Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010
1 Befolkningsframskrivning - prognoser Prognoser for befolkningsutviklingen er et viktig grunnlag for kommunen som grunnlag for diskusjonen om utvikling av framtidig tjenestetilbud og kommunale investeringer. Prognoser er også sentrale i arbeidet med arealplaner til blant annet i forhold til boligbygging og næringsutvikling. 1.1 Planforutsetninger Befolkningsprognoser fra SSB SSB utarbeider prognoser for befolkningsutviklingen i alle kommuner. Disse prognosene er basert på regionale demografiske rater, som i SSB-modellen brytes ned på kommunenivå ved framskriving av befolkningen. I forhold til praktisk kommuneplanarbeid har SSBs prognoser to svakheter: 1. Grunnlaget for prognosene tar utgangspunkt i regionale flytterater og tar ikke hensyn til endringer i arbeidsmarkedet og/eller boligmarkedet som kan ha betydning for flytting. Den tar heller ikke hensyn til ulikheter mellom kommunene i regionen. 2. Befolkningsprognosene utgis kun på kommunenivå ikke på kretsnivå og grunnlaget (forutsetningene) for prognosene blir beregnet på regionalt nivå. Befolkningsprognoser fra kompas Kommunen utarbeider prognoser ved hjelp av dataprogrammet KOMPAS, som er et plan- og analysesystem. Kompas omfatter relevant statistikk for grunnkretser og kommunen totalt. Man kan her finne befolkningsdata, boligdata, data om næringsliv/ arbeidsmarked og levekårsdata. Basert på statistikk og egne planforutsetninger (for eksempel planlagt boligbygging og målsatt befolkningsvekst) kan man utarbeide prognoser for plansoner og kommunen totalt. Plansonene etableres ut fra valgfrie sammenstillinger av eksisterende grunnkretser, og kan utgjøre skolekretser eller andre områder for tjenesteproduksjon. Prognoseresultatene kan benyttes ved analyser av blant annet skolekapasitet og andre tjenester, og har på denne måten relevans for kommuneplanens langsiktige og kortsiktige del (handlingsplan/økonomiplan). Svakheten ved dataprogrammet kompas er at de ikke registrerer de personer som er over 100 år. Disse må legges til manuelt. 1.2 Hvorfor revidering av prognoser En forutsetning for at folketallet skal øke er at Kongsvinger blir en attraktiv bokommune med mange kompetansearbeidsplasser og gode pendlermuligheter. Hovedmål og strategier for kommunen er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021. Dersom Kongsvingerbefolkningen skal øke med 1 % hvert år, betinger det at Kongsvingersamfunnet må: o o o Styrke byens attraktivitet som bosted Øke tilgangen av arbeidsplasser i egen kommune og region Bedre muligheten for pendling mot hovedstadsområdet Gjeldene prognose som lå til grunn for kommunedelplanene som har vært ute på høring var basert på en fremskriving av befolkningsutviklingen i løpet av de siste 10 årene. Forutsetningene som lå til grunn for prognosen tok ikke høyde for at Kongsvinger samfunnet får effekt av den satsningen som nå er startet opp mht. befolkningsrekruttering. Forutsetningene var (blant annet): Side 2
høy dødssannsynlighet, lave fødselstall og liten innflytting. Prognosen synliggjør hva som vil skje hvis de iverksatte tiltakene ikke får noen effekt. I høringsuttalelsene som er mottatt har kommunen fått tilbakemeldinger på at prognosen mht. befolkningsøkningen er for lav. Det vises her bl.a. til at Kongsvinger kommune de siste tre årene har hatt en vesentlig mer positiv vekst i befolkningen enn det som er lagt til grunn. Det har også vært innvendinger mot at anslagene for eldrebefolkningen tilsynelatende har vært for lave, sett opp i mot SSB sin MMMM-prognose som står for mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring. Denne prognosen gir en befolkningsøkning på om lag 600 personer. På grunnlag av tilbakemeldingene, har rådmannen kvalitetssikret premissene for den gjeldende prognose. Denne prognosen døpes til worst case alternativet fordi den gir en beskjeden befolkningsøkning på om lag 200 personer. Rådmannen har i tillegg valgt å utarbeide en ny prognose hvor forutsetningene kun er basert på utviklingen de siste tre årene. I denne prognosen er det lagt til grunn at kommunen vil få effekt av de iverksatte tiltak på området de senere årene. Prognosen er kalt referanse-alternativet og den gir en befolkningsøkning på mer enn 900 personer. For begge prognosene er det lagt