Org.nr Adr. Fredshuset, Møllergata 12, 0179 Oslo * *

Transkript

1 Org.nr Adr. Fredshuset, Møllergata 12, 0179 Oslo * * lim.nettverket@gmail.com Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref.: 17/2934 Oslo, Høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansikt i barnehager og utdanningsinstitusjoner Innledning - generelle betraktninger Innledningsvis ønsker LIM å takke for muligheten til å komme med våre kommentarer og innspill til denne utredningen. Det er mye vi er enig med utvalget i. I denne uttalelsen vil vi konsentrere oss om punkter vi ser et spesielt behov for å kommentere fra vår side. Men først noen generelle betraktninger. LIM er en uavhengig organisasjon som består av personer med ulik etnisitet og livssyn. Et flertall av medlemmene er muslimer eller har muslimsk bakgrunn. Hovedformålet er å ivareta et fredelig og inkluderende samfunn der alle individer har rett til å leve i frihet og verdighet. Sekularitet er en viktig kampsak for oss. Forskjeller gjør samfunnet mer mangfoldig, men kan også være en kilde til konflikt. En nøytral og sekulær stat skaper en god ramme for livssynspluralisme. Vi ønsker å berømme Regjeringen for å ha tatt initiativ til å utrede hvordan vi som samfunn skal forholde hos til utfordringer som utfordrer integrering og læringssituasjoner. Norge blir et stadig mer pluralistisk samfunn, og spørsmålene og dilemmaene knyttet til ulikhetenes plass i samfunnet har blitt flere og mer komplekse. Til tider kan det oppstå spenningsforhold mellom påberopt frihet på den ene siden og grunnleggende liberale normer og verdier på den andre. Derfor er det viktig med en grundig prinsipiell vurdering og diskusjon av disse spørsmålene med sikte på å utforme en helhetlig utdannings- og opplæringspolitikk. Det dreier seg til syvende og sist om hva slags samfunn vi ønsker. Og svaret på det er ikke statisk. Politikken må til enhver tid forholde seg til den gjeldende situasjonen, og til erfaringer i både Norge og andre land. Vår grunnholdning er at en klar, sekulær linje vil kunne forebygge mange konflikter og spenninger i forbindelse med problemstillinger som stadig oppstår i møtet mellom det offentlige og befolkningen. 1

2 Avveininger Bestillingen fra Stortinget er at regjeringen på en egnet måte skal utarbeide og eventuelt foreslå nasjonale regler som sikrer at elevers, studenters og læreres ansikt skal være full ut synlig i skolen og på universiteter og høyskoler. Se representantforslag 8:3 s( ) Regelverket vil omfatte hele utdanningsløpet fra barnehage via skole til høyskoler og universitet. Det vil også omfatte introduksjonsprogram og norsk- og samfunnskunnskapsopplæring etter introduksjonsloven. At dette er statens oppgave er åpenbart. Samtidig må denne friheten balanseres mot enkeltindividers frihet og rettigheter samt andre hensyn. Det er rundt spørsmålet om veien mot målet og avveiningen av interesser og hensyn at meningene ofte er delte. Et tungtveiende hensyn er at skole og barnehage må sørge for et godt sosialt samvær og tilfredsstillende utvikling hos barn. At ansiktsdekkende plagg kan virke hemmende på god samhandling og kommunikasjon mellom mennesker på arenaer for læring, integrering og kommunikasjon er også hensyn som LIM vektlegger tungt. Religionsfriheten er også ett av mange hensyn som må vurderes, selv om dette til tider virker som det viktigste og eneste argumentet mot å innføre slike føringer. Religionsfriheten, slik den er fastslått i internasjonale konvensjoner som er del av norsk rett, er en todelt rett som består av 1) tros- og samvittighetsfrihet som er absolutt, 2) retten til å gi uttrykk for sin tro, eksempelvis gjennom symboler/plagg, som er en rett som på visse vilkår kan begrenses. Det er med andre ord ikke i strid med retten til religionsfrihet å begrense adgangen til å gi uttrykk for sin tro i visse sammenhenger. Det er viktig å slå dette fast på en tydelig måte fordi det ofte skapes et inntrykk i den offentlige debatten av enhver restriksjon av retten til å utøve eller manifestere sin tro er i strid med menneskerettighetene. Det er store variasjoner i hvordan vestlige land tilnærmer seg spørsmålene knyttet til religionens plass i det offentlige og i institusjoner. Norge har med andre ord et ganske stort handlingsrom til å utforme sin tros- og livssynspolitikk innenfor rammene av internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. 2

