Sjøma'ndustrien Utredning av sjøma1ndustriens rammevilkår Ragnar Tveterås Fiskebåt Sør, Solstrand 13. august 2015 1
Mandatet Foreslå poli1kk som gir økt verdiskaping i HELE den norske verdikjeden for sjømat Herunder bidra 1l økt lønnsomhet i sjøma1ndustrien 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % - 1 % - 2 % 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 HviNiskindustri Øvrig konsumindustri Trend hviniskindustri 2
Den norske velferdsstaten krever høy innovasjonsevne og produk1vitetsvekst Vi skal være stolte av at det norske samfunnet finansierer anstendige offentlige tjenester fra vugge 1l grav Førstelinjeforsvaret for velferdsstaten er et konkurranseutsav privat næringsliv som MÅ INNOVERE HELE TIDEN Skatter: 1000+ mrd NOK 44% av BNP Det kreves et sterkt privat næringsliv for å bære denne børen! 3
Fiskeflåtens og sjøma1ndustriens unordring i arbeidsmarkedet Tilby avrak1ve arbeidsplasser 1l verdens dyreste og mest krevende arbeidskra] Konkurransedyk1g lønn Arbeidsbe1ngelser som gjør det mulig å leve et «moderne familieliv» Livslang karriere helse, faglig og karrieremessig utvikling Norge Sverige Danmark Belgia Frankrike Nederland Finland Østerrike Tyskland Irland Italia EU gj.sn. (28 Spania United Slovakia Polen Ungarn Latvia Litauen Romania Bulgaria 0 10 20 30 40 50 4 EUR per 'me
Globale sjømatmarkeder Norge eksporterer flere hundre produkter 1l over hundre land Kompleksitet Diversitet I endring 5
Poli1kken må være både ydmyk og ambisiøs Det er fiskeflåten og fiskeindustrien som føler effektene av endringer i markeder, teknologier, fiskebestander og priser. har mest oppdatert kunnskap om disse endringene. Utvalget foreslår poli1ske rammebe1ngelser som gir næringsaktørene den nødvendige 1lliV og handlingsrom 1l å 1lpasse seg nye muligheter og unordringer innenfor bærekra]ige rammer 6
En kort gjennomgang av noen anbefalinger i NOUen 7
Bestands- es'mering Fangst Sjøma'ndustri Marked Mindre unordrende biologi Mer lønnsom sjøma1ndustri Mer fornøyde kunder 8
Like konkurransevilkår arbeidskrab, kapital og fiskeråstoff: Arbeidsmarkedet delvis allmenngjøring av overenskomst fiskeindustri og LO Kapitalmarkedet offentlig finansiering skal s1mulere 1l innovasjon Råstoffmarkedet skjerping av bøter, bruk av IT, tredjepartskontroll av alt råstoff Sjømatnæring Marked 9
Verdiskapende og effek'v flåte: FartøyuNorming Redskapsvalg Prosessering ombord Kvotegrunnlag Fangst Sjøma'ndustri Marked Lavere fangstkostnader Bedre kvalitet Mer lønnsom sjømatnæring Mer fornøyde kunder 10
Reguleringer av fiskeriene påvirker hele verdikjeden Reguleringer: - Fartøy - Kvoter - Ombord prosess - Førstehåndsomsetning - Eierskap Konkurranseevne Kostnader, kvalitet, Pris, koordinering, Kostnader, kvalitet, MARKED 11
Ver'kal koordinering i verdikjeder for villfisk: Åpner opp for større frihet 1l valg av ver1kale koordineringsmodeller Førstehåndsmarkedet utvikles videre Fiskeindustrien får eie kvoter Sjømatnæring Marked Økt samhandling Mer effek1v Bedre kvalitet Mer fornøyde kunder 12
Førstehåndsomsetningen; Nøytral markedsplass (flertall) Videreføring m/nøytrale styrerepresentanter (mindretall) Evaluering (samlet utvalg) Fangst Sjøma'ndustri Marked Større legi1mitet Nye krevende kontrolloppgaver Mer fornøyde kunder 13
Like konkurransevilkår uavhengig av geografi: Opphevelse av leverings-, bearbeidings- og ak1vitetsplikt OppreVelse av en kommisjon for avvikling av eksisterende avtaler Sjømatnæring Marked Økt samhandling Konkurransedyk1ge næringsklynger Mer fornøyde kunder 14
Innovasjon Produkt, prosess, distribusjon: Økt samarbeide næring, teknologileverandører og FoU- miljø Dedikerte UoH- fagmiljø Felles arena for laks og villfisk Teknologi- leverandører FoU - miljø Sjømatnæring Marked Redusert produksjonskostnad Økt produktverdi Økt konkurranseevne Mer fornøyde kunder 15
Poli1kk påvirker innovasjonsevnen Innovasjonspoli1kk er omfaver langt flere områder enn det man gjerne tror De aller fleste forslagene i NOUen er innovasjonspoli1kk Forskningspoli1kk er bare en del av innovasjonspoli1kken I forskning bruker man penger for å få ny kunnskap Innovasjon er å kombinere kunnskap for å skape verdier (tjene penger) 16
Innovasjoner krever o]e oms1lling og medfører dermed smerte Innovasjoner øker o]e den op1male størrelsen på bedri]er på sjø og land Innovasjoner fører o]e 1l at arbeidskra] erstaves med kapitalutstyr Dermed kan innovasjoner føre 1l færre og større bedri]er = tap av arbeidsplasser i noen samfunn 17
