Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 033 2008/3690-38 27.12.2015 Toril Bjerkeli Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for administrasjon - arbeidsgiver 04.02.2015 Kommunestyret 11.02.2016 Utsendte vedlegg 1 KS debatthefte - behandling 2 Debatthefte - KS spør/ Hovedtariffoppgjøret 2016 Ikke utsendte vedlegg KS strategikonferanse for 2016 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Fagleder personal Anita Skagen Fagleder lønn Inger-Johanne Norderhaug Røren Fagleder HMS Else Marie Breda Sammendrag av saken: KS Østfold har sendt ut Debatthefte 2016 for behandling i den enkelte kommune/fylkeskommunen i forkant av strategikonferansen og fylkesmøtet for Østfold 2. og 3.mars. Debattheftet følger som trykt vedlegg. KS ber om tilbakemeldinger/innspill fra den enkelte kommune/fylkeskommunen i forkant av strategikonferansen. Saken framlegges for kommunestyret i sin rolle som øverste ansvarlige arbeidsgiver. Rådmannens innstilling: Innspillene/tilbakemeldingene i saksframstillingen oversendes som Halden kommunes innspill til fylkesmøtet i KS Østfold i forbindelse med strategikonferansen 2016. Saksutredning:
Momenter utsendt fra KS i forbindelse med politisk behandling av debattheftet: Våren 2016 skal det forhandles om Hovedtariffavtalen, og gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KS-området. Forhandlingene starter etter påske, og fristen er 30. april. Hvis partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret til mekling. KS har som arbeidsgiverorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på våre vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette krever bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. KS har nå sendt ut årets debatthefte med problemstillinger og spørsmål knyttet til det forestående hovedtariffoppgjøret. Fylkestinget/kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret i den enkelte fylkeskommune/kommune, og rådmannen legger derfor frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. 1. KS som tariffpart og arbeidsgiverorganisasjon KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger i de sentrale tariffoppgjørene. De fire sammenslutningene er LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse representerer til sammen 39 arbeidstakerorganisasjoner. I henhold til KS vedtekter skal Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning når oppgjøret er ferdig. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene også tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. (Det fremkommer av kommunens delegasjonsreglement at det er Administrasjonsutvalget som avgir stemme på vegne av Halden kommune, jf. pkt.3.3.5.3). 2. Lønnsoppgjør Tiden med høy reallønnsvekst ser ut til å være over. Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene. Den økte arbeidsledigheten innen yrker knyttet til petroleumsnæringen bidrar trolig til å trekke ned den gjennomsnittlige lønnsveksten for hele økonomien. Hovedtariffavtalen gjelder over 420 000 ansatte, som utfører 330 000 årsverk. Den samlede lønnsmassen for kommunesektoren 253 mrd. kroner. De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet av systemet med sentral lønnsdannelse. Det vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved lokale lønnsforhandlinger. 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken. I tillegg til å regulere lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte reguleres også andre ting som pensjon, arbeidstid og ytelser under sykdom m.v. Tema som kan være aktuelle i tariffoppgjøret 2016 er bidrag for å styrke arbeidet med heltidskultur og økt nærvær. Fremtidens rekrutterings- og kompetanseutfordringer belyses også i debattheftet.
Pensjon ventes å bli et sentralt tema i det kommende tariffoppgjøret. KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP. Dette kan gi fordeler både for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede mulige endringer. Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. KS målsetninger for tilpasningene er at de: - gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne - bidrar til å begrense kostnadsveksten - gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen - bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden - legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor - sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor 4. Spørsmål til debatt I debattheftet for 2016 stilles følgende åtte spørsmål: 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? 5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket. 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens /fylkeskommunens synspunkt? 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Kommunens innspill: 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Prinsipielt er Halden kommune av den oppfatning at størst mulig andel av total pott i lønnsoppgjøret skal fordeles lokalt. Dersom lederne i HTA kap. 4 fortsatt skal holdes utenfor sentralt oppgjør, må dette gjenspeiles i den lokale forhandlingspotten som da må gi rom for lønnsutvikling for denne gruppen i hele tariffperioden. Ansatte i HTA kap. 4 som har en personlig avlønning blir iht. nytt lønnssystem ivaretatt ved sentrale tillegg noe som vil legge mindre press på den lokale potten enn tidligere. Personlige tillegg «spises ikke lenger opp» etter innføring av ny garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet. 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? Høyskolegruppene bør prioriteres bl.a. gjennom økt begynnerlønn. Dette kan oppnås gjennom en utjevning av ansiennitetspåslagene 0-10 år. Begynnerlønnen treffer oftest ansatte i etableringsfasen, og lønnssystemet bør i større grad hensynta dette. Noe ble gjort i forrige hovedoppgjør. Utjevningen bør videreføres i kommende oppgjør. Utjevningen bør også omfatte fagarbeidere. Det må være et klart lønnsmessig skille mellom stillingsgruppene mellom høyskolegruppene/fagarbeidere og fagarbeidere/stillinger uten særskilt krav til utdanning. Det bør spesielt ses på forholdet mellom lønnen til arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet i stillinger uten særskilt krav til utdanning og lønnen til fagarbeidere. Lønnssystemet må gjenspeile at det lønner seg å ta utdanning.
