SUNN. Sandnes som Sunn by. Sandnes - i sentrum for framtiden. Rapport 2011 - program 2012

SUNN Sandnes som Sunn by Rapport 2011 - program 2012 Sandnes - i sentrum for framtiden

Sunn by rapport 1 Helsefremmende arbeid 1.0 Innledning... 5 1.1 Visjon hovedmål organisasjon... 5 1.2 WHO-nettverket og sunne byer... 6 1.3 Sunne byer - WHO s norsk nettverk... 7 2.0 Livsvilkår og folkehelse... 8 2.1 Folkehelse i Sandnes... 8 3.0 Strategier prosjekter og partnerskap... 9 3.1 Sunt bymiljø og god bydesign... 9 3.1.1 Trafikksikkerhet... 10 3.1.2 Miljøvennlig drift/miljøsertifisering... 11 3.2 Støttende og omsorgsfulle miljøer... 12 3.2.1 Barn og unges bystyre - BUBS... 12 3.2.2 SLT og Politiråd... 16 3.2.3 Frivilligsentralen... 16 3.3 Sunn livsstil... 18 3.3.1 Aktive Sandnes kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv... 18 3.3.2 Idrettsrådet i Sandnes... 18 3.3.3 Partnerskap for folkehelse... 19 3.3.4 Sykkelbyen Sandnes... 20 3.3.5 Frisk i friluft... 25 3.4 Internasjonalt arbeid... 23 3.4.1 Demokratiprosjektet... 23 3.4.2 MIC-prosjektet Sandnes-Tulear... 24 Miljøvern 1.1 Miljøplan for Sandnes...25 2.0 Naturgrunnlag, biologisk mangfold og kulturminnevern...26 2.1 Landskap, geologi og bonitet...26 2.2 Biologisk mangfold...26 2.3 Forvaltning av sand og grus...27 2.4 Innsjøer og vassdrag...27 2.5 Viltforvaltning...28 2.6 Kulturminner, kulturlandskap og kulturvern...29 3.0 Miljøkvalitet i jord, vann og luft...30 3.1 Radon...30 3.2 Forurenset grunn...31 3.3 Miljøkvalitet i vann...31 3.4 Støy...35 3.5 Elektriske og magnetiske felt og stråling fra trådløse nettverk...37 3.6 Avfall...38 3.8 Energi og utslipp av klimagasser - Framtidens byer... 39 4.0 Opplevelser, rekreasjon og fysisk aktivitet...41 4.1 Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder...41 4.2 Friluftstiltak i nærmiljøet...42 Vedlegg 1 Liege statement on the new European policy for helth and well-being...44 Vedlegg 2 Folkehelseprofil...46 Vedlegg 3 Forurensningsovervåking 1989-2011...50 Forsidefoto viser natteravner i Sandnes. Foto: John Sirevåg, Elisabeth Tønnesen, Anne Lise Norheim, Egil Øivind Ovesen, Hans Ivar Sømme og Hilde Uberg.

2 Sunn by rapport

Sunn by rapport 3 Forord Sandnes vil være et bærekraftig samfunn og et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle. Dette vedtok bystyret 6. september 2011 da Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 ble godkjent. Grunnlaget for disse målsettingene er blant annet kommunes medlemskap i WHO sitt europeiske nettverk av sunne byer (WHO-nettverket). Helse, trivsel og miljø skal stå høyt på den politiske dagsorden og skal vektlegges i all tjenesteyting og samfunnsutvikling. Sandnes ble medlem i WHO-nettverket i 1991 og startet arbeidet lokalt i 1992. Sandnes som Sunn by har dermed 20-års jubileum i 2012. Fra å være sterkt prosjektorientert har arbeidet etter hvert utviklet seg til å bli mer og mer integrert i byenes ordinære drifts- og utviklingsarbeid. I dag er det bred enighet om at det sunnhetsfremmende arbeidet er summen av en rekke faktorer som samfunn og miljø, livsvilkår, sosiale nettverk, livsstil og personlige egenskaper. Arbeidet omfatter alle tjenesteområder i kommunen og betinger godt samarbeid med innbyggerne, foreninger og lag, næringsliv, nabokommuner, regionale og nasjonale myndigheter. Rapporten illustrerer bredden og mangfoldet i arbeidet. God og målrettet politisk og administrativ ledelse basert på vedtatt kommuneplan er det viktigste virkemiddelet i arbeidet for å fremme helse, trivsel og miljø for alle i Sandnes. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med alle tjenesteområdene i Sandnes. Mange av tiltakene kjennetegnes av at de er tverrsektorielle og avhengige av godt samarbeid mellom flere interne og eksterne instanser. Sandnes 20. april 2012 Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør samfunn Hans Ivar Sømme Miljøvernsjef

4 Sunn by rapport

Sunn by rapport 5 1.0 Innledning Kommuneplan for Sandnes 2011 2025 er det overordnede plangrunnlaget for Sunn by-arbeidet. Rapporten og programmet er relatert til kommuneplanens visjon, hovedmål og dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø for alle. 1.1 Visjon - hovedmål - organisasjon Visjon: Sandnes i sentrum for framtiden, romslig, modig og sunn. Hovedmål: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Formannskapet er Sunn by-utvalg og miljøvernutvalg Sunn by styret: Ordfører, Stanley Wirak Formannskapet, Sissel Vikse Falch Næringslivet, Siri Ommedal Organisasjoner og lag, Øyvind Røberg Rådmannen, Hans Kjetil Aas Administrasjon: Rådmannen er administrativ ansvarlig for arbeidet med å utvikle Sandnes som Sunn by. En egen enhet hos rådmannen har ansvar for å lede og koordinere kommunens arbeid med miljø og folkehelse (Sunn by-arbeidet). Enheten har to rådgiverstillinger, samt leder for Frivilligsentralen og SLT-koordinator. Forum for Sandnes som Sunn by. Den tverrsektorielle Sunn by-gruppa er fra 2012 utvidet til et forum hvor også eksterne deltakere og representanter fra enkelte utvalg og råd deltar. Sunn by styret inviteres også til møtene i forumet.

Strait of Gibraltar English N o r w e g i a n S e a 25 30 24 29 18 19 23 31 32 North 28 8 5 Sea 6 4 9 10 11 27 3 12 20 1 1314 26 2 15 16 101 7 17 79 61 82 59 Atlantic 81 80 60 Ocean 62 84 83 63 102 64 Bay of 103 65 Sea of 37 Biscay Azov 68 96 71 69 66 77 76 67 97 72 90 73 70 74 85 B l a c k S e a 94 75 95 86 91 98 99 88 87 100 89 78 38 47 45 51 46 44 58 48 41 50 40 Tyrrhenian 43 42 Aegean 39 Sea Ionian Sea Sea 57 56 49 Channel 0 250 500 750 1000 km 0 250 500 mi The boundaries and names shown and the designations used on this map do not imply official endorsement or acceptance by the United Nations. WHO European Centre for Urban Health 12 November 2010 e r of S c e a Sea 55 33 34 35 36 1 Waterford IRE 2 Cork IRE 3 Limerick IRE 55 Jerusalem ISR 4 Galway IRE 56 Amaroussion GRE 5 Derry/Londonderry UNK 57 Athens GRE 6 Belfast UNK 58 Ptolemaidas GRE 7 Cardiff UNK 59 Warsaw POL 8 Glasgow UNK 60 Lodz POL 9 Carlisle UNK 61 Poznan POL 10 Newcastle UNK 62 Dresden DEU 11 Sunderland UNK 63 Brno CZE 12 Preston UNK 64 Vienna AUS 13 Liverpool UNK 65 Gyor HUN 14 Manchester UNK 66 Pecs HUN 15 Sheffield UNK 67 Zagreb CRO 16 Stoke on Trent UNK 68 Celje SVN 17 Brighton UNK 69 Ljubljana SVN 18 Sandnes NOR 70 Rijeka CRO 19 Ostfold County NOR 71 Udine ITA 20 Horsens DEN 72 Padua ITA 21 Copenhagen DEN 73 Modena ITA 22 Helsingborg SWE 74 Bologna ITA 23 Stockholm SWE 75 Arezzo ITA 24 Turku FIN 76 Milan ITA 25 Kuopio FIN 77 Torino ITA 26 Klaipeda LTH 78 Ajaccio FRA 27 Jurmala LVA 28 Pärnu EST 79 Rotterdam NET 29 Cherepovets RUS 80 Liege BEL 30 Velikiy Ustyug RUS 81 Brussels BEL 31 Cheboksary RUS 82 Dunkerque FRA 32 Novocheboksark RUS 83 Nancy FRA 33 Izhevsk RUS 84 Rennes FRA 34 Dimitrovgrad RUS 85 Grasse FRA 35 Samara RUS 86 L hospitalet de Llibregat SPA 36 Novosibirsk RUS 87 Barcelona SPA 37 Stavropol RUS 88 Sant Andreu 38 Trabzon TUR de la Barca SPA 39 Avanos TUR 89 San Sebastian SPA 40 Kirikkale TUR 90 Vitoria-Gasteiz SPA 41 Cankaya TUR 91 San Fernando SPA 42 Eskisehir Odunpazari TUR 92 Villanueva de la 43 Eskisehir/Tepebasi TUR Cañada SPA 44 Gölcük TUR 93 Leganes SPA 45 Kocaeli TUR 94 Salamanca SPA 46 Yalova TUR 95 Loures POR 47 Istanbul TUR 96 Ourense SPA 48 Bursa TUR 97 Viana do Castelo POR 49 Denizli TUR 98 Oeiras POR 50 Nilüfer TUR 99 Montijo POR 51 Kadikoy TUR 100 Seixal POR 52 Aydin TUR 101 Swansea UNK 53 Izmir TUR 102 Nantes FRA 54 Karsiyaka-Izmir TUR 103 La Chaux de Fonds SWI 80 Designated cities 23 Applicant cities C 6 Sunn by rapport WHO European Healthy Cities network 92 93 M e d i t Skagerra 21 22 Adriatic Sea l t i B a Gulf Bothnia Gulf of Finland 52 53 54 White Bosporus s a i p n a S e a r a n e a n S e a De viktigste oppgavene for gruppa i 2011 var: Arbeidsgruppe for revisjon av kommuneplanens dybdeområde Sandnes som Sunn by Arbeidsgruppe for revisjon av Miljøplan for Sandnes Samordningsgruppe for Partnerskap for folkehelse Arbeidsgruppe for Sunn by rapport 2010 I 2012 vil gruppa arbeide med: Implementering av ny kommuneplan og ny miljøplan Sandnes som Sunn by rapport 2011 program 2012 Samordning av arbeidet med partnerskap for folkehelse Sunn by profil for Sandnes Prosjektgruppe for folkehelse i prosjektet Sunn i Sandnes 1.2 WHO-nettverket og sunne kommuner Sandnes har vært med i WHO nettevrket av sunne byer siden 1991 og startet arbeidet i Sandnes i 1992. WHO-nettverksarbeidet er inne i sin femte fase som går fra 2009 til og med 2013. Medlemskapet innebærer blant annet følgende for Sandnes kommune: Politisk forpliktelse til å fremme helse, trivsel og miljø for alle Helse og miljø som overordnede verdier for kommunens arbeid Intersektoriell styringsgruppe En egen organisasjon med tilstrekkelige ressurser. Støtte og deltakelse fra næringsliv og frivillige organisasjoner I fase V arbeider WHO-nettverket med følgende hovedtemaer: Støttende og omsorgsfulle miljøer Sunn livsstil Godt bymiljø - helse- og miljøfremmende bydesign Disse temaene er fullt ut innarbeidet i Kommuneplan for Sandnes 2011 2025. Som medlem i WHO-nettverket av sunne byer betaler medlemsbyer i Vest Europa en kontingent på 6000,- US dollar, og byer fra tidligere Øst Europa betaler 3000,- US dollar. For mer informasjon henvises det til www.euro.who.int/healthy-cities

