FYLKESMANNEN I TROMS S nr.\ I Adolf Thomassen Finnfjordveien 178 9300 HNNSNES ll 2 MARS 2017 L, @121 i l Trondheim, 23.02.2017 Offl. 5 13 jf. fvl. 5 13 første ledd nr. 1) Deres ref.: Vàr ref. (bes oppgitt ved svar): [Deres ref.] 2016/10463 Saksbehandler: Elisabeth Mo Berg Avgjørelse i klagesak Fylkesmannens oppheving av Lenvik kommunes dispensasjonsvedtak om tillatelse til bruk av snøskuter i sak 30/16. Stadfesting av vedtak. Mi ljødirektoratet opprettholder Fylkesmannens vedtak om oppheving av dispensasjon for å transportere bagasje og utstyr med snøskuter, samt tilsyn og bruk av hytte, fra egen bolig til egen hytte ved Finnfjordvannet. Klager gis ikke medhold. Vi viser til klage av 11.8.2016 fra Ann Iren Thomassen, på vegne av deg, på Fylkesmannens vedtak av 21.7.16. Klagesaken ble oversendt til direktoratet fra Fylkesmannen i brev av 10.10.2016. Sakens bakgrunn Fylkesmannen har i brev av 21.7.16 fattet vedtak om å oppheve vedtak i sak 30/16 i Lenvik kommune til Adolf Thomassen. I februar 2016 søkte du om dispensasjon for bruk av snøskuter for å transportere bagasje og utstyr, samt for tilsyn og bruk av hytte, fra Finnfjord/Øyjord til egen hytte ved Finnfjordvannet. Kommunen avslo søknaden, sak 17/16 av 7.3.2016, med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (forskriften) 5 første ledd bokstav c. Avslaget ble begrunnet med at avstanden fra brøytet bilveg til hytte var mindre enn kravet om 2,5 km. Senere omgjorde kommunen v/rådmannen vedtaket i ny sak 30/16 av 21.3.2016, og Thomassen fikk innvilget dispensasjon for bruk av snøskuter for transport av bagasje og utstyr, samt tilsyn og bruk av hytte fra egen bolig til hytte ved Finnfjordvannet. Vedtaket ble begrunnet med at søkers hytte ligger under 2,5 km fra brøytet bilveg, men avstanden mellom søkers bopel og egen hytte, er over 2,5 km. Vedtaket var hjemlet i forskriften 5 første ledd bokstav c. Dispensasjonen var gjeldende fram til 1.5.2018 uten begrensning til antall turer. Fylkesmannen blir kjent med saken ved at Lensmannen i Lenviki Fylkesmannen om å vurdere flere dispensasjonsvedtak i Lenvik. brev av 5.4.2016 anmoder I brev av 27.5.2016 til Lenvik kommune og deg varslet Fylkesmannen om mulig omgjøring/oppheving av Lenvik kommunes vedtak i sak 30/16. I samme brev besluttet Fylkesmannen, med hjemmel i Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim ltelefon: 03400/73 58 05 00 I Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no linternett: www.miljødirektoratet.no l Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim [ Grensesvingen 7, 0661 Oslol Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1
forvaltningsloven 42, oppsettende virkning av vedtaket til omgjøringsspørsmålet er avgjort. Klagers anførsler l brev av 11.8.2016 til Fylkesmannen klager Ann-lren Thomassen på Fylkesmannens omgjøringsvedtak om oppheving. Klagen er sendt innen fristen. I klagen vises det til vilkårene i forskriften 5 første ledd bokstav c, og det blir anført som uforståelig at det ikke er brøytet vei ved bosted som er utgangspunktet. Det blir bedt om dokumentasjon for at det ikke er tilfelle. Klager peker videre på ulike ulemper med leiekjøringsordning og stiller seg uforstående til at Fylkesmannen oppfordrer til dette. Avslutningsvis etterlyser klager en nærmere redegjørelse av dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens 6 med henblikk på snøskuterkjøring for bevegelseshemmede, herunder bruk av fører til å utføre kjøring av bevegelseshemmede. Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen legger til grunn at det ikke er hjemmel i forskriften 5 første ledd bokstav c til å innvilge dispensasjon for transport av bagasje og utstyr, til hytte som ligger mindre enn 2,5 km fra brøytet bilveg. På samme måte er det heller ingen hjemmel i forskriften 5 første ledd bokstav c for kommunen til å innvilge dispensasjon for transport av bagasje og utstyr mellom søkers bopel og egen hytte som er over 2,5 km. Med bakgrunn i dette vurderer fylkesmannen at kommunens vedtaki sak 30/16 er ugyldig og opphever Lenvik kommune sitt vedtak. Videre har fylkesmannen vurdert at vilkårene for å kunne gi tillatelse til Adolf Thomassen pga. "særlig behov" etter forskriften 6 heller ikke er oppfylt. Fylkesmannen begrunnet dette blant annet med at man normalt ikke kan gi tillatelse til transport av ordinært utstyr, bagasje, proviant eller lignende etter forskriften 6. Hvis en slik tillatelse skal gis, må dispensasjonen begrenses i antall turer. Fylkesmannen slår fast