Bolig for alle. SV krever en mer rettferdig og sosialistisk boligpolitikk. Markedet løser ikke problemene det er problemet



Like dokumenter
Bolig for alle. det norske boligmarkedet roper på sosialistisk politikk

De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

Boligpolitisk program Vedtatt program på Landsmøtet i Bergen 2019

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Velkommen til konferanse!

Representantforslag. S ( )

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun

Urban boligplanlegging for alle

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

Boligpolitisk dokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus

Norsk Form 28. nov Boligutviklingen. Martin Mæland, Konsernsjef OBOS

Byggje bu leve Meld. St. 17 ( )

Kommuneplanen Bygningsrådet

Høringsuttalelse Høring NOU 2011:15

NOU 2011:15 Rom for alle

Sentralstyret Sakspapir

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsatsen i Sandnes kommune

Sosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi. Marit Iversen

Bosetting av flyktninger

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

KS FoU-prosjekt «Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør» Samplan for rådmenn, Stavanger

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972

Statsråden. Boligmeldingen. Kommunal- og regionalminister Erna Solberg. 6. februar 2004

DRAMMENKONFERANSEN 2017 INNOVATIVE BOLIGKONSEPTER FOR ALLE

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

Alle skal bo godt og trygt

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Hva nå da? Husbankkonferansen april

Oslo Venstres Årsmøte februar 2012

«Trenger vi Husbanken?»

Boligmeldingen

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Gode og trygge nabolag

Regjeringens boligpolitikk. Inger Vold Zapffe Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

kunnskapsgrunnlag - Hadsel

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014

Husbanken ikke til å kjenne. igjen?

Husbankkonferansen Bolig for velferd

Dato Vår ref. 14/ Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Vedtatt i kommunestyret sak 2013/4549

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Ny forskrift for startlån - Fagseminar om framskaffelse av eid bolig ved hjelp av startlån

Nytt fra Husbanken. Strategidirektør Bjørn J. Pedersen. Norsk Kommunalteknisk Forening 6. februar 2017

Utfordringer i boligmarkedet. Hva må til for å øke boligbyggingen.

Høringsuttalelse til NOU 2011:15 Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden

Er sentrum et sted å bo? Rammevilkår for et godt bomiljø i byens sentrum. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS Gjøvik 21.

Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab

Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen. Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet. Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april

Boligetablering og boligfremskaffelse. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken

Bolig for økt velferd

Husbanken Orientering for Drammen Formannskap Adm. direktør Bård Øistensen

Nytt fra Husbanken. Adm. dir. Osmund Kaldheim NKF, 6. februar 2018

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Små boliger behov og utfordringer

Virkemidler i boligpolitikken

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Boligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

PROTOKOLL FRA HELSE OG SOSIALKOMITEEN 8.november 2012 kl Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Rudolf Nilsen, 2. etasje.

Samarbeidet i By- og tettstedsprogrammet. Husbanken øst v/irene Lofthus

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

Skal det bo folk i utbygda?

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Transkript:

Bolig for alle SV krever en mer rettferdig og sosialistisk boligpolitikk Høye boligpriser gjør at mange sliter med å finne seg et sted å bo. For stor grad av markedsstyring gjør at boligmarkedet skjerper økonomiske forskjeller på folk og sementerer klasseforskjeller. Utfordringene på boligmarkedet er spesielt store i Oslo, og selv folk med helt vanlig og stabil inntekt sliter med å finne seg et sted å bo. Oslo SV vil ha en boligpolitikk som sikrer alle en god, rimelig og trygg bolig. SV vil gjenreise den sosiale boligpolitikken, der det å legge til rette for målretta og omfattende utbygging av boliger er et offentlig ansvar, hvor det tilbys ikke-kommersielle utleieboliger og der vi får et skattesystem som tjener vanlige folk og ikke subsidierer boligspekulanter. Bolig er et grunnleggende behov for hver enkelt, og må ikke være et spekulasjonsobjekt for dem som har mange penger. Markedet løser ikke problemene det er problemet Norge er det landet i Europa der boligprisene øker mest. Siden 1993 har boligprisene nasjonalt steget opp mot 450 prosent, mens byggekostnadene bare er doblet. Leieprisene stiger også, og er doblet på seks år (SSB) i Oslo. Det er en tilsløring å påstå at nye krav til universell utforming og miljø er årsak til prisgaloppen i boligmarkedet. Årsaken er å finne helt andre steder, i mangelen på sosial boligpolitikk og politisk styring Det har sammenheng med at det er nok rike folk som ser bolig som investeringsobjekt, kombinert med lave rentekostnader og gunstige skatteregler. Det høye prisnivået på boliger gjør at mange ikke har råd til å kjøpe egen bolig eller må bruke en uforholdsmessig stor del av husholdningspengene på boligutgifter. Unge i etableringsfasen har spesielt store problemer med å skaffe egenkapital til kjøp av bolig, og blir avhengig av at foreldrene kan støtte dem økonomisk. De som ikke har råd til å kjøpe, er prisgitt det private leiemarkedet, med leiepriser 1

