Årsmelding Internasjonalt utvalg Internasjonalt utvalg har i perioden 2016/2017 bestått av Heidi Cecilie Valo og Wenche Helen Berg. Vi har hatt en spennende og innholdsrik periode. Vi har vært representert på alle landsstyremøtene, i tillegg til at vi har vært med på samarbeid med søsterorganisasjonene våre i norden. I oktober møtte vi søsterorganisasjoner fra Sverige, Danmark og Finland da vi arrangerte Nordiske Lärarörganisationars Samråds Studerandeforum (NLS stud) i Oslo, og dannet grunnlag for videre samarbeid. I november var vi representerte på Årsmøtet til Lärarforbundet student i Sverige, der de blant annet vedtok nytt arbeidsprogram og valgte nytt styre. I desember dro vi på studietur til Island for å høre hvordan det har gått etter at de vedtok og satte i gang med femårig integrert master på alle lærerutdanningene. I tillegg til dette har vi jobbet med å finne internasjonale perspektiver i saker ut fra arbeidsprogrammet, og legge dette fram for landsstyret på landsstyremøtene. Landsstyremøte 1: Oslo Ved første landsstyremøte måtte landsstyret foreta et suppleringsvalg til internasjonalt utvalg. Wenche ble valgt inn i vervet og arbeidet til internasjonalt utvalg starter for fullt etter sommerferien. Stormøte: Oslo Dette var vårt første møte sammen som et fullstendig utvalg. Møtet ble brukt til å gjennomgå arbeidsprogrammet 2016-2017 og vi ble fort enige om at vi skulle legge mest vekt på politisk plattform for lektorutdanning og prinsipprogrammet. Vi hadde også ulike samarbeidsmøter med AU, prinsipprogramkomitéen og redaksjonen. Med sistnevnte ble vi enige om å skrive bidrag til de ulike utgivelsene. Vi har hatt to publikasjoner i blad 2/16 og 3/16. Vi ble enige med AU at vi skulle ha et tett samarbeid, både før sakene og gjennom hele prosessen. Vi diskuterte også studietur på dette møtet, og alle fikk komme med innspill til hva de mente kunne være hensiktsmessig for organisasjonen.
Landsstyremøte 2 og oppstartshelg: Stavanger Etter stormøtet og fram mot landsstyremøte 2 jobbet vi mye med å innhente informasjon fra søsterorganisasjoner og kartlegge hva de jobbet med politisk. Vi sendte ut informasjon om vårt arbeid, og etterspurte informasjon fra dem. Dette har vært en stor hjelp i arbeidet vårt med politiske saker til landsstyremøtene, og åpnet opp for et godt samarbeid med søsterorganisasjonene våre. En av sakene på landsstyremøte 2 var politisk plattform for lektorutdanning, og derfor fokuserte vi på dette på møtet. Vi deltok i debatten med internasjonale perspektiver som kunne være relevant i dette arbeidet. Vi kontaktet også Universitetet i Istanbul fordi vi ønsket å komme i kontakt med lærerstudenter eller en eventuell studentorganisasjon for lærerstudenter. Dette på bakgrunn av masseoppsigelser av lærerutdannere og lærere i Tyrkia etter statskuppforsøket som skjedde i juli. Hensikten var å skrive en artikkel til Under Utdanning på bakgrunn av vår interesse, men vi fikk ingen respons. Dette var heller ikke overraskende, da det var store uroligheter i landet, og mange var redde for konsekvensene ved å snakke negativt om president Erdogan. NLS: Oslo Vi deltok på Nordiske Lärarörganisationars Samråds Studerandeforum (NLS stud), der vi møtte studentorganisasjoner fra