Høringsuttalelse til forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Byrådssak 276/17 Høringsuttalelse til forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner LIGA ESARK-03-201600938-145 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sender på høring et forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Forbudet vil gjelde både i offentlige og private institusjoner, og vil omfatte barnehager, grunnskoler og videregående opplæring, voksenopplæring, folkehøyskoler, fagskoler, universiteter og høyskoler og opplæring som gis med hjemmel i introduksjonsloven. Et forbud vil omfatte elever, studenter og deltagere i ordningene etter introduksjonsloven, samt ansatte i alle de nevnte institusjonene. Det foreslås å gjøre unntak for bruk av ansiktsdekkende plagg som er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, sikkerhetsmessige eller helsemessige forhold. Høringsforslaget innebærer endringer i barnehageloven, opplæringslova, friskolelova, folkehøyskoleloven, voksenopplæringsloven, universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og introduksjonsloven. Høringsforslaget ligger på Kunnskapsdepartementets nettsider: Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner - regjeringen.no Høringsfristen er 20.09.2017. Byrådets vurderinger: Byrådet kjenner ikke til at det har vært noen tilfeller av bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og grunnskoler i Bergen. Det har heller ikke vært reist som en aktuell utfordring fra barnehager og grunnskoler. En kan derfor stille spørsmål ved om et nasjonalt forbud er nødvendig fordi det vil ramme så få personer. Tallene er usikre, men en regner med at det er færre enn 100 personer i Norge som bruker nikab eller burka. Erfaringene i det kommunale tjenestetilbudet er at man oppnår ønsket resultat gjennom dialog. De konsekvensene et forbud kan få for integreringen, med mer isolasjon blant muslimske kvinner, økt forekomst av hatytringer og angrep, samt forsterkede spenninger mellom minoritetsmiljøer og resten av befolkningen, må veies nøye opp mot fordelene et forbud kan gi. Bergen kommune kan derfor ikke per dags dato se at dette er en utfordring som rettferdiggjør et nasjonalt forbud, og ønsker å beholde dagens regelverk med mulighet for lokale forbud. De få eksemplene vi har hatt der dette har vært en situasjon har tjenestene i kommunen løst det fint lokalt i dialog med den enkelte. Byrådet vil derfor ikke støtte høringsforslaget, og mener det er bedre måter å sikre intensjonen i forslaget på som ikke skaper unødvendig polarisering. Samtidig vil byrådet understreke at kommunikasjonen mellom personalet og barna i barnehagen vanskeliggjøres hvis personalet og barna ikke kan se hverandres ansiktsuttrykk. Det samme gjelder kommunikasjon og samspill i grunnskolen. Hensynet til kommunikasjon og samspill mellom lærer og elev, og mellom elevene taler for at verken elever eller lærere bør dekke til ansiktet i undervisningen. God og tydelig kommunikasjon fremmer et godt læringsmiljø og et godt psykososialt miljø. 1

For høyskolene og universitetene bør det også vurderes om det skal være opp til institusjonene selv om de vil tillate heldekkende ansiktsplagg, og eventuelt i hvilke situasjoner de vil forby det. Videre er byrådet også negativ til eventuelle forslag om et generelt forbud mot nikab og burka i det offentlige rom. Erfaring fra andre land som Frankrike viser at et slikt generelt forbud har negative konsekvenser og særlig for muslimske kvinner som bestemmer seg for å bruke ansiktsdekkende plagg. Et generelt forbud kan medføre at muslimske kvinner opplever ytterligere stigmatisering. Fra Frankrike erfarer en også at kvinner som velger å bruke ansiktsdekkende plagg unngår offentlige steder og ekskluderes dermed fra å delta i deler av samfunnet. Byrådet viser til argumentasjon og kommentarer i saksfremstillingens punkt 6. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 7, vedtatt av bystyret 21.september 2016 i sak 236/16: Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Saken anses å være prinsipiell og inneholder politiske avveininger og avgis av bystyret. I møte i forretningsutvalget, sak 148/17, ble følgende vedtatt grunnet høringsfristen fra departementet: «Komite for barnehage, skole og idrett avgir høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet sin høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner». Byrådet innstiller til komite for barnehage, skole og idrett å fatte følgende vedtak: Byrådet avgir høringsuttalelse i samsvar med saksutredningen Dato: 17. august 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Pål Hafstad Thorsen byråd for barnehage, skole og idrett Vedlegg: Høringsnotat om forbud mot heldekkende ansiktsplagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner 2

