433.000 fra tidligere år utlånt. Fire søknader, samtlige innvilget. Gitt til fire ungdommer i etableringsfasen. 2000: Innvilget kr 300.000. I alt kr 260.000 utlånt. En søknad fra ungdom, som ble innvilget. Boligtilskudd til tilpasning gis til kommunene etter søknad. Maksbeløp kr 80.000. Det er anledning til å bruke av dette (opp til 20 %) til avsetning til tap på etableringslån. Tilskuddene (opp til kr 20.000) gis i forbindelse med utbedring/tilpasning slik at for eksempel funksjonshemmede kan bo i sin heim. Træna kommune har i perioden 1997-2000 hatt følgende boligtilskudd til tilpasning: 1997: Innvilget kr 80.000. Fire søknader, ett avslag. Gitt til tre eldre. 1998: Innvilget kr 80.000. Ingen søknader. 1999: Innvilget kr 30.000. Ingen søknader. 2000: Ikke mottatt boligtilskudd dette året. Ingen søkere. Boligtilskudd til etablering er penger kommunen får til disposisjon etter søknad til Husbanken. Både unge og eldre kan få og det er ingen tilbakebetalinger. De unge har ofte behov i en vanskelig etableringsfase, de eldre har behov når det er påkrevd utbedringer og 8

tilpasninger av boligen. Træna kommune har ikke registrert søkere til denne type tilskudd. Prosjekteringstilskudd er tilskudd til prosjektering av nødvendig ombygging (godkjent arkitekt, maksbeløp kr 15.000). Siden 1996 er det ikke registrert at noen har benyttet seg av dette i Træna kommune. Bostøtte er midler Husbanken tildeler den enkelte person etter fylte 18 år. Ordningen blir kanalisert gjennom Sosialkontoret. Bostøtte kan gis til minstepensjonister og personer med inntekt opp til 30 % i tillegg. Inntekten og utgiftene er avgjørende. I perioden 1997 til og med 2000 har bostøtteordningen resultert i følgende for Træna kommune: 1997: Innvilget kr 140.986. 22 søknader. 20 innvilget, 2 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år er kr 7.049 pr. person. 1998: Innvilget kr 155.346. 18 søknader. 16 innvilget, 2 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år kr 9.709 pr. person. 1999: Innvilget kr 159.137. 18 søknader. 16 innvilget, 2 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år kr 9.946 pr. person 2000: Innvilget kr 180.053. 28 søknader. 23 innvilget, 5 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år kr 7.828. pr. person. Bostøtten er gitt til gruppene eldre, uføre og enslige foreldre med lave inntekter. Generelt: Træna kommune har stort sett nok midler. Boligtilskudd til tilpasning er lite brukt, mens etterspørselen etter etableringslån har vist økende tendens. Kommunen må i 2002 søke om midler til etableringslån fra Husbanken. 4 KARTLEGGING AV DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIG- MARKEDET 4.1 BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGSARBEIDET De som har vært med i kartleggingsarbeidet i Træna kommune er representanter for sosialkontor, hjemmebasert omsorg, teknisk etat samt en politisk representant. Det har vært seks møter i kommunens prosjektgruppe, samt at kommunens koordinator i dette arbeidet, sosialkonsulent Vivi-Ann Berg, har deltatt på seks møter i styringsgruppa. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i opplysninger om husstandene med et boligproblem som de forskjellige avdelingene kjenner til. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan være flere husstander som har et boligproblem, men som kommunen ikke kjenner til og dermed ikke er registrert. For at en husstand skal anses som vanskeligstilt på boligmarkedet er det tre indikatorer som er avgjørende: At de bor svært dårlig. Det innebærer at boligen er uegnet, at en ikke har bolig eller snart vil miste bolig. 9