at det i denne saken ble gitt treårig dispensasjon uten begrensning i antall turer. Derimot opplyser Fylkesmannen at dersom det er slik at Adolf Thomassen bare har behov for dispensasjon i enkelte tilfeller, kan han søke om dette etter forskriften 6. Miljødirektoratets vurdering Klagen på omgjøringsvedtaket er oversendt Miljødirektoratet i brev av 10.10.2016, for endelig avgjørelse. Etter forvaltningsloven 34 kan Miljødirektoratet som klageinstans prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Miljødirektoratet skal ta stilling til om Fylkesmannens omgjøringsvedtak om oppheving av Lenvik kommunes vedtak i sak 30/ 16 var riktig. Dette betyr at Miljødirektoratet skal foreta en vurdering av vilkårene i forskriften 5 første ledd bokstav c og 6, og hvorvidt disse bestemmelsene kan anvendes som hjemmelsgrunnlag i kommunens dispensasjonsvedtak. Forskriftens 5 som hjemmelsgrunnlag Ifølge Rundskriv T-1 / 96 er forskriftens 5 en dispensasjonsbestemmelse som bare gjelder for bruk av snøskuter. Bestemmelsen angir en del formål der det vil være forholdsvis kurant å få tillatelse til bruk av snøscooter. Dersom søkeren oppfyller vilkårene i bestemmelsen, er det opp til kommunen å vurdere behovet for transporten opp mot mulige skader og ulemper, og etter en skjønnsmessig helhetsvurdering avgjøre søknaden. 2
Etter forskriftens 5 første ledd bokstav c kan det gis dispensasjon til hytteeier for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte, der hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg, og det i område ikke er mulighet for leiekjøring. I tråd med formålet med motorferdselloven bør det ved dispensasjonsvedtak settes vilkår på antall turer, jf. 7 i forskriften og Rundskriv T-1 / 96 som sier at tillatelse til hyttekjøring bør begrenses til et fåtall turer. Forskriften 5 første ledd bokstav c setter 2,5 kilometer som en absolutt minimum avstandsgrense og bestemmelsen gir således Lenvik kommune ingen åpning for å innvilge dispensasjon til Adolf Thomassen for transport av bagasje og utstyr til hytte som ligger mindre enn 2,5 km fra brøytet bilveg. På samme måte hjemler forskriften 5 første ledd bokstav c heller ingen adgang for Lenvik kommune til å innvilge dispensasjon til Adolf Thomassen for transport av bagasje og utstyr mellom søkers bopel og egen hytte som er over 2,5 km. Med bakgrunn i dette vurderer Miljødirektoratet at Lenvik kommune har feiltolket rammene for forskriften 5 første ledd bokstav c i sitt dispensasjonsvedtak i sak 30/ 16. Forskriftens 6 som hjemmelsgrunnlag Kommunestyret kan i unntakstilfeller gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte etter forskriftens 6. Denne bestemmelsen er blitt vurdert som hjemmelsgrunnlaget i saken av Fylkesmannen. Rundskriv T-1 / 96 presiserer at forskriftens 6 er en særskilt dispensasjonsbestemmelse som er ment å fange opp spesielle tilfeller. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Ved vurderingen av om det foreligger "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring. Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Det kan ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet f. eks kan dekkes tilfredsstillende med leiekjøring. Videre må behovet vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Det bør i tillatelsen presiseres hvilken rute tillatelsen gjelder for og fastsettes et bestemt antall turer, jfr. forskriften 7. I rundskrivet er transport til hytte omtalt som ett av flere eksempler på hvordan unntaksbestemmelsen i forskriften 6 skal forstås. Rundskrivet viseri første omgang til at det er 3
forskriften 5 første ledd bokstav c som har bestemmelse om kjøring til hytte på vinterføre. Hyttekjøring ut over det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Utgangspunktet er at det ikke skal være kurant å få dispensasjon. Persontransport kan det vanligvis ikke gis tillatelse til etter forskriften 6. (Redegjørelse for transport av funksjonshemmede kommer i eget punkt nedenfor.) Transport av ordinært utstyr, bagasje, proviant o.l. kan det normalt ikke gis tillatelse til der avstanden til hytta er kortere enn 2,5 km. Gjelder det derimot transport av gjenstander som er for tung til å fraktes på annen måte enn med motorkjøretøy, kan det foreligge et særlig behov for transport. Eventuell tillatelse etter forskriftens 6 må i tilfelle begrenses til et enkelt tilfelle. Miljødirektoratet er dermed enig med Fylkesmannen som vurderer at vilkårene for dispensasjon etter 6 ikke er oppfylt. Som det fremkommer av rundskrivet