høyere enn det man hadde måtte betalt i renter og avdrag for å eie en lignende bolig. Usikre leiekontrakter, og utleiers mulighet til å oppjustere leia gjør at flere tvinges til å flytte fra sine hjem til rimeligere alternativer. Tilstrekkelig egenkapital gir nødvendig trygghet for boligeiere om rentenivået øker vesentlig eller boligprisene synker. Oslo SV stiller seg positivt til krav om egenkapital på 15 prosent, men mener det må finnes bedre ordninger, blant annet gjennom Husbanken, som hjelper de som ikke klarer å skaffe seg slik egenkapital. En del av grunnen til veksten i boligprisene er den kraftige befolkningsveksten, som delvis skyldes en sentralisering fra andre landsdeler til Oslo. En aktiv og framtidsrettet distriktspolitikk vil derfor kunne dempe presset i boligmarkedet i Oslo. Gjenreis den sosiale boligpolitikken Oslo SV vil gjenreise den sosiale boligpolitikken. Alle har rett til et hjem. Skal vi stanse prisgaloppen på boliger trenger vi flere boliger og en skattepolitikk som ikke favoriserer boligspekulanter. Oslo SV vil at kommunen skal drive en aktiv byutviklingspolitikk for å sikre at det bygges nok boliger til å holde tritt med befolkningsveksten. Vi vil etablere et marked for ikke-kommersielle utleieleiligheter og bygge langt flere studentboliger. Vi vil ha et mer rettferdig skattesystem slik at man blir kvitt boligspekulantene som presser opp boligprisene. Vi vil bygge flere kommunale boliger og sikre at alle har et sted å sove om natten. God boligpolitikk krever et helhetlig perspektiv, og dette sikres best gjennom større politisk styring og planlegging. Markedskreftene klarer ikke å sikre nok boliger til en anstendig pris. 1) Bygg flere boliger med aktiv byutviklingspolitikk Det bygges for få boliger både i Norge og i Oslo. Tall fra Plan- og bygningsetaten i august viser at Oslo kommune så langt i 2012 bare har regulert for 650 nye boliger. Kommunens årlige mål for å holde tritt med befolkningsveksten er 4 500. SV ønsker en mer aktiv tomtepolitikk der kommunen i større grad legger til rette og utvikler tomter til boligformål. Kommunen bør også langt oftere vurdere å ekspropriere regulerte boligtomter som ikke har blitt brukt til boligformål på flere år. Selv om det finnes ferdigregulerte tomter til boligformål som ville gitt 22 000 boliger, nekter utbyggingsselskapene å bygge der de ikke får stort nok utbytte. Dersom slike selskaper ikke ønsker å bygge, ønsker Oslo SV at kommunen bygger selv gjennom et kommunalt utbyggingseselskap, som kan bygge boliger uten krav om profitt. Fortjeneste for utbyggingsselskapene må også problematiseres. Flere boliger står tomme, og både private og kommunale leiligheter er ubebodd. Tomme leiligheter og leiegårder rammes av forfall. Oslo kommune må sørge for rehabilitering og utleie av sine kommunale boliger. Juridiske og økonomiske virkemiddel må brukes for å få private til å istandsette sine leiligheter for utleie. Oslo kommune må utvide den kommunale ekspropriasjonsretten til tomme boliger, for å sørge for at boligene benyttes til ikkekommersielle utleieboliger. Kommunen skal også planmessig kjøpe boliger egnet for utleie. 2