3 Forslag om forbud Kunnskapsministeren har varslet forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansikt i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Forbudet vil gjelde både i det offentlige og i private institusjoner. Vi er i prinsippet støttende til denne tilnærmingen. LIM er tilhengere av en sekulær stat der skillene mellom religion og politikk er tydelige. Vi mener at behovet for en slik nøytralitet er blitt viktigere nå når det norske samfunnet er blitt mer mangfoldig, og tror veien om å begrense slike uttrykk gjennom forbud for å oppnå bedre læringog kommunikasjonsarenaer, er bra både for utdanningen og for integreringsarbeidet. Likhetsprinsippet Selv om et slikt nasjonalt forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, vil ramme religiøse plagg som burka og niqab, er vi glade for at forslaget også omfatter andre plagg som finlandshetter med stoff foran ansiktet, buff eller skjerf som er trukket opp over nesen, for å ta hensyn til likhetsprinsippet. I den forbindelse er LIM glad over at utredningen setter likhetsprinsippet høyt, og at dette prinsippet veies tyngre enn hensynet til historiske forhold og tradisjoner. Arena for felles verdier LIM anser utdanningsinstitusjoner som de viktigste arena for å fremme felles verdier. Derfor støtter vi forslag til endring i lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) lov 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) lov 4. Juli 2003 nr.84 frittstående skoler (friskolelova) lov 6.desember 2002 nr. 72 folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) lov 19.juni 2009 nr. 95 voksenopplæring (voksenopplæringsloven) lov 1.april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) lov 20.juni 2003 nr 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) lov 4.juli 2003 nr. 80 ohm introduksjonsordninger og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) 3

4 Mangfold og pluralisme I et kulturelt og religiøst mangfoldig samfunn blir det enda viktigere å fremheve fellesverdiene som et fundament for fellesskapet. Et behov for å definere tydelige felles verdier blir også understreket i den offentlige utredningsrapporten Bedre integrering (NOU 2011:14). I en undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av prosjektet «The End of National Legal Culture?», kommer det frem at hele 86 prosent av muslimene mener at lovene i Norge er rettferdige. I en artikkel på Civitas nettsider oppsummeres noen av funnene på denne måten: For eksempel har muslimer like stor tiltro som ikke-muslimer til at lovene i Norge er rettferdige, og mener at lovene bør endre seg i takt med folks holdninger og vaner. Det er dermed ikke klare holdepunkter for at muslimer mener Norges lover bør ha en religiøs forankring for å være legitime. Hele 86 prosent av muslimene mener at lovene i Norge i det store og det hele er rettferdige. Både blant muslimer og den generelle befolkningen mener litt under halvparten at loven må endres i takt med folkemeningen, mens litt over halvparten mener at loven må være en fast standard for akseptabel oppførsel. Det var også forholdsvis stor enighet om at lovene skal baseres på norske skikker og tradisjoner. Ca. 30 prosent av både muslimer og den generelle befolkningen var «helt enig» i dette. 38 prosent av muslimene var imidlertid «delvis enig», mot 53 prosent av den generelle befolkningen. Det betyr at 68 prosent av muslimer mot 83 prosent av befolkningen var helt eller delvis enige i dette. Selv om det er en viss uenighet å spore når man slår sammen «enig» og «delvis enig», synes det uansett å være en forholdsvis høy grad av enighet om hva det moralske utgangspunktet for statens makt over individene i et samfunn skal være. LIMs konklusjon er at vi må ikke tilrettelegge for, men heller motvirke tendenser til utvikling av parallellsamfunn. Vi er med andre ord kritiske til tilpasninger, som vi for eksempel har sett i Storbritannia, der kulturelle og religiøse normer får spillerom. 1 og-- rettsstaten 4