til grunn en noe høyere fødselshyppighet enn det som legges til grunn i SSBs alternativer. til grunn ved kommunens framskrivninger, kontra framskrivningene i regi av SSB. Kommunen har fått bekreftet at SSBs framskrivninger ikke tar hensyn til at det kan være variasjoner i dødelighet innen ett og samme fylke. I Kompas, dvs. kommunens prognoseverktøy, er det slik at det hensyntas at det kan være lokale variasjoner i dødelighet. Tidligere statistikk har synliggjort at Kongsvinger har noe høyere dødelighet enn Hedmark fylke. Det er viktig at kommunedelplanen for Helse- og Omsorg viser usikkerheten angående dødelighet, og planen må hensynta denne usikkerheten. For å få ned dødeligheten er det viktig å videreføre et sterkt fokus på folkehelse, forebyggende helsearbeid og utjevning av levekårene. Tabell 1: Faktiske tall for perioden 2000-2009 pr.31/12 1.2.1 Worst case alternativet (tabell 2) Prognosen er revidert. Det vil si at planforutsetningene er justert med hensyn til: høyere fruktbarhet, fortsatt høy dødelighet og økt nettoflytting (37 personer per år). Dette gir en utviklingsbane (prognose) som er mer positiv det vil si at kommunen får en beskjeden befolkningsvekst i stedet for en befolkningsnedgang. I forbindelse med kvalitetssikringen av prognosene ble det konstatert grunnleggende ulikheter i forutsetningene som legges Side 3
Det at prognosen ligger lavere for personer over 80 år enn SSBs MMMM-alternativ kommer av at prognosene ikke har de samme forutsetningene om dødelighet. Den reviderte prognosen fremviser et mer korrekt forhold med hensyn til elevtallene på den enkelte skole enn den forrige prognosen. Tallene er generelt noe høyere, men trendene er derimot de samme for alle skolekretser. Barne- og ungdomstallene på Austmarka, Roverud, Brandval og Lundersæter går svakt ned eller holde seg på dagens nivå. Tabell 2: Worst case alternativet fordelt på aldersgrupper. 1.1 pr.år 1.2.2 Ny prognose referansealternativet Forutsetningene for den nye prognosen tilsier at Kongsvingersamfunnet allerede fra 2010 ser virkninger av det igangsatte strategiske arbeidet. Kommunen vil med dette alternativet bli så attraktiv at nettoinnflyttingen til Kongsvinger vil ligge på rundt 80 personer pr. år i hele planperioden. Dette tilsvarer nettoinnflyttingen som var i perioden 2006-2009. Antall 0-5 åringer kan komme til å øke fra 1042 i 2009 til 1105 ved utgangen av 2022. Dette alternativet har de samme forutsetningene om dødelighet som SSBs MMMM. Dette fører til at antall eldre blir høyere. Trendene er også for denne prognosen tilsvarende som worst case alternativet. Barne- og ungdomstallene på Austmarka, Roverud, Brandval og Lundersæter går svakt ned eller holder seg på dagens nivå. Tabell4:referansealternativet aldersfordelt. 1.1. pr. år Tabell 3:Sum folketall og befolkningens bevegelse i planperioden pr 31.12. Side 4
Tabell 5: Sum folketall og befolkningens bevegelse i planperioden pr.31/12. 1.2.4 Diagram som viser alle tre prognose alternativene Figur 1: Prognosealternativene, grafisk 1.2.3 MMMM-alternativet Tabell 6: MMMM-alternativet til SSB aldersfordelt. 1.1.pr. år Som illustrasjonen viser er målet om 1 % årlig vekst et meget spenstig mål, men det er likevel viktig å vise at dette er målsettingen for kommunen. 1 % vekst i befolkningen er avhengig av en nettoflytting på om lag 200 personer per år i planperioden. MMMM står for mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring. Referansealternativet (rød graf), viser utviklingen som forventes som følge av den forholdsvis ekspansive satsningen kommunen har gjennomført i løpet av de senere årene med hensyn til innbyggervekst. Denne legger derfor til grunn at forventet vekst vil bli vesentlig bedre enn det som har vært i siste 10-årsperiode. Side 5
Worst case alternativet (orange graf), illustrerer hvordan befolkningsutviklingen i kommunen vil bli dersom trenden for de siste 10 årene legges til grunn, det vil si at antall innbyggere vil være forholdsvis konstant gjennom hele perioden. SSBs MMMM-alternativ (grå graf) viser en mer positiv utvikling enn det som har vært de siste 10 årene, men de er likevel ikke fullt så optimistiske som referansealternativet. Som de ulike prognosealternmativene illustrerer, er det stor usikkerhet knyttet til den fremtidige befolkningsutviklingen i kommunen. Basert på de prioriteringer og tiltak som blir lagt til grunn i den kommende planperiode, mener rådmannen at referansealternativet gir en god indikasjon på fremtidig utvikling for kommunen. Det er imidlertid grunn til å merke seg at kommunen i perioden 01.07.09-01.07.10 hadde en nettoinnflytting på 107 personer. Dersom nettoinnflyttingen i årene fremover vil holde seg på dette nivået, vil dette medføre at prognosen ytterligere vil nærme seg målsettingen om 1 % årlig vekst. Side 6