Saksutredning: 1. Innledning Kunnskapsdepartementet sender på høring et forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Forbudet vil gjelde både i offentlige og private institusjoner, og vil omfatte barnehager, grunnskoler og videregående opplæring, voksenopplæring, folkehøyskoler, fagskoler, universiteter og høyskoler og opplæring som gis med hjemmel i introduksjonsloven. Et forbud vil omfatte elever, studenter og deltagere i ordningene etter introduksjonsloven, samt ansatte i alle de nevnte institusjonene. Det foreslås å gjøre unntak for bruk av ansiktsdekkende plagg som er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, sikkerhetsmessige eller helsemessige forhold. Høringsforslaget innebærer endringer i barnehageloven, opplæringslova, friskolelova, folkehøyskoleloven, voksenopplæringsloven, universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og introduksjonsloven. Høringsforslaget ligger på Kunnskapsdepartementets nettsider: Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner - regjeringen.no. Høringsfristen er 20.09.2017. 2. Bakgrunn for forslaget Ved behandlingen av representantforslag 8:3 S (2016-2017) har Stortinget i Innst. 63 S (2016-2017) bedt regjeringen på egnet måte å utarbeide og eventuelt foreslå nasjonale regler som sikrer at elevers, studenters og læreres ansikter skal være fullt ut synlige i skolene og på universiteter og høyskoler. Kunnskapsministeren har varslet at forslag til nytt nasjonalt regelverk som regulerer bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet vil bli sendt på høring tidlig i 2017. Regelverket vil omfatte hele utdanningsløpet fra barnehage via skole til høyskoler og universiteter. Det vil også omfatte deltakere i introduksjonsprogram og norsk- og samfunnskunnskapsopplæring etter introduksjonsloven. I barnehager, i skolen, på universiteter og høyskoler og ved andre undervisningssteder er det ønskelig at ansiktene til ansatte, barn, elever, studenter og deltakere i opplæring etter introduksjonsloven er synlige for å kunne utøve mandatet til institusjonen; sørge for godt sosialt samvær og tilfredsstillende utvikling hos små barn, og undervise elever og studenter i ulike fag. Barnehager og utdanningsinstitusjoner er arenaer for læring, integrering og kommunikasjon. Dersom ansatte, barn, elever, studenter eller deltakere i opplæring etter introduksjonsloven bruker plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, kan det være til hinder for god samhandling og kommunikasjon mellom menneskene i barnehagen eller utdanningsinstitusjonen. God kommunikasjon er avgjørende for et godt læringsutbytte og for at barn skal føle seg trygge. Forbudet vil ramme religiøse plagg som nikab og burka, men også andre plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, som finlandshetter med stoff foran ansiktet, buff eller skjerf som er trukket opp over nesen mv. Hijab som bare dekker hår og hals er ikke et plagg som dekker ansiktet. Bruk av hette vil heller ikke være omfattet av forbudet. I noen tilfeller kan også hensynet til sikkerhet, identifikasjon og hygiene gjøre det nødvendig at ansiktet er fullt ut synlig i barnehager og utdanningsinstitusjoner. 3. Gjeldende rett Høringsnotatet, som det er lenket til foran, og som ligger på departementets nettsider, gjør rede for regelverket for hhv. barnehager, skoler, universiteter og høyskoler og ordninger etter introduksjonsloven. I redegjørelsene omtales kompetansen til den enkelte institusjon til å regulere bruk av ansiktsdekkende plagg for barn, elever, studenter og deltagere i ordninger etter introduksjonsloven, samt i hvilken grad det 3