Sunn by rapport 7 Aktivitet 2011 15. 18. juni 2011 arrangerte WHO sin årskonferanse for WHO nettverket av sunne byer i Liege i Belgia. Dette var den tredje årskonferansen i fase V (Viana Do Castelo 2009, Sandnes 2010). Hovedtema for konferansen var Ledelse som fremmer helse for alle (Governernance for health). Konferansen gikk over tre hele dager og hadde 322 deltakere (politikere og administrasjon) fra 30 europeiske land og 95 byer. Fra Sandnes deltok ordfører, rådmann, miljøvernsjef og kommunikasjonssjef. WHO har fått mandat fra medlemslandene til å utvikle en ny helsepolitikk for Europa med tittelen Helse 2020. Det ble avholdt politiske og administrative diskusjoner rundt den nye politikken, og det ble gitt en egen uttalelse fra møtet med anbefalinger for videre arbeid med denne (jf vedlegg 1). Sandnes deltok også i det faglige programmet både gjennom møteledelse og egne presentasjoner. Barn og unges medvirkning i samfunnsplanlegging i Sandnes ble presentert ved orientering om framtidsverkstedet som ble avholdt i Vitenfabrikken og innspillene til den nye kommuneplanen fra Ungdomsrådet og BUBS. Responsen på dette arbeidet var meget god. Etter invitasjon fra Belfast deltok representanter fra Sandnes våren 2012 i et møte om samme tema der. I 2012 avholdes det årlige nettverksmøtet i St. Petersburg. 1.3 Sunne kommuner WHO s norske nettverk Nettverket består av i alt 15 kommuner og tre fylkeskommuner. Ordfører Norunn Østråt Koksvik var nestleder i nettverkets styre fram til generalforsamlingen i 2011. For tiden er Sandnes ikke representert i styret. Nettverkets arbeid finansieres ved kontingenter fra medlemmene og ved støtte fra Staten. Medlemskontingenten for Sandnes er 80.000,-. Årsmøtet for nettverket ble arrangert 29. 31. mai i Saltstrømmen. Nordland fylkeskommune var vertskap for årsmøtet. Fra Sandnes deltok varaordfører og to representanter for rådmannen ved Sunn by. Nettverket arbeider etter de samme kriteriene som gjelder for det europeiske WHO-nettverket og deltar i et eget WHO-nettverk for nasjonale nettverk. I 2011 og i 2012 har nettverket hatt stor fokus på lokalt folkehelsearbeid som en del av samhandlingsreformen. Det er blant annet utarbeidet et eget opplæringsprogram for politikere om deres ansvar og oppgaver for folkehelsearbeidet. (Jf. www.sunnekommuner.no) Sandnes vil arbeide for at nettverket skal ha en bred og overordnet tilnærming til det helse- og miljøfremmende arbeidet slik forutsetningene er for kommunen som medlem i WHO nettverket.

8 Sunn by rapport 2.0 Livsvilkår og folkehelse 2.1 Folkehelse i Sandnes Levekårene i Sandnes er blant de beste i Norge. I perioden etter 2000 har levekårsindeksen for Sandnes hatt en positiv utvikling. (Jf. Årsrapport for 2009). I januar 2012 publiserte Folkehelseinstituttet nye folkehelseprofiler for norske kommuner. For Sandnes framholdes blant annet følgende (jf. vedlegg 2): Om befolkningen Kommunen har lavere andel eldre over 80 enn gjennomsnittet Forventet levealder for menn er høyere enn landsgjennomsnittet Levekår Færre personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet for øvrig Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet for øvrig Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet Andel uføretrygdede under 45 år er lavere enn i landet for øvrig Miljø Andel personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende vannkvaliteter høyere enn ellers i landet Færre personer legges inn på sykehus for personskader etter ulykker sammenlignet med resten av landet Skole Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet Levevaner Røyking ser ut til å være et mindre problem enn ellers i landet Helse og sykdom Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser sammenlignet med resten av landet Hjerte- og karsykdommer ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet KOLS og astma ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet Utbredelsen av type 2-diabetes ser ut til å være lavere enn ellers i landet

Sunn by rapport 9 I Kommuneplan for Sandnes 2011 2025 er kunnskap om levekår brukt som et grunnlag for formulering av mål, strategier og tiltak som vil bidra til å fremme helse for alle i Sandnes. I 2012 skal kommunen lage en oversikt over tilstanden i befolkningen i en egen Sunnhetsprofil. Profilen skal inneholde informasjon om følgende grupper av faktorer; Miljøforhold Livsvilkår Livsstil Helsestatistikk Det vises her til kommuneplan for Sandnes 2011-2025 kap. 3 side 24. Våren 2012 har kommunen kommet med i en egen nettverksgruppe i WHO-nettverket som skal ha Rettferdighet og likebehandling av alle (Equity) som tema. Det er ventet at Sandnes både kan bidra positivt inn i dette internasjonale samarbeidet og samtidig også heve egen kompetanse for bedre tjenesteyting i egen kommune. 3.0 Strategier - prosjekter og partnerskap 3.1 Sunt bymiljø og god bydesign En sunn by tilbyr et miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet, sosial samhandling, lett mobilitet, stolthet og identitet. Aktuelle tiltak og strategier (Jf Kommuneplanen side 25): Sunn by planlegging, d.v.s. alltid å ha fokus på den positive effekten god byplanlegging kan ha for helse, trivsel og miljø Vurdere konsekvenser for helse og miljø i all tjeneste- og byutvikling. Arbeide systematisk for å nå målene for Framtidens byer Iverksette trygghetsfremmende og kriminalitetsforebyggende tiltak (Jf SLT) Fremme tilgjengelighet for alle gjennom bl.a. universell utforming. Fremme miljøvennlig transport, gange, sykling og kollektivtransport. Støtte kulturelle aktiviteter som fremmer kreativitet og livsglede

10 Sunn by rapport Rapport og program: Kommunen benytter sjekklista for helse og miljø i all arealplanlegging Det er utlyst arkitektkonkurranse for Ruten (festplassen) Sandnes havnepark vil søke status som pilotprosjekt i Framtidens byer Vurdere andre aktuelle prosjekter som pilotprosjekt i Framtidens byer Samarbeide med næringslivet for bedre renhold, varetransport og avfallshåndtering i sandnes sentrum Bygge videre på erfaringene med Hallo framtid-konferansen i 2011 gjennom en egen intensjonsavtale med Sandnes sentrum 3.1.1 Trafikksikkerhet På grunn av kommunens økonomiske situasjon er det ikke avsatt midler til trafikksikkerhetstiltak utover det som er satt av til tiltak for sikring av skoleveier (Aksjon skolevei). I 2011 har Sandnes kommune gjennomført følgende tiltak for sikring av skoleveiene: Opparbeidelse av fortau langs Tjessheimveien på Figgjo Opparbeidelse av fortau i nedre del av Gravarslia i Sandnes sentrum Opparbeidelse av fortau i ytre del av Gamle Somavei på Lura. Utbedring av vei og opparbeidelse av fortau langs Dreggjavikveien på Bersagel I tillegg til dette har Byplan i samarbeid med Bymiljø startet opp reguleringsplanarbeid for gang- og sykkelvei langs Fv 318 Bersagelveien fra Amboltveien til Nedre Hetland. Det er også under utarbeidelse reguleringsplaner for følgende strekninger gjennom den lokale samarbeidspakken mellom Sandnes kommune og Statens vegvesen: G/s-vei fra Malmheim skole til Gamle Folkvordvei langs Fv 320 Killinglandveien G/s-vei fra Austevoll til Sola gr. langs Fv 327 Årsvollveien G/s-vei fra Juvelveien til Måkeveien langs Fv 322 Asheimveien G/s-vei fra Smeaheia til Bedriftsveien langs Fv 328 Somaveien med undergang og kanalisering av kryss med Bedriftsveien Byplansjefen har i tillegg til dette godkjent en hel rekke med sikkerhetstiltak på eksisterende kommunalt vegnett som ikke kommer inn under disse ordningene. Dette gjelder i stor grad fartsdempende tiltak, opphøyde gangfelt, skilting med mer. Slike tiltak har derfor ikke Bymiljø hatt midler til siste år og det er heller ikke rom for å få disse utført i 2012.

Sunn by rapport 11 3.1.2 Miljøvennlig drift/miljøsertifisering Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning, hovedsakelig for små- og mellomstore virksomheter i privat og offentlig sektor. Hensikten med Miljøfyrtårn er at virksomhetene skal løfte seg betydelig innen miljøtemaene innkjøp, energi, avfall, transport og utslipp, samt gjøre en solid innsats for å forbedre arbeidsmiljøet. Etter 3 år må virksomhetene resertifiseres. Miljøfyrtårn er miljøledelse. Gode miljørutiner integreres i virksomhetenes helse-miljø og sikkerhetssystemer (HMS). Miljøfyrtårnsertifisering er en del av kommunens satsing innenfor Framtidens byer. Mål: Å heve miljøstandarden i så mange offentlige og private virksomheter som mulig. Aktiviteter i 2011 Vi har nøye gått gjennom og igjen vasket våre lister over godkjente miljøfyrtårn i Sandnes. Det nøyaktige tallet er 67 hvorav 30 er kommunale virksomheter, 31 private og 6 statlige virksomheter pr. 15.03.12. I løpet av 2011 er det virksomheter som ikke har latt seg resertifisere og andre er flyttet ut av kommunen. Siste året har det vært følgende aktivitet: 20 virksomheter er resertifisert pr. 15.03.2012. 16 nye miljøfyrtårn er: Hommersåk barnehage, Riska barnehage, Jønningheia barnehage, Sandnes bydrift KB, Sandnes Bydrift KB, Byggdrift, Sandnes Bydrift KB, Sandnes Matservice, Sandnes Bydrift KB, Vann og avløp, Sandnes Bydrift KB, stab og trykkeri. Servicekontoret Sandnes kommune, Sandnes Tomteselskap KF, Senter for flerspråklige barn og unge i Sandnes kommene, Espira Krystallveien barnehage, Miljø Elektro a/s, Rørlegger Torgersen A/S, Vinmonopolet Sandnes, Sig Halvorsen A/S avd. Sandnes, Stavanger og Sandnes har avtale om å bytte sertifisører når det gjelder sertifisering av kommunale virksomheter. Det er effektivt og kostnadsbesparende for begge kommunene. Å følge opp de virksomhetene som skal resertifiseres kan til tider være ressurskrevende. Derfor har Sandnes kommune tatt et initiativ til, og fått kommunene Stavanger, Sola, Klepp og Time, med på å foreslå en forenkling av resertifiseringsordningen overfor Miljøfyrtårnkontoret i Kristiansand.

12 Sunn by rapport Vi hadde følgende mål for 2011: Beholde de sertifiserte virksomhetene vi har i dag. Status viser at 2 virksomheter ikke har latt seg resertifisere, mens 2 virksomheter har flyttet fra kommunen eller er opphørt. Arbeide aktivt for å få flere kommunale og private virksomheter miljøsertifisert. Sandnes kommune tilbyr rask sertifisering til alle virksomheter, uten gebyr, dekker kostnader for sertifikater, og er behjelpelig med informasjon. Det opp til virksomhetene selv å benytte seg av dette tilbudet. Oppgaver i 2012 Arrangere inspirasjonsmøte for alle miljøfyrtårnbedrifter i Sandnes. Beholde de sertifiserte virksomhetene vi har i dag. Arbeide aktivt for å oppnå bystyrets målsetting gjennom å påvirke flere kommunale og private virksomheter til å bli miljøsertifisert. Bystyret har vedtatt at alle kommunale virksomheter skal være miljøfyrtårnsertifisert, og at det skal være en fordobling av ikke kommunale virksomheter innen 2016. Vi har derfor satt opp en langsiktig plan for å nå dette målet: 2012 2013 2014 2015 Nye kommunale virksomheter 13 13 13 13 Nye private virksomheter 5 5 5 5 Status pr 15.03 72 90 108 126 Totalt antall miljøfyrtårn 90 108 126 144 Det er nå god pågang av virksomheter som har startet arbeidet med å bli miljøfyrtårnsertifisert innenfor ikke kommunal sektor. Men, skal vi oppnå bystyrets målsetting så må flere kommunale virksomheter starte arbeidet i 2012. Vi arbeider med sikte på god måloppnåelse i 2012. 3.2 Støttende og omsorgsfulle miljøer Sandnes skal framfor alt være en by for alle sine innbyggere, inkluderende, støttende, imøtekommende til innbyggernes ulike behov og forventninger. Sandnes har en ung befolkning hvor ca 30 % er yngre enn 19 år. Dette gir særlige utfordringer innen byutvikling og tjenesteutvikling. På grunn av bedre levekår, økonomisk utvikling og store medisinske framskritt vokser befolkningen over 60 år fortere enn andre aldersgrupper. De fleste eldre er friske uavhengige mennesker med samme behov for god livskvalitet som andre grupper. Sandnes har en forholdsvis stor andel innvandrere. Kommunen huser også et av landets største asylmottak. Dette medfører store utfordringer i integreringsarbeidet.