kan det etter forskriften 6 normalt ikke gis tillatelse til transport av ordinært utstyr, bagasje, proviant eller lignende der avstanden til hytta er kortere enn 2,5 km slik som i denne saken. Videre var dispensasjonen treårig og uten begrensning i antall turer. Hvis en tillatelse etter 6 skal gis må dispensasjonen i tilfelle begrenses til et enkelt tilfelle begrunnet med et særlig behov for transport, som beskrevet over, jfr.rundskrivet. En slik begrunnelse foreligger ikke i gjeldende sak. Miljødirektoratet vil i denne sammenheng presisere at leiekjøring for transport av bagasje og utstyr til hytte er en god ordning i tråd med regelverket. Forskriften 5, første ledd bokstav a, nevner nettopp transport mellom bilveg og hytte som et av flere typer oppdrag leiekjørere kan påta seg. Henvisning til leiekjører vil også være forenklende med tanke på saksbehandling og kontroll. Med bakgrunn i dette vurderer Miljødirektoratet at Lenvik kommune heller ikke har hjemmel i forskriften 6 til å fatte sitt dispensasjonsvedtaki sak 30/16. Vedtaket er dermed ugyldig og kan omgjøres etter fvl. 35. Snøskuterkjøring for funksjonshemmede Klager ønsker en nærmere redegjørelse av dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens 6 med henblikk på Thomassens behov for snøskuterkjøring til hytta pga. alder/ helse, herunder bruk av fører til å utføre kjøringen. Miljødirektoratet anser de skisserte forhold i klagen som en ny sak. Etter vårt syn må Lenvik kommune som førsteinstans behandle og ta stilling til de nye forholdene ved en eventuell ny søknad om tillatelse til snøskuterkjøring. Derimot velger vi å redegjøre for regelverket som etterlyst. Fylkesmannen har i denne sammenheng også vist til klagers mulighet for ny søknad til kommunen i tillegg til en kort redegjørelse for regelverket. Forskriftens 5, første ledd bokstav b åpner for at kommunene kan gi tillatelse til bruk av snøskuter for funksjonshemmede. Likevel kan det bare gis tillatelse etter denne bestemmelsen ved varig funksjonshemming. Miljødirektoratet er dermed enig med Fylkesmannen som viser til at det etter forskriften 6 kan søkes kommunen om dispensasjon til snøskuterkjøring pga. høy alder da dette ikke er å anse som varig funksjonshemming i lovens forstand. Bevegelseshemmede stiller i en gruppe for seg som har større behov for, og må gis større muligheter enn andre til å bruke motoriserte fremkomstmidler. De kan således ha et "særlig behov" for motorferdsel etter forskriften 6. Om den enkeltes bevegelseshemming er av en slik art at det 4
MILIØ- DI RE KTORATET foreligger et "særlig behov", må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I denne forbindelse kan det være aktuelt å legge vekt på legeerklæring. Ved vurderingen av om lovens kriterier for å gi tillatelse er oppfylt, må det legges vekt på graden av funksjonshemming og hva slags kjøring det søkes om. Det kan gis tillatelse til transport til bestemte steder etter en nærmere vurdering, f. eks hytte eller utfartssted, mens kjøring ut over dette bør man være restriktiv med å tillate. Dersom den som er midlertidig funksjonshemmet eller pga. høy alder har behov for bruk av fører til å utføre snøskuterkjøring, kan dette også omsøkes kommunen etter forskriftens 6. Dersom det gis en slik dispensasjon bør fører være oppnevnt med navn. Kommunen har også mulighet til å henvise tillatelser som gis etter 6 til leiekjøring der det er aktuelt. Konklusjon Med bakgrunn i dette legger Miljødirektoratet til grunn at omsøkte tillatelse til snøskuterkjøring ikke oppfyller de vilkår som stilles for innvilgelse av dispensasjon verken etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5 første ledd bokstav c eller etter 6. Etter Miljødirektoratets vurdering foreligger det feil rettsanvendelse i kommunens vedtak i sak 30/ 16 som har virket inn på vedtakets innhold. Direktoratet anser kommunens vedtak som ugyldig, jfr. fvl. 41, og vilkårene for Fylkesmannen til å omgjøre kommunes vedtak etter fvl. 35 annet ledd, jfr første ledd bokstav c, er tilstede. Vedtak Miljødirektoratet opprettholder Fylkesmannens vedtak, jf. forvaltningsloven 34 fjerde ledd. Direktoratets vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein avdelingsdirektør Terje Qvam seksjonsleder Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. 5
Kopi til: Ann-Iren Thomassen Jervvegen 61 9017 TROMSØ Lenvik kommune Boks 602 9305 Finnsnes Lenvik lensmannskontor Boks 153 9305 FINNSNES T:LjLL;< /5 W\(u \la CH [S TVOIMS?C>I+V)OK$(Ö (ÖÉ qa CH TKO m5 6