At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Dette innebærer at inntekt og formue er for lav til å etablere seg, og/eller at en har spesielle behov som gjør etablering vanskelig. At egne muligheter vil være vedvarende små, og/eller at det er barn eller en funksjonshemmet i familien. Det er registrert til sammen åtte husstander (enslige og familier) som er vanskeligstilte på boligmarkedet i Træna. 4.2 DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Træna er en liten og oversiktlig kommune og det er bare åtte som er kartlagt. Hensynet til anonymiseringen er streng, og man har derfor ikke funnet det forsvarlig å presentere kartleggingsresultatet på samme måte som andre kommuner. Det vil ikke framgå hvor mange det er i de forskjellige målgruppene, hvor gamle de er og heller ikke deres inntekt. Grupper av vanskeligstilte er derfor slått sammen. Aldersgruppe og husstand: 4 Antall husstander etter alder og type husstand 3 Antall 2 Serie1 1 0 20-49 50-66 67+ Alder Diagrammet viser at husstandene som har et boligproblem, befinner seg i de fleste aldersgrupper. Den største husstandstypen er enslige, hvorav enslige menn utgjør fire i alderen 20 til over 80 år. Den nest største gruppen er godt voksne enslige kvinner. Disse utgjør tre husstander. Under kategorien Annet, som vi finner en av, kan det være for eksempel voksne barn som bor hjemme og har forsørgeransvar, eller andre samboerformer der for eksempel slektninger bor sammen og i utgangspunktet ikke ønsker dette. Hvilke målgrupper (type problem) tilhører de? Blant de åtte kartlagte, finner vi målgruppekjennetegn som økonomisk vanskeligstilte fysisk funksjonshemmede psykiatrisk langtidspasienter og sosialt vanskeligstilte. 10

Det gjøres oppmerksomt på at av de åtte vanskeligstilte, er det fem som også har et sekundært målgruppekjennetegn, dvs. at de har to typer problem. Dette kan være både økonomisk og sosialt vanskeligstilt samt annen funksjonshemming. Nåværende bosituasjon: Denne tabellen viser den nåværende bosituasjonen til de som er kartlagte: Boligsituasjon Antall Har bolig: Leier privat 3 Har bolig: Eier egen bolig 4 Har bolig: Bor hos foresatte 1 Som oversikten viser, er det ingen i Træna kommune som er bostedsløse. Halvparten av de som er kartlagt som vanskeligstilt på boligmarkedet eier sin egen bolig. De øvrige har et leieforhold, enten ved at de leier privat eller at de bor hos foresatte. Målgruppene og deres inntekt: Inntekt Antall Kun sosialhjelp 1 Inntekt under øvre grense for bostøtte 5 Inntekt under øvre grense for boligtilskudd 2 Tabellen viser at de fleste av de kartlagte også har det vanskelig økonomisk. 1 har kun sosialhjelp. Den største gruppen, som utgjør fem husstander, har inntekt under øvre grense for bostøttetak, dvs. inntil ca. kr 135.000 for en til to-persons husholdninger. To har inntekt under øvre grense for boligstilskudd, dvs. ca. 180.000 kroner. Man gjør oppmerksom på at opplysningene om inntekt ikke er lett tilgjengelige. Det er derfor i de fleste tilfeller antakelser og skjønn,etter beste evne, som er lagt til grunn under kartleggingsarbeidet. 4.3 BOLIGPROBLEMET Følgende diagram viser hva boligproblemet består i: 4 Type boligproblem 3 Antall 2 1 0 Ikke oppgitt Ikke tilpasset beveg.hemming Mangler eget bad/wc Dårlig standard/tilstand 11