Oslo er en delt by. Leiligheter i Oslo vest er dobbelt så dyre som i Oslo øst og syd. Det hindrer sosial mobilitet. Noen områder i Oslo er preget av opphopning av levekårsproblemer, og flere områder strever med å få til god integrering. Oslo indre øst er blant de tettest bebygde byområdene i Norden, samtidig som høyrebyrådet går inn for at en stor del av den kommende utbyggingen skal skje nettopp her. Oslo SV ønsker at en større del av fortettingen skal skje i dagens ytre by, særlig Oslo ytre vest, og mener småhusplanen bør revideres for å nå dette målet. Mange deler av byen har en ensidig boligmasse. Dette gjør det vanskelig å bli boende i nærmiljøet når livssituasjonen endrer seg, for eksempel ved barnefødsler, samlivsbrudd, alderdom eller liknende. Oslo SV ønsker sterkere politisk styring på dette feltet, og vil regulere for flere små boliger i ytre by og større boliger i indre by. Leilighetsnormen for indre by er et eksempel på dette. Mange av problemene skyldes at byrådet overlater en for stort del av ansvaret for byutviklingen til markedsmekanismer. Oslo SV ønsker en mer aktiv byutvikling der kommunen styrer byutviklingen, med overordnede planer som skaper gode helhetlige bomiljøer. En byutvikling som skaper nye bysentra med møteplasser og torg, annen sosial infrastruktur og grøntområder. Tilgang til skoler, barnehager, kollektivtransport og rekreasjonsarealene krever helhetlig planlegging fra kommunens side. Områder som Gjersrud/Stensrud, områder med kollektivknutepunkter og T-banestasjoner må utvikles og fortettes, også gjennom overbygging av T-banelinjer og veier. Fortetting i bunnen av Groruddalen må være variert, samtidig som det må tas hensyn til arbeidsplasser og viktige transportknutepunkter som Alnabruterminalen. Ved å styre boligbyggingen bedre vil vi lettere få en by der ulike mennesker bor nær hverandre som sammen utvikler gode lokalsamfunn. Kommunen må samtidig bygge ut kollektivtransporten for å utvikle flere områder til attraktive boområder. Det er viktig at boligene som bygges har god kvalitet. Oslo SV støtter gjeldene krav i Teknisk Forskrift til tilgjengelighet og energieffektivitet. For rehabilitering av eldre boliger bør det stilles krav til energi- og miljøvennlighet, og universell utforming når dette ikke medfører urimelige ekstrakostnader. Støtteordninger til prosjekter som fremmer bærekraft og klimavennlighet, må styrkes. Det blir stadig flere eldre. Mange bor i store og uhensiktsmessige boliger og ønsker alternative boliger. Alternative bobehov kan inkludere alt fra mindre og lettstelte seniorboliger til bokollektiver, omsorgsboliger, omsorg+boliger og aldershjem. Med god planlegging kan slike botilbud fint innpasses i boområder. Planleggingsprosesser må effektiviseres for å få ned saksbehandlingstiden. Samtidig styrkes det demokratiske tilsnittet ved å invitere til plansmie tidlig i prosessen, noe som også kan bidra til effektivisering. Barn og unges interesser i planleggingen må ivaretas i tråd med Rikspolitiske retningslinjer. Oslo SV vil: Øke takten i boligbyggingen, slik at det bygges nok boliger til å holde tritt med befolkningsveksten forutsatt at en sikrer kvalitet, både i det som bygges, områdeutforming, sosial infrastruktur og ved bevaring av Marka og byens grønne lunger. 3