Sunn by rapport 13 Aktuelle tiltak og strategier (Jf Kommuneplanen side 27-28): Fremme sunn oppvekst ved å legge til rette for sunne og trygge oppvekstvilkår for alle barn og unge i Sandnes Fremme sunn aldring, ved å legge til rette for at eldre skal ha muligheter til en sunn, trygg og sosialt deltakende livsstil. Fremme sunn integrering ved å legge til rette for at alle innbyggere med annen etnisk bakgrunn skal ha gode og likeverdige muligheter til et sunt og deltakende liv i sine nærmiljøer og ellers i samfunnet. Rapport og program: I 2011 ble resultatene fra ungdomsundersøkelsen i 2010 presentert. Elever og studenter deltok i dette arbeidet. Kunnskap om unges livsvilkår ble benyttet som et grunnlag for arbeidet med å revidere kommuneplanen. I 2012 skal resultatene fra ungdomsundersøkelsen tolkes og det skal utarbeides forslag til tiltak. Utarbeide en sunnhetsprofil for Sandnes som belyser sentrale miljøforhold, levekår, livsstilsfaktorer og helsestatistikk. 3.2.1 Barn og unges bystyre - BUBS BUBS skal bidra til et sterkere lokaldemokrati i Sandnes blant annet gjennom drøfting og innspill til kommunens styrende organer i aktuelle saker og utviklingsspørsmål. Det forutsettes at anbefalinger og vedtak fra BUBS legges til grunn for kommunens øvrige arbeid med byutvikling og tjenesteyting (Jf Kommuneplan for Sandnes kap. 2). Rapport og program: BUBS 2011 gjorde blant annet følgende vedtak (det vises til protokoll fra Barn og unges bystyre 2011 for full rapport): Barns 60000 Fond går i 2011 til Leger uten grenser og deres prosjekt for å redde underernærte barn. BUBS tildelte kr. 25 000 til benker i gangene på Skeiene ungdomsskole. I tillegg fordelet BUBS midler til en rekke enkeltprosjekt/tiltak. BUBS drøftet kommunevalget og hva som er viktig for barn og unge i Sandnes de neste 4 år. Med henvisning til Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 bør det vurderes hvordan BUBS og Ungdomsrådet kan gis enda større innflytelse enn det som er tilfellet i dag. Det bør blant annet vurderes om Ungdomsrådet kan gis status tilsvarende eldrerådet.

14 Sunn by rapport 3.2.2 SLT og Politiråd Formål og virkeområder Politirådet og SLT arbeidet er et samarbeid mellom kommune og politi for å fremme trygghet og forebygge kriminalitet i Sandnes. SLT arbeidet har barn og unge som målgruppe, mens Politirådet arbeider for alle. SLT ble vedtatt som en fast virksomhet i 2006 og organisert på tre nivåer mellom Sandnes politistasjon og kommunen. SLT samordner tiltak/arbeidsinnsats for enkelte barn og unge, og for grupper av barn og unge. Gjennomføring av tiltak er et linjeansvar. Politiråd ble etablert i 2009, Politirådet er et samarbeidsforum på strategisk nivå i politiet og kommunen som har et ansvar i forhold til trygghet og trivsel i kommunen Organisering Politirådet er også styringsgruppe for SLT - utvidet med to representanter. Politirådet/styret for SLT: Ordfører Norunn Østråt Koksvik leder /Stanley Wirak fra høst 2011 Politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen/Steinar Langholm fra vår 2012 Rådmann Tore Sirnes SLT koordinator Egil Sandgren (sekretær) Kommunaldirektør Kari Bente Daae, Oppvekst skole (SLT styret) Kommunaldirektør Torill J. Kind, Oppvekst barn (SLT styret) Arbeidsutvalget/Samordningsutvalget (nye i 2011 står etter /) Etterforskningssjef Sandnes Politistasjon, Magnar Hetland Rådgiver fagstab oppvekst skoler, Anne Olivia Andersen / Tone Solum Søndervik Rådgiver fagstab oppvekst barnehager, Mai Elin Tveit / Gudrun Eriksen Romsbotn Barnevernssjef Trygve Apeland Fritidssjef Tone Strømø Helsestasjonssjef Irene Åsheim Ivesdal Leder Frivilligsentralen, Bjarte Bjørnsen (sekretær) SLT koordinator Egil Sandgren (leder) SLT Oppvekstgruppene Oppvekstgruppene har representanter fra de samme enheter som deltar i Samordningsutvalget. I oppvekstgruppa for sentrum er også de videregående skolene og mottakskontoret for innvandrere og flyktninger representert. Sosiallærere fra alle ungdomsskolene er representert i alle gruppene. Barnevernet er representert med to faste medlemmer i gruppene. Barneskolene er invitert med inn i gruppene i større grad. Lederansvaret i gruppene er fordelt mellom barnevern, helsestasjon og sosiallærere. Sekretær ansvaret går på rundgang mellom de øvrige.

Sunn by rapport 15 Gruppe 1 Høle, Høyland og Øygard 8 gruppemedlemmer, 4 møter, behandlet 12 saker Hovedfokus på ungdomsundersøkelsen, forberedelse av bli kjent kvelder for nye elever til Høyland og Øygard og forebygging av rus Gruppe 2 Giske og Lurahammeren 8 gruppemedlemmer 6 møter, behandlet 23 saker Hovedfokus på Bli kjent kvelder, Ungdomsundersøkelsen og informasjon om fritidstilbud Gruppe 3 Ganddal/Skeiane (Bogafjell, Lundehaugen og Skeiene ungdomsskoler) 12 gruppemedlemmer 5 møter Fokus på overgang barnehage/skole, sosiale media, bydelspub på Ganddal, Bli kjent kveldene, statusoppdateringer Presentasjon/innlegg fra Ung i Sandnes 2010, ungdomsarbeid i bydelen, ny barnevernvakt Gruppe 4 Riska 9 gruppemedlemmer 5 møter Fokus på forebyggende arbeid: foreldre og grensesetting, bli kjent kvelder, jentegrupper, ledige barnehageplasser v/akutt behov, sos.ped.grupper, temakvelder nettvett Gruppe 5 Sentrum 11 gruppemedlemmer 4 møter Fokus på ungdomsundersøkelsen, fritidstilbud sentrum, nyorganisering av barnevernsvakten, forum for deling av informasjon. Resultatoppnåelse Ungdomsundersøkelsen Ung i Sandnes 2010 ble presentert på formannskapssamling i april i samarbeid mellom studenter fra UIS (som medforskere) og praksiselever fra Gand vgs og Ungdomsrådet deltok i formidling og presentasjon av undersøkelsen. Ung i Sandnes 2010 er en del av en nasjonal Ungdata-undersøkelse med Kommuneforlaget/KS som database. Undersøkelsen er presentert i SLT sammenheng, på skoler og foreldremøter. Politirådet søkte, og fikk midler til oppstart av Gatemegling i Sandnes fra Helsedirektoratet/ KRÅD. Gatemegling er en metode for konfliktløsning av og for ungdom. En arbeidsgruppe med representanter fra Sandnes Røde kors, Frivilligsentralen, Gand vgs. barne- og ungdomsarbeiderfaget, Universitetet i Stavanger og SLT koordinator (leder). Høsten 2011 var Gatemegling i Sandnes en realitet. Sekreteriat/kontor Gatemeglng er etablert i Sandnes Røde Kors. Fått midler fra andre nasjonale og regionale bidragsytere. 2 koordinatorer i 40 % stilling er ansatt. 4 sosionomstudenter og elever fra Gand vgs. er i praksis ved Gatemegling. 60 ungdommer har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre konfliktverkstedet. 8 natteravner fra frivilligsentralen i Sandnes er i ferd med å gjennomføre konflikt-verksted. 22 har gjennomført gatemeglingsverksted. 9 unge og 6 voksne er ferdig utdannet Gatemegling instruktører. Politirådet er øverste styret for Gatemegling i Sandnes.

16 Sunn by rapport 3.2.3 Frivilligsentralen Frivilligsentralen ble etablert i 1996. Den eies av kommunen. Sentralen er lokalisert i Eidsvollsgata. 48. Frivillighetssentralen delfinansieres ved tilskudd fra Staten, i 2011 kr. 290.000,-. Sentralens styre: Styreleder, Hans Ivar Sømme Rep. for kultur, Brit Nybrodahl Rep. for eldre, Ivar Nes Rep. for frivillige, Eli Nygård Rep. for frivillige, Herdis Åreskjold Sekretær, Bjarte Bjørnsen Administrasjon: Bjarte Bjørnsen, leder I tillegg arbeider en frivillig ved sentralen fast en dag i uken, hovedsakelig med formidling og hjelp mellom bruker og frivillig. Mål for frivilligsentralens arbeid: Skape forutsetninger for at frivillige og brukere i større grad kan hjelpe/få hjelp av hverandre og på den måten å bidra til at hverdagen blir mer positiv, meningsfylt og lettere for flere. Generelt Frivilligsentralen skal stimulere til lokalt forankrede møteplasser og samhandlingsarenaer for frivillig virke og kulturelt mangfold. Sentralen skal legge vekt på tverrfaglig samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og offentlige på lokalt plan. Frivilligsentralen skal ha en universell utforming og være en møteplass for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet. Den viktigste oppgaven for sentralen er å formidle hjelp, støtte og fellesskap mellom frivillige og brukere. Erfaringene viser at forskjellene mellom bruker og frivillig viskes ut når disse møtes. Det kan like gjerne være den frivillige som brukeren som trenger sosial kontakt og fellesskap. Sentralen samordner dag- og nattravner i sentrum og gir råd og støtte til natteravnene i bydelen. Vanlige oppdrag Oppdragene som meldes inn til sentralen er av ulik karakter, og involverer mennesker i alle aldersgrupper, selv om det er den eldre generasjonen som melder inn flest behov. Det kan være oppdrag som å følge noen på handletur i Langgata fordi vedkommende ikke våger å gå alene på grunn av angst, eller er for skrøpelig til å kunne gå alene. Andre kan trenge praktisk hjelp i forhold til hus og hage, en turvenn eller en besøksvenn, eller et kurs eller en aktivitet de ønsker å delta i. Frivilligsentralen har en lav terskel for deltakelse, men høy verdi av inkludering.