5 Plagg og symboler- Burka og niqab Begrensning av bruk av plagg og symboler bør kun begrunnes av praktiske hensyn og ikke i en fortolkning av hva symbolene måtte uttrykke. Utredningen tar til orde for generelle forbud og restriksjoner mot ansiktsdekkende plagg. På dette punktet er LIM enig i konklusjonen. Vi anerkjenner retten til å være annerledes, men ansiktsdekkende plagg som burka og niqab er såpass ekstreme uttrykksformer at det foreligger tungtveiende argumenter for regulering og restriksjoner. LIM foreslår at Norge følger Belgia og Frankrike og beslutter å forby bruken av niqab og burka på offentlige steder. Det er etter vår oppfatning paradoksalt at kvinneundertrykkende plagg som burka og niqab som skal usynlig gjøre kvinner i det offentlige rom, blir oppfattet som en rettighet. En isolert rettighetsdiskurs gjør terskelen lav for hva som blir definert som en rettighet. Dette er uansett en rettighet som må veies opp mot andre hensyn. Et viktig hensyn er sikkerhet og behovet for å bli identifisert og ansvarliggjort for handlinger i det offentlige rom og overfor andre. Et annet hensyn er muligheten for optimal kommunikasjon mellom medmennesker. Videre ser vi restriksjonene som nødvendige for å fremme likestilling og integrering. Et slikt forbud vil signalisere at Norge er et likestilt land som ikke godtar usynliggjøringen av kvinner i det offentlige rom. Burka og niqab er uforenlig med det å leve i et åpent og fritt samfunn. Forebyggingsargumentet er også viktig. Per i dag er det ikke så mange som bruker burka eller niqab, men uten regulering av praksisen kan dette med tiden bli mer utbredt. Et eventuelt forbud vil da bli vanskeligere å innføre. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har slått fast at et forbud mot niqab på skolen og i forbindelse med skolens aktiviteter utenfor skolebygget ikke er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. LIM mener at dette må reguleres nasjonalt, både for å unngå forskjellsbehandling, og for å avlaste rektorer og forebygge konflikter og spenninger i institusjonene på lokalt nivå. Barnehijab LIM ønsker at forbudet også skal omhandle hijab for barn, blant annet fordi vi anser veien til et heldekkende plagg blir kortere ved bruk av hijab i første omgang. Foreldreretten skal stå sterkt og det skal være en høy terskel for å bruke forbudslinjen i et liberalt samfunn. Men barnets beste skal være et grunnleggende hensyn som vi som samfunn har et ansvar for å ivareta. Menneskerettighetene kan ikke tolkes slik at foreldre har rett til å pådytte sine barn enhver tradisjon eller praksis de selv måtte oppleve som riktig.(kjønnslemlestelse er et drastisk eksempel) I Barnekonvensjonens art. 14 står det eksplisitt at også barn har rett til tanke, samvittighets- og religionsfrihet, noe foreldre har rett og plikt til å opplyse barnet om. Barnehijab er en praksis som ikke kan forsvares med henvisning til religionsfriheten ettersom, barnehijab ikke har noe grunnlag i islamsk lære. 5

6 Staten er uansett forpliktet av Barnekonvensjonens art om å treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbundet praksis som er skadelig for barns helse. Vi kan ikke forvente at barna selv skal ha styrke og mot til å stå frem mot tvang og press fra sine foreldre eller sin gruppe. Hijabens skadelige virkninger for småjenter er ikke godt nok utredet og dokumentert, og vi foreslår at det forskes på dette fenomenet. Men det er åpenbart at tildekking av nærmest all hud kan føre til vitamin D-mangel med risiko for rakitt (skjelettsykdom) hos barn og osteomalasi hos voksne. Sollys er menneskets viktigste kilde for vitamin D, i tillegg til kost som fet fisk og tran. Jo mørkere hud, dess mer eksponering trengs for å oppnå dagsbehovet for D-vitamin. Med kort solsesong er det viktig å tenke på helsemessige langtidsvirkninger av tidlig tildekking av jenter. Uansett hvordan man definerer barnehijab, så er det svært problematisk at foreldre utøver tvang eller press for å få sine barn til å dekke seg med slør. Det er grunn til å anta at foreldrene insisterer på at døtrene deres bærer hijab fra tidlig alder i frykt for at de skal nekte å gjøre det når de fyller 18 år. Når en vokser opp med hijab, vil den lettere kunne bli en viktig del av ens identitet fremover i voksen alder. I så fall er dette en kynisk indoktrineringsstrategi som ikke tar hensyn til de mulige uheldige konsekvensene for tilslørte barn- spesielt i barnehage- og skolesammenheng. Fra et barneperspektiv kan hijab i barnehagen og skolen være til hinder for god undervisning, virke stigmatiserende og skape skiller mellom jenter med hijab og dem uten, både muslimer og norske. Ved manglende kontakt mellom barn av ulik etnisk- og religiøs bakgrunn, og på tvers av kjønn, hemmes også integreringen av jenter. Også på dette punktet mener vi at Norge bør følge Frankrikes eksempel og forby bruken av hijab i barneskolen. Et forbud vil forebygge utbredelsen av barnehijab, som vi anser som både barnefiendtlig og kvinnediskriminerende. Lovreguleringer er for øvrig ikke det eneste virkemidlet for å fremme barns rettigheter og likestilling i enkelte muslimske miljøer. Disse miljøene bør selv diskutere de negative konsekvenser av barnehijab, og arbeide for å avskaffe denne barnefiendtlige praksisen. LIM ønsker å understreke at hijab er kontroversielt også blant muslimer. Tildekking av håret er ikke nevnt i Koranen. Den teologiske begrunnelsen for hijab i islam er klart kvinnediskriminerende, men utvalget har rett i at hijaben som symbol tolkes veldig ulikt. I Vesten og blant annen generasjon muslimske jenter brukes det til og med feministiske argumenter for å legitimere bruken av hijab. Det finnes krefter som forsvarer og fremmer hijaben, men det finnes også krefter som anser hijaben som et hinder i kampen for likestillingen i muslimske land og muslimske miljøer i Vesten. Et generelt forbud mot hijab ville vært i strid med menneskerettighetene, men at hijaben diskuteres som en del av verdikampene i muslimske miljøer, bør anses som noe positivt. 6