2 Fordypning i prognosealternativene på kommunenivå Figur 4: Utviklingen av 13-15 åringer i planperioden Figur 2: Utviklingen av 0-5 åringer i planperioden Ulikhetene mellom prognosene skyldes fødselshyppigheten og dødeligheten. Figur 5: Utviklingen av 67-79 åringer i planperioden Figur 3: Utviklingen av 6-12 åringer i planperioden Side 7
Figur 6: Utviklingen av 80-89 åringer i planperioden For referansealternativet er antall eldre over 80 år beregnet til om lag 1050 personer ved utgangen av 2022. I worst case alternativet vil dette antallet være beregnet til om lag 970. MMMM alternativet gir et resultat for denne aldersgruppen på om lag 1040 ved utgangen av 2022. Figur 7: Utviklingen av 90+ åringer i planperioden Ulikheten mellom alternativene skyldes dødeligheten. Worst case legger til grunn en høyere dødelighet enn referansealternativet og MMMM-alternativet. Side 8
3 Befolkningsutviklingen fordelt på skolekretsene 3.1 Langeland 3.2 Vennersberg Figur 9: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både Figur 8: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både Kapasiteten på Langeland skole ligger rundt 390, og elevtallet vil i hele planperioden ligge like i underkant av kapasiteten. Kapasiteten på Vennersberg skole ligger rundt 400 og elevtallet vil i hele perioden holdes seg godt under kapasiteten på skolen. Det betyr at skolen kan få en del ledig kapasitet i fremtiden. Side 9
3.3 Marikollen Figur 11: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både 3.4 Lundersæter Figur 14: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både Kapasiteten på Marikollen skole ligger rundt 375 elever, og prognosene viser at skolen i løpet av en 5 årsperiode vil kunne få kapasitetsutfordringer. Tallene for den private barneskolen kommer lavt ut i forholdt til eksisterende elevtall. I dag går det ca 55 elever på skolen. Dette kommer av at skolen tar inn elever i fra alle skolekretsene i kommunen og i tillegg får de noen elever fra Grue kommune. Side 10
3.5 Brandval Figur 15: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både 3.6 Kombinerte barne- og ungdomsskolene 3.6.1 Austmarka Figur 12: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både Kapasiteten på Brandval er 170 elever, og elevtallet vil i hele planperioden ligger godt under denne kapasiteten. Figur 13: Utviklingen av ungdomskolebarn i planperioden for både Side 11
Figur 14:Utviklingen av barne- og ungdomsskolebarn i planperioden for både 3.6.2 Roverud Figur 16: Utviklingen av barneskolebarn i planperioden for både Kapasiteten på skolen ligger rundt 139 elever, og begge prognosealternativene holder seg godt under dette nivået. Figur 17: Utviklingen av ungdomskolebarn i planperioden for både Side 12
Figur 18: Utviklingen av barne- og ungdomsskolebarn i planperioden for både 3.7.1 Holt ungdomsskole Figur 19: Utviklingen av ungdomsskoleelever i planperioden for både Kapasiteten ligger rundt 300, og elevtallet vil i hele planperioden ligge godt under kapasiteten ved skolen. 3.7 Ungdomsskolene Tabell 7: Forutsetninger for beregninger av hvilke elever som går ved hvilke ungdomsskoler i de ulike prognosealternativene. Dagens struktur Elevtallet på Holt har helt side år 2000 ligget over skolens kapasitet. Antall elever vil holde seg ganske konstant, men kan komme til å øke mot slutten av planperioden. Fordelingen gjør at tallene ikke blir helt eksakte. I 2009 var det 261 elever ved Tråstad ungdomskole og ikke 248 som vist i figuren. På Holt var det 262 elever og ikke 282 elever. Dette betyr at Tråstad har ca 20 elever flere og Holt har 20 elever færre. Side 13
3.7.2 Trådstad ungdomsskole Figur20: Utviklingen av ungdomsskoleelever i planperioden for både Elevtallet på Tråstad har ligget i overkant av skolens kapasitet, og dette vil vedvare i hele planperioden. Side 14