Sunn by rapport 17 Integrering av flerkulturelle som frivillige, og tilbud til denne gruppen gjennom frivillige aktiviteter har vært et prioritert satsingsområde. Det er etablert samarbeid med Flyktningenheten og Dale motaksenter. Samarbeidet har vært positivt med tanke på aktiviteter og rekruttering av frivillige. Utvikling av aktivitet gjennom grupper og kurs har blitt videreutviklet. Disse tilbudene er alltid initiert av frivillige. De frivillige har ansvaret for opplegg og gjennomføring. Sentralen fungerer som en katalysator, rådgiver, tilrettelegger og ressurs. Byhagen BOAS trillegruppe, Sandnes Seniorsurf, Snakke norsk gruppa og Lokalkunnskap og Friråd er eksempler på slike gruppeaktiviteter. Etablering av et samarbeid med NAV har ikke lyktes. Samarbeidspartnere Frivillighetssentralen samarbeider med ulike kommunale BOAS`er, og gjør en vesentlig og meningsfylt innsats i forhold til beboere på ulike institusjoner i Sandnes. Sandnes Læringssenter, Dale Mottaksenter, Fredheim Arena, Røde Kors og ulike avdelinger i kommunen har vært viktige samarbeidspartnere i 2011. I tilegg formidler sentralen frivillige til flere andre lag og organisasjoner. Lån av lokaler til organisasjoner og lag har også økt dette året. Rekruttering Rekruttering av frivillige og dag og natteravner i sentrum er en sentral oppgave for Frivilligsentralen i Sandnes. I bydelene har sentralen påtatt seg en veilederrolle i ravnearbeidet, og en har ved flere anledninger bidratt i arbeidet med å rekruttere nye ravner i samarbeid med FAU på skolene. Frivilligsentralens aktiviteter og oppgaver i 2011 og 2012 Samhandlingsreformen: legge til rette for frivillig innsats i forhold til implementering av reformen Sette i gang og koordinerer frivillige aktiviteter i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, grupper og institusjoner Etablere samarbeid med NAV Utvikle møteplass aspektet for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet Videreutvikle arbeidet med rekruttering av flerkulturelle frivillige Fortsette arbeidet med å lede og koordinere Norges største ravnegruppe, Sentrumsravnen. Veilede bydelsgruppene og være en ressurs i rekrutteringsarbeidet Videreutvikle satsing på gruppeaktiviteter og kurs Bruke Partnerskap for folkehelse aktivt i utvikling av nye tilbud og prosjekter Aktiv bruk av media for å styrke Frivilligsentralens drift og omdømme Være en ressurs i det frivillige arbeidet i Sandnes

18 Sunn by rapport 3.3 Sunn livsstil Sandnes skal tilby forhold og muligheter som fremmer sunn livsstil og forbygger livsstilsykdommer gjennom økt bruk av lokale partnerskap for satsing på befolkningsbaserte tiltak. Fysisk aktivitet er en forutsetning for god helse. Innaktivitet svekker den fysiske og den psykiske helsen og fører til redusert livskvalitet. Bevisst politikk, god planlegging og målrettet tilrettelegging bidrar til en aktiv og sunn befolkning. Aktuelle oppgaver: Konsekvent arbeide for økt bruk av føttene som framkomstmiddel, gå og sykle Tilrettelegge for minst en lysløype med grusdekke i hver bydel Videreutvikle Sandnes som friluftskommunen og som sykkelby Forvalte og tilrettelegge Sandnesmarkå i henhold til vedtatte retningslinjer Videreføre sykkelopplæring for skoleelever Bidra til økt sykling til og fra arbeid Bidra til økt tilgang på svømmehallkapasitet Prioritere og videreutvikle fysisk aktivitet i skolen 3.3.1 Aktive Sandnes - kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planen definerer kommunens aktivitetspolitikk med følgende mål: I Sandnes skal alle ha anledning til å drive allsidig fysisk aktivitet og til å ha gode opplevelser på et mangfold av arenaer. Aktive Sandnes ble revidert i 2010. 3.3.2 Idrettsrådet i Sandnes Idrettsrådet er et organ valgt av alle idrettslagene i Sandnes. Idrettsrådet er bindeleddet mellom den frivillige idretten, idrettskretsen og kommunen. Idrettsrådet skal kartlegge og planlegge idrettens behov i kommunen. Idrettsrådets oppgaver er blant annet: Styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet Foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene Dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram Være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke

Sunn by rapport 19 3.3.3 Partnerskap for folkehelse Kommunen har inngått avtale med Rogaland om partnerskap for folkehelse. Kommunen vedtok i 2008 en handlingsplan for oppfølging av partnerskapsavtalen. Denne handlingsplanen ble evaluert i 2011. Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012. Både den nye folkehelseloven og samhandlingsreformen er grunnlag for arbeide med å revidere handlingsplanen i 2012. Rapport og program: Fysisk aktivitetstilbud/treningskontakter for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Fysio- og ergoterapi, Psykisk helse og Sosiale tjenester: Bedre helse og økt livskvalitet hos mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser, samt økt kompetanse og bevissthet hos ansatte om betydningen av fysisk aktivitet og sunt kosthold. Fallforebygging og styrketrening for eldre. Fysio- og ergoterapitjenesten og Nasjonalforeningen for folkehelse: Gi eldre mulighet til en sunn, trygg og sosialt deltakende livsstil gjennom trening av styrke og balanse reduseres fare for fall. Tilrettelegging av fysisk aktivitetstilbud og rekruttering av voksne fra innvandrermiljøet til frivillig arbeid med barn og unge. Dale mottakssenter og Sandnes læringssenter og Sandnes Frivilligsentral: Tilrettelegge for at innvandrere kommer med som likeverdige deltakere i frivillige lag og organisasjoner, samt bruke dette som redskap for integrering. Svømmeopplæring/trening for grupper av unge innvandrere. Resultatenhet Kultur: Legge til rette for at innvandrerungdom av begge kjønn utvikler interesse for, og blir med i medlemsbaserte fritids- og kulturaktiviteter. Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere. Sandnes Læringssenter, Enhet for kultur, Sandnes Sykleklubb, Dale mottakssenter, Frivilligsentralen og Sunn by: Legge til rett for at innvandrerungdom av begge kjønn utvikler interesse for, og blir med i medlemsbaserte fritids- og kulturaktiviteter. Trivselsledere i skolen Trivselsprogrammet er et program som har som hovedmål å øke aktivitetene i friminuttene. Elever på 4.-10.-trinn velges av sine medelever for å lgge til rette for aktiviteter i skolegården, samt å passe på at ingen går alene. Trivselslederne blir sendt på kurs for opplæring i ulike aktiviteter. Skolene har gitt gode tilbakemeldinger om økt aktivitet, mindre konflikter, nedgang i mobbing og ansvarsfulle trivselsledere. Tiltak som fremmer ungdommers deltakelse i forebyggende arbeid Gatemekling er et samarbeid mellom kommunen, Gand videregående skole og Røde kors (ansvarlig). Prosjektet fremmer solidaritet og god ungdomskultur og er et godt eksempel på lokalt partnerskap. Synliggjøring av turmuligheter i nærmiljøet. Park og idrett, Byantikvaren, Oppmålingsseksjonen og Stavanger turistforening: Synliggjøre turmuligheter i bydelene f. eks ved et friluftskart for tettstedene. Egne turkart er laget for 9 bydeler, og våren 2012 distribuert til husstandene i disse. Sunnhetsprofil (folkehelse- og miljøprofil) for Sandnes. Basert på vilkår som medlem i WHOnettverket og med henvisning til den nye folkehelseloven vil kommunen i 2012 utarbeide en bred helse- og miljøprofil for Sandnes. Profilen skal blant annet innholde data om samfunn, miljø, livsvilkår, sosiale nettverk, livsstil og helse. Revidere handlingsplan for folkehelse samordnet med utarbeidelse av kommunens planstrateg. Handlingsplanen skal foruten å konkretisere kommunens oppgaver etter partnerskapsavtalen med Rogaland fylkeskommune også synliggjøre kommunens oppgaver etter ny folkehelselov og samhandlingsreformen. Forum for Sandnes som Sunn by (som også er forum for folkehelse) Arrangere fire heldagsmøter i eksterne nøytrale lokaler med inviterte foredragsholdere/innledere. Møtene skal ha aktuelle temaer på dagsorden og være opplysende og de skal inspirere til kreativitet og samarbeid. Handlingsplan for universell utforming Sandnes kommune er pilotkommune for universell utforming i Rogaland. I 2011 vil det blir utarbeidet et konkret handlingsprogram for universell utforming i Sandnes.

20 Sunn by rapport 3.3.4 Sykkelbyen Sandnes Sykkelbyen Sandnes er organisert med en arbeidsgruppe under ledelse av Sunn By. Enheter i kommunen med ansvar for planlegging, tilrettelegging og inspirasjon til økt sykkelbruk er med i arbeidsgruppa. Dessuten deltar representanter for vegvesenet og Sandnes sykleklubb. Denne delen av rapport og program omhandler de punktene hvor Sandnes kommune deltar aktivt eller hvor kommunen har påvirkningsmulighet. Mål: Hovedmål 1: Økt sykkelbruk i Sandnes (flere syklede kilometer) - mindre forurensing i form av støy, støv og annen luftforurensing - prioritere transportsyklisten. Det gir færre biler på veiene og god samfunnsøkonomi. - bedre helse for den enkelte og positive effekter på samfunnets kostnader i helsesektoren Delmål 1: Sykkelopplæring til et klassetrinn på grunnskolen hvert år Hovedmål 2: Befeste Sandnes som sykkelby - Prioritere trygg og rask framkommelighet for transportsyklisten gjennom sentrum - innbyggere skal være tilfredse med tilbudet for syklister Delmål 2: - høy mediaprofil som sykkelby - gi god informasjon og inspirasjon til kommunens innbyggere Rapport 2011 Av tiltak kan nevnes: Aktiv bruk av Sandnes sykkel og Aktivitetsgård Gjennomført. Sykkel og Aktivitetsgården er blitt en suksess med bare gode tilbakemeldinger Sykkelopplæring av unge innvandrere Gjennomført, men i litt mindre omfang enn tidligere Samarbeide med TV2, vegvesen, sykleklubber og næringsliv for å fremme interesse for sykling i forbindelse med årets Tour de France. Vise Sandnes som sykkelby. Målgrupper er familier, barn og unge. Gjennomført Ny bysykkelordning Nye og mer brukervennlige sykler er tatt i bruk. Det framforhandles i disse dager en ny avtale mellom Sandnes kommune og JCDecaux om drift av bysykkelordningen. Utbedring av grønne sykkelruter Ikke gjennomført, men arbeidet blir startet i våren 2012. Satsing på sykkelstamvei Sandnes Forus Stavanger. Gjennomført. Kommunedelplan for Sykkelstamvei Sandnes Lura/Forus Stavanger ble godkjent i bystyret høsten 2011 Etablere automatisk sykkeltellepunkt. Automatiske sykkeltellepunkter er etablert ved Soma Skole og i Stavangerveien i nærheten av Lura Turistheim. Det har vært arbeidet med reguleringsplaner for gang og sykkelstier på følgende strekninger: Killinglandveien på Malmheim. Fra Malmheim skole til Gml. Folkvordvei. Årsvollveien fra Optimera til Sola grense. Her er også Sola kommune med slik at g/s-stien videre vestover blir etablert slik at det da blir en fullverdig sykkelrute vestover. Asheimveien, manglende lenke mellom Juvelveien og nye Rv.44. G/s vei på sørsiden av Somaveien fra Bedriftsveien til Steinstemmen. G/s bro over E39, Somaveien.

Sunn by rapport 21 Program 2012 Det vil bli utarbeidet en egen handlingsplan for sykkelbyen Sandnes. Den vil bli lagt ut i sin helhet på www.sunnby.no Av tiltak kan nevnes: Fortsette sykkelopplæring for alle 5 klassingene. Opplæringen foregår på Varatun i Sandnes sykkel og Aktivitetsgård. 10 timers teoretisk og praktisk opplæring Fortsette prosjektet med sykkelopplæring for unge innvandrere Gjennomføres med en aktivitetsdag i uken. Opplegget er et samarbeid mellom Sandnes sykleklubb, Hero, Sandnes Læringssenter og Sunn By Fortsette aktivitetskampanjen i regi av HMS, hvor sykkel inngår som et av elementene Samarbeide med TV2, vegvesen, sykleklubber og næringsliv for å fremme interesse for sykling i forbindelse med årets Tour de France. Vise Sandnes som sykkelby. Målgrupper er familier, barn og unge. Sandnes kommune skal delta i sykkelløftet. Prosjektet har en målsetting om at 20% av arbeidsreisene skal forgå på sykkel. Ny Bysykkelordningen skal iverksettes. Delta aktivt i det norske sykkelbynettverket Oppstart av utarbeidelse av kommunedelplan/temaplan for sykkel i Sandnes innen utgangen av 2012 Se på mulighetene for å inngå et samarbeid med Sandnes Ulf for å få flest mulig til å sykle til Sandnes Ulf sine hjemmekamper Starte skifting av skilt på de grønne sykkelrutene. Detaljregulering av sykkelstamveg fra Børskådå til Stavanger kommune. Delta aktivt i regionalt sykkelarbeid: blant annet arrangere regionalt sykkelseminar og workshop i mai 2012. Utarbeidelsen av Regional Sykkelstrategi og handlingsplan.

