Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011
Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere befolkningen til økt fysisk aktivitet, bidra til bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet, og bidra til utvikling av lokale aktivitetstilbud for mennesker som er lite fysisk aktive
Samhandlingsreformen
Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester
Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom I dag Kostnader Rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Tid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner
Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år 00 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Antall eldre 2000 2050. Kilde: SSB
Fra reperasjon til forebygging Samhandlingsreformen legger opp til en endret strategi fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats innenfor ei bærekraftig ramme.
Samhandlingsreformen Høringsnotat om nye lover Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelsearbeid
Forslag til lov om folkehelsearbeid Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Lov om folkehelse i fylkeskommunen Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelsearbeid
Det er i kommunene folk bor Folkehelsen utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokalsamfunn der folk lever, bor og virker. De viktigste utfordringene blir derfor å bidra til å skape aktivitetsfremmende bo- og nærmiljøer som kan gjøre det lettere for alle å velge en aktiv livsstil.
Samhandlingskompetanse? Et aktivitetsfremmende samfunn krever at mange krefter virker sammen i alle sektorer og på alle forvaltningsnivåer. Dette forutsetteret samspill mellom mange aktører
Statlige virkemidler og tiltak skal bidra til å skape gode rammebetingelser for et helhetlig folkehelsearbeid med vekt på økt fysisk aktivitet. Samtidig må både fylker og kommuner utfordres til å bidra på sine ansvarsområder.
På samme måte vil frivillige organisasjoner og privat sektor bli invitert til å bidra på sine områder i samspill med det offentlige.
Den nye folkehelsepolitikken Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
Fysisk aktivitet etter utdanning 70 60 50 40 30 20 10 0 Aldri 2x i uka eller mer Grunnskole Videregående Høyere utd. - kort Høyere utd. - lang
Overvekt blant 15-16 åringer i forhold til foreldrenes utdanning Prosent 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Maks grunnkurs videregående skole Maks påbygning til videregående skole Universitet og høyskole < 4 år Foreldrenes høysteste fullførte utdanning Universitet og høyskole > 4 år Gutter Jenter Kroppsmasseindeks KMI (kg/m 2 ) overvekt 25-29,9 og fedme over 30 (Lien og medarb. 2007)
Kunnskapsbasert Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for fysisk aktivitet arbeider med å utvikle en kunnskapsbasert plattform for det nasjonale arbeidet med å nå dette helse- og aktivitetsmål. I rådets mandat inngår også arbeidet med å vurdere og anbefale tiltak som kan bidra til utjevning av sosiale ulikheter i helse.
Fysisk aktivitetsnivå i forhold til anbefalingene Alder 9 år 15 år Kjønn Gutter Jenter Gutter Jenter Minst 60 min. daglig fysisk aktivitet 91% 75% 54 % 50% (Helsedirektoratet 2008)
Forskjeller i aktivitetsnivå 9-åringene var i snitt 43% mer aktive enn 15- åringene Guttene var 15% mer aktive enn jentene Gutter og jenter er mer aktive i hverdagene enn i helgene
Stor variasjon i fysisk aktivitet blant 9- og 15-åringer 1 600 1 400 1 200 Tellinger per minutt 1 000 800 600 400 Jenter 9 år Gutter 9 år Jenter 15 år Gutter 15 år 200 0 0-10 11-20 21-30 31-40 41-50 51-60 61-70 71-80 81-90 91-100 Prosent av utvalget (Helsedirektoratet 2008)
Fysisk aktivitet: Omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet (19.01.2011) Virkemidler som kan bidra til økt aktivitet i skoler og barnehager er et annet sentralt felt der man når alle i hverdagen. Kunnskapsdepartementet og Nærmiljøanleggsmidlene fra Kulturdepartementets spillemidler finnes det ikke tilskuddsordninger beregnet for tiltak på skoler. Det er behov for mer målrettede virkemidler rettet mot skolers og barnehagers utearealer. Slike ordninger bør kobles mot kvalitetskrav både til arealstørrelser og innhold. Pr. i dag finnes ingen offisielle krav verken til skoler eller barnehager.
Skolen som arena for helseforebygging For å utjevne sosiale helseforskjeller, trenger vi tiltak som når alle I tillegg er det viktig å nå dem tidligst mulig Skolen er derfor en drømmearena
Hvordan bidra til å redusere forskjeller? Vær oppmerksom på mulige fordelingseffekter! Prioriter strukturelle tiltak framfor informasjonstiltak! Tenk pris og tilgjengelighet!
En aktiv hverdag! Ca. 30% av elevene som har 500m 1 km skolevei blir kjørt av foreldrene. Foreldrenes rolle og deltakelse er vesentlig for barnas aktivitetsnivå. Regelmessig aktivitet gir viktige helsefordeler psykisk, fysisk og sosialt, og er nødvendig for normal vekst og utvikling.
Gange til og fra skolen Gange til skolen 7 av 10, 9-åringer 4 av 10, 15-åringer hjem fra skolen 8 av 10, 9-åringer 4 av 10, 15-åringer
Sykling til og fra skolen 9 år 15 år Jenter Gutter Jenter Gutter Til skolen 4% 6% 19% 27% Hjem fra skolen 5% 7% 18% 27%
Fra og med høsten 2009 fekk elever på 5.-7. trinn rett på regelmessig fysisk aktivitet utenom kroppsøving Elevar på 5.-7. årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Tilsaman skal dette utgjere 76 timar innanfor 5.-7. årstrinn, jf. fag- og timefordelinga. Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggjast slik at alle elevar, utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen.
Evalueringen fra prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Viser at det nytter å satse på skole. 70 % av barneskolene og halvparten av ungdomsskolene mente av elevene i svært høy grad eller høy grad hadde blitt mer konsentrerte. Omtrent halvparten mente at det sosiale miljøet hadde bedret seg.
Fysisk aktivitet og læringsmiljø Flere undersøkelser tyder på at barn som er fysisk aktive har bedre konsentrasjonsevne. Dette kan være med på å forklare positive sammenhenger mellom skoleprestasjoner og fysisk aktivitet.
To modeller Fagmodellen bruker fysisk aktivitet som en metode for å nå kompetansemål. På Tromstun skole er elevbedriften og mattetimen flyttet ut i skogen. I tillegg har skolen friluftsliv som obligatoriske tema på alle trinn. I mattetimen kan elevene bruke bakken til å lære å vinkelregning
Midttime/ friminutt modellen gir elevene en lengre økt med sammenhengende fysisk aktivitet. Organiserte tilbud når flere, og utearealene brukes. Svelgen skole har obligatorisk fysisk aktivitet tre dager i uken i skolens idrettshall. Det er alltid et eget tilbud til mindre motiverte elever, disse blir fulgt opp av en kroppsøvingslærer.
En rekke undersøkelser mener å finne forklaringer på forholdet mellom motorisk kompetanse og språklig funksjonsnivå. Undersøkeleser tyder på at fysisk aktive barn blir motorisk gode, og god motorikk gjør barna tryggere på seg selv og mer populære i jevnaldergruppa. Dette kan igjen føre til at elevene blir mer motiverte for skolearbeid fordi de trives på skolen.
Daglig fysisk aktivitet reduserer mobbing og fravær På Grim skole i Kristiansand har elevene i flere år vært daglig i bevegelse. Gymtimene har vært uten karakterer og utstyrskasser til fri disposisjon. Prøveprosjektet viste økt trivsel og mindre mobbing og fravær.
Så da er vel fysisk aktivitet bra da!