Innhold Content Introduksjon - Din Personlige Wellness Profil?. Seksjon En - Tolkning, refleksjon og handling. Seksjon To - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon Tre - Profiloppsummering. Seksjon Fire - Oppsummering av dimensjonsscoringen. Seksjon Fem - Definisjoner av dimensjonene, subskalaer og forklaringer av scorene dine. Seksjon Seks - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Merk Vilkår for Tilgang: PWP? er produsert og markedsført eksklusivt av WellKom Corporate Services Ltd. Dette dokumentet er tilsendt deg under rettslige vilkår som du har blitt informert om og har godtatt ved å gjennomføre PWP?-undersøkelsen. Selv om har vi tatt steg for å forsikre at PWP? er pålitelig, avhenger det he og holdent på den subjektive informasjonen vi får fra brukeren. Svarene på spørsmålene blir påvirket av humør livssituasjonen vår og kan endres over tid. PWP? er laget for å minimere de potensielt forstyrrende effektene av følelsesmessig humør og svarstiler, i tillegg til kulturelle forskjeller, men uansett hvor god en undersøkelse e kan den aldri erstatte profesjonell veiledning eller rådgivning. Mer spesifikt er det ikke tiltenkt som et klinisk verktøy og gir bare en indikasjon og kan på ingen måte erstatte profesjonell rådgivning spesielt tilpasset individ.et Som med alle undersøkelser kan PWP? bare gi et bilde av en persons synspunkt på et gitt tidspunkt. Vi har lokal ekspertise, produkter og tjenester tilgjengelig i store deler av verden som kan hjelpe deg med å oppnå utmerkete og holdbare prestasjoner gjennom personlig og organisatorisk velvære.
Introduksjon - Din Personlige Wellness Profil? GODT JOBBET! Du har allerede tatt et av de første viktige stegene for å lære om din personlige velvære og utforske hvordan du kan oppnå et høyere velværenivå for både kropp og sinn. Denne konfidensielle Personlige Wellness Profilen (PWP) er basert på ni forskjellige aspekter av velvære (kalt dimensjoner) som videre er delt i 44 forskjellige subkategorier (kalt subskalaer). Dette gir en detaljert og omfattende måling av alle aspektene av din personlige velvære, både på og utenfor jobb.. PWP-en din er behjelpelig på en rekke måter:? Den gir deg en dypere forståelse av hvordan du takler presset i det moderne liv i forhold til andre. PWP-en sammenligner velværenivået ditt med en stor gruppe mennesker i Europa med vidt forskjellige bakgrunner. (Seksjon to til fire).? Den gir deg en oversikt over velværestyrkene dine i tillegg til aspekter av velværen din som kan trenge mer utvikling (seksjon fem).? Den inneholder en liste med daglige velværevaner med personlig score som indikerer om du allerede har tatt til deg disse vanene (seksjon seks).? Den gir deg en måling av hvor fysisk aktiv du er og kroppsmasseindeksen din (BMI) i forhold til anbefalte nivåer for optimal helse og velvære (seksjon seks).? Den gir deg en skreddersydd portefølje med Velværeutviklingsressurser (seksjon sju)? Den gir deg en mulighet for å følge med på hvordan og hvorfor velværenivået ditt endrer seg og gjøre hva du kan med det. Dette kan oppnås ved å utføre PWP-en med regelmessige mellomrom. Viktig: Noen ganger kan en PWP indikere hvor lavt en persons nåværende velværenivå virkelig er. I situasjonen denne kan personen oppleve regelmessige følelser av ulykkelighet og fortvilelse.
Hva kan gjøres? Personen kan ringe Helsedirektoratet for å få informasjon om rådgivning eller veiledning. De kan nås 200på 50810 eller www.helsedirektoratet.no Personen kan også søke hjelp hos fastlegen sin og diskutere situasjonen med han eller henne. Legenså kan anbefale den rette spesialisten. Dersom du ikke har fastlege kan du registrere deg her http://www.helfo.no/privatperson/fastlegeordningen/sider/default.aspx
Seksjon En-Tolkning, refleksjon og handling Oppsummering: Denne seksjonen forklarer scoringssystemet og fargekodene som blir brukt for PWP-en din. Det er også en kort forklaring om hvordan du kan bruke PWP-en. Resultatene av profilen din blir fremvist grafisk over de ni forskjellige dimensjonene (Seksjon to) og de 44 subskalaene (Seksjon fire). Standardiserte scorer på alle grafene går fra en til fem, og tre er alltid det europeiske gjennomsnittet. Subskalagrafene er også fargekodet for å reflektere høye, gjennomsnittlige og lave scores. Hvis du skriver ut dokumentet i svart-hvitt vennligst legg merke til at subskalagrafene også har forskjellige mønstre for å reflektere score: høy = vertikale striper, gjennomsnittlig = blank og lav = rutete.? En score på 4.2 eller høyere indikerer høyt tilfredshetsnivå/effektive vaner (som representerer 20 % av sammenligningsgruppen)? En score mellom 1.8 og 4.2 indikerer gjennomsnittlig tilfredshetsnivå/effektive vaner (likt med de midtre 60 % av sammenligningsgruppen)? En score under 1.8 indikerer områder med lavt tilfredshetsnivå/lite effektive vaner (som representerer 20 % av sammenligningsgruppen) Reflektere og handle etter PWP-en 1. Ta deg tid til å lese og reflektere over profilen din? det vil sannsynligvis ta mellom en og to timer. 2. Marker aspektene av livet ditt som fungerer godt. Vær klar over hva det er du gjør som girtilfredshet deg og hjelper deg med å fungere effektivt. 3. Marker områder der du føler at du vil gjøre endringer. 4. Les gjennom velværeutviklingsaktivitetene og de andre velværeressursene og last ned de som virker tiltalende for deg. 5. Sett deg klare mål og handlinger ved å fylle ut målsettingsmalen: se Seksjon Sju.
Seksjon To -Dine ni PWP dimensjoner Forklaring: Dimensjoner:
Dess lengre du er unna senteret for hver av de ni velvã redimensjonene dess mer tilfreds er du og/eller dess bedre vaner har du utviklet i forhold til andre. Dess nã rmere du er senteret dess mer misfornã yd ser du ut til à vã re og/eller du trenger à utvikle mer effektive velvã revaner. 1: Tilfredshet med livsstil 2: Takling av press 3: Wellness Atferd 4: Takle personlige helse- og jobbproblemer 5: Holdning til en aktiv livsstil 6: Mentalt velvære 7: Livstempo 8: Fysisk helse 9: Stress
Seksjon Tre - Profiloppsummering Gratulerer! Dine Wellness-styrker er: Dimensjoner: 8: Fysisk helse Subskalaer: 2.3: Positiv og avslappet innstilling 6.3: Fàle deg langt nede 6.5: Tvangstanker 8.1: Energinivà8.3: Smerter og plager 8.4: Allergier og hudproblemer 9.1: Negative ringvirkninger 9.5: KontrollnivàOmrà dene du kan utvikle deg pã er: Dimensjoner: Subskalaer:
Wellness Utviklingsaktiviteter Disse Wellness Utviklingsaktivitetene har blitt valgt ut for deg basert på nøye og møysommelig analyse 44av de PWP subskalascorene dine. Wellness Utviklingsaktivitetene dine er: Kreativ Distraksjon Komme ut av d&osalsh;rene Friluftsliv Kostholds bevissthet Disse aktivitetene er basert på nøye research på hvilke velværehandlinger ledende livscoacher ville når anbefalt de gir råd til noen med din velværeprofil? Aktivitetene er rangert etter hvor verdifulle de potensielt kan være for deg, basert på profilen din.? Du vil sannsynligvis finne det mest effektivt å jobbe med maks to aktiviteter samtidig. Hvordan du finner Wellness Utviklingsaktivitetene? Følg denne linken (hold inne ctrl og trykk) for å lese oppsummeringer av de anbefalte Velværeutviklingsaktivitetene i seksjon sju av PWP-en din.? Du har tilgang til velværeutviklingsaktivitetene dine enten som PDF-dokumenter eller som en interaktiv e-læringsmodul. Du finner de relevante hyperlinkene i den korresponderende oppsummeringen. Andre Wellness Ressurser Basert på hvordan du har svart på bestemte spørsmål i velværeundersøkelsen kan det vise seg at ytterligere velværeressurser vil være til hjelp for deg. Disse blir beskrevet i Seksjon sju. Hold inne ctrl og trykk på linken for å se Ytterligere velværerssurser. Målsettingsressurser Etter å ha reflektert over profilen og velværeressursene dine kan det hende du vil skrive ned mål og handlinger. Ressursene for dette finnes også i Seksjon sju. Hold inne ctrl og trykk på denne linken fortilå gå målsettingsressursene dine.
Seksjon Fire - Oppsummering av dimensjonsscoringen Oppsummering: Denne seksjonen gir deg en tolkning av scorene dine for de ni PWP-dimensjonene. (Merk: disse kommentarene finnes også i Seksjon fire under?hvordan score fikk du??) 1: Tilfredshet med livsstil Scoren din antyder at du er gjennomsnittlig tilfreds med livet ditt generelt, men det kan vãƒâ re noen omrãƒâ der du vil forbedre. Hvis du ser pãƒâ subskalaer 1.1 til 1.5 kan du se en detaljert oversikt over hvor tilfreds du er med forskjellige aspekter av din nãƒâ vãƒâ rende livsstil. 2: Takling av press Scoren din antyder at du bruker en rekke strategier for àtakle press. Men disse er ikke alltid nok for àoverkomme utfordringene du stãƒâ r ovenfor i hverdagslivet. Ved àlese gjennom subskalaer 2.1 til 2.5 om forskjellige metoder for takling av press kan du identifisere styrker og svakheter i atferden din og finne ut hvordan du kan forbedre evnen din til àtilpasse deg og reagere godt pãƒâ press. 3: Wellness Atferd Du er bevisst over at det er viktig med en sunn livsstil, men du har ikke alltid sunn atferd eller sunne holdninger. Ved àse over dietten din, ernãƒâ ringen og helsen din generelt kan du ta valg som vil optimalisere helsen din og beskytte den i fremtiden. Se subskalaer 3.1 til 3.5 for flere detaljer om styrkene og svakhetene i holdningene og atferden din nãƒâ r det gjelder forskjellige velvãƒâ reaspekter. 4: Takle personlige helse- og jobbproblemer Du fãƒâ ler at du har en grei kontroll over omstendighetene i livet ditt. Dette antyder at du ofte fãƒâ ler deg sikker pãƒâ egenskapene og evnene dine, noe som leder til at du fãƒâ ler deg mer tilfreds. Men i andre situasjoner, enten hjemme eller pãƒâ jobb, er du mindre sikker pãƒâ evnen din til àkontrollere hendelser, noe som kan fãƒâ re til at du fãƒâ r dãƒâ rlig selvtillit, blir stresset eller misfornãƒâ yd. Subskalaer 4.1, 4.2 og 4.3 vil vise deg hvilke omrãƒâ der du fãƒâ ler deg sikker i og i hvilke du fãƒâ ler du har mindre kontroll 5: Holdning til en aktiv livsstil Du er bevisst pãƒâ at det er viktig àvãƒâ re fysisk aktiv og holde deg i form, selv om du bare bruker gjennomsnittlig mye tid pãƒâ dette. Du er kanskje mer interessert i de sosiale fordelene med sport enn ànsket om àholde deg sunn for sunnhets skyld. Du fãƒâ lger litt med pãƒâ rollen fysisk helse spiller i livsstilen din, men kan prioritere den hãƒâ yere. Ved àse pãƒâ subskalaer 5.1 til 5.4 kan du utforske holdningene dine til trening og finne nye muligheter for ààke hvor mye fysisk aktivitet du utfãƒâ rer. 6: Mentalt velvære
Ditt nåværende nivå av psykologisk helse (mentale funksjoner og emosjonell balanse) ser ut til å gi deg grunn til å være bekymret. Svarene dine antyder at du kan lide av bekymringer og angst og/eller problemer med selvtilliten, dårlig konsentrasjon, beslutningstaking eller sinne. For å identifisere spesifikke områder der du er psykologisk sterk eller svak se de mer detaljerte kommentarene i subskalaer 6.1 til 6.5. 7: Livstempo Livstempoet ditt ser ut til vãƒâ re gjennomsnittlig dynamisk. I noen situasjoner, hjemme eller pãƒâ jobb, er du i stand til àsette opp farta nãƒâ r det er nãƒâ dvendig, samt at du har evnen til àsenke farten, slappe av og ta det med ro. Dette representerer god variasjon og balanse. Ved àse over subskalaer 7.1 til 7.6 kan du fãƒâ innsikt i spesifikke aspekter av livstempoet ditt 8: Fysisk helse Du ser ut til àfãƒâ le at den fysiske helsen din er generelt god. Du viser ingen tegn pãƒâ dãƒâ rlig helse og dette hjelper deg sannsynligvis med àfãƒâ le at du har god velvãƒâ re. Du kan identifisere styrkene dine ved àlese gjennom subskalaer 8.1 til 8.4 9: Stress Du ser ikke ut til àoppleve mye stress i livet ditt for tiden, men du ser ut til àfinne noen aspekter av livet ditt stressfulle. àlese gjennom subskalaer 9.1 til 9.5 vil gi deg innsikt i hvilke omrãƒâ der av livet ditt som forãƒâ rsaker stress og potensielle metoder for àlette pãƒâ stress som du kan ànske àvurdere.
Seksjon Fem -Definisjoner av dimensjonene, subskalaer og forklaringer av scorene dine Oppsummering: Denne seksjonen gir deg følgende informasjon for hver av dimensjonene: 1:Tilfredshet med livsstil Denne dimensjonen kan også beskrives som tilfredshet med livsstil. I hvilken grad vi føler oss fornøyd eller tilfreds med vår egen livsstil har blitt sett å forholde seg direkte og indirekte til helse og velvære. Hvordan score fikk du? Scoren din antyder at du er gjennomsnittlig tilfreds med livet ditt generelt, men det kan vãƒâ re noen omrãƒâ der du vil forbedre. Hvis du ser pãƒâ subskalaer 1.1 til 1.5 kan du se en detaljert oversikt over hvor tilfreds du er med forskjellige aspekter av din nãƒâ vãƒâ rende livsstil. Subskalaer Vi har identifisert fem hoveddomener for tilfredshet (listet nedenfor). Dess høyere poengsum på hver av subskalaene dess mer tilfreds virker du. Dess lavere poengsum på subskalaene dess mindre tilfreds er du. 1.1 - Jobb - hva du gjã r, hvor du gjã r det, hvem med, hvordan, jobsikkerhet og karriereutvikling 1.2 - Generell helse - fysisk og mental 1.3 - Familieliv - familie, boforhold og forhold 1.4 - Fritid og sosialt liv - fritids-/ sosialaktiviteter og personer du omgã s med, inkludert venner 1.5 - Økonomisk trivsel -jobb, boforhold og generell finansiell tilstand
1.1 Jobb 1.2 Generell helse 1.3 Familieliv 1.4 Fritid og sosialt liv 1.5 Økonomisk trivsel 2:Takling av press Denne dimensjonen viser hvordan man takler eller reagerer på press. Alle opplever press og noen ganger kan en viss mengde press være bra, men vi takler det på forskjellige måter. Det er hvordan vi takler presset som er viktig. Noen av oss handler på sunnere måter enn andre. (For en mer detaljert forklaring, hold inne ctrl og trykk her). Hvordan score fikk du? Scoren din antyder at du bruker en rekke strategier for àtakle press. Men disse er ikke alltid nok for àoverkomme utfordringene du stãƒâ r ovenfor i hverdagslivet. Ved àlese gjennom subskalaer 2.1 til 2.5 om forskjellige metoder for takling av press kan du identifisere styrker og svakheter i atferden din og finne ut hvordan du kan forbedre evnen din til àtilpasse deg og reagere godt pãƒâ press. Subskalaer
Det var fem subskalaer identifisert i "Håndtering av Press" -delen. De er: 2.1 - Takling ved hjelp av unngãƒâ else -av situasjonen eller personen, fornektelse av problemet, bekymring, à nsketenkning, selvklandring og utsettelse av à mã tte ta en avgjã relse. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer bruker unngã else for à takle press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du unngã else. 2.2 - Làsningsorientert takling prioritering, bedre tidsplanlegging, bygge en lã sning, holde fokus og lã re from erfaring. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer bruker du lã sningsorientert takling under press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du lã sningsorientert takling. 2.3 - Positiv og avslappet innstilling - bruk av humor, positivt selvsnakk, positiv visualisering, unne seg noe, à nsketenkning og dagdrã mming. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer positiv og avslappet er innstillingen din under press. Dess lavere du scorer dess mindre positiv og avslappet er innstillingen din. 2.4 - Takling ved hjelp av distraksjon - â for hã yt bruk av eller merkbar forandring i en eller flere av de fã lgende aktivitetene nã r du er under à kt press: bekymring, fysisk trening, endrede spisevaner, holder deg selv opptatt, sã ker sosial stã tte, snakker med andre, shopper og bruker alkohol, narkotika eller medisiner osv. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer bruker du distraksjon for à takle press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du distraksjon for à takle press. 2.5 - Takle press med sinne - avreagering ved sinne og konfrontasjon. Dess hã yere du havner pã denne subskalaen dess mer bruker du sinne for à takle press. Dess lavere du havner dess mindre bruker du sinne. 2.1 Takling ved hjelp av unngãƒâ else 2.2 Làsningsorientert takling 2.3 Positiv og avslappet innstilling
Du har en positiv og avslappet innstilling og er flink til àbruke positive og pro-aktive strategier for àtakle press. Disse inkluderer positiv visualisering, passende humor, positivt selvsnakk og fordelaktige vurderinger av ditt eget image. Disse hjelper deg med àopprettholde en balansert innstilling til livet og til àfãƒâ le deg positiv om evnen til àtakle press og deg selv. 2.4 Takling ved hjelp av distraksjon 2.5 Takle press med sinne 3:Wellness Atferd Beviser indikerer at personer som fã lger nã ye med helsen sin, har en balansert og ernã ringsrik diett og trener regelmessig er mer effektive nã r det gjelder à takle press og derfor stã r mindre i fare for à bli plaget av stress. De stã r ogsã mindre i fare for à utvikle kroniske helseproblemer. Hvordan score fikk du? Du er bevisst over at det er viktig med en sunn livsstil, men du har ikke alltid sunn atferd eller sunne holdninger. Ved àse over dietten din, ernãƒâ ringen og helsen din generelt kan du ta valg som vil optimalisere helsen din og beskytte den i fremtiden. Se subskalaer 3.1 til 3.5 for flere detaljer om styrkene og svakhetene i holdningene og atferden din nãƒâ r det gjelder forskjellige velvãƒâ reaspekter. Subskalaer Det er fem store subskalaer i denne dimensjonen. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene jo mer viser du denne atferden. Jo lavere score du har, jo mindre viser du denne atferden.
3.1 - Helseutdanning og bevissthet - Går til regelmessige helsekontroller, bruker et betydelig beløp på helse-relaterte produkter og tjenester, leser velvære artikler og helse magasiner, ser på helse-relatert tv-programmer og bruker internettet for å få tilgang til nettsteder som omhandler helse. 3.2 - Ernàringsbevissthet unngã sukkerholdig mat og rã dt kjã tt, spiser frukt og grã nnsaker, fã lger med pã spisevanene osv. 3.3 - Helsekontroll - opprettholde en ideell vekt, kontrollere spisevanene og passe pã at man kommer seg ut regelmessig. Ta positive valg i forhold til helse og gã til regelmessige helsesjekker. 3.4 - Tid til rekreasjon - Ta regelmessig ferie årlig, og ta en dag i uken og ta helt fri fra arbeidsforpliktelser. 3.5 - Helsetiltak - unngã r drikker med koffein- eller alkoholinnhold. 3.1 Helseutdanning og bevissthet 3.2 Ernàringsbevissthet 3.3 Helsekontroll 3.4 Tid til rekreasjon 3.5 Helsetiltak 4:Takle personlige helse- og jobbproblemer Denne dimensjonen gir en oversikt over ens oppfattede mengde kontroll over eget liv. Hvor mye kontroll personer fã ler at de har over hendelser, sammen med personlige forventninger, har ofte mye à si for hvordan man oppfatter at man selv har det bã de fysisk og mentalt. (For en mer detaljert beskrivelse hold inne ctrl og trykk her) Hvordan score fikk du? Du fãƒâ ler at du har en grei kontroll over omstendighetene i livet ditt. Dette antyder at du ofte fãƒâ ler deg sikker pãƒâ egenskapene og evnene dine, noe som leder til at du fãƒâ ler deg mer tilfreds. Men i andre situasjoner, enten
hjemme eller pãƒâ jobb, er du mindre sikker pãƒâ evnen din til àkontrollere hendelser, noe som kan fãƒâ re til at du fãƒâ r dãƒâ rlig selvtillit, blir stresset eller misfornãƒâ yd. Subskalaer 4.1, 4.2 og 4.3 vil vise deg hvilke omrãƒâ der du fãƒâ ler deg sikker i og i hvilke du fãƒâ ler du har mindre kontroll Subskalaer Det er fire delkomponenter av "Håndtering av Personlig Helse og Arbeids Problemer". Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mer virker det som at du gir uttrykk for de meninger og følelser beskrevet. Jo lavere din score er, desto mindre virker det som du gir utrykk for disse meninger og følelser. 4.1 - Personlig jobbkontroll - Troen om at du har kontroll over arbeidet ditt. 4.2 - Positiv holdning til medisinsk praksis - hvordan du ser pã medisinske praksiser 4.3 - Ekstern kontroll - fã lelsen over kontroll over livet ditt. 4.4 - Kontroll over personlig helse - fã lelsen av at du kan kontrollere din egen helsesituasjon. 4.1 Personlig jobbkontroll 4.2 Positiv holdning til medisinsk praksis 4.3 Ekstern kontroll
4.4 Kontroll over personlig helse 5:Holdning til en aktiv livsstil De personlige holdningene og atferden vã r med tanke pã fysisk trening vil pã virke hvordan vi prioriterer treningens rolle. Trening kan bety à gã, for eksempel tur med hunden, sykle, gã pã treningsstudio eller lã pe i tillegg til à delta i organiserte sport. Det finnes bevis for en sammenheng ikke bare mellom trening og fysisk helse, men ogsã mental velvã re. Hvordan score fikk du? Du er bevisst pãƒâ at det er viktig àvãƒâ re fysisk aktiv og holde deg i form, selv om du bare bruker gjennomsnittlig mye tid pãƒâ dette. Du er kanskje mer interessert i de sosiale fordelene med sport enn ànsket om àholde deg sunn for sunnhets skyld. Du fãƒâ lger litt med pãƒâ rollen fysisk helse spiller i livsstilen din, men kan prioritere den hãƒâ yere. Ved àse pãƒâ subskalaer 5.1 til 5.4 kan du utforske holdningene dine til trening og finne nye muligheter for ààke hvor mye fysisk aktivitet du utfãƒâ rer. Subskalaer Det er fem viktige faktorer eller subskalaer oppført nedenfor. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mer virker du å ha tro, preferanser og interresser som er beskrevet under. Jo min din score er, desto mindre virker duå ha tro, preferansene og interressene. 5.1 - Nytteverdien av trening - ser pã fysisk aktivitet som sunt, mener at aktivitet er assosiert med avslapning og à komme til hektene, at trening gir et bedre fysisk utseende, at en sunn kropp antyder et sunt sinn og at regelmessig trening kan forebygge sykdom og helseproblemer. 5.2 - Positive fãƒâ lelser til trening du - trener og ser at det er verdt tiden du bruker pã det, og fã r glede av à delta i trening, fã ler deg komfortabel under treningen og bedre etter den, og fã ler à kt selvverd som en fã lge av fysisk trening.
5.3 - Interesse i konkurransesport et -naturlig à nske om à delta i trening og en preferanse for konkurransesport noen ganger I sammenheng med full-kontakt sporter eller kampsport. 5.4 - Sosiale delen av treningforetrekker à trene som en del av en gruppe, bruke trening som en mã te à mã folk/venner og fã ler at det hjelper kropp og sinn. 5.5 - Tidsrestriksjoner pãƒâ trening liten - tid for trening og en tro om at det er umulig à jobbe effektivt og fortsatt ha tid til trening. 5.1 Nytteverdien av trening 5.2 Positive fãƒâ lelser til trening 5.3 Interesse i konkurransesport 5.4 Sosiale delen av trening 5.5 Tidsrestriksjoner pãƒâ trening 6:Mentalt velvære Mental helse i denne undersã kelsen refererer til den subjektive evalueringen av ditt eget psykologiske velvã re er ingen erstatning for profesjonell hjelp. Vanligvis er vã r personlige vurdering av mental helse ganske konsist med andre helseindikatorer. Hvordan score fikk du? Ditt nåværende nivå av psykologisk helse (mentale funksjoner og emosjonell balanse) ser ut til å gi deg grunn til å være bekymret. Svarene dine antyder at du kan lide av bekymringer og angst og/eller problemer med selvtilliten, dårlig konsentrasjon, beslutningstaking eller sinne. For å identifisere spesifikke områder der du er psykologisk sterk eller svak se de mer detaljerte kommentarene i subskalaer 6.1 til 6.5.
Subskalaer PWP'en måler fem relativt uavhengige faktorer assosiert med mental velvære. Jo høyere din score er for hver av subskalaene, desto mindre virker du å oppleve den mentale tilstanden eller følelsen beskrevet nedenfor. Jo lavere din score er, jo mer virker du å oppleve den mentale tilstanden. 6.1 - Sinne - inkluderer fã lelser som irritasjon, frustrasjon, agitasjon, humã rsykhet, og manglende konsentrasjon 6.2 - Angst - inkluderer engstelighet og fã lelsesmessig utmattelse. 6.3 - Fàle deg langt nede dã rlig humã r, selvtillit og motivasjon, i tillegg til apati. 6.4 - Dàrlig konsentrasjon og beslutningstaking dã rlig konsentrasjon, ubesluttsomhet og bekymring. 6.5 - Tvangstanker - sinnet kan ikke kople av og slappe av; engstelighet, apati og depresjon er assosierte karaktertrekk. 6.1 Sinne 6.2 Angst 6.3 Fàle deg langt nede
Du ser ut til àha et godt selvtillitsnivãƒâ og god selvmotivasjon og fãƒâ ler deg optimistisk fremtiden. for Dette antyder at du har en positiv mental innstilling og gode strategier for àtakle presset i hverdagen. 6.4 Dàrlig konsentrasjon og beslutningstaking Du ser ut til àvãƒâ re god til beslutningstaking og i stand til àkonsentrere deg godt. Du ser ikke ut til àlide av bekymring, angst eller slãƒâ vhet og klarer àholde deg rolig nãƒâ r du stãƒâ r ovenfor pres Dette antyder at du har god selvtillit og tillit til din egne mentale kapasitet. 6.5 Tvangstanker Du ser ut til àha evnen til àkomme i gang med ting og du trenger ikke àtenke lenge fãƒâ r du tar aksjon. Negative tanker skaper ikke problemer for deg og du virker ikke engstelig, redd, eller fortvilet. Du ser ut til àen selvsikker og klar tankeprosess som hjelper deg i hverdagen. 7:Livstempo I tillegg til viktigheten av personlig kontroll, har forskning ogsã funnet ut at personers livstempo, ofte mã lt med tanke pã hvor travle de er (bevissthet om tidspress og jobbing mot deadlines), kan pã virke helsen og velvã ren vã r. Hvordan score fikk du? Livstempoet ditt ser ut til vãƒâ re gjennomsnittlig dynamisk. I noen situasjoner, hjemme eller pãƒâ jobb, er du i stand til àsette opp farta nãƒâ r det er nãƒâ dvendig, samt at du har evnen til àsenke farten, slappe av og ta det med ro. Dette representerer god variasjon og balanse. Ved àse over subskalaer 7.1 til 7.6 kan du fãƒâ innsikt i spesifikke aspekter av livstempoet ditt Subskalaer
Seks subskalaer er knyttet mot "Livstempo". Disse er: 7.1 - Volatilitet (eller reaksjonspreg) - reaksjoner til hendelser og personer i dagliglivet og hvor stor risiko disse har for à lede til utã lmodighet, irritasjon, sinne, og fã lelsen av à ha dã rlig tid. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer volatilitet viser du nã r livstempoet ditt gã r opp. Dess lavere du scorer dess mindre volatilitet viser du. 7.2 - àrgjerrighet -ambisjoner og konkurranseinstinkt samt tiltrekning til risiko. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer à rgjerrighet og tiltrekning til risiko viser du. Dess lavere du scorer dess mindre viser du. 7.3 - Sosial interaksjon og avslapning - sosialisering og kommunisering med andre og evnen til à slappe av nã r livstempoet à ker. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mindre sosial interaksjon og avslapning viser du nã r livstempoet à ker. Dess lavere du scorer dess mindre viser du. 7.4 - Tidspress - hvordan tidspersepsjon pã virker livet. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer tidspress har du gjennomgã tt. Dess lavere du scorer dess mindre har du opplevd. 7.5 - Perfeksjonisme - holdningen til à fã ting gjort. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer perfeksjonisme viser du nã r livstempoet ditt à ker. Dess lavere du scorer dess mindre viser du. 7.6 - Hyperaktivitet - mã nster i personlig aktivitet bã de pã og utenfor jobb. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer hyperaktiv har du en tendens til à vã re nã r livstempoet à ker. Dess lavere du scorer dess mindre hyperaktiv er du. 7.1 Volatilitet (eller reaksjonspreg) 7.2 àrgjerrighet 7.3 Sosial interaksjon og avslapning 7.4 Tidspress
7.5 Perfeksjonisme 7.6 Hyperaktivitet 8:Fysisk helse Som med mentalt velvã re mã vi igjen legge vekt pã at denne dimensjonen bare er en subjektiv vurdering av din egen fysiske helse. Det er ikke nã dvendigvis et nã yaktig bilde av den faktiske helsen din. Hvordan score fikk du? Du ser ut til àfãƒâ le at den fysiske helsen din er generelt god. Du viser ingen tegn pãƒâ dãƒâ rlig helse og dette hjelper deg sannsynligvis med àfãƒâ le at du har god velvãƒâ re. Du kan identifisere styrkene dine ved àlese gjennom subskalaer 8.1 til 8.4 Subskalaer Dimensjonen "Fysisk Helse" har vist seg å omfatte fire ganske tydelige subskalaer: 8.1 - Energinivà-for livet generelt. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess lavere er energinivã et ditt. Dess lavere du scorer dess hã yere er energinivã et. 8.2 - Problemer med kvalme og sykdom - fysisk og mentalt: hode-, mage- og fordã yelsesproblemer. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess flere problemer med kvalme og sykdom har du. Dess lavere du scorer dess fã rre problemer har du.
8.3 - Smerter og plager - mentale eller fysiske i tillegg til utmattelse i kropp eller sinn. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess flere smerter og plager har du. Dess lavere du scorer dess fã rre smerter og plager har du. 8.4 - Allergier og hudproblemer - alle typer. Merk: det kan hende du mã finne ut typen og à rsaken til utbruddet. For eksempel kan det fysiske ubehaget vã re relatert til mentalt velvã re eller du kan lide av en allergi med en fysisk à rsak som hã ysnue. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess flere allergier og hudproblemer har du. Dess lavere du scorer dess fã rre har du. 8.1 EnerginivàDu virker ikke utslitt eller overanstrengt og ser ut til àvãƒâ re i god fysisk helse. Det virker faktisk at som du har lett for àkomme deg. Du sover godt, spiser jevnlig, og har ingen seksualproblemer. Du virker ogsãƒâ fornãƒâ yd med energinivãƒâ et ditt. 8.2 Problemer med kvalme og sykdom 8.3 Smerter og plager Du ser ikke ut til àlide av smerter eller plager som ryggsmerter, muskelsmerter, spenningshodepiner eller andre leddproblemer. Og blodtrykket ditt ser ogsãƒâ ut til àvãƒâ re ok. Dette antyder at den muskuloskeletale og kardiovaskulãƒâ re helsen din er god. 8.4 Allergier og hudproblemer Du ser ikke ut til àlide av allergier eller hudproblemer. Siden disse problemene ofte har en sammenheng med stress og/eller spisevaner kan det vãƒâ re at du ikke har noen problemer i disse omrãƒâ dene. Det kan vãƒâ re lurt àlese gjennom subskalaene pãƒâ profilen din for àbekrefte dett 9:Stress Stress betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Det som kan vã re en uutholdelig situasjon for en person kan vã re en stimulerende utfordring for en annen. Mengden stress man fã ler er ikke bare bestemt av hendelser og endringer i verden, men ogsã av hvordan vi oppfatter og reagerer pã disse endringene. Hvordan score fikk du? Du ser ikke ut til àoppleve mye stress i livet ditt for tiden, men du ser ut til àfinne noen aspekter av livet ditt stressfulle. àlese gjennom subskalaer 9.1 til 9.5 vil gi deg innsikt i hvilke omrãƒâ der av livet ditt som forãƒâ rsaker stress og potensielle metoder for àlette pãƒâ stress som du kan ànske àvurdere.
Subskalaer Det er fem subskalaer knyttet til stress, både hjemme og på jobb. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mindre ubehag eller stress virker du å oppleve innenfor de områdene beskrevet under. Jo lavere din score er, desto mer ubehag og stress virker du å oppleve innenfor disse områdene.
9.1 - Negative ringvirkninger - konseptet om at velvã rer utenfor jobb kan pã virkes av det som skjer pã jobb, og vise versa. Negative ringvirkninger er det som skjer nã r press i en del av livet skaper problemer i en annen del og har negativ innvirkning pã velvã ren din. 9.2 - Arbeidsmiljàspenning pã jobb i tillegg til reisen til og fra jobb. Hvordan en person takler disse spenningene avgjã r om han/hun fã ler seg stresset. Hvis man har en positiv innstilling til spenningen er stressnivã et lavt 9.3 - Familiestress - spenning i familielivet og hvordan personen takler dette. Hvis spenningen takles pã en god mã te er stressnivã et lavt. 9.4 - Finansielt stress - personens finansielle tilstand og hvordan personen ser pã dette. Et positivt syn resulterer i lavt stressnivã. 9.5 - Kontrollnivà-hvordan personer tror at deres egne handlinger bestemmer hvordan livet deres utvikler seg. Hvis kontrollnivã et er hã yt vil ikke teknologiske nyvinninger, mediedekning, jobbsikkerhet og arbeidsmengde vã re jobbrelaterte hendelser som gjã r personen nervã s siden han/hun er relativt fornã yd med evnen sin til à ta kontroll og pã virke utfallet. En person med lav fã lelse av kontroll ville vã re relativt misfornã yd og slike forandringer ville fã re til stress. 9.1 Negative ringvirkninger Du ser ikke ut til àla press pãƒâ jobben fãƒâ negative ringvirkninger pãƒâ privatlivet ditt eller vice versa. Du virker i stand til àtakle tidspress, uforutsette avbrytelser pãƒâ jobben, lange arbeidsdager og/eller manglende tid til avslapning uten at disse fãƒâ r negativ innvirkning pãƒâ andre omrãƒâ der av livet ditt. Krav utenfor jobben som familieproblemer, finansielle bekymringer, sykdom osv., ser ikke ut til àpãƒâ virke ytelsen din pãƒâ jobb eller ha stor innvirkning pãƒâ velvãƒâ ren din. Dette antyder at du e flink til àtakle stress og til àskille mellom jobb og privatlivet. 9.2 Arbeidsmiljà9.3 Familiestress 9.4 Finansielt stress 9.5 KontrollnivàDu ser ut til àfãƒâ le at du har god kontroll over arbeidsmiljãƒâ et ditt. Du er nok ikke bekymret for ÃÂ
miste jobben, truet av ny teknologi, bekymret for negativ mediedekning av yrket ditt eller fãƒâ ler at du andres beslutninger har negativ innvirkning pãƒâ jobben din. Dette antyder at du er relativt fornãƒâ yd med jobben din.
Seksjon Seks - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt. Oppsummering: Denne seksjonen gir deg informasjon om fire interrelaterte områder som blir oppsummert nedenfor: 1-Daglige Wellness vaner En sjekkliste for Daglige Wellness vaner for alle. Denne seksjonen inneholder en personlig vurdering som indikerer om du allerede har gjort aktiviteten til en daglig vane eller ikke 2-Ditt fysiske aktivitetsnivå En måling av det fysiske aktivitetsnivået ditt sammenlignet med anbefalt nivå foroptimal helse og velvære. 3-Hvordan du reiser til jobb Hvordan du reiser til jobb? inkludert måter du kan få mer fysisk aktivitet inn i den daglige reisen din 4-Vektkontroll Kroppsmasseindeksen din (BMI)? som er en måling av kroppsfett basert på vekt og høyd Finn ut mer på de følgende sidene...
1. Daglige Wellness vaner De Daglige Wellness-vanene nedenfor er basert på internasjonal best practice og er grunnleggende for alles personlige velvære. Scoring: Et kryss nedenfor betyr at du allerede har tatt til den den anbefalte aktiviteten som en vane (basert på svarene dine på velvære undersøkelsen). En strek indikerer at aktiviteten ikke enda er en vane. Er det en vane for deg? Sjekkliste for daglige Wellness-vaner Spis fem eller mer porsjoner med frukt eller grønnsakeren? porsjon frukt er for eksempel et eple, en banan, ellet et glass juice. En grønnsaksporsjone er for eksempel en gulrot eller to spiseskjeer av erter eller mais Ha et variert kosthold med mat fra hver av de fem matgruppene: 1. Brød og frokostblandinger. Rundt en tredjedel av det daglige matinntaket ditt (fire til seks porsjoner) burde komme fra denne gruppen. Velg fullkorn, høyfiber og komplekse karbohydrater (som havre). Unngå å spise for mye sukker. 2. Frukt og grønnsaker. Igjen gjelder det for rundt en tredjedel av det daglige matinntaket ditt. 3. Melkeprodukter. Rundt en sjettedel av matinntaket ditt burde komme fra melk, egg og ost osv. 4. Kjøtt og fisk (bønner og belgfrukter hvis du er vegitarianer). Prøv å la noe fra denne gruppen stå for rundt en sjettedel av det daglige matinntaket ditt, og unngå rødtstekt kjøtt og fisk. 5. Fett og sukker. Spis sparsomt. Prøv å velge ummettet fett og virgin olivenolje. Spise lite og ofte? Spis regelmessige balanserte måltider som kombinerer proteiner komplekse karbohydrater. Dette vil forsikre en rolig og stødig utløsning av energi utover dagen. Lag mat på en sunn måte Prøv? å unngå å steke mat eller bruke for mye olje i matlagingen din? å bruke grillen, grillpanne eller ovnen er et sunnere alternativ. Drikk minst to liter væske om dagen Dette? er rundt åtte vanlige glass. Hvis kroppen din er dehydrert i løpet av dagen kan ytelsen din synke med ti prosent. Ikke drikk mer enn fire drikker per dag som inneholder koffein (te, kaffe eller cola).
Kontroller alkoholinntaket ditt? Alkohol øker kroppens lagring av fett. Alkohol har høyere energiinnhold (kalorier) enn sukker og inneholder nesten dobbelt så mange kalorier per gram enn fett. Overdrevet alkoholinntak er koplet til en rekke helseproblemer. Prøv å ikke drikk mer enn tre (kvinner) eller fire (menn) alkoholenheter per dag og ha minst en alkoholfri dag i uka. Et glass med vin (175 ml) = to enheter, en halvliter med øl (3? 3,5 prosent) = to enheter, en enkel shot (25ml) med sprit (40 prosent)en = enhet. Sov godt? For mye søvn kan gjøre deg slapp, mens for lite søvn kan senke prestasjonene dine. Å legge seg og stå opp til samme tid hver dag er en sunn vane. Kom deg ut i naturlig lys? Å komme seg ut i naturlig dagslys i minst 15-20 minutter per dag øker vitamin D nivået ditt og utløser hormoner som får deg til å føle deg bedre. Gjør to positive valgdet? viktigste for å lykkes med endringer er evnen til å ta avgjørelser når arbeidet vårt for å ha det bra blir utfordret. Det er viktig å akseptere at å spandere oss selv på til tider og tilfeldige digresjoner er greit og en del av en velbalansert fremgangsmåte. Men nøkkelen til velværesuksess er å utvikle selvkontrollen til å ta avgjørelserinn som passer med de langsiktige målene dine når du står ovenfor en valgmulighet som er enklere kort på sikt.
2. Ditt fysiske aktivitetsnivã Fysisk aktivitet er en viktig del av god helse. Det anbefales at du utøver minst 30 minutter med moderat intenst trening på fem eller flere dager i uka. De 30 minuttene med aktivitet kan deles opp i 10 minutters seksjoner. Fysisk aktivitet med moderat intensitet defineres av perioder med aktivitet der du opplever: * en økning i pusten * en økning av pulsen som du kan føle, samt * en følelse av å være varm Dette kan inkludere hagearbeid, spasering og sykling, i tillegg til et strukturert treningsopplegg eller deltagelse i sport. Du kan se hvordan ditt fysiske aktivitetsnivå er sammenlignet med det anbefalte nivået ved hjelp av informasjonen nedenfor. Ditt fysiske aktivitetsnivã Nivà 1 2 3 Anbefalt nivã Nivà 5 Hà yst aktiv Beskrivelse Helsefordeler Inaktiv Ingen Lettere aktiv Moderat aktiv Litt beskyttelse mot kroniske sykdommer. Kan vã re et steg pã veien til det anbefalte nivã et (nivã 3). I ferd med à oppnã eller à ha oppnã dd det anbefalte aktivitetsnivã et pã 30 minutter med fysisk aktivitet 5 ganger i uka. Meget beskyttet mot kroniske sykdommer. Minimal risiko for skader eller andre helseproblemer. 4 Veldig aktiv Maksimalt beskyttet mot kroniske sykdommer. Litt stã rre fare for skader og andre helseproblemer. 5 Hà yst aktiv Maksimalt beskyttet mot kroniske sykdommer. à kt fare for skader og andre mulige helseproblemer. Fra: Minst fem i uka. Bevis for innvirkningen fysisk aktiviet har og hvordan det pã virker helsen. En rapport fra Chief Medical Officer i Storbritannia. April 2004.
3. Hvordan du reiser til jobb - hverdagssport En måte å øke det fysiske aktivitetsnivået ditt og forbedre velværen din er å gå eller sykle til jobb, til den grad det er mulig. Seksjonen nedenfor profilerer hvordan du reiser til jobb og gir deg feedback? dette kan inkludere forslag om hva du kan gjøre annerledes på vei til og fra jobb. De individuelle dataene vil bli oppsummert anonymt og delt med interesserte tredjeparter for å hjelpe de med å ta avgjørelser i fremtiden. Du bruker transport for å komme deg til jobb. Kan du endre på reisen din til jobb for å inkludere 15 minutters kjapp gange eller sykling? Hvorfor? Her harnoen du grunner fra Sport Englands Everyday Health-kampanje: *Personer som sykler regelmessig har like god kondisjon som noen ti år yngre. * Å gå 1,5 km er like bra for deg som å løpe samme distanse. * Når du bruker offentlig transport kan det å gå av et stopp for tidlig hver dag utgjøre inntil halvparten av ukentlig anbefalt mengde trening. * *En halvtimes gåtur er bra for å bekjempe stress. I tillegg får du utført enda en av de daglige velværevanene, nemlig å komme deg ut i naturlig lys, noe hormoner som utløser som får deg til å føle deg bra og øker energinivået ditt.
4. Vektkontroll Det finnes en rekke måter å måle om du har en sunn kroppsvekt med tanke på den nåværende kroppsstørrelsen og vekten din. Vi har beskrevet to av disse metodene: BMI og måling av midjen. I seksjonen nedenfor finne du BMI-en din, en oversikt over midjestørrelse og en personlig kommentar basert på BMI-en din. BMI og midjestørrelse =27.34 BMI Vektkategori 18.5 eller mindre *Undervektig 18.5-24.9 Normal 25.0-29.9 Overvektig 30.0-34.9 Fet 35.0-39.9 Fet 40 eller høyere Sykelig overvektig Risiko for assosierte sykdommer Midje som er mindred Midje som er større enn enn eller på 40 40 tommer (menn) eller tommer (menn) eller 35 tommer (kvinner). 35 tommer (kvinner). -Ikke tilgjengelig -Ikke tilgjengelig Økt Høy Høy Meget høy Meget høy Meget høy Ekstremt høy Ekstremt høy Kroppsmasseindeksen (BMI) er en måling av kroppsfett basert på høyde og vekt som gjelder for voksne menn og kvinner. Den er kalkulert ved å dele vekten din på høyden din opphøyd i andre. Resultatet vil være et tall mellom 15 og 5 Merk: Denne indeksen er en veiledning og kan ikke erstatte en medisinsk vurdering. Den er også upassende for kroppsbyggere, gravide kvinner, barn under 16 og de eldre. BMI 20-25 = Ideelt område for å opprettholde trivsel. Dette indikerer at du har en helsemessig bra vekt i forhold til din høyde. Et program for å kontrollere om eventuelle endringer angående din vekt er anbefalt. Skulle endringer starte å skje, vil du trenge å benytte deg av Wellness metoder som opprettholder din egen trivsel.
Generelle Wellness Ressurser Generelle Wellness Ressurser WellKom har laget en veiledning som gir deg en liste over nettsider og andre ressurser som er relatert til helse og velvære. Veiledningen inkluderer en liste over innovative produkter som er tilgjengelige fra WellKom. For å laste ned veiledningen hold inne ctrl og trykkher. TEXT2 SECTION8 Målsettninger Målsettninger Etter å ha reflektert over profilen din og velværeressursene du har fått kan det hende du ønskerned å skrive målene og handlingene dine. Målsetting er en viktig del av å gjøre forandringer. For å laste ned målsettingsmalen vår hold inne ctrl og trykk her. Ressursheftet vårt vil hjelpe deg med å skrive ned et oppnåelig og motiverende mål. For å laste ned målsettingsressursheftet vårt hold inne ctrl og her trykk