er fastsatt slike regler i praksis. Også arbeidsgivers kompetanse til å regulere ansattes bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler, universiteter, høyskoler og ordninger etter introduksjonsloven omtales samt forholdet til religionsfriheten etter Grunnloven og Den europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) samt forholdet til diskrimineringslovgivningen. 3. Departementets vurderinger 3.1 Situasjonen i andre land De nordiske landene Verken Danmark, Sverige, Finland eller Island har innført nasjonale regler om bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager. Verken Danmark, Sverige eller Island har innført nasjonale regler om bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i skoler. Andre europeiske land Flere land i Europa har innført eller vurderer å innføre et generelt eller begrenset forbud mot plagg som dekker ansiktet på lokalt eller nasjonalt nivå. Det er ingen europeisk konsensus om hvordan spørsmålet om bruk av plagg som dekker ansiktet bør håndteres. Frankrike var det første europeiske landet som innførte et generelt forbud mot bruk av plagg som dekker ansiktet i det offentlige rom. Den europeiske menneskerettsdomstol fastslo i 2014 at forbudet ikke er i strid med menneskerettighetene. Erfaringer fra andre land viser at et forbud, generelt eller begrenset, kan medføre negative konsekvenser, særlig for muslimske kvinner som bestemmer seg for å bruke ansiktsdekkende plagg. Muslimske kvinner opplever ytterligere stigmatisering. Kvinner som velger å bruke ansiktsdekkende plagg unngår offentlige steder og ekskluderes dermed fra å delta i deler av samfunnet. Det å forby ansiktsdekkende plagg for lærere er mindre kontroversielt i flere europeiske land. Hovedargumentene er at plagget hindrer effektiv kommunikasjon og er en barriere for effektiv undervisning og læring. 3.2 Omfang og erfaringer med lokale forbud i Norge Omfang Det finnes ingen oversikt over hvor mange som bruker nikab eller burka i Norge i dag, og heller ikke over hvor mange som bruker eller ønsker å bruke slike plagg i barnehage, skole eller høyere utdanning. I følge tenketanken Minotenk var det i 2014 under 100 kvinner som brukte ansiktsdekkende plagg i Norge. Det er svært få elever som bruker nikab. De få tilfellene det er snakk om er i videregående opplæring eller voksenopplæringen. Enkelte kommuner og fylkeskommuner har innført lokale forbud. I universitets- og høyskolesektoren er det noen få kjente tilfeller av bruk av nikab. Inntrykket er at det er svært få deltakere i introduksjonsprogram som benytter ansiktsdekkende plagg. Erfaringer med lokale forbud Det er generelt sett liten erfaring med å håndheve lokale forbud, fordi det er så få kvinner dette gjelder og dermed få kvinner som bærer nikab på aktuelle læresteder. Høgskolen i Oslo og Akershus har gitt studieprogrammene mulighet til å forby bruk av heldekkende plagg, etter at regelverket kom har ikke nikab vært brukt. Østfold fylkeskommune har hatt et lokalt forbud siden 2012. Pr. i dag har de ingen som bruker nikab. Oslo kommune har lokalt forbud og opplyser at det er svært sjelden elever bruker nikab. 4

Konsekvenser i en undervisningssituasjon av å tildekke ansiktet Det er lite forskning som belyser følgene av bruk av ansiktsdekkende plagg i undervisning. Den begrensede forskningen som er gjort gir ingen klare indikasjoner på hvorvidt nikab og burka kan utgjøre en hindring for full deltakelse i og utbytte av undervisningen. Departementet kjenner ikke til at det finnes forskning som ser på læringsmiljøet generelt i en gruppe/klasse, der en eller flere elever/studenter bærer ansiktsdekkende plagg. Etter departementets oppfatning er det nærliggende å tro at bruk av plagg som dekker hele eller deler av ansiktet i en del tilfeller kan svekke kommunikasjonen og samspillet, og dermed også læringsmiljøet, i gruppen. I den offentlige debatten argumenteres det med at enkelte undervisningssituasjoner krever mer kommunikasjon enn andre. Det kan argumenteres for at det ikke er nødvendig for undervisningen å se ansiktet til alle studenter i en stor forelesningssal. Men det er særlig viktig for små barn i barnehage, som ennå ikke har utviklet verbalt språk, å kunne se ansiktet på den barnet kommuniserer med for å tolke mimikk og kroppsspråk. I opplæringssituasjoner i skolen og i høyere utdanning, i situasjoner hvor dialog og samarbeid er sentralt, er det ønskelig å se hele ansiktet til alle. 3.4. Mulige konsekvenser for integrering I følge departementet varierer motivasjonen for bruk av ansiktsdekkende plagg: Egen motivasjon Religiøs overbevisning. Identitetssøk/eksperimentering, Opposisjon