Sverige, Danmark og Finland. Vi var der sammen med leder og nestleder, og bidro med å arrangere møtet. Generalsekretær i NLS, Anders Rusk og medarbeider Eva Rönnberg, var også med på møtet og snakka om organisasjonen. Vi hadde foredrag av Svein Sjøberg om pisafiseringen av skole og utdanning, og av Morten Solheim om etikk og profesjonsutøvelse. På møtet fikk vi mange nye kontakter, nye perspektiver og kunnskaper om søsterorganisasjonene våre. Organsisasjonene som var med på NLS studerandeforum: - Lärarnas Riksförbund (LR-stud) - Lärarförbundet Student - Suomen Opettajaksi Opiskelevien Liitto (SOOL) - Finlands svenska lärarstuderandes förening (FSLF) - Pædagostuderendes Landssammenslutning (PLS) - Pedagogstudentene (PS)
Landsstyremøte 3: Trondheim Til landsstyremøte 3 jobbet vi i hovedsak med å komme med internasjonale perspektiver til prinsipprogrammet. På stormøtet fikk vi en bestilling fra prinsipprogramkomiteen om hvilke punkter de ønsket internasjonale perspektiver på. Dette skulle nå presenteres for landsstyret. Det var ikke alle punktene vi klarte å finne noe om, men vi fant en del utenom bestillingen også. I forkant av møtet sendte vi inn våre bidrag til prinsipprogramkomiteen, i tillegg til at vi trakk fram noen av hovedfunnene i debatten. Årsmøte Lärarforbundet student: Sverige I november arrangerte Lärarforbundet student sitt årsmøte. Her ble det vedtatt politikk for det kommende året, og vi fikk se hvordan årsmøtet deres ble avholdt. Vi ser nok en gang hvor mye vi har felles med Lärarförbundet student, men vi skiller oss også fra hverandre på mange områder. Noe av det som skiller seg, er saksgangen på møtet. For eksempel skulle det vedtas et nytt arbeidsprogram, eller fokusfrågor for kommende år. Her kunne alle medlemmene sende inn forslag i forkant av møtet, som ble diskutert i flere runder, før det ble gjort vedtak. Når det ble gjort personvalg, valgte de hele styrelsen (tilsvarende landsstyret) på årsmøtet. Ny leder og nestleder ble Matilda Gustafsson og Axel Selhammar. Studietur: Island Årets studietur gikk til Island. Internasjonalt utvalg reiste sammen med leder, Silje. Vi hadde et mål om å undersøke mer om de integrerte, femårige lærerutdanningene, fra ulike perspektiver. Vi var så heldige å få intervjue både ansatte ved Universitetet på Island, studenter og ansatte i en barnehage i Reykjavik. I etterkant av studieturen skrev vi et blogginnlegg. Dette har ikke blitt publisert, så vi har derfor valgt å legge dette til som et vedlegg til rapporten vår.
Landsstyremøte 4: Stord I forkant av møtet hadde vi ikke hatt noe tid til forberedelser grunnet studietur, jobb og juleferie. Vi hadde heller ingen nye perspektiver i de eksisterende sakene, annet i en eventuelt sak vi som handlet om rekruttering til lærerutdanninger, spesielt rettet mot menn. Det er interessant å se hvor stor lærermangel det vil bli i Norden, og hvordan de ulike nabolandene våre jobber med rekruttering til lærerutdanningene. Fordi eventueltsaken kom spontant, ble det lite tid til forberedelser. Vi har i ettertid gjort noen undersøkelser mot ulike rekrutteringskampanjer i de andre nordiske landene. Denne helgen ble det også tid for å gjøre ferdig blogginnlegget som dokumenterte studieturen våres.