22 Sunn by rapport 3.3.5 Frisk i friluft Frisk i friluft er et regionalt prosjekt med formål å fremme fysisk aktivitet som helsefremmende tiltak for innaktive. Flere enheter i kommunen deltar i arbeidet. Fylkeskommunen koordinerer arbeidet blant kommunene som deltar. Det arrangeres to nettverksmøter årlig. For kommunen innebærer deltakelsen også søknader om prosjektmidler og rapportering. Mål Legge til rette for friluftsliv som helsefremmende aktivitet i hele befolkningen og med særlig vekt på barnefamilier og innaktive grupper Rapport og program: Ti turmål i Melsheia. Målet er å gjøre byen friluftsområder bedre kjent og gjøre det mer lystbetont for barn og familier å være ute i naturen. Ti turmål i Melsheia er i ferd med å bli en kjent merkevare. Det ble laget egen brosjyre for tiltaket. Innvandrer i aktivitet. Frivillighetssentralen har knyttet fysisk uteaktivitet opp mot norskopplæringen for innvandrere. Sentralen samarbeider med Flyktningenheten om tiltaket. Gjennom dette samarbeidet har en også rekruttert flere deltakere til dag og natteravnsordningen i byen. Ordningen i seg selv fordrer fysisk aktivitet og bevegelse i en sosial og samfunnsmessig kontekst. Aktiv i hverdagen. Park og idrett ble av WHO valgt ut til å presentere Sandnes kommunes satsing på bynære turmål og muligheter for aktiv livsstil i nærmiljøet på Verdens helseorganisasjons sitt årsmøte for Sunne byer i Europa. Tiltakene gjør det lettere for folk å være aktive i hverdagen med utgangspunkt i eget hjem. Tema på årsmøtet er Urban Health noe som passer godt inn i satsingsområdene til Frisk i friluft. Møtet ble avholdt 15 18. juni i Liège. Verdens helsedag. 7 april 2011 var tema Sunne miljøer for barn, og en ønsket å fokusere på tiltak som kan iverksettes for at barn skal kunne vokse opp i trygge rammer. Vi er spesielt utfordret som medlem av norsk nettverk for helse- og miljøkommuner og som medlem av WHO nettverket Healthy Cities. Det gir oss anledning til å fokusere på friluftsområdene nærmiljøets og betydning for en god oppvekst..

Sunn by rapport 23 3.4 Internasjonalt arbeid 3.4.1 Demokratiprosjektet Demokratiprosjektet har som formål å støtte lokalmiljøer, byer/skoler i tidligere Øst Europa i deres arbeid med å utvikle gode demokratimodeller. Sandnes har arbeidet med dette siden 1997. Barn og unges bystyre utgjør ryggraden i dette arbeidet og tjener som modell for utvikling av demokratiet slik at det involverer barn og unge sterkere enn ellers. Både i Latvia, Kroatia og Bosnia-Herzegovina er det etablert modeller for økt elevdemokrati inspirert av arbeidet i Sandnes. Mål: Bidra til utvikling av demokratimodeller i byer og skoler i Kroatia, Bosnia Herzegovina og i Sandnes. Barn og unges bystyre er basis for våre bidrag. Aktiviteter i 2011 Kroatia - demokratibygging Fritidssjef Tone Strømø, Gyri Reiersen og Matri Syvertsen fra Ungdomsrådet samt Egil Øivind Ovesen fra Sunn by deltok under den årlige sommerskolen (school of democracy) i Labin, Kroatia i juli 2011. I Labin presenterte Sandnes Ungdomsundersøkelsen som ble gjennomført i Sandnes vinteren 2010-2011, barn og unges medvirkning i kommuneplanarbeidet og Sandnes som Sunn by. Elever fra ungdomsskoler og videregående skoler fra en rekke skoler i Kroatia diskuterte aktuelle problemstillinger i.f.m. skoledemokrati, menneskerettigheter, trygghet, helse og miljø. Våre representanter fra ungdomsrådet deltok aktivt i gruppearbeid sammen med sine kroatiske medelever. Bosnia Hercegovina - demokratibygging I april 2011 var rådgiver i Sunn By Egil Øivind Ovesen på besøk i 4 kommuner i Republica Srpska i den serbiske delen av Bosnia Herzegovina. Hensikten med besøket var deltakelse på Ungdommens bystyrer, herav 3 nye, dessuten å knytte nye kontakter. Vi samarbeider med egen stiftelse FEED (Foundation of Education, Ecology and Democracy) i hovedstaden Banja Luka. De forsøker å skaffe best mulig støtte på regjeringshold for arbeidet med demokratibygging blant ungdom, og med å stimulere kommunene til å etablere flere ungdommens bystyrer. I den forbindelse deltok Sandnes kommune i møter med to statsråder i forbindelse med vårt besøk i Bosnia i april 2011. Konseptet ungdommens bystyre sitt renome, har spredd seg med den konsekvens at det også er byer i Serbia som ønsker å starte opp. Det var i 2011 utveksling mellom ungdommer i byer i Serbia og i Republika Srpska. Og aktiviteten i Bosnia blir mer og mer selvgående slik som i Kroatia. http://youtu.be/jmynxhtjfku

24 Sunn by rapport Målet er at det skal være etablert 18 ungdommens bystyrer innen utgangen av 2012. Det var heller ikke i 2011 økonomisk mulig å få ungdommer fra Bosnia på besøk til Norge under Barn og Unges bystyre. Oppgaver i 2012 Vi håper å opprettholde det langvarige samarbeidet mellom det kroatiske nettverket av Sunne byer, Labin og Sandnes og at representanter fra Sandnes Ungdomsråd får anledning til å delta på den årlige sommerskolen i Labin, Stiftelsen Sandnes Dubrovnik tok initiativet til, og har siden 2007 stått for den finansielle støtten og tilrettelagt for kommunen sitt engasjement i Bosnia Herzegovina. Da SSD s aktivitet i Bosnia er under avvikling, og uten støtte videre av UD, kan ikke Sandnes kommune opprettholde den aktiviteten vi har hatt i forhold til demokratiprosjektet i Bosnia Herzegovina. Sandnes kommune har nå valgt å støtte opp om dette arbeidet med kompetanse i den grad det er ønskelig fra våre samarbeidspartnere i Bosnia, og ressursmessig forsvarlig for vår del. 3.4.2 MIC prosjektet Sandnes-Tulear Etter politisk initiativ ble Sandnes med i MIC-prosjektetet (Minicipal international Cooperation) i 2007. Prosjektet ledes av KS. Formålet er gjennom by til by samarbeid å bidra til utvikling av gode demokratimodeller i byene. Arbeidet er forankret FN sine tusenårsmål og omfatter blant annet arbeid for å: Styrke kvinners stilling Sikre miljømessig bærekraftig utvikling Etter et statskupp i 2010 har den politiske situasjonen vært ustabil i Madagaskar. Formannskapet vedtok derfor tidlig i 2011 å avvente videre oppfølging av samarbeidet med Tulear til situasjonen ble mer avklart. Etter drøftinger i 2011 og tidlig 2012 med KS, representanter fra Stavanger kommune og Universitet i Stavanger ble forholdene ansett til å kunne forsvare nye initiativ i prosjektet (jf. formannskapssak 17.04.2012). Oppgaver i 2012: Formannskapet vedtok 17.04.12 å avikle kommunens deltakelse i MIC - prosjektet

Sunn by rapport 25 Miljørapport 2011 - program 2012 Miljørapporten har samme tematiske innhold som Miljøplan for Sandnes 2007 2020. Miljøplan for Sandnes 2011 2025 er det viktigste grunnlaget for kommunens arbeid med miljøvernoppgavene. Arbeidet er overordnet, det har betydning for samfunnsutviklingen og det er grunnleggende for innbyggernes mulighet for god livskvalitet, fysisk aktivitet, rekreasjon og opplevelse. 1.1 Miljøplan for Sandnes Miljøplan for Sandnes 2011 2025 er en del av kommuneplan for Sandnes, og er kommunens viktigste styringsverktøy for arbeidet med miljøvernoppgavene. Hovedmål: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Rapport og program: Miljøplanen benyttes kontinuerlig som styringsdokument for planarbeid, forvaltning og tjenesteyting. Miljøplan for Sandnes 2011-2025 ble vedtatt av bystyret 06.09.11. Miljøplanen er en del av kommuneplanen.

26 Sunn by rapport 2.0 Naturgrunnlag, biologisk mangfold og kulturminnevern 2.1 Landskap, geologi og bonitet Mål: Verneverdige geologiske forekomster skal beskyttes mot inngrep som kan forringe forekomstenes geologiske kvaliteter. Rapport og program: I 2011 har det ikke vært enkeltsaker som har redusert verneverdiene i de aktuelle områdene. Nydyrkingssaker er mest aktuelle og disse blir behandlet individuelt. 2.2 Biologisk mangfold Mål: Svært viktige/viktige områder eller lokaliteter for det biologiske mangfoldet skal/bør bevares. Områder og objekter (plante- og dyreliv) som er vernet ved lov skal bevares. Rapport og program: For alle nye regulerings- og bebyggelsesplaner, samt ifm arealsaker i jordbruket, blir konsekvensene for det biologiske mangfoldet vurdert i forhold til mål, retningslinjer og tilgjengelig datagrunnlag. Sandnes kommune har også i 2011 støttet Norsk ornitologisk forening i deres arbeid med å kartlegge utbredelsen av havørn i Rogaland. I 2012 vil det være aktuelt å fortsette kartleggingen av ulike naturtyper i Sandnes. Dette arbeidet vil skje i samarbeid med fylkesmannen og etter prioriteringene i miljøplanen.

Sunn by rapport 27 2.3 Forvaltning av sand og grus Mål: Sand, grus og steinressursene i Sandnes skal forvaltes på en måte som ivaretar eiernes og samfunnets interesser, og som samtidig sikrer hensynet til miljøforholdene. Rapport og program: Ved søknad om etablering av nye masseuttak blir konsekvensene for miljø og helse utredet som en del av saksbehandlingen. Radoninnholdet i masser kartlegges i forbindelse med utarbeidelse og behandling av reguleringsplan og/eller KU for masseuttaket. Vedtatte retningslinjer for nye masseuttak og massedeponier benyttes i saksbehandling av alle nye masseuttak og massedeponier. Konflikter kan oppstå når ikke vilkårene for uttak eller deponering blir fulgt, eller når uttak/deponering skjer uten godkjenning. 2.4 Innsjøer og vassdrag Mål: Viktige natur- og kulturverdier og områder som er viktige for friluftslivet langs vassdragene skal bevares. Rapport og program: Konsekvensene for interesser og verdier i og langs innsjøer og vassdrag skal vurderes ifm nye reguleringsplaner og ved andre aktuelle tiltak. Arbeidet med å forbedre miljøkvaliteten i Ims-Lutsi-, Figgjo- og Storånavassdraget pågår kontinuerlig. Kommunen vil støtte og delta aktivt i arbeidet med Aksjon Jærvassdrag (Jæren vannområde). Det gjennomføres et omfattende prøvetakingsprogram for overvåking av miljøtilstanden i vassdragene i Sandnes (Jf. kap. 3.3). Sandnes vil fortsatt delta i regionalt arbeid iht til vannforskriften og EU sitt vanndirektiv. Forvaltningsplan for Figgjo ble vedtatt i 2010. Arbeidet for forvaltningsplan for hele vannregion Rogaland ble startet opp i 2011. Sandnes kommune deltar i et prosjekt sammen med Sola kommune, Klepp kommune, fylkeskommunen og fylkesmannen som skal avklare framtidige muligheter og foreslå løsninger for forvaltning av Skas-Heigre kanalen som er en del av Figgjovassdraget. Nedlegging av Dam Frøylandsvann vil videreføres i 2012 og kommunen skal overta ansvaret.