mot autoriteter (foreldre, lærere) eller oppfatning av problematiske sider med «vestlige verdier» og majoritetskulturen. Motreaksjon på det kvinnene opplever som manglende anerkjennelse av muslimer og muslimsk identitet. Eksternt press: Familie og nærmiljø/fra jevnaldrende Departementet peker videre på mulige integreringsmessige konsekvenser for samfunnet ved innføring av et forbud: Forbud mot ansiktsdekkende plagg kan føre til økt trakassering av muslimer og særlig kvinner, også kvinner som bruker hijab Et forbud kan øke symbolverdien av nikab/burka og bidra til at det blir en kampsak Et forbud kan bidra til stigmatisering og utenforskap og forsterkede spenninger mellom minoritetsmiljøer og resten av befolkningen Departementet peker også på mulige integreringsmessige konsekvenser for den enkelte som blir berørt: Mulig frafall fra opplæringen: For de jentene og kvinnene som ikke opplever at de kan eller vil velge bort hodeplagget, vil forbudet i praksis føre til utestengelse fra undervisningen. Dette vil i såfall hindre utdanning, deltakelse i arbeidsliv og inkludering i storsamfunnet for de det gjelder. Et nasjonalt forbud vil kunne stenge for i det hele tatt å komme i dialog med vedkommende som bruker plagget. Økte forekomster av diskriminering, verbale og fysiske angrep, med henvisning til erfaringene fra Frankrike. Dette vil ikke bare kunne ramme kvinnene selv, men også deres familier og barn. Økt isolasjon for kvinnene det gjelder som resultat av frafall fra opplæring og at flere vil bli sittende hjemme. Erfaringer fra Frankrike viser at en annen årsak til at kvinnene velger å holde seg hjemme, er trakassering. 3.5 Oppsummering av departementets vurderinger Departementets vurderinger kan oppsummeres i følgende punkter: 5

Departementet ønsker ikke at elever, studenter og ansatte dekker til ansiktet i undervisningssituasjoner fordi det kan hindre samhandling, kommunikasjon og et godt læringsmiljø, men ønsker et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. Dette er en viktig verdi i det norske samfunnet. Det norske samfunnets holdninger til likestilling og kvinners frihet er viktige verdier som begrunner et nasjonalt forbud og gir et signal om at det norske samfunnet ikke aksepterer en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, Problemstillingen rundt bruk av plaggene nikab og burka i barnehager og utdanningsinstitusjoner er prinsipielt så viktig at den bør løftes opp fra lokalt nivå og drøftes og avgjøres i vårt øverste folkevalgte organ. Det kan også hevdes at forbud mot ansiktsdekkende plagg er så inngripende at det bør foreligge en klar og tydelig lovhjemmel. Et nasjonalt forbud vil effektivt sikre at ingen bruker ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner og vil gi forutsigbarhet og like regler over hele landet. Et nasjonalt forbud er et klart og nødvendig signal fra storsamfunnet som kan virke forebyggende og på lengre sikt kan forhindre en økning i bruken av slike plagg. Departementet ser samtidig at et alternativ til et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg kan være å beholde dagens regelverk med mulighet for lokale forbud og innføre en plikt for skole/universitet og høyskole til enten å henvise til skolehelsetjenesten/helsestasjonen for samtale, eller til å gjennomføre samtale med eleven/studenten som møter opp til undervisning med ansiktsdekkende plagg. Lokale forbud åpner for dialog med de det gjelder i forkant av beslutningen om forbud og er mer fleksible med hensyn til innretning og håndheving. Departementet har etter en helhetsvurdering kommet til at det bør innføres et nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner. 4. Departementets forslag til ny lovtekst på de ulike områdene gjengis under slik det fremgår av høringsnotatet: I høringsnotatet gjøres det rede for rekkevidde og avgrensninger av forbudet, unntak, hvem forbudet gjelder for, samt håndheving og eventuell sanksjonering i henholdsvis barnehager, skoler, introduksjonsordningen og øvrige utdanningsinstitusjoner, høyskole, universitet m.v. Dette fremgår nærmere av høringsnotatet og forslag til ny lovtekst på de ulike områdene under: Barnehageloven 18 b skal lyde: 18 b Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet Ansatte i barnehagen skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet når de befinner seg på barnehagens område eller deltar i aktiviteter i barnehagens regi utenfor barnehagens område, med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller Forbudet etter første ledd gjelder kun i situasjoner der barna er til stede. Forbudet etter første ledd, jf. andre ledd, gjelder tilsvarende for andre personer som utfører pedagogiske oppgaver med hjemmel i barnehageloven. Ved brudd på forbudet etter første ledd, jf. andre ledd, skal barnehageeieren eller kommunen gi personen pålegg om å fjerne ansiktsplagget. Hvis personen ikke etterkommer pålegget om å fjerne ansiktsplagget etter fjerde ledd, skal barnehageeieren eller kommunen anmode personen om å forlate barnehagens område for resten av arbeidsdagen. Gjentatte brudd på forbudet etter første ledd, jf. andre ledd, kan gi grunnlag for oppsigelse etter reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 15. Opplæringsloven 9-7 skal lyde: 6

9-7 Forbod mot bruk av klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet Elevar skal ikkje bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet - i undervisninga - i friminutt på skolen sitt område - på turar og arrangement i regi av skolen - når skoleeigar tilbyr leksehjelp etter 13-7a - i skolefritidsordninga, med mindre bruken av slike plagg er grunngitt i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller Skoleeigar kan regulere i ordensreglementet kva reaksjonar som skal nyttast ved brot på første ledd. Dei som arbeider på skolen og som er i kontakt med elevane, skal ikkje bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet i arbeidstida, med mindre bruken av slike plagg er grunngitt i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller Dersom nokon opptrer i strid med forbodet, skal skoleeigar be vedkomande om å ta bort plagget som dekkjer ansiktet. Tar ikkje vedkomande bort plagget, skal skoleeigar be vedkomande om å forlate skolens område for resten av arbeidsdagen. Gjentekne brot på føresegna kan vere grunnlag for oppseiing etter reglane i arbeidsmiljølova kapittel 15. Friskoleloven 3-15 skal lyde: 3-15 Forbod mot bruk av klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet Elevar skal ikkje bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet - i undervisninga - i friminutt på skolen sitt område - på turar og arrangement i regi av skolen - når skoleeigar tilbyr leksehjelp etter 7-1e - i skolefritidsordninga, med mindre bruken av slike plagg er grunngitt i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller Styret kan regulere i ordensreglementet kva reaksjonar som skal nyttast ved brot på første ledd. Dei som arbeider på skolen og som er i kontakt med elevane, skal ikkje bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet i arbeidstida, med mindre bruken av slike plagg er grunngitt i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller Dersom nokon opptrer i strid med forbodet, skal styret be vedkomande om å ta bort plagget som dekkjer ansiktet. Tar ikkje vedkomande bort plagget, skal styret be vedkomande om å forlate skolens område for resten av arbeidsdagen. Gjentekne brot på føresegna kan vere grunnlag for oppseiing etter reglane i arbeidsmiljølova kapittel 15. Voksenopplæringsloven 24 skal lyde: 24 Andre bestemmelser Følgende bestemmelser i privatskoleloven gjelder så langt de passer for skoler etter kapittel 4: - 2-2 om krav til virksomheten til skolen, med unntak av tredje ledd. Dersom en skole etter kapittel 4 har færre enn 10 elever tre skoleår i sammenheng, faller godkjenningen bort - 2-4 om krav til skoleanlegg og skolemiljø - 3-3 tredje ledd om skolegangen - 3-4 om tilpasset opplæring og organisering av elevene i grupper, med unntak av tredje ledd - 3-9 om ordensreglement og lignende - 3-15 om forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet - 4-1 om ledelse - 5-1 om styret, med unntak av bokstavene a og c - 5-2 om styrets oppgaver, med unntak av bokstavene a og e 7