Studietur til Island! Før jul reiste vi i internasjonalt utvalg og leder av Pedagogstudentene på studietur til Island. Som mange vet vil grunnskolelærerutdanningen bli en femårig masterutdanning fra høsten 2017. I forbindelse med at Pedagogstudentene skal revidere sine øverste, politiske prinsipper på landsmøtet 2017, er det også naturlig at debatten om master i barnehagelærerutdanningen vil komme opp. Barnehagelærerutdanningen på Island er en integrert, femårig masterutdanning. Vi ønsket derfor å å dra til Universitetet på Island for å se hvordan denne utdanningen gjennomføres både med tanke på rekruttering, kvalitet i utdanningen og arbeidet etter endt utdanning. For å få ulike perspektiver, ville vi møte både de ansatte på lærerutdanningen samt studenter. I tillegg til besøket til Universitetet, besøkte vi også en barnehage som praktiserer en helt spesiell pedagogikk. Barnehage- og grunnskolelærerutdanning: Fredagen startet med et besøk på fakultetet for lærerutdanning på Háskóli Ísland (Universitetet på Island). Vi hadde først intervju med Freyja and Sigríður, dekan og administrativ ansatt. Der stilte vi spørsmål knyttet til rekruttering, opptak til lærerutdanningene, skikkethet, praksisorganisering, studentmedvirkning, finansiering, pedagogikkfagets plass i utdanningene og overgangen fra utdanning til yrke. Det var en svært spennende samtale som fikk oss til å reflektere over våre egne utdanninger. Det er mye vi ønsker å gjøre bedre, men vi ser likevel at mye allerede er ganske bra sammenlignet med lærerutdanningene på Island. Opptak til lærerutdanningene på Island skjer på grunnlag av generell studiekompetanse. På grunn av utfordringene rundt rekruttering, har de ingen krav til karakterer eller kompetanse. I
disse karakterkrav-fire-tider vi har i Norge er det noe tilfredsstillende å høre, samtidig som at det skremmer oss at det ikke er noen form for skolepoeng eller andre krav. De har heller ingen krav om å fremvise politiattest for å starte en lærerutdanning. Da vi snakket om skikkethetsvurderingen i Norge, fant vi ut at de på Island ikke har noe tilsvarende system. Studentene har retten på sin side for å fullføre utdanningen sin, med tilhørende praksis. Som det blir nevnt har Island en stor utfordring når det gjelder rekruttering til lærer- og barnehagelærerutdanningene. Dette har en sammenheng med at læreryrket ikke er så attraktivt på Island, grunnet lønn og status. I tillegg har rekrutteringen til lærerutdanningene gått ned som følge av innføring av integrert masterutdanning. Spesielt gjelder dette for barnehagelærerutdanningen som ble en masterutdanning i 2011. Fakultetet vi besøkte er der flest lærere blir utdannet på Island. Høsten 2016 var det kun 30 søkere på barnehagelærerutdanningen ved dette fakultetet, der alle ble tatt opp. Til vår fortvilelse var de færreste menn. Når det gjelder gjennomføring av barnehagelærerutdanningen, er det slik at utdanningen har noen felles fag med lærerutdanningen, med noe ulik pedagogikk. I praksis betyr dette at studentene kan gå tre år på barnehagelærerutdanning og to år på lærerutdanning. Med dette får studentene vitnemål som lærer i skolen. Det samme gjelder i det motsatte tilfellet; har studenten tatt tre år på lærerutdanningen kan vedkommende skrive masteren sin på barnehagelærerutdanningen. Dette gjør universitet blant annet for å være fleksible for studentene. Denne fleksible strukturen har også en sammenheng med den dårlige rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningen. Høsten 2016 hadde fakultetet 70 studenter til semesterstart mot 210 året før. Islendingene er bekymret for fremtidens lærere og elever. Island mangler mange lærere innen alle fag. For å være attraktive for studentene, gjennomfører institusjonen fag og emner til tross for få deltakere per fag. Selv om det for eksempel kun er én student som velger å studere dansk, gjennomføres studiet. Dette beviser deres desperate situasjon, der de ønsker å være fleksible for studentene. Dette er jo noe vi i Norge kan drømme lenge om. Vi ser likevel utfordringene ved dette, og det gjør også de islandske studentene vi snakket med. Når det gjelder overgangen fra utdanning til læreryrket, både i skole og barnehage, ser universitetet tendenser til at studentene får seg jobb før endt masterutdanning. Dette, mener de, har en sammenheng med den store mangelen på lærere i landet. Vi sitter med en oppfatning av at hverken barnehagene eller skolene stiller krav til studentene om å gjennomføre masterutdanningen sin fordi de er i en såpass desperat situasjon. Etter møtet med dekan og administrativt ansatt møtte vi to studenter, María og Hjörvar. Studentene opplevde ikke noen utfordringer med at det hverken var krav til skolepoeng eller politiattest for å komme inn på de ulike lærerutdanningene. María og Hjörvar opplevde heller ikke noe behov for en liknende skikkethetsvurdering vi har i profesjonsutdanningene i Norge. Det de derimot ønsket var mer praksis. Dette er jo noe vi ofte diskuterer i Pedagogstudentene, da vi mener at praksisen i lærerutdanningene ikke er tilstrekkelig. Dette spesielt i sammenheng med overgangen fra fireårig grunnskolelærerutdanning til en femårig utdanning.