28 Sunn by rapport 2.5 Viltforvaltning Mål: Viltressursene skal forvaltes på en bærekraftig måte. Omfanget av tjuvjakt skal reduseres til et minimum. Jaktstatistikk for 2009 til 2011: Fellingstillatelser Felte dyr Fellingsprosent 2009 2010 2011 2009 2010 2011 2009 2010 2011 Elg 5 5 6 3 3 3 50 60 50 Hjort 48 48 45 15 26 23 31 54 51 Rådyr 307 311 312 107 140 125 35 45 40 Rapport og program: Kommunen har deltatt i beredskapsordning ift tjuvjakt og faunakriminalitet sammen med bl.a. politiet og vil fortsette dette samarbeidet i 2012. Kommunen har vært aktiv i fallviltproblematikken i 2011, dette vil bli fulgt opp i 2012. I 2011 ble det felt et rådyr ulovlig. 23 rådyr ble påkjørt av bil. Beredskap i forhold til fugleinfluensa opprettholdes, men beredskapen er på et lavt nivå. Skadde svaner og andre skadde fugler og dyr blir fulgt og om nødvendig avlivet. Jaktresultatene for rådyr var i 2011 likt året før. Dette viser at bestanden er stabil, noe også antall påkjørsler indikerer, samtidig som antall jegere ikke øker noe særlig. Bestanden av elg har gått noe tilbake i enkelte områder, mens bestanden øker i andre områder. Bestandene av hjort ser ut til å være i økning. Viltansvarlig sammen med frivillige har også i 2011 gjennomført telling av hjort på innmark øst for E39. Det er lagt opp til 3 ruter som kjøres 6 ganger i perioden mars - mai. denne tellingen er et samarbeidsprosjekt mellom Bjerkreim, Gjesdal, Sandnes kommune og Ivar. Prosjektet startet i 2009 og skal avsluttes i 2013. Når det gjelder viltbestanden ser den ut til å være noenlunde stabil, noen plasser går det tilbake, for så å øke i andre områder. Når det gjelder hjortedyr som gjør skader i hager og lignende, prøver man å takle dette med økt felling i de områdene det gjelder. Så langt ser dette ut til å fungere.

Sunn by rapport 29 2.6 Kulturminner, kulturlandskap og kulturvern Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Kulturminneforvaltning er derfor ressursforvaltning, og skal ivaretas i kommunens generelle samfunnsplanlegging og utvikling. Det er et generelt mål å Dokumentere dagens og gårsdagens Sandnes for ettertiden Bevare representative kulturminner fra fortid og samtid Utvikle kulturminner som kvalitetsmessig miljøfaktor Synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer som historiefortellende og identitetsfaktor Mål: Kulturminner og kulturmiljøer skal bidra til å styrke trivsel, identitet og verdiskaping i Sandnes Rapport og program: Ansette byantikvar i full stilling i 2012. Videreføre tilskuddsordningen for kulturminner i Sandnes. Ordning skal motivere til bevaring av kulturminner i privat eie i samsvar med vedtatte mål. Generell informasjon om kulturminner er tilgjengeliggjort på internett. Framstille en statusrapport over verneverdige bygninger i Sandnes kommunes eie. Synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer som miljøskapende faktorer i tverrfaglige prosjekter.

30 Sunn by rapport 3.0 Miljøkvalitet i jord, vann og luft 3.1 Radon Mål Radonnivået i boliger og institusjoner skal ligge under gjeldende tiltaksgrense, for tiden 100 Bq/m3, for å forebygge mulig helseskade. Radon finnes naturlig i berggrunnen og siver inn i hus gjennom utettheter i fundamenter og kjellere. Vann fra fjellbrønner kan inneholde radon. Radon utgjør en betydelig helserisiko og det antas at radon årlig forårsaker flere hundre tilfeller av lungekreft i Norge. Rapport og program Miljøplanens forvaltningsregler for radon skal benyttes i areal og byggesaker. Bygningssjefen kan stille krav om etterkontroll mht radon, og ved for høye verdier kan det stilles krav om utbedring.. Kommunen ved miljørettet helsevern informerer om muligheten for undersøkelser i eksisterende hus. I områder som kan være radonbelastet må reguleringsarbeid og utbygging planlegges ut fra dette. Alle barnhager ble i 2009/2010 undersøkt for radon. Resultatene viser noen tilfeller av for høye verdier. I 2011 ble resultatene vurdert og det ble gjort oppfølgende undersøkelse i barnehager med høye verdier. I noen tilfeller kan enkle tiltak som å endre driftstiden for ventilasjonsanlegg være tilstrekkelig for at radonkonsentrasjonen synker til nivåer under grenseverdiene. Det er igangsatt undersøkelser av radon i skolene. Resultatene av disse undersøkelsene ventes å foreligge i 2012. Tilsvarende som for barnehagene vil også skolene bli fulgt opp. Innen 2014 skal alle barnehager, skoler og kommunale boliger være undersøkt og hvis nødvendig utbedret slik at radonkonsentrasjonene ligger under grenseverdiene. Norges geologiske undersøkelser (NGU) offentliggjorde i 2011 nye kart som viser fjellgrunn som kan medføre frigjøring av radon. Kartet for Sandnes stemmer godt overens med de registreringer som er gjort for radon i boliger i Sandnes. Likevel viser de nye kartene nye områder i Sandnes hvor radon kan forekomme. Den nye kunnskapen vil bli benyttet som grunnlag for saksbehandling, planlegging og rådgivning om radon i Sandnes.

Sunn by rapport 31 3.2 Forurenset grunn Mål forurenset grunn: Barn skal kunne leke i et giftfritt miljø. Forurenset grunn i barnehager og lekeplasser skal ikke medføre økt helserisiko. Forurenset grunn skal ikke føre til spredning av forurensning til miljøet. Rapport og program I 2011 ble det i samarbeid med NGU foretatt undersøkelse av byjord (overflatejord) i Sandnes. Rapport fra NGU ventes i løpet av 2012. Ved bygge- og gravearbeider i områder med forurensninger, skal tiltakshaver i henhold til Forurensningsforskriften del 1 kap. 2 foreta grunnundersøkelser og om nødvendig lage tiltaksplan som kommunen skal godkjenne. Det ble i 2011 behandlet en del saker og tiltaksplaner for forurenset grunn. Av saker kan nevnes: Indre Vågen Atrium, Vågsgaten 16-20, Bensinstasjon ved Bogafjell senteret. Starte arbeid i 2012 med registrering og oppfølging vedrørende nedgravde oljetanker. Det har vært et press på hvilke typer masse som kan tillates fylt som rene masser på de godkjente tippene i kommunen. Det finnes ikke godkjente fyllplasser for lettere forurenset masse i regionen, og slikt må nå transporteres langt (nærmeste er Svåheia Egersund) etter at mottaket på Sele ble nedlagt. Det er satt i gang et interkommunalt samarbeid for å finne fram til ett eller flere steder å etablere fyllplass for gravemasser/lettere forurensede masser. Sandnes kommune deltar i arbeidet. I 2012 vil det arbeides med en oversikt over områder som kan inneholde forurenset grunn. Det vil føres kontroll med massefyllinger for å unngå forurensningsspredning. Reguleringsbestemmelser og godkjenning av tekniske planer vil være viktige redskaper for å ta inn krav om ulike tiltak for å unngå forurensning. 3.3 Miljøkvalitet i vann Vannforurensning Mål: Vannressursene skal forvaltes slik at de gir gode betingelser for rekreasjon og allsidig friluftsliv, samt sikrer plante- og dyrelivets artsrikdom.

32 Sunn by rapport Kommunale utslipp Utslippstillatelsen for Sandnes kommune ble gitt av fylkesmannen 16.05.2000. Ved bygging av nye offentlige avløpsanlegg/utbedring av eksisterende, vil det samtidig skje tilknytning/omlegging av boligenes avløpsanlegg. Det vises til Resultatvurdering 2011 fra kommunalteknikk for nærmere detaljer. Utslipp fra landbruket Utenom de sentrale områdene er arealavrenning fra landbruket hovedårsak til utilfredsstillende miljøkvalitet i vassdragene i Sandnes. Aktuelle tiltak: Bevaring av eksisterende våtmarker, myrer, små bekker meg kantvegetasjon og lignende Gjødslingsplanlegging og god oppfølging av disse Etablering av vegetasjonssoner langs bekker og vassdrag med fulldyrka mark Etablering av gjødslingsfrie soner langs bekker og vassdrag med fulldyrka mark Etablering av biologiske renseparker Etablereing av fysiske barrierer (voller og fangdammer) i sårbare vassdrag som beredskap mot uforutsette punktutslipp Rapport og program: Stimulere til mer økologisk landbruk Stimulere til økt bruk av miljøforbedringstiltak som beskrevet i opplistingen over Innsatsen for å redusere miljøulempene fra jordbruket bør konsentreres til de vassdragene med dårligst miljøkvalitet og hvor nytteverdien av tiltakene er størst (midtre deler av Storånavassdraget, Folkvorkanalen (Stangelandsåna), Grunningen, Kyllesvannet og Figgjovassdraget med Skas-Heigrekanalen) Kommunen bør fortsatt støtte arbeidet i bekkelagene som er meget positivt og som har reel betydning for miljøkvaliteten i vassdragene og tilstøtende områder Fortsette å overvåke miljøkvaliteten i vassdragene i Sandnes I arbeidet med revidert Landbruksplan for Sandnes må miljøvennlig landbruk innarbeides som eget tema med mål, strategier og tiltak. Også klimaeffekter av nydyrking og drift bør inngå

Sunn by rapport 33 Forurensningsovervåking Rapport og program: Kommunen videreførte egne overvåkingsprogrammer i vassdrag, som har vært foretatt siden 1989. I 2011 startet avløpssektoren i Sandnes kommune, i samarbeid med nabokommuner og IVAR, en omfattende resipientundersøkelse av sjøområdene. Undersøkelsen pågår fram til sommeren 2012 og rapport vil foreligge høsten 2012 Kommunen gjennomfører forurensningsovervåking for tre bekkelag gjennom egne prøvetakingsprogrammer Miljørettet helsevern overvåker badevannskvaliteten og tar regelmessige vannprøver i badesesongen Jæren vannområde/aksjon Jærvassdrag gjennomfører et omfattende overvåkingsprogram i Jærvassdragene. (Jf. tabell og figurer i vedlegg 3). I 2011 ble det tatt vannprøver for fosforanalyser fra 74 ulike steder i henhold til kommunens eget overvåkingsprogram for ferskvann. Prøvetakingen er et samarbeid mellom Bymiljø og Landbruk. Prøvene tas hvert år ca 1. juli og 15. september. (Jf tabell vedlegg 3). Miljøtilstanden i sjø og vassdrag. Generelt er miljøtilstanden i innsjøer, vassdrag og sjøområder i Sandnes i en langsom forbedring. Badevannskvaliteten er jevnt over god ved alle badeplassene i kommunen. Lokale forurensninger forekommer likevel mange plasser. Partikkelavrenning fra bygge- og anleggsarbeid, massedeponering og annen virksomhet er et økende problem i forhold til vannkvaliteten i vassdragene. Krav om avbøtende tiltak settes i reguleringsplaner og godkjenning av tekniske planer. Kommunen vil i 2012 arbeide videre med tilsyn i forhold til aktivitet som er kritisk for partikkelavrenning i vassdragene. Jæren Vannområde utarbeidet i 2011 en håndbok og et informasjonsopplegg om graving i nærheten til vassdrag. Den vil være et viktig virkemiddel i arbeidet for å redusere avrenningen til vassdragene. Sandnes kommune vil i 2012 delta aktivt i arbeidet med å gjøre håndboken kjent internt i kommunen og for eksterne brukere. Ellers er det også behov for ytterligere tiltak i forhold til utslipp fra avløp og landbruk i noen nedslagsfelt. For å få bukt med problemet i Vågen må det gjennomføres en rekke tiltak på kommunalt og privat avløpssystem, samt i jordbruksområdene, spesielt i nedslagsfeltet til Stangelandsåna. I Nedslagsfeltet til Figgjovassdraget og Skaas-Heigre kanalen har det vært fokus på landbrukstiltak og avrenning fra gravearbeid. I 2012 vil det arbeides videre med implementering av Forvaltningsplanen for Figgjo. De første tiltakene skal igangsettes senest 2012 og det skal utarbeides en handlingsplan for Figgjo 2012 2015.