Antall fiskere og fiskefartøy Innovasjoner, høyere lønnsnivå og markedskrav driver denne utviklingen 70000 Antall fiskere og fartøy 60000 50000 40000 30000 20000 Fiskere Fiskefartøy 10000 0 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 18
Skalaen i fiskeriene har også økt betydelig siden 1980 Fangst per fisker & Fangst per fartøy (Tonn) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1980 1982 1984 Fangst per fisker (venstre akse) Fangst per fartøy (venstre akse) Total fangst (høyre akse) 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 19 Total fangst (Tonn)
Antall fiskeindustri bedriber Innovasjoner, høyere lønnsnivå og markedskrav driver også denne utviklingen Antall bedriber 400 350 300 250 200 150 100 50 OppdreV HviNisk Pelagisk 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 20
Og produksjonsskalaen i fiskeindustrien basert på laks og pelagisk fisk har økt betydelig, men lite i hvinisk 21
Fiskerinæringen som poli1sk fordelingsinstrument for inntekter 22
Fiskeressursene Fiskeressursene 1lhører «fellesskapet» i Norge Implikasjonen er at inntektene, herunder, ressursrenten forvaltes av fellesskapet Effek1v utnyvelse av fiskeressursene krever store og langsik1ge investeringer i fartøy etc. Fiskeressursene kan bare utnyves effek1vt for samfunnet hvis private aktører kan få forutsigbare og langsik1ge remgheter (kvoter) Men hvordan skal inntektene (ressursrenten) fordeles? 23
Konsekvenser av poli1kken frem 1l nå Skjer mye fordeling, spesielt av hvinisknæringens verdiskaping, gjennom fiskernes lønns- og kapitalinntekter 1l mange små samfunn DeVe skjer delvis ved at det s1muleres 1l mange lokale verdikjeder fangst- movak gjennom regulering av flåten Poli1kken «smøres» av en stor underliggende ressursrente 24
Rik1g regulering av flåte og kvoter er helt avgjørende for å sikre samfunnsøkonomisk effek1vitet Fylkesbindingene bidrar ikke 1l deve Kilde:FiskeribladetFiskaren 25
Rik1g regulering av flåte og kvoter er helt avgjørende for å sikre samfunnsøkonomisk effek1vitet RekruVeringsordningen bidrar ikke 1l deve Kilde:FiskeribladetFiskaren 26
Rik1g regulering av flåte og kvoter er helt avgjørende for å sikre samfunnsøkonomisk effek1vitet Dagens regulering av fartøysgrupper og strukturkvoteordning bidrar ikke 1l deve Tiden har løpt fra dagens villniss av reguleringer av fartøy og kvoter! 27
Og derfor har Aspaker og co gjort noe veldig vik1g DeVe utvalget bør gi landet: et moderne reguleringsregime av fartøy og kvoter, en andel av ressursrenten gjennom en skav 28
Ressursrenten fra fiskeressursene Ressursrente En gave fra naturens «gra1s» produksjon En avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer Ressursrenten er der all1d, men synliggjøres som bedri]søkonomisk renprofiv bare når fiskeflåten er «effek1v» Ressursrenten utgjør trolig 40-70 % av førstehåndsverdien Andelen øker med økt førstehåndsverdi som følge av økt pris eller økte bestander Scheel utvalget (NOU 2014:13) og produk1vitetskommisjonens (NOU 2015:1) sier at ressursrente bør inndras som særskav 29
Samfunnets fordeling av ressursrenten Samfunnet inndrar ikke ressursrente gjennom særskav For noen 1år siden: Tilnærmet friv fiske for en betydelig andel av kystbefolkningen gav bred fordeling I dag: Ressursrenten kanaliseres gjennom private inntekter 1l i overkant av 10000 fiskere 30
Antall fiskere hvordan påvirker deve fiskeressursene som fordelingsinstrument? Antall Fiskere 130 000 120 000 110 000 Hovedyrke Del1dsyrke Total 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1924 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2012 2013 31
SkaV eller kapitalbinding? Når kvoter omseves så reflekteres ressursrenten i kvoteprisen Høyere priser og større effek1vitet øker kvoteprisene Ressursrenten bindes opp som privat kapital Uten skav på ressursrenten så vil denne større grad reflekteres i en «oppblåst» balanse 1l fiskeflåten, og bankenes inntekter på utlån Hva gjør samfunnet med deue? 32
Til våre poli1kere LyV 1l de gode rådene fra fiskeflåten (og dem er det mange av) Råd hvor økonomien 1l fiskeflåten og AS Norge går hånd i hånd Men ikke alle rådene Råd hvor økonomien 1l fiskeflåten & finanskapitalen og AS Norge ikke går hånd i hånd 33
Til våre poli1kere Det fiskeflåten ønsker vil føre 1l økt realisering av ressursrenten i fiskeriene Men samfunnet kan ikke både gi fiskeflåten bedre mulighet 1l å realisere ressursrenten og sam1dig la ressurs rente beskatning ligge død 34