- 5-3 om elevråd, med unntak av første ledd første og annet punktum - 7-1 om budsjett, regnskap og rapportering - 7-3 om taushetsplikt.» Folkehøyskoleloven 5b skal lyde: 5b Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet Elever skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet - i undervisningen - i friminutt på skolens område - på turer og arrangementer i regi av skolen, med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller Styret kan fastsette hvilke reaksjoner som skal gjelde ved brudd på første ledd. Ansatte på skolen som er i kontakt med elevene skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i arbeidstiden, med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller Dersom en ansatt opptrer i strid med dette, skal styret be den ansatte om å fjerne plagget som dekker ansiktet. Dersom den ansatte ikke fjerner plagget, skal styret be den ansatte om å forlate skolens område for resten av arbeidsdagen. Gjentatte brudd på bestemmelsen kan være grunnlag for oppsigelse av den ansatte etter reglene i arbeidsmiljølova kapittel 15. Universitets- og høyskoleloven 7-8 ledd skal lyde: 7-8 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet (1) Studenter og ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning, inkludert på turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning eller virksomhet, og på utdanningsinstitusjonenes områder i pauser og lignende i tilknytning til studiene, med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller (2) En student som tross skriftlig advarsel har brukt klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med regelverket, kan bortvises i inntil ett år. Hvis studenten til tross for skriftlig advarsel ikke etterkommer vedtak om bortvisning, kan studenten utestenges fra utdanningen i inntil ett år. Avgjørelse om bortvisning kan treffes av rektor eller den denne bemyndiger. Avgjørelse om utestengning treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd. (3) Dersom en ansatt opptrer i strid med forbudet, kan den ansatte bes om å fjerne klesplagget som dekker ansiktet. Gjentatte brudd på første ledd kan være grunnlag for oppsigelse av den ansatte. Fagskoleloven 18 skal lyde: 18 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet (1) Studenter og ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning, inkludert på turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning eller virksomhet, og på utdanningsinstitusjonenes områder i pauser og lignende i tilknytning til studiene, med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller (2) En student som tross skriftlig advarsel har brukt klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med regelverket, kan bortvises i inntil ett år. Hvis studenten til tross for skriftlig advarsel ikke etterkommer vedtak om bortvisning, kan studenten utestenges fra utdanningen i inntil ett år. Avgjørelse om bortvisning kan treffes av rektor eller den denne bemyndiger. Avgjørelse om utestengning treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd. (3) Dersom en ansatt opptrer i strid med forbudet, kan den ansatte bes om å fjerne klesplagget som dekker ansiktet. Gjentatte brudd på første ledd kan være grunnlag for oppsigelse av den ansatte. Fagskoleloven 18 blir ny 19. 8

Introduksjonsloven 23 første ledd skal lyde: 23. Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter kapitlene 2 til 4 og 28 og registrering av deltakelse i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og norskopplæring for asylsøkere i personregister etter 25 første ledd. Introduksjonsloven 28 skal lyde: 28 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet Deltakere skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet, i opplæring eller kvalifiseringstiltak som gis etter loven her, med mindre bruken av slike klesplagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller Ved brudd på forbudet i første ledd kan kommunen stanse ordningen for deltakeren, jf. 7 og 19 fjerde ledd. Første ledd gjelder tilsvarende for ansatte som utfører oppgaver etter introduksjonsloven. Ved ansattes brudd på forbudet etter første ledd skal kommunen gi personen pålegg om å fjerne klesplagget. Hvis den ansatte ikke etterkommer pålegget om å fjerne klesplagget, skal kommunen anmode personen om å forlate undervisningsstedet for resten av arbeidsdagen. Gjentatte brudd på forbudet etter tredje ledd kan gi grunnlag for oppsigelse etter reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 15. Introduksjonsloven 28 blir ny 29. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Departementet mener at forslaget om å forby bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner antas ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser. 6. Byrådets kommentarer Byrådet kjenner ikke til at det har vært noen tilfeller av bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og grunnskoler i Bergen. Det har heller ikke vært reist som en aktuell utfordring fra barnehager og grunnskoler. En kan derfor stille spørsmål ved om et nasjonalt forbud er nødvendig fordi det vil ramme så få personer. Tallene er usikre, men en regner med at det er færre enn 100 personer i Norge som bruker nikab eller burka. Erfaringene i det kommunale tjenestetilbudet er at man oppnår ønsket resultat gjennom dialog. De konsekvensene et forbud kan få for integreringen, med mer isolasjon blant muslimske kvinner, økt forekomst av hatytringer og angrep, samt forsterkede spenninger mellom minoritetsmiljøer og resten av befolkningen, må veies nøye opp mot fordelene et forbud kan gi. Bergen kommune kan derfor ikke per dags dato se at dette er en utfordring som rettferdiggjør et nasjonalt forbud, og ønsker å beholde dagens regelverk med mulighet for lokale forbud. De få eksemplene vi har hatt der dette har vært en situasjon har tjenestene i kommunen løst det fint lokalt i dialog med den enkelte. Byrådet vil derfor ikke støtte høringsforslaget, og mener det er bedre måter å sikre intensjonen i forslaget på som ikke skaper unødvendig polarisering. Samtidig vil byrådet understreke at kommunikasjonen mellom personalet og barna i barnehagen vanskeliggjøres hvis personalet og barna ikke kan se hverandres ansiktsuttrykk. Det samme gjelder kommunikasjon og samspill i grunnskolen. Hensynet til kommunikasjon og samspill mellom lærer og elev, og mellom elevene taler for at verken elever eller lærere bør dekke til ansiktet i undervisningen. God og tydelig kommunikasjon fremmer et godt læringsmiljø og et godt psykososialt miljø. For høyskolene og universitetene bør det også vurderes om det skal være opp til institusjonene selv om de vil tillate heldekkende ansiktsplagg, og eventuelt i hvilke situasjoner de vil forby det. Videre er byrådet også negativ til eventuelle forslag om et generelt forbud mot nikab og burka i det offentlige rom. Erfaring fra andre land som Frankrike viser at et slikt generelt forbud har negative 9

konsekvenser og særlig for muslimske kvinner som bestemmer seg for å bruke ansiktsdekkende plagg. Et generelt forbud kan medføre at muslimske kvinner opplever ytterligere stigmatisering. Fra Frankrike erfarer en også at kvinner som velger å bruke ansiktsdekkende plagg unngår offentlige steder og ekskluderes dermed fra å delta i deler av samfunnet. Nedenfor vil byrådet kommentere forslaget etter hvor det foreslås innført forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg: Forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager og grunnskoler Når det gjelder forslagene til endringer i barnehage- og opplæringsloven, forstår byrådet intensjonene i forslaget og de faglige vurderingene som ligger bak. Kommunikasjonen mellom personalet og barna i barnehagen vanskeliggjøres hvis personalet og barna ikke kan se hverandres ansiktsuttrykk. Særlig for de yngste barna i barnehagen, som ennå ikke har utviklet det verbale språket, er andre former for kommunikasjon, som kroppsspråk og ansiktsmimikk, avgjørende for at barnehagen skal kunne oppfylle sitt mandat. Det er derfor viktig at barnehagens personale og barna er kledd på en måte som muliggjør alle disse formene for kommunikasjon. Kommunikasjonen mellom personalet og barna vanskeliggjøres hvis personalet og barna ikke kan se hverandres ansiktsuttrykk. For eksempel kan det være vanskelig for personalet og barna å vurdere om de har forstått hverandres spørsmål eller svar. Også kommunikasjonen mellom barna vanskeliggjøres hvis barna ikke kan se hverandres ansiktsuttrykk. Dette kan for eksempel få betydning for barnas mulighet til å delta i lek og sosialt samspill. De samme forhold gjelder også i grunnskolen. Hensynet til kommunikasjon og samspill mellom lærer og elev, og mellom elevene taler for at verken elever eller lærere bør dekke til ansiktet i undervisningen. God og tydelig kommunikasjon fremmer et godt læringsmiljø og et godt psykososialt miljø. Også hensynet til sikkerhet kan begrunne et forbud i undervisningssituasjonen. Byrådet kjenner imidlertid ikke til at det har vært noen tilfeller av bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og grunnskoler i Bergen. Det har heller