34 Sunn by rapport I forbindelse med ny forvaltningsplan for Vannområde Jæren og Vannregion Rogaland skal alle vannforekomster i Sandnes være karakterisert i henhold til Vannforskriften før sommeren 2012. Planprogrammet for forvaltningsplan for Rogaland var på høring 2011 og skal vedtas av Fylkestinget våren 2012. I 2012 skal dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Rogaland ut på høring. I Sandnes kommune er det opprettet en egen Vannmiljøgruppe. Gruppa skal arbeide tverrfaglig for å ivareta mål, forpliktelser og forventninger til vannmiljøarbeidet i kommunen og ha et særlig ansvar for oppfølging av arbeid i henhold til Vannforskriften. Figgjovassdraget: Miljøkvaliteten i Figgjoelva er god oppstrøms Skjæveland. Resultatene fra prøver tatt i bekker og kanaler lengre nede i vassdraget viser fortsatt høye verdier for fosfor, noe som medfører dårligere miljøkvalitet også i hovedelva på denne strekningen. De siste prøvene viser imidlertid en positiv trend i kanalen fra Skjæveland ut i Lonavatnet. Ytterligere tiltak i henhold til forvaltningsplanen for Figgjovassdraget må utredes og igangsettes. Bybåndet Sør samt planer om store veianlegg i nedslagsfeltet kan bety økte utfordringer for miljøtilstanden i vassdraget. Storånavassdraget: Ingen tydelige endringer i 2011 i forhold til foregående år, men gravearbeidene i Bogafjellområdet påvirker Høylandsåna negativt. Ved utløpet i Gandsfjorden varierer tilstanden mye, men ligger gjerne omkring grensen for meget dårlig miljøkvalitet. Parkdam ved Skeislunden vil ha positiv effekt på Storåna. Ims-Lutsivassdraget: I Grunningen, og i tilløpsbekk til denne fra Hana og Skjørestad, er miljøkvaliteten meget dårlig. I bekken med utløp ved den kommunale badeplassen på Hogstad er også miljøkvaliteten meget dårlig og det ser ikke ut til at situasjonen stabiliserer seg. Det er tidvis Høgsfjorden og Hølen: I Høgsfjorden er miljøtilstanden svært god, men i Hølen og noen av tilførselsbekkene til Hølen er tilstanden dårlig og svært dårlig. Årsaken til miljøtilstanden i Hølen kan være fysiske forhold som medfører for dårlig vannutskifting og oksygensvikt i bunnvannet. Sandnes kommune arbeider med et stort vann- og avløpsprosjekt som vil føre alt privat avløp fra hus og hytter til Høgsfjorden via kommunalt avløp i Dreggjavika. Prosjektet som ferdigstilles i 2012 vil sanere avløp til Hølen og bekker og grunnvann i området Kommunen jobber også med et kommunalt avløpsanlegg i Lauvåsvågen, som vil hovedsakelig vil sanere avløp fra hyttebebyggelse. Vågen og Gandsfjorden: Raugstadbekken og Folkvordkanalen ved Foren hadde omtrent uendret miljøtilstand, dårlig / meget dårlig. Stangelandsåna og Lurabekken har meget dårlig miljøtilstand. Dette gjelder særlig Stangelandsåna som kan ha fosforkonsentrasjoner 10 ganger høyere enn grensen for meget dårlig miljøtilstand. I 2011 viste imidlertid vannprøvene at fosforkonsentrasjonen ved utløpet var halvert i forhold til 2010. I Indre Vågen har både Storåna og Stangelandsåna sine utløp. I 2011 hadde avløpstiltak i nedslagsfeltet til Stangelandsåna særlig prioritert og arbeidet fortsetter med økt styrke også i 2012. SINTEF utarbeidet en rapport på forurensningstransport i Stangelandsåna våren 2011 og Sandnes kommune har på bakgrunn av den laget Handlingsplan avløp Stangelandsåna 2012-2015. Mange tiltak er satt i gang, som store sanerings- og separeringsprosjekter, sporing av feilkoblinger samt kartlegging i spredt bebyggelse. På grunn av planer om bystrand i Luravika er det behov for ytterligere undersøkelser av utslippskilder og tiltak i nedslagsfeltet til Lurabekken. Det er lagt fram forslag til endring av gebyrforskrift for å fremme tilknytning til offentlig avløp i LNF-områder. Vedtas i 2012.

Sunn by rapport 35 3.4 Støy Mål: Ingen nye boliger eller institusjoner skal utsettes for støy som bryter med anbefalingene i T-1442. De sterkest støybelastede boligene skal støyutbedres. Beboere som er utsatt for plagsom støy, skal oppleve at støyen blir redusert. Aktuelle tiltak: T-1442 skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen i Sandnes kommune. Kommunen skal føre en samferdselspolitikk som fremmer miljøvennlig transport (kollektiv, sykkel, gange). Kommunen samarbeider med Statens vegvesen for å gjennomføre beskyttelsestiltak for eksisterende boliger og ta politiske initiativ for å utvide og forbedre eksisterende, statlige støyreduksjonsprogrammer. Rapport 2011 I 2002 ble det inngått en ny samarbeidsavtale med Statens vegvesen for perioden 2002-2011. Det er planlagt satt av kr 50 mill. som skal brukes til trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveier og miljøtiltak (støy og miljøgater). Avtalen fornyes for hver 4-års periode innen perioden. I 2006 ble det inngått ny avtale for perioden 2006 2009. Denne avtalen gikk ut i 2011. Bymiljø arbeider nå med ny avtale tilsvarende denne men da for perioden 2012 2015. Ny avtalepart er Rogaland fylkeskommune som har overtatt ansvaret for slike avtaler i transportplansamarbeidet. Aktiviteter 2011: I tilskuddsordningen er det ikke gitt tilbud om nye tilskudd i 2011. 2 stk har fått utbetalt sine tilskudd etter tildeling i 2010. I perioden 2002 2011 er det gjennomført tiltak på 26 boliger gjennom tilskuddsordningen som er en del av den lokale samarbeidspakken. I forbindelse med utvidelse av E 39 på strekningen fra Sandved til Hove (plan nr. 2005125) er det innarbeidet støyskjermingstiltak for Olinehagen. Reguleringsplanen ble vedtatt i jan. 2010. Det arbeides med forskuttering av prosjektering av dette prosjektet. Kommunalteknikk har gjennomført kartlegging av boliger langs kommunalt veinett mhp. forurensingsforskiften mhp. innvendig støynivå over 35 dba/42 dba. Det er beregnet støy for ca. 670 bygninger langs 16 veistrekninger. Det er også foretatt en kartlegging av nordlige del av R.A. gt (NF Tronesveien) som ble uteglemt ved forrige kartlegging. Kommunalteknikk har gjennomført tiltaksutredning av 61 eiendommene som lå innenfor rød sone. Av disse er det 11 stk som krever gjennomføring av tiltak. Alle ligger langs Roald Amundsens gate. Gjennom regionalt samarbeid med andre kommuner, Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor har kommunen fulgt opp Forurensningsforskriften kap. 5 del 3, som pålegger anleggseiere å kartlegge utendørs støy fra egne anlegg innen 30.06.12. Støy fra veg, jernbane, flyplasser, industri og havn er kartlagt og antall personer, boliger, skoler og sykehus som berøres av støy skal registreres innefor hver støysone med 5dB intervaller. Kartene skal oppdateres hvert 5. år. Det skal lages handlingsplaner innen 30.06.13. Stavanger kommune koordinerer arbeidet. Det er tatt politisk initiativ for å få gjennomført vedtatt støyskjerming mot Glettefjell. Ordfører har fulgt dette opp i Transportplan Jæren og mot Statens vegvesen som er ansvarlig for tiltaket. Foreløpig er det ikke avsatt midler til gjennomføring men det vil arbeides videre for å få gjennomført tiltak.

36 Sunn by rapport Oppgaver 2012: I den nye avtalen vil det foreslås å sette av årlige midler til fortsettelse av tilskuddsordningen hvor det er mulig for private beboere til få et bidrag til å anlegge mindre enkeltstående vernetiltak mot veitrafikkstøy langs riks-, fylkes og kommunale veier. I løpet av 2011 og 2012 er det pr. dd. kommet inn 6 søknader om støtte. Når ny avtale er på plass vil en kunne behandle disse søknadene. I forbindelse med utvidelse av E 39 på strekningen fra Sandved til Hove (plan nr. 2005125) er det innarbeidet støyskjermingstiltak for Olinehagen. Reguleringsplanen ble vedtatt jan. 2010. Planlagt utbygging avhengig av midler gjennom Jæren pakke 2. Prosjektet er under vurdering mhp. forskuttering og det er også foreslått som en del av forlenget bompengepakke. Kommunalteknikk vil følge opp støykartleggingen langs det kommunale veinettet mhp. forurensingsforskriften om innvendig støynivå over 35 dba/42 dba. Tiltaksutredningen viser at det er behov for tiltak på 11 eiendommer langs Roald Amundsens gate. Dette vil bli fulgt opp og kostnadene dekkes vha. midler fra lokal samarbeidsavtale. Forurensningsforskriften krav jf. kap. 5 del 3, følges opp med gjennomføring av registreringer og kartlegging av utendørs støynivå fra egne anlegg innen 30.06.12. Støy fra veg, jernbane, flyplasser, industri og havn skal kartlegges og antall personer, boliger, skoler og sykehus som berøres av støy skal registreres innefor hver støysone med 5dB intervaller. Forslag til rapport er under utarbeidelse og når den foreligger vil det bli utarbeidet tiltaksplan for å følge opp kartleggingen som er gjennomført. Dette har frist innen 1. juli 2013 og ledes av Bymiljø i Sandnes kommune.

Sunn by rapport 37 3.5 Elektriske og magnetiske felt og stråling fra trådløse nettverk Mål: Sandnes kommune skal arbeide for å unngå at det oppstår helsemessige skader som følge av elektriske og magnetiske felt. Tiltak: Følge forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt og helse Legge til rette for og støtte prosjekter for kabling av høyspentlinjer gjennom bebygde områder Forvaltningsstrategien ble revidert i ny Miljøplan for Sandnes 2011-2025 slik at den nå gjelder for alle og ikke lenger er avgrenset til hvor barn oppholder seg: Ved nyetablering av bygg, nye høyspentanlegg, eller ved opprustning av slike, bør det unngås at bygg får magnetfelt over 0,4 mikrotesla. Noe høyere feltstyrke kan i enkelttilfeller aksepteres dersom konsekvensene ved feltreduserende tiltak blir urimelig store. Dersom felteksponeringen blir høyere enn 0,4 mikrotesla skal det gjennomføres utredningsprogram. Rapport og program: Forvaltningsstrategien legges til grunn ved utarbeidelse og behandling av reguleringsog bebyggelsesplaner. Utredningsprogrammet skal vedlegges saksfremlegget for gjeldende utbyggingsområde, byggesak eller anleggsgodkjenning. Kommunen skal informere innbyggere, byggherrer og andre interesserte om sammenhengen mellom elektromagnetiske felt og helse. I revidert Miljøplan for Sandnes 2011-2025 strategien endret slik at den nå gjelder for alle. I Miljøplan for Sandnes 2011-2025 er det formulert en foreløpig føre - var strategi for stråling fra mobilmaster og trådløse nettverk. I løpet av 2012 skal det legges fram forslag til en mer fullstendig strategi for dette temaet.. Lyse arbeider med å legge jordkabel fra Tronsholen til Sandved. Lyse har etter bestilling fra kommunen utarbeidet et forprosjekt for kabling av høyspentlinjen på strekningen fra Jærveien til Asheimveien. I løpet av 2012 vil det bli framlagt en sak om dette prosjektet.

38 Sunn by rapport 3.6 Avfall Mål: Hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse med prioritering i nevnte rekkefølge. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av avfallet. Rapport 2011: Ferdigstilte to nedgravde avfallsanlegg for hytterenovasjon med papirsortering og startet arbeidet med tre nye stasjoner. Utvidet innsamlingsordningen for hageavfall til å også omfatte høsten. Gjennomført Aksjon Avfall med fokus på avfall på avveier ble gjennomført om våren. Utslippstillatelsen for Varatun avfallsplass ble fulgt opp. Behandlet renovasjonstekniske planer og gitt uttalelser til reguleringsplaner. Behandlet avfalls- og miljøsaneringsbeskrivelser. Program 2012: Fortsatt aktivt fremme nedgravde avfallsløsninger der slike løsninger er egnet. Ferdigstilling av tre nedgravde hytterenovasjonsstasjoner med sortering av papir. Revidere avfallsforskriften og avfallsnormen for Sandnes kommune. Revidere hageavfallsinnsamlingen med mål om å omfatte større deler av året og vurdere muligheter for ombruk. Gjennomføre vårryddeaksjon hvor alle skoler, barnehager, foreninger og lag inviteres til å rydde nærområder. Støtte opp om Strandryddedagen som har som mål å rydde norske strender for å bevare livet i sjøen og på land Utrede henteordning for grovavfall for deler av Sandnes med mål om å øke servicegrad, hindre forsøpling og redusere transport. Utrede prøveordning for innsamling av plastemballasje. Vurdere bestillingsordning for innsamling av rød boks Gjennomføre tilsyn av besitter av næringsavfall med fokus på småbåthavner og restaurantnæringen. Samarbeide med Stavanger kommune med mål om vurdere alternativ renovasjonsordning i deler av Sandnes sentrum. Følge opp utslippstillatelsen og etterbruksplanen for Varatun avfallsplass.

Sunn by rapport 39 Beredskap mot ulovlig avfallsdeponering Kommunen skal gi pålegg om fjerning og opprydding av ulovlig deponert avfall som er forurensende eller skjemmende. Så snart tilløp til avfallsdeponering blir oppdaget, skal kommunen gi stoppordre og pålegg om opprydding. Antall saker om avfall på avveier har økt betraktelig i 2011. Sporing av ansvarlig har vært vanskelig, så kommunen har i de fleste tilfeller bestilt fjerning og rydding gjennom AKS. Kommunens vårryddeaksjon er et viktig holdningskapende tiltak i forhold til avfall på avveier. 3.7 Energi og utslipp av klimagasser Framtidens byer Sandnes deltar sammen med 12 andre byer i Framtidens byer byer med lavest mulig klimautslipp og godt bymiljø. Fire departementer, KS og de tre største arbeidslivsorganisasjonene deltar også. Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet. Det er inngått avtaler mellom staten og byene og intensjonsmellom staten og næringslivet. Sandnes har utarbeidet handlingsprogram for Framtidens byer i samarbeid med Stavanger (vedtatt av bystyret mars 2009). I 2010 ble det utarbeidet en egen handlingsplan for energi og klima for Sandnes (vedtatt november 2010). Denne planen konkretiserer arbeidet med Framtidens byer i Sandnes, og den er også tilpasset mål og tiltak i Regionalplan for energi og klima som også ble vedtatt i 2010. I ny Kommuneplan for Sandnes og Miljøplan for Sandnes er energi, klima og Framtidens byer innarbeidet som nasjonale føringer for den kommunale planleggingen og med mål, strategier og tiltak for alle relevante temaer. Mål: Redusere bruken av ikke fornybar energi og klimautslippene med 20 % innen 2020.

40 Sunn by rapport Rapport og program: Mål Energi- og klimastrategi er innarbeidet i forslag til revidert miljøplan, som ventes vedtatt september 2011. PIME S er et EU-prosjekt som skal demonstrere framtidsrettede energiløsninger i et avgrenset område på Dale. Energiløsningene gjelder eksisterende og nye bygg og bruk av ulike stedlige fornybare energikilder. Dale Eiendom vil vurdere å søke Miljøverndepartementet om status som piloptprosjekt for PIME S. Sandnes Havnepark vil legge målene for Framtidens byer til grunn for plan- og utviklingsarbeidet. Sandnes bystyre ønsker å utvikle Sandnes Havnepark som et pilotprosjekt i Framtidens byer. Sykkelstamveg er viktig tiltak for økt sykling til og fra jobb, planarbeid pågår Arbeidet med å energimerke alle kommunale bygg har kommet godt i gang og blir videreført i 2012. Kommunen skal ta i bruk et energimerkingssystem Rehabiliteringen av Sandnes sykehus har kommet godt i gang. Kommunen har søkt Miljøverndepartementet om status som pilotprosjekt for rehabiliteringsarbeidet. Sandnes Tomteselskap har ført opp passivhus i Rossåsen. Det pågår også bygging av passivhus flere andre steder i kommunen, blant annet på Sørbø-Hove. Det skal legges til rette for videomøter i Sandnes rådhus for blant annet å redusere antall arbeidsreiser og klimautslipp i forbindelse med slike. Alle kommunale virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2016. Se mer om dette i kapitelet om miljøsertifisering. Sandnes kommune vil fortsette som Øko kommune og Fair trade kommune Klima ROS og Klima GIS-prosjektene er ferdigstilt i 2011. Klima ROS vil danne grunnlag for beredskap i forhold til klimaendringer, mens Klima GIS er et verktøy som kan benyttes for å synliggjøre konsekvensene av klimaendringer i arealsaker. Kommunen inngikk i 2011 avtale om samarbeid med Grønn hverdag for å forbedre informasjonen og samarbeidet mellom kommunen og innbyggerne/næringslivet. Hallo Framtid- konferansen ble avholdt i oktober 2011 som et samarbeidsprosjekt mellom Framtidens byer sentralt, Sandnes sentrum, Stavanger kommune, lokalt næringsliv og Sandnes kommune. Det skal innen mai 2012 utarbeides en rapport til Miljøverndepartementet om Framtidens byer. I 2011 startet Sandnes og Stavanger kommuner arbeidet med å revidere Handlingsprogrammet for Framtidens byer med sikte på ferdigstillelse i løpet av 2012. Gjennomføre en analyse av konsekvenser som følge av forventede klimaendringer for transformasjonsområdene i Sandnes sentrum. Analysen bør gjennomføres i et samarbeid med bl.a. Direktoratet for sivilt beredskap.

Sunn by rapport 41 4.0 Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet 4.1 Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder Sandnesmarkå er et stort og sammenhengende område rundt byen med grenser som skal sikre at områdene ikke blir utbygd. I Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 og Miljøplan for Sandnes 2011-2025 er de endelige grensene for Sandnesmarkå beskrevet og det formulert egne retningslinjer for utvikling av områdene. Mål: Befolkningen i Sandnes by, de bynære områdene, og tettstedene, skal ha muligheter for opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet i store sammenhengende grøntområder, samtidig som landbruket, kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet i disse områdene ivaretas på en bærekraftig måte. Rapport 2011: Sandnesmarkå ble definert med endelige grenser og egne retningslinjer i ny Kommuneplan og Miljøplan. Gjennomføre årlig 10-topptur i Melshei i samarbeid med Statskog og Frisk i friluft. Gjennomført. Starte opp del 1 av arbeidene med turvei med lys Kubbetjønn Gramstad. Ikke gjennomført Partnerskapsprosjektet for turveier Sandnes vest, avklare videre drift. Prosjektet ga ikke mulighet for resultat som forventet. Opp til politisk behandling for å klarlegge videre fremdrift av prosjektet (Jf formannskapssak 24/2012). Gamle Orstad bro- innhente tilbud på prosjektering forutsatt finansiering. Ikke gjennomført Samarbeidsprosjekt med Stavanger turistforening og Stavanger aftenblad om minnetur I Frantz fotspor. Gjennomført 8.mai 2011 med stor deltagelse. Samarbeid med STF om å ta i bruk nasjonal merkestandard for turstier på Gramstad. Samarbeid ikke inngått, ikke prioritert pga høy egenandel. Foreta telling av besøkende i ulike friluftsområder. Vedtak i UTS om å utgå.

42 Sunn by rapport Program 2012 Gjennomføre kjøp av eiendom på Li som vil gi tilgang for allmennheten til Lifjell med ny parkering. Forutsetter avklaring bruk/tilgang til privat veg. Gjennomføre 10 toppturer i Melsheia i samarbeid med Statsskog og Frisk i friluft. Starte opp arbeidene med turveg med lys Kubbetjønn Gramstad. Oppfølging i områder hvor Statsskog har og driver hogst. Konstituere rådet for Sandnesmarkå i henhold til retningslinjene (Jf. Miljøplan for Sandnes). 4.2 Friluftstiltak i nærmiljøet I ny Kommuneplan og ny Miljøplan er det innarbeidet nye areal og avstandsnormer for friområder: 500 m som største avstand fra bolig til nære friområder 20 da som minste størrelse på nære friområder 3 km som minste lengde på overordnet turvei Dette vil være en viktig strategi i arbeidet for å gi alle i Sandnes gode og likeverdige muligheter til fysisk aktivitet og en aktiv livsstil. Friluftstiltak i nærmiljøet Rapport 2011: Ferdigstille nærmiljøanlegg på Gåshaugen. Ikke gjennomført Ferdigstille prosjekt med tur- og bydelskart for tettbygde strøk. Kart for 9 bydeler er ferdigstilt og utdelt. Sandnes historie og ættesogelag har gjort et stort arbeid med å skrive tekst til kartene. Videreutvikle turområdet på Ulsneset blant annet med gapahuk, informasjonstavle og utbedring av eksisterende sti. Gjennomført. Det er stor interesse for å videreutvikle området. Utarbeide plan for Gamlaverket park- og aktivitetsområde. Ikke gjennomført Bygge p-plass ved Tronsholen for turområdet ved Stokkalandsvatnet. Gjennomføring i 2012. Oppfølging av reguleringsarbeid med bystrand i Luravika. Regulering er vedtatt Ferdigstille planetsti i Sandvedparken. Et spennende tiltak. Gjennomført

Sunn by rapport 43 Program 2012: Ferdigstille nærmiljøanlegg på Gåshaugen. Videreutvikle turområdet på Ulsneset blant annet med utbedring av badeplass, turvei og skilting og merking av turveiene. Bygge p-plass ved Tronsholen for turområdet ved Stokkalandsvatnet. Kommunen har søkt om tilskudd til nærmiljø- og friluftsprosjekter: Det ble søkt om kr 3.821 mill fra Spillemidler frilufts- og nærmiljøtiltak. Det ble innvilget kr 0. Sandnes kommune i samarbeid med Sola, Randaberg og Stavanger søkte fylkeskommunen om midler til Frisk i friluft -prosjektene. Sandnes kommune fikk innvilget kr 25.000 til 10 turmål i Melshei-området. Det ble søkt om ekstraordinære friluftsmidler til universell utforming fra fylkesmannen. Det ble innvilget kr 30 000.

44 Sunn by rapport Vedlegg 1

Sunn by rapport 45

46 Sunn by rapport Vedlegg 2 FOLKEHELSEPROFIL 2012 Sandnes Hovedtrekk i kommunens folkehelse All statistikk er basert på kommunegrenser i 2011. Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens aldersog kjønnssammensetning. Om befolkningen Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010. Kommunen har en lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er høyere enn landsgjennomsnittet. Fra 1. januar 2012 trer lov om folkehelsearbeid i kraft. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Geir Stene-Larsen (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Forsidefoto: Colourbox Bokmål Levekår Miljø Færre personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er lavere enn i landet forøvrig. Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være høyere enn ellers i landet. Færre personer legges inn på sykehus for personskader etter ulykker sammenlignet med resten av landet. Skole Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10.-klassinger. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levevaner Røyking ser ut til å være et mindre problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse. Helse og sykdom Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være lavere enn ellers i landet (30-74 år). Elektronisk distribusjon: www.fhi.no/kommunehelsa Folkehelseprofil for 1102 Sandnes, januar 2012. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011: 66245 1

Sunn by rapport 47 Sosial ulikhet i helse De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Figur 1. Inntektsulikhet, 2009 Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. Figur 1 er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet. Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet. Arbeidsdeltakelse og sykefravær Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen. Figur 2. Uføretrygdede under 45 år, 2002-2010 Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold. Figur 2 viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2008-2010. Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Skolemiljø og utdanning Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi. Figur 3. Trivsel på skolen, 10. trinn, 2011 Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet. Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole. Figur 3 viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Folkehelseprofil for 1102 Sandnes, januar 2012. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011: 66245 2