Ansatte i stillinger uten særskilt krav om utdanning bør ivaretas gjennom sentrale tillegg. Lokal pott benyttes til lønnsøkninger for høyskolegruppene og fagarbeidere. Kommunens behov for kompetanse er omfattende og økende, og lokal pott bør primært benyttes til grupper med formell kompetanse. 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? Kommunen opererer ikke med egne lønns-/ansiennitetsstiger som kommer i konflikt med den sentrale lønns-/ansiennitetsstigen og opplever derfor ikke behov for tilpasninger til det nye lønnssystemet. Det vises for øvrig til innspillene under pkt. 2. 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Økning i helgetillegg (lørdags-/søndagstillegg) vil kunne motivere for mer arbeid på helg eksempelvis frivillig økt helgefrekvens eller langvakter på helg der hvor dette egner seg pga. arbeidsbelastning og arbeidets beskaffenhet. Dette vil kunne medføre at deltidsansatte får større stillingsstørrelser. Slike ordninger vil også gi driftsmessige fordeler gjennom større forutsigbarhet både for brukere og ansatte. Helgetillegg (kr 50/time) er i dag lavere enn kveldstillegg (kr 45-56/time avhengig av grunnlønn) for de aller fleste. Helgetilleggene ble sist regulert i 2012. I fleksiturnus opereres det med timebank, og fleksibiliteten dreier seg om muligheten for å bytte vakter i en fast grunnturnus. Ordningen i dag har ikke flytende vakter innarbeidet. Dette kunne være en mulighet for å øke stillingsandeler for deltidsansatte. Hovedtariffavtalen er for øvrig tydelig når det gjelder hovedregelen om tilsetting i full stilling samt retten til utvidelse av arbeidsforholdet. 5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket. Ansattes rettigheter iht. hovedtariffavtalen som går utover Folketrygdlovens bestemmelser representerer en økonomisk utfordring for kommunen. Dette gjelder forhold der refusjonen fra Nav ikke dekker utgiftene i forbindelse med fraværet. Dette gjelder bl.a.: - HTA 8.2.2.1 Full lønn ved sykdom for ansatte mellom 67 og 70 år der refusjonen kun dekker 60 dager av et sykefravær på inntil 50 uker. Dette er ikke en stor utfordring i dag, men vil bli en økende utfordring ved at flere vil stå lenger i arbeid. - HTA 8.1.2 Utbetaling av full lønn ved sykdom Folketrygdloven har en et øvre tak på 6 G. - HTA 8.2.1 Arbeidstakere har rett til lønn under sykdom fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen. Iht. Folketrygdlovens bestemmelser må en ha jobbet i 4 uker før denne retten inntreffer. Med et økende press på økonomien i kommunal sektor må alle ordninger utover lovverkets bestemmelser være gjenstand for kontinuerlig vurdering. Folketrygdlovens bestemmelser vil uansett gjelde som et minstemål. 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? Arbeidstakers forpliktelse til medvirkning i forbindelse med sykefravær omtales både i Folketrygdloven ( 8-8) og Arbeidsmiljøloven ( 2-3). Hovedtariffavtalen bør også
omtale medvirkningsplikten eksplisitt eller gjennom henvisning til lovverkene. Ansattes medvirkning er helt avgjørende for å få til gode løsninger for brukere av kommunens tjenester og andre ansatte. HTA pkt. 8.2.3.3 Kontroll Det bør konkretiseres evt. gis eksempler på hvilke kontrollordninger med sykefraværet kommunen kan iverksette etter drøftinger med tillitsvalgte. 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens /fylkeskommunens synspunkt? Halden kommune opprettholder innspillene fra 2015 når det gjelder pensjon. Kommunen støtter en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden og KS initiativ for å utvikle en pensjonsordning tilpasset folketrygden. Halden kommune ønsker en økning av særaldersgrensene og at det vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for særaldersgrenser. Tilgangen på hjelpemidler som letter arbeidet samt mer gunstige og fleksible arbeidstidsordninger har endret forutsetningene når det gjelder behovet for særaldersgrenser. Uansett hvordan pensjonsordningene utformes vil det være store kostnadsutfordringer som må tas hensyn til når de statlige økonomiske overføringene til kommunesektoren fastsettes. Kostnadsutfordringene vil ikke kunne løses gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Som følge av de store nasjonale økonomiske utfordringene knyttet til pensjon, bør også arbeidstakernes bidrag til pensjonspremien kunne vurderes. Denne er i Hovedtariffavtalen fastsatt til 2 % og har ligget konstant til tross for at arbeidsgivers bidrag er mangedoblet. 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Flg. særavtaler med relevans for kommunen har utløp i 2016: SGS 1001 Reiseregulativet utløper 31.12.2016 SGS 1002: Arbeidstøy og musikkinstrumenter utløper 31.12.2016 SGS 1020: OU-Midler utløper 31.12.2016 SFS 2208: Avtale for pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) supervisjon utløper 31.12.2016 SFS 2206: Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) utløper 31.12.2016 SFS 2301: Helsetjenesten m.v. utløper 31.12.2016 SFS 2302: Fysioterapitjenesten utløper 31.12.2016 SFS 2303: Psykologtjenesten utløper 31.12.2016 SFS 2404: Brann- og redningstjeneste utløper 31.12.2016 ASA 4301: Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis utløper 30.06.2016 ASA 4303 Avtale om driftstilskudd og takster for fysioterapeuter med avtale om drift av privat praksis med kommunene (statsavtalen) utløper 30.06.2016 ASA 4310 Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene utløper 31.12.2016 ASA 4313: Rammeavtale om drift av privat fysioterapivirksomhet utløper 31.12.2016 I en begrenset intern høring er det ikke framkommet innspill som tilsier at det er behov for særskilte endringer i særavtalene som omhandler tjenesteområdene.
Det er heller ikke framkommet behov for endringer i særavtaler som gjelder flere eller alle tjenesteområder. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad