Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO våren 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler og Nina Elisenberg 1
I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse.s.2 II. KIB- kurs i belastningsmestring s.3 III. Forhistorie..s.4 IV. Kurs og deltakere våren 2015... s.5 V. Kartlegging- BDI...s.6 VI. Gjennomføring av kurset. s.6 VII. Evaluering..s.7 VIII. Fordeling av oppgaver mellom PIO og Sens s.9 2
II. KIB- Kurs i Belastningsmestring Kurs i Mestring av Belastning (KiB) er et kognitivt basert kurs for voksne Hvem er kurset for? Kurs i Mestring av Belastning KiB, er utarbeidet for personer som ønsker å bedre evnen til å mestre belastninger i arbeidsliv og privatliv. Målgruppen er derfor alle som har en form for belastning som medfører at de ønsker/vil ha nytte av å utvikle sin mestringsevne. Hva som oppleves som belastning er individuelt Belastninger som er så omfattende, at en ikke er i stand til å mestre dem på en måte som en selv opplever som akseptabel, kan gi stressreaksjoner. Disse reaksjonene kan være: 1. Emosjonelle: fravær av humor og glede, engstelse/uro, irritabilitet, nedstemthet 2. Fysiske: uro, mindre energi, mer slitenhet, søvnproblemer, hodepine, muskelsmerter eller mageproblemer 3. Kognitive: bekymringstanker, glemmer, vansker med å konsentrere seg, tanker om egne mangler/egen utilstrekkelighet, håpløshet og pessimisme Målet med kurset Å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å bedre mestring av belastning knyttet til arbeids- og privatliv. Med mestring menes det en gjør for å håndtere belastningen. Hva går kurset ut på? Dette kurset er basert på forståelsen av sammenhengen mellom belastning, mestring og stress. Det jobbes med å kartlegge egne belastninger, og egen mestrings- og tankestil. På kurset benyttes kognitiv teori og metoder, og øvelser er en viktig del av kurset. Hovedmålet med kurset er å se at det er en sammenheng mellom hva jeg føler og hva jeg tenker ved å lære ABC modellen som nettopp peker på denne sammenhengen. (A = activating event/situasjon, B= beliefs/ tanker og tolkninger av situasjonen og C= consequence/ konsekvensen og følelsene som tolkningen gir). Hensikten med å lære denne modellen er å kunne bruke den her og nå i møte med egne belastninger i livet, og på den måten bli mer bevisst hvordan jeg tenker og reagerer i ulike situasjoner. Ved å skrive ned belastende situasjoner inn i modellen, er målet at man kanskje kan se andre alternative tanker og dermed bedre mestringsevnen i forhold til den belastningen man opplever. Det er ikke en gruppeterapi der det forventes at de som deltar skal utlevere sine innerste tanker og følelser, men det oppfordres til å bidra med egne erfaringer hvis man ønsker. Etter hver 3
kurssamling gjennomgår kursleder hjemmearbeidet til neste gang, og det legges vekt på at hjemmearbeidet anses som en svært viktig del av kurset for å få mest mulig utbytte. Praktisk informasjon: Kursets innhold er på totalt 10 kurskvelder; de første 8 gangene har en varighet på 2,5 timer hver gang. De 2 siste kurskveldene (oppfølgende møter) har en varighet på 1,5 timer. Kurset foregikk våren 2015 med oppstart 29/4 og 8. kursgang 17/6 fra kl 16.30-19 ved PIOsenterets lokaler. Oppfølgingsgangene blir holdt 19/8 og 9/9 2015. Høsten 2014 startet kurset opp kl 17-19.30. Det opplevdes noe bedre å starte allerede 16.30 våren 2015, siden de fleste kursdeltakere uansett kommer rett fra jobb og derfor ikke rekker så mye annet før kursstart. Det opplevdes også bedre å avslutte kl 19 enn 19.30 for kursholderne. Tilbakemeldingene fra alle kursdeltakerne var at de ønsket å starte 16.30 i stedet for 17.00. Vi anbefaler derfor å fortsette med dette tidspunktet. III. Forhistorie Etter at PIO ønsket å holde KIB kurs som et tilbud for pårørende, tok de kontakt med Sens vinteren/våren 2014. Det ble avtalt med Birgitte Moldal at det skulle holdes et kurs ved PIO sine lokaler høsten 2014 og at kursholdere skulle være Birgitte Moldal (co- kursholder) og Nina Elisenberg (hovedkursholder). Sens utarbeidet et pristilbud før sommeren 2014, og dette var et tilbud PIO aksepterte. Avtalen var at PIO selv skulle ha forsamtaler med aktuelle kursdeltakere, og de fikk derfor en kort opplæring i hva det var viktig å informere om i forsamtalen for å treffe mest mulig egnete kursdeltakere. Deltakere ble rekruttert gjennom PIO sitt medlemsblad og kjennskap til mulige interesserte som allerede hadde vært i kontakt med PIO. Det ble delt ut et evalueringsskjema til alle deltakere etter endt kurs, og på bakgrunn av dette og gode tilbakemeldinger fra deltakerne ble det gjort avtale om å tilby et nytt kurs våren 2015. 4
IV. Kurs og deltakere våren 2015 I likhet med kurset høsten 2014, var det 15 personer som fikk tilbud om forsamtale og plass på kurset våren 2015. Samme pristilbud ble foreslått fra Sens sin side, og godtatt av PIO som gjeldende tilbud. I motsetning til høsten 2014 ble det avtalt at Nina Elisenberg ved Sens skulle ha de 15 forsamtalene med kursdeltakerne, og PIO betalte derfor denne gangen for dette. Denne endringen ble gjort basert på et ønske både fra PIO og Sens sin side. PIO ga tilbakemelding på at de ikke var helt trygge på hvordan de skulle informere og legge vekt på kursets innhold, og fra Sens sin side var det et ønske om å bli bedre kjent med hvilke utfordringer de ulike kursdeltakerne hadde før kursstart i tillegg til å sikre seg at nødvendig informasjon om kurset ble gitt. PIO fordelte aktuelle kursdeltakere på tre ulike ettermiddager og satte av 30 min til hver forsamtale. Det var 15 som møtte opp til samtale med Nina E. og av disse var det 14 som møtte opp da kurset startet. 12 kvinner og 2 menn. Hun som ikke møtte opp til kursstart ga tilbakemelding på at hun hadde blitt syk og derfor ikke klarte å møte. Det ble i forsamtalene lagt vekt på at dette var et kurs laget med tanke på alle slags belastninger vi som mennesker kan møte, og ikke beregnet spesielt med tanke på belastingen ved å være pårørende til en som er syk. I tillegg ble det informert om at dette er et mestringskurs og ingen gruppeterapi. Det ble informert om hvordan kursheftet er bygget opp og det ble lagt vekt på at det er viktig å gjøre hjemmeoppgavene mellom hver kursgang for å få mest mulig ut av kurset. Deltakerne fortalte om hvorfor de ønsket å delta på KIB, og for de aller fleste var primærårsaken belastningen det er å ha en pårørende som er syk. Det var 12 som fullførte kurset, 2 menn og 10 kvinner. De to som ikke fullførte uttalte at de hadde et stort ønske om å fullføre men at de på grunn av sykdom mistet mer enn tre av åtte kursganger og derfor opplevde at de gikk glipp av vesentlige sider ved kurset. Dette ble støttet av kursholderne. Det er anbefalt å være max 15 kursdeltakere på kurset og minimum 10, så antall kursdeltakere holdt seg på et passende antall gjennom hele kurset. Enkelte av kursdeltakerne hadde møter, ferieuke eller andre avtaler som gjorde at de måtte være borte 1-2 kursganger. Det er ikke til å unngå at det i løpet av et åtte ukers kurs må bli enkeltdager med fravær for noen av deltakerne. De som deltok var i alderen fra slutten av 20 årene til begynnelsen av 70 årene med en hovedvekt rundt midten av 50 årene. 5
V. Kartlegging- BDI På slutten av forsamtalene ble alle kursdeltakerne bedt om å fylle ut en BDI, (Becks Depression Inventory), som måler depresjonsdybde (grad av depresjon). Hensikten med dette ble forklart tydelig i forsamtalen før utfylling, og det var ingen som stilte spørsmål til bruken av denne. Utfylling av BDI ble gjort for å se om noen hadde en såpass høy score i forhold til depresjonsdybde, at det ville være hensiktsmessig å søke støtte utover KIB. Deltakerne fylte ut BDI på forsamtalen og på 8. kursgang. De tok selv med seg skjemaene hjem, men kursholder noterte score for hver enkelt. De fleste lå lavt i score i forhold til depresjonsdybde. 0-9 defineres som normalt stemningsleie og 10-14 som mild depresjon. Halvparten av gruppa lå mellom 0-9 og andre halvparten mellom 10-14. Ved avslutning av kurset hadde alle kursdeltakere unntatt en, fått 2-4 poeng lavere score og det kan bety noe mindre nedstemthet. Hun som gikk noe opp gikk fra 6-8. VI. Gjennomføring av kurset Gjennomføringen av kurset gikk som planlagt med oppstart 29/4-15 og 8 påfølgende kursganger. Det deltok mellom 10-14 personer på hver kursgang, og aktiviteten i gruppa var stor fra første dag. Begge kursholderene opplevde at de som deltok var svært engasjert i å gjøre noe med egen livssituasjon for å oppleve mindre belastninger, og allerede fra dag 1 i kurset virket flertallet i gruppa svært utålmodige på å oppleve redusert stress i eget liv. Det var en del kritiske spørsmål allerede i starten og skepsis til hvordan det skulle kunne være mulig «å tenke» seg ut av en vanskelig situasjon. Hovedkursholder brukte derfor mye tid første kursdag på å ta opp disse motforestillingene og gi informasjon om at dette ville bli belyst på ulike måter gjennom hele kurset. Det virket som om noe av denne usikkerheten ikke var like påtrengende andre kursdag, og at de hadde fått svar på noen av sine spørsmål. Midtveis i kurset hadde vi en felles evaluering på hva som hadde vært bra fram til nå og hva som hadde vært mindre bra. De ønsket mer av pårørende eksempler, ideer på «trygge plasser» og hjelp til å få hjemmeoppgavene enklere inn i hverdagen. De ga tilbakemelding på at de opplevde at ABC modellen ga mening, og at de ved å bruke denne klarte å se at det finnes alternative måter å tenke på selv i vanskelige situasjoner. De opplevde informasjonen om hva som skjer i kroppen ved stress/ overbelastninger som svært meningsfullt, og det ga a-ha opplevelser for flere i forhold til hvordan de selv reagerer på belastninger i livet. 6
Øvelsen «Trygg plass» ble også trukket fram som en øvelse det opplevdes meningsfullt å gjøre. Siste kursdag ble det også en evaluering i fellesskap på deltakernes opplevelse av kurset og vi åpnet opp for at de som ønsket dette kunne gi en tilbakemelding. Det ble gitt tilbakemelding på at den kognitive metoden kunne virke noe «hard» og for rasjonell og at den ikke tok følelsene nok på alvor. Det ble en diskusjon rundt dette og en annen deltaker formidlet hvor stor glede hun nettopp hadde hatt av å tenke mer rasjonelt i vanskelige situasjoner med sin datter. Hun fortalte også at hun opplevde at relasjonen til datteren hadde blitt bedre nettopp fordi hun selv klarte å reagere mindre på følelsene sine, og vurdere alternative tanker før hun handlet i forhold til datteren. Flere ga også tilbakemelding på at vi kunne ha kommet med eksempler i forhold til det å være pårørende tidligere i kurset, men at de satte pris på at vi åpnet mer opp for dette underveis da vi fikk tilbakemelding på dette. Flere opplevde at det ble for nært og personlig hvis de selv kom med eksempler, og at de derfor satte pris på at vi kom med generelle ferdige eksempler som de kunne relatere seg til. Begge kursholderne har inntrykk av at de aller fleste har hatt et positivt utbytte av kurset. Dette begrunner vi ut ifra direkte tilbakemeldinger underveis og engasjementet i gruppa gjennom hele kurset. IIV. Evaluering av kurset Siste kursdag før deltakerne gikk hjem, delte vi ut et evalueringsskjema utarbeidet fra Fagakademiet som har ansvaret for utdanning av KIB kursinstruktører. De krysset av anonymt og la evalueringsskjemaet i en mappe. Evalueringsskjemaet målte tre hovedkategorier: Kursgjennomføring; 4 spørsmål Utbytte; 7 spørsmål Kommentarer Gradert fra 1; ja, 2; ja, for det meste, 3; lite, 4; nei Det var 11 kursdeltaker som møtte siste kursdag. 2 menn og 9 kvinner. Under punktet kursgjennomføring ble det spurt om kursleder hadde en klar struktur for kurset, om kursleder var forberedt, om temaene var relevante og om deltaker hadde gjort 7
hjemmeoppgavene. Her ble det stort sett satt 1 og et par 2 ere i forhold til kursholder og relevante tema. Noe dårligere score på utført hjemmeoppgaver der det vekslet mellom 2 og 3 pluss en 4 er og en 1 er. Dette gjenspeilet også tilbakemeldingene underveis om at det for enkelte var vanskelig å få gjort hjemmeoppgavene. Dette forsøkte vi å møte ved blant annet å sette av noe tid til oppgavene i starten på første time. Under punktet utbytte ble det spurt om utbytte av kurset, om ABC modellen var nyttig og om belastnings, mestrings, stressmodellen var nyttig. På disse tre spørsmålene ble det nesten kun gitt 1 ere, men med et par 2 ere og en 3 er. Noe mer variert var det for de fire siste spørsmålene under utbytte; vurdering av egen endring, mer oppmerksom på egne belastninger, mer oppmerksom på egen mestringsstil, redusert depresjon/tristhet og redusert uro/angst. Det var fortsatt flest 1 ere, men med nesten like mange 2 ere og et par 3 ere. Her var det også noen kommentarer på at de heller ikke før kursstart hadde følt seg veldig deprimerte/triste/urolige eller angstfylte og derfor ble nok denne scoren noe høyere siden de derfor heller ikke opplevde spesiell endring. Av kommentarer ; «Jeg vil anta at jeg hadde fått høyere score av mer oppmerksom på egne belastninger, mer oppmerksom på egen mestringsstil, redusert depresjon/tristhet og redusert uro/angst hvis jeg hadde gjort mer av hjemmeoppgavene.» «Gode diskusjoner med kursdeltakerne. Følte det manglet litt teori» «Viktig å ha gode relevante eksempler med pårørende problematikk som ikke nødvendigvis kommer fra kursdeltakerne» «Mest utbytte av å bli klar over tegn på overbelastning, fokus på å gjøre positive ting og kontakt med andre. Identifisere NAT er» «Hadde mest utbytte av å få høre erfaringer/tanker andre i samme situasjon har hatt + teori.» «Kanskje en ide å utvide tiden slik at man får plass til mere erfaringer tanker som kommer naturlig under kurset» «Bra med bevisstgjøring av følelser» «Mer gruppearbeid» «Få inn eksempler for pårørende i starten av er et forslag, men ved endt kurs synes jeg denne runden var veldig bra. Et pluss at kursleder begrenser de/oss som prater mye» «Takk for bra kurs» 8
«Fint kurs» «Veldig godt opplegg. Kunne hatt flere pårørende eksempler. Mest utbytte av å gjenkjenne og reflektere over egne NAT er, mestringsstrategier og leveregler» «Mest utbytte av å være sammen med andre. Fin pendling mellom samtale og forelesning, oppgaver og oppfølging» 2 av de 11 evalueringene skilte seg ut ved at de hadde satt 4/3 på spørsmålene under kursgjennomføring. Dette stusset kursholderne noe over ettersom det er merkelig at dette ikke har kommet fram underveis i kurset. Hvis de er så misfornøyd med gjennomføringen er det rart de i det hele tatt har gjennomført kurset uten å gi noen tilbakemelding på dette. Vi ba derfor Ole ved PIO om å sende ut en mail til kursdeltakerne for å gi dem en mulighet til å komme med en tilbakemelding til PIO uten at vi skulle få vite hvem som eventuelt var såpass misfornøyd. Det har ikke kommet noen slike negative tilbakemeldinger og vi velger derfor å tolke disse to besvarelsene som en feiltolkning av skalaen. Vi så også at det var en annen besvarelse som først hadde rundet rundt 4, men krysset over og rundet rundt 1. VII. Fordeling av oppgaver mellom PIO og Sens Fra Sens sin side har det hele veien vært en god dialog med PIO. Ole Eriksen har vært hovedkontakt under dette kurset, og kursrommet har stått klart med bord og stoler klart til kurs og påslått pc. Det har også vært svært godt tilrettelagt med forfriskninger i pausene, noe både kursholderne og kursdeltakerne har kommentert og satt stor pris på. Sens setter stor pris på den gode dialogen vi har med PIO, og ønsker å fortsette det gode samarbeidet framover. Rapporten er skrevet av Nina Elisenberg 9
10