7 Utdanningsinstitusjoner På skolen er det læring som er det viktige, å legge til rette for religionsutøvelse er ikke skolens primæroppgave. Det er en menneskerett å kunne praktisere sin tro, men myndighetene er ikke forpliktet til å tilrettelegge for organisert religiøs utøvelse på skoler. Religionsfriheten innebærer som kjent også en rett til frihet fra religion. Vår bekymring knyttet til å ikke innføre et slikt forbud er at ikke-praktiserende muslimer kan bli utsatt for press og stigma hvis de ikke dekker seg til. Religiøse plagg gjør det synlig hvem som er praktiserende og ikke praktiserende. Noen vil kanskje vurdere å dekke seg til bare for ikke å bli sett på som en «dårlig muslim» og unngå moralpolitiet som råder i disse gruppene. Også dette spørsmålet må reguleres nasjonalt og ikke overlates til den enkelte skole, og byrden må tas bort fra den enkelte elev. Alternativt til nasjonalt forbud beholde dagens regelverk kombinert med plikt til samtale LIM har som prinsipp at vi tror på dialog fremfor å innføre et forbud. Men det finnes alltid unntak fra prinsippene, og dette er ett av de tilfellene hvor vi mener at dialog ikke er løsningen for å stoppe bruken av heldekkende plagg. I tilfeller hvor det er barn som rammes av foreldres overbevisning, så tror vi ikke dialog alene kan endre den overbevisningen. Vi mener at dialog må her brukes for å forklare selve forbudet med fokus på læring, integrering og barns rettigheter. Dialog må også brukes for å finne ut av årsaken til at noen velger å bruke heldekkende ansiktsplagg, for å kunne jobbe forebyggende. Dermed anbefaler LIM departementet på det sterkeste at et forbud innføres for å få optimale forhold i lærings- og utdanningsinstitusjonene. Forslag til ny lovtekst Lovteksten til ny lov om forbud er godt formulert og innbefatter alle elementer som trengs for å gi en god forankring og forståelse for hva som menes med denne loven. Den tar for seg alle som blir berørt av loven (elev, lærere og øvrige ansatte) og viser dermed at loven ikke bare gjelder en bestemt gruppe, men alle som oppholder seg på disse institusjonene. Her vektlegges likhetsprinsippet og gjør ikke forskjell på type skole eller trinn. LIM støtter forslag til ny lovtekst. 7

8 Avsluttende kommentar Vi er glade for vektleggingen av likhetsprinsippet og religionsfriheten som er forankret i grunnloven. Men vi ser også at nettopp disse prinsippene kan være med å øke skiller og forskjeller i samfunnet vårt. Dermed mener vi at staten skal være en pådriver for at skillene og forskjellene blir mindre. Vi tror at et forbud ikke bare gjør nettopp dette, men også vil bidra til bedre integreringsprosess, læringsforhold og skolemiljø. Med et slikt forbud bygger vi også opp under at Norge er en sekulær stat og vi gir mindre plass til religion i det offentlige og i offentlige institusjoner. Vi ser frem til den videre behandlingen av denne utredningen og debatten knyttet til det. Æsæl Manouchehri Generalsekretær Mahmoud Farahmand Styreleder 8