Etablere et kommunalt utbyggingsselskap som kan gjennomføre prosjekter uten krav til profitt. Gjennomgå muligheter for raskere saksbehandling, strategisk samarbeid med grunneierne og lignende tiltak for å øke boligbyggingen. Jobbe for at det blir bygd varierte boligtyper i alle lokalmiljøer i Oslo. At en større del av fortettingen skal skje i ytre by. Satse sterkere på knutepunktutbygging og fortette områder rundt kollektivknutepunkter og T-banestasjoner i Oslo. Utrede mulighetene for å plassere direktorater, tilsyn og kommunale virksomheter i Groruddalen. At kommunen skal tilby gratis energirådgivning gjennom å styrke ENØK-fondet Ikke gi unntak fra kommunens grøntplan. At barn og unges interesser i planleggingen ivaretas i Rikspolitiske retningslinjer. Gå i dialog med boligkooperasjonen for å revitalisere den sosiale boligbyggingen og bidra til å bygge flere eie- og leieboliger med en miljømessig og sosial profil. Oftere enn i dag invitere til plansmier tidlig i planprosessen. En egen boligminister i regjeringen. 2) Bygg ikke-kommersiell utleieboliger Det er mange fordeler med å eie sin egen bolig. Oslo SV støtter eierlinja i norsk boligpolitikk. Samtidig må det være mulig å leie en bolig for en overkommelig pris. Det er ikke slik at alle som trenger å leie bolig er "vanskeligstilte", svært mange er i arbeid, men tjener ikke nok til å betale dagens kunstig høye boligpriser. Alle som trenger bør ha mulighet til å leie en rimelig bolig. Oslo mangler i dag rimelige utleieleiligheter. For å dekke behovet trengs det en storsatsing på utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger. Etablering av en ikkekommersiell utleiesektor vil dempe prispresset på det ordinære, private utleiemarkedet. Ikkekommersielle boliger kan administreres av både kommunen og andre aktører, for eksempel stiftelser. Boligene skal ikke tildeles etter kriterier som ligner på tildelingskriteriene for de kommunale boligene. Det bør utredes et «leie til eie-konsept», der folk som leier gradvis kan gå over til å eie gjennom å betale månedlige leieutgifter. 20 prosent av oslostudentene skal ha tilgang på en studentbolig. For å imøtekomme behovet for studentboliger må bygging av studentboliger øke fra 1.000 til minst 2.000 pr år nasjonalt. 500 av disse bør bygges i Oslo. Studentsamskipnadene som er ansvarlige for bygging av studentboliger, må få tilgang til billige tomter. Dette vil ikke bare gi flere studenter en rimelig bolig, men også avlaste leiemarkedet. Kommunen må, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene Oslo SV vil At kommunen legger til rette for en storstilt utbygging av utleieboliger med sikte på at alle som trenger kan velge å leie en rimelig utleiebolig At staten finansierer bygging av minst 2.000 studentboliger i året, og at kommunen skaffer rimelige tomter til studentboliger. 4

3) Hjelp til de mest utsatte Ventelista for å få kommunal bolig er lang, og terskelen for å få bolig blir stadig høyere. I Oslo regner man ca. 1 000 som husløse, og mange flere bor dårlig. I Oslo er det behov for målrettede tiltak for å hjelpe de mest utsatte. Antallet kommunale boliger må økes, blant annet ved å bruke muligheten til å kjøpe ti prosent av boenhetene i nybygde borettslag og sameier. Oslo SV vil at de som har behov for det skal få en kommunal bolig. Det må lages en plan som sikrer at de kommunale boligene fordeles jevnt over og innen alle bydeler sånn at det forhindrer kommunale kvartaler og ensidige boområder med kommunale boliger Utvikling av boligområder må fremme inkludering og selvbestemmelse. Oslo SV er i mot bygging av institusjonslignende enheter som samler et stort antall personer med bistandsbehov i et hus eller i et område. Kommunen må følge nasjonale føringer i forhold til størrelse og Husbanken skal i sin virkemiddelbruk aktivt motvirke institusjonalisering. Personer med behov for bistand i hjemmet skal også ha mulighet til å bestemme selv hvor og hvordan en skal bo. Anbuds- og konkurranseutsetting av bolig skal aldri forekomme. Kommunens og Husbankens virkemiddelapparat må fremme muligheten for at også personer med behov for bistand i hjemmet skal kunne eie egen leilighet. Personer som har behov for det skal få tilstrekkelig bistand til å kunne bo. Bistand og oppfølging i hjemmet skal sikres med nødvendig helse- og sosialfaglig kompetanse. For de som ønsker skal brukerstyrt personlig assistanse være en selvsagt del av bistanden. Boligbygg KF ivaretar ikke nødvendig vedlikehold av kommunale boliger, blant annet fordi byrådets pålagte utbytte er for høyt i forhold til tildelte rammer og de store vedlikeholdsoppgavene foretaket har. Oslo SV vil Avvikle markedspris (gjengs leie) for kommunale boliger. Boligene må ha en rimelig husleie. At det ikke skal tas utbytte fra Boligbygg KF. Overskudd må tilbakeføres til de kommunale boligene. At bostøtten knyttes til en bolig- og leieprisindeks, for å hindre at den reelle verdien reduseres år for år. At kommunen etablerer et tilbud for bostedsløse i byen, der folk som ikke har et sted å bo kan sove på en seng, og slipper å sove ute. Innføre bomiljøvaktmestere i kommunale gårder som en fast ordning. Lovfeste retten til bolig. 4) Et rettferdig skattesystem bli kvitt spekulantene De som har mulighet til å kjøpe egen bolig, nyter også godt av stigende priser, subsidier som rentefradrag, og at boliger ikke skattemessig settes til markedsverdi. I tillegg nyter huseiere med dyre boliger godt av at Oslo ikke har eiendomsskatt. Et presset marked, lave skatter og lave renter gjør bolig til et lukrativt investeringsobjekt. De som har råd investerer i sekundærbolig(er) for utleie. Ordningen åpner også for boligspekulanter som tjener store penger på høye bolig- og leiepriser. 5