Underveis i samtalen med studentene kommer det frem at de ønsker å opprette en lærerstudentorganisasjon slik som vi har. Dette er noe vi i Pedagogstudentene ble glade for å høre ettersom vi ser behovet og styrken med et nordisk samarbeid med våre søsterorganisasjoner. Vårt samarbeid kan bidra til internasjonale perspektiver i vårt politiskeog organisatoriske arbeid. Hjalli-pedagogikk: likestilling mellom kjønn? På studieturen så vi også muligheten til å besøke en barnehage eller skole. Valget falt til slutt på den private barnehagekjeden som praktiserer en noe annerledes pedagogikk enn den vi er kjent med, kalt Hjalli-pedagogikk. Kort fortalt innebærer denne pedagogikken et positivt barne- og elevsyn. De voksne i barnehagen fokuserer på hvordan de snakker til barna, og gir tilbakemeldinger som er rettet mot utvikling i stedet for hva som var feil. Hjallipedagogikken har også et annet fokus på disiplin enn det vi er vant med. De forventer og forlanger at barna gjør det de skal, og at de følger reglene. Det mest oppsiktsvekkende for oss er likevel at de har kjønnsdelte avdelinger. Det de grunngir kjønnsdelingen med, er at gutter tradisjonelt får mest og mest negativ oppmerksomhet, mens jentene får minst men mer positiv oppmerksomhet. Ved å dele dem i rene gutte- og jentegrupper, mener de at både gutter og jenter får den positive oppmerksomheten de trenger. Barnehagen bruker også kjønnsnøytrale leketøy i naturmaterialer, slik at barna i større grad bruker egen kreativitet i leken fremfor å bli styrt av de stereotypiske oppfatninger av hva gutter bør leke med og hva jenter bør leke med. Vi intervjuet en av pedagogene i Hjalli-barnehagen vi besøkte, der vi blant annet stilte kritiske spørsmål rundt født i feil kropp -tematikken. Dette er noe de diskuterer i barnehagen, både blant de voksne seg i mellom men også med barna. Det viser seg at de har fokus på dette nettopp fordi de er kjønnsdelte. Barnehagen ønsket å legge til rette for endringer for enkeltindividet om de så behov for å bytte avdeling ut fra deres biologiske kjønn. I barnehagehverdagen skal de ulike kjønnene være i samspill med hverandre i én time om dagen. Det er her det oppstår læring, respekt og forståelse for de ulike kjønnene, ifølge barnehagens pedagogikk. Da vi besøkte barnehagen, fikk vi også gå rundt og observere hvordan pedagogikken fungerer i praksis. Vi fikk se noe de kalte for valg. Dette er noe de gjennomfører to ganger om dagen, og det går ut på at barna får velge en aktivitet hver. Barna satt rolig i sine kjønnsnøytrale uniformer i en ring sammen med barnehagelæreren, som hadde kort med ulike aktiviteter foran seg. Deretter gikk ett og ett barn frem, tok et kort og sa hvilken aktivitet de ønsket. Da de så hadde valgt en aktivitet, for eksempel å tegne, gikk de til området hvor denne aktiviteten ble gjennomført, og måtte være der i en time. Grunnen til at de bruker denne metoden, er for å lære barna å ta valg, og å stå for valgene sine etterpå. Selv om barna blir lei etter en kort stund, må de være der hele den oppsatte tiden. Etter turen sitter vi igjen med mange inntrykk. Vi ser at Island har en stort utfordring når det gjelder rekruttering til læreryrket, ennå større enn den vi har i Norge. De sliter med å få studentene til å gjennomføre hele utdanningsløpet etter de nye masterutdanningene, siden lærermangelen er så stor at studentene får seg jobb før endt utdanning. Vi opplevde at vi er ganske heldig i Norge som tross alt har en regjering som bryr seg om utdanningene våre, og at vi har en lærerstudentorganisasjon som kjemper for våre saker. Observasjonen og
intervjuet i Hjalli-barnehagen gav oss også nye perspektiver på at ting kan gjøres annerledes enn i Norge. Tusen takk for oss, Island! Hilsen Silje, Heidi og Wenche Helen.