Tre av husstandene har et boligproblem som ikke er oppgitt. Det betyr at selve boligen de bor i nødvendigvis ikke er noe stort problem, men at den målgruppen de tilhører er et problem i seg selv på boligmarkedet. Det er her mer snakk om selve boevnen til den enkelte som er problemet, enn selve boligen. Tre har boliger som ikke er tilpasset funksjonshemming og to har boliger som enten mangler eget bad/wc eller at den har dårlig standard. 5 KARTLEGGINGENS ANBEFALINGER Under kartleggingen ble det også vurdert hvilken ny boligsituasjon som kan være best for den enkelte, dvs. enten å legge forholdene til rette for å bli boende i nåværende bolig eller over i annen bolig. Man gjør oppmerksom på at disse vurderingene ble gjort for å skaffe et øyeblikksbilde av situasjonen. Anbefalingene er ikke fulgt slavisk senere i prosessen, der tiltakene for den enkelte målgruppe ble utformet. Nåværende bolig Annen bolig Fysisk tilpassing og oppfølging fra hjelpeapparatet 3 Ordinær bolig uten oppfølging 1 Ordinær bolig m/oppfølging fra hjelpeapparatet 4 Totalt 3 5 Av oversikten går det fram at tre anbefales å bli boende i nåværende bolig. Det er kun fysisk tilpassing som er nødvendig. Disse tre har imidlertid behov for hjelp og oppfølging fra hjelpapparatet for å kunne fortsette å bli boende. De øvrige fem anbefales over i annen bolig. Den ene har kun behov for ordinær bolig. De resterende fire anbefales over i ordinær bolig, men har i tillegg behov for oppfølging fra hjelpeapparatet. 12

6 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK Generelt vedrørende dagens boligmarked: Det er et faktum at Træna kommune har en generell boligmangel, spesielt under høysesongen for fiskerinæringen. De vanskeligstilte på boligmarkedet vil derfor få en ytterligere forverret situasjon, i og med at det er stor sannsynlighet for at de vil havne bakerst i boligkøen. ALLE VANSKELIGSTILTE HOVEDMÅL 1: TRÆNA KOMMUNE MÅ LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE SLIK AT DE VANSKELIGSTILTE FÅR VERDIGE BOFORHOLD Strategi : Kommunen må informere om og benytte seg maksimalt av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1.Gjennom kommunens avis, Utposten, som går ut til alle husstandene, gis det informasjon om Husbankens virkemidler fire ganger i året. 2002-2005 Innenfor ordinært Driftsbudsjett. Sosialkontoret. 2. Tilsatte i hjemmetjenesten gis informasjon om hvilke låneog tilskuddsordninger som finnes, slik at de kan informere videre til aktuelle kandidater som de treffer i sin jobb. 2002-2005 Innenfor ordinært driftsbudsjett. 13

Sosialkontoret i samarbeid med hjemmetjenesten PSYKIATRISKE LANGTIDSPASIENTER HOVEDMÅL 2: PSYKIATRISKE LANGTIDSPASIENTER GIS ET BOTILBUD SOM ER TRYGT OG GODT Det vises til eksisterende psykiatriplan som pr. februar 2002 var under revidering. Strategi : Det bygges hensiktsmessige boliger i et trygt bomiljø der hjelpeapparatet er lett tilgjengelig. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Træna kommune bygger tre boenheter. Dette er i tråd med behovet kartleggingen avdekket samt målsettingen i psykiatriplanen. 2002-2005 Søkes innarbeidet i kommunens økonomiplan. Helsesjefen. ØKONOMISK OG SOSIALT VANSKELIGSTILTE HOVEDMÅL 3: TRÆNA KOMMUNE SKAL LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE SLIK AT SOSIALT- OG ØKONOMISK VANSKELIGSTILTE, HERUNDER UNGDOM, FÅR MULIGHETEN TIL Å KOMME INN PÅ BOLIGMARKEDET 14

Strategi: Kommunen skal være aktiv i sin råd- og veiledningstjeneste med den hensikt at denne gruppen kan skaffe seg bolig. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Aktiv informasjon om og bruk av Husbankens virkemidler vedr. etabl.lån, støtte- og tilskuddsordninger. 2002-2005 Innenfor ordinært driftsbudsjett. Sosialkontoret. 2. Motivere nybyggere til å bygge hus med utleiemuligheter. 2002-2005 Innenfor ordinært driftsbudsjett. Teknisk etat. 3. Kontakt med det private boligmarkedet med hensikt å inngå leieavtaler for vanskeligstilte. 2002-2005 Innenfor ordinært driftsbudsjett. Sosialkontoret. ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 15