Oslo SV vil Verdisette boliger utover egen bolig skattemessig til markedsverdien for å gjøre det mindre lukrativt å spekulere i bolig. Legge om rentefradragsordningen slik at kun lån under fire millioner får skattefradrag. Bedre startlånsordningen og boligtilskuddene til privatpersoner slik at flere kan komme inn på boligmarkedet. Beholde og videreutvikle BSU, men si nei til store utvidelser av ordningen som kun de mest privilegerte blant ungdommen vil kunne nyttiggjøre seg. Innføre eiendomsskatt i Oslo for boliger verdt over fem millioner kroner og be regjeringen vurdere ordninger som forenkler kommunenes mulighet til å innføre eiendomsskatt. Fjerne dokumentavgift for førstegangskjøpere. 5) Behov for et regionalt perspektiv Oslos arbeidsmarked er attraktivt for mange, også for de som bor utenfor Oslos grenser. Oslo og kommunene rundt i et vidt regionalt perspektiv må sees som et helhetlig bolig- og arbeidsmarked. Oslo vil ikke ha kapasitet til å bygge ut nok boliger for å holde tritt med befolkningsveksten i regionen. En del av boligutbyggingen må legges utenfor Oslos grenser. Bedre regional infrastruktur for kollektivtransport er også avgjørende for å gjøre det enklere å pendle til arbeid i Oslo. Det må derfor etableres et sterkere samarbeid mellom Oslo og fylker og kommuner i Østlandsområdet. Befolkningsprognosene viser en kraftig befolkningsvekst i Oslo. Oslo har plass til svært mange nye boliger, forutsatt at det sikres kvaliteter ved bomiljø, sosial infrastruktur og grønne omgivelser. Samtidig vet vi at deler av befolkningsveksten skyldes sentralisering fra andre deler av landet. En aktiv distriktspolitikk som gir flere arbeidsmuligheter i andre regioner vil kunne dempe presset på boligmarkedet i Oslo. Oslo SV ønsker derfor en mer aktiv distriktspolitikk innenfor samferdsel, utdanningspolitikk og økonomisk politikk, av hensyn både til distriktene og Oslo. I dag er midlertidige brakkerigger for bygningsarbeidere stadig gjenstand for politisk behandling og engasjement i lokalmiljøer. Det er et politisk ansvar sammen med næringen å legge til rette for midlertidige boliger med verdige forhold for de mange arbeidstakerne fra inn- og utland som arbeider i byggenæringen. Uten disse arbeidstakerne er ikke de store utbyggingene vi står ovenfor i årene framover mulig. Markagrensa er nå sikret ved lov, takket være SV i Regjering. Med en aktiv byutviklingspolitikk, og god regional kollektivutbygging og boligutbygging er det ikke behov for å bygge boliger i marka og vi kan beholde det unike området i hovedsak til rekreasjon. Oslo SV vil: Føre en aktiv distriktspolitikk som demper sentraliseringen til Oslo-regionen. Ha statlige retningslinjer som sikrer at alle kommunene i pressområdet rundt Oslo, inkludert Asker og Bærum, bygger tilstrekkelig boliger. Prioritere Intercity-tog, ny jernbane- og T-banetunell høyest av alle nasjonale samferdselsprosjekt. Øke satsning på T-bane, buss og trikk i Oslo. 6