ikke vært reist som en aktuell utfordring fra barnehager og grunnskoler. En kan derfor stille spørsmål ved om et nasjonalt forbud er nødvendig fordi det vil ramme så få personer. Tallene er usikre, men en regner med at det er færre enn 100 personer i Norge som bruker nikab eller burka. I grunnskolen i Bergen har dette, så langt byrådet erfarer, ikke vært en utfordring eller en problemstilling som har vært reist fra verken barnehagene eller skolene. Forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg for ordninger i introduksjonsloven Opplæringen og kvalifiseringstiltakene i ordningene i introduksjonsloven har store likhetstrekk med øvrige undervisningssituasjoner hvor god kommunikasjon krever at man ser hverandres ansikt. Både kvalitet på introduksjonsprogram/norskopplæring og den enkeltes utbytte av tilbudet vil kunne svekkes dersom kommunikasjon og samspill hindres av plagg som dekker ansiktet. For å lykkes med den individuelle tilpassingen av ordningene er man avhengig av kommunikasjon hvor ansiktsuttrykk og øyekontakt kan være helt avgjørende. Et hovedmål med ordningene i introduksjonsloven er kvalifisering til videre opplæring og/eller arbeid, og bruk av språk- og arbeidspraksis er viktige tiltak for å lykkes med dette. Ved bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet vil arbeidslivet kunne bli mindre tilgjengelig, både i forbindelse med utplassering i praksis og ved ordinær jobbsøking i etterkant av program. Derfor er det viktig at elever/deltakere så tidlig som mulig blir forberedt på å møte et arbeidsliv hvor det er nødvendig å vise ansiktet. Byrådet er enig i intensjonen om et synlig ansikt på disse arenaene, men mener likevel det er grunn til å stille spørsmål ved om et forbud er riktig virkemiddel. Omfanget av personer som ønsker å bruke plagg som dekker ansiktet er svært lite, og erfaringene i det kommunale tjenestetilbudet er at man oppnår ønsket resultat gjennom dialog. De konsekvensene et forbud kan få for integreringen, med mer isolasjon blant muslimske kvinner, økt forekomst av hatytringer og angrep, samt forsterkede spenninger mellom minoritetsmiljøer og resten av befolkningen, må veies nøye opp mot fordelene et forbud kan gi. 10

I Bergen kommune har «introduksjonssenteret» og «Nygård skole» som forvalter av introduksjonsordningen ikke hatt noe formalisert lokalt forbud mot plagg som dekker ansiktet, men har likevel et ønske om at deltakere og elever ikke skal benytte slike plagg. Tjenestene har hatt noen få situasjoner hvor deltakere/elever har brukt plagg som helt eller delvis dekker ansiktet. I disse tilfellene har de gått i dialog med den enkelte deltaker/elev om hvorfor det er nødvendig å se ansiktet deres, og brukt tid på å motivere dem til å ta av seg disse plaggene. En slik framgangsmåte har ført til at deltaker/elev har rettet seg etter ønsket om ikke å dekke til ansiktet. Forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg i høyere utdanning Byrådet har også registrert at i den offentlige debatten når det gjelder forslaget om forbud mot ansiktsdekkende plagg i høyere utdanning, så har både ledelsen på Universitetet i Bergen og NHH uttalt at et nasjonalt og generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg oppleves som unødvendig. En ser helst at dette kunne vært løst lokalt. Problemet og utfordringen oppleves som begrenset i og med at så få elever benytter ansiktsdekkende plagg. Norsk studentunion (NSU) er også kritiske til et nasjonalt forbud og mener at lik rett til utdanning skal gjelde for alle, også dem som velger å ta personlige valg som politikere ikke liker, eller ikke forstår. Det argumenteres med at det er forskjell i undervisningssituasjoner og at ansiktsdekkende plagg, eksempelvis i større auditorier, ikke vil være til hinder for læring. Det antydes likevel at ansiktsdekkende hodeplagg i noen tilfeller kan være til hinder, eksempelvis i enkelte undervisningssituasjoner. Et generelt forbud blir ifølge NSU feil når det er ulike undervisnings- og læringssituasjoner som berøres. Høyere utdanning er en viktig del av integreringen, og en vei til selvstendighet, arbeid, utjevning og medborgerskap. Byrådet mener derfor at det for høyskolene og universitetene skal være opp til institusjonene selv om de vil tillate heldekkende ansiktsplagg, og eventuelt i hvilke situasjoner de vil forby det. 11