HOVEDMÅL 4: DE ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE SKAL KUNNE BO I SINE HJEM SÅ LENGE SOM MULIG Strategi : Være behjelpelig slik at de som ønsker det, fortsatt kan bo hjemme. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Være aktiv med å gi informasjon om Husbankens virkemidler i tilknytning til tilpasninger og utbedringer. 2. Gi opplysninger om muligheten til å låne hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. 2002-2005 2002-2005 Innenfor ordinært driftsbudsjett. Innenfor ordinært driftsbudsjett. Sosialkontoret. Hjemmetjenesten. 7 OPPFØLGING OG RULLERING AV BOLIGSOSIAL 16

HANDLINGSPLAN For hvert tiltak er det utpekt ansvarlig. Dette kontor eller avdeling har ansvaret for å følge opp de tiltak som de har fått ansvaret for. Det anses som viktig at alle kommunale planer ses i sammenheng. De tiltak som er relevant, tas derfor inn i øvrige aktuelle planer etter hvert som disse rulleres. Boligsosial handlingsplan rulleres av kommunestyret hvert fjerde år. Kommunestyret bør i denne sammenheng ta stilling til om ny kartlegging av situasjonen på boligmarkedet er nødvendig. MANDAT VEDLEGG 1 FOR UTARBEIDELSE AV BOLIGSOSIALE HANDLINGSPLANER YTRE HELGELAND REGIONRÅD Bakgrunn I St.meld. nr. 49, (1997/98) om Boligetablering for unge og vanskeligstilte er kommunene oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken vil være en viktig aktør i dette målrettede arbeidet. Overordnet målsetting Den boligsosiale handlingsplanen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet. Det skal utarbeides en samlet plan for kommunens arbeid slik at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Planen må også sees i sammenheng med kommunenes øvrige planprosesser og plandokumenter. Utarbeidingen av kommunens boligsosiale handlingsplan organiseres som et prosjekt gjennom Ytre Helgeland Regionråd. Prosjektet startet 01.05.01 og avsluttes 30.04.02. Det skal utarbeides en plan for hver av kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Rødøy og Træna kommuner. Styringsgruppa består av Harry Mikalsen, Alstahaug, Wenche Gulbrandsen, Dønna, Svein Chr. Wiig, Herøy, Anna-Lisa Bårdgård, Leirfjord, Rune Bang, Lurøy, Anny Lauritzen, Rødøy og Vivi-Ann Berg, Træna kommune. I september 2001 kom Hilde Rakvaag, Vega, og Bjørn R. Jensen, Vevelstad kommune, med. 17

Styringsgruppa har ansvaret for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets framdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Styringsgruppas leder er Rune Bang, Lurøy. Prosjektleder for arbeidet er Margrethe Herset. Prosjektlederen har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektlederen leder den enkelte kommunes prosjektgruppe og rapporterer jevnlig om framdriften til styringsgruppa. Prosjektgrupper utpekes i hver kommune. Kontaktperson for gruppa i kommunen er den som kommunen har valgt som representant i Styringsgruppa. Prosjektgruppa utfører praktiske oppgaver som tilfaller prosjektet i nært samarbeid med og støtte fra prosjektleder. Prosjektgruppa og prosjektleder skal: - gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen - utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper i boligmarkedet - kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne - vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen - gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger - lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. Politisk behandling Prosjektleder legger fram forslag til handlingsplan for den enkelte kommunes rådmann. Rådmannen har ansvaret for at planen får politisk behandling. Sandnessjøen, 09.05.01.. Rune Bang, styringsgruppas leder 18

VEDLEGG 2 ORGANISERING Prosjektet har vært følgende organisert: YTRE HELGELAND REGIONRÅD STYRINGSGRUPPE PROSJEKTGRUPPER Det er Ytre Helgeland Regionråd som står som eier av prosjektet. Prosjektleder har rapportert til Styringsgruppa som har bestått av en representant fra hver kommune. 19

I tillegg har det i hver kommune vært opprettet ei prosjektgruppe. I Træna kommune har denne bestått av Vivi-Ann Berg, Sosialkontoret Wenche Myhre, Teknisk etat Irene Mathisen, Hjemmebasert omsorg Randi Jørgensen, Politisk representant 20