U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsledelsen UHR v/ Nasjonalt råd for lærerutdanning Deres ref Vår ref Dato 2016/13514-ARR 18.01.2017 Høring - forslag til nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning - allmennfag Vi viser til høring med forslag til nasjonale retningslinjer for PPU- allmennfag. Fagmiljøet ved Institutt for pedagogikk har gjennomgått de nye retningslinjene og det er også hentet inn innspill fra Det humanistiske fakultet v/institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Fr disse innspillene kan følgende bemerkes: Fagmiljøet innen pedagogikk ønsker seg felles læringsutbyttebeskrivelser for pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Av høringssvaret til humanistisk fakultet fremkommer det et ønske om å skille fagdidaktikk, pedagogikk og praksis ved å ha egne læringsutbyttebeskrivelser for disse. Det matematisk naturvitenskaplige fakultet sitt innspill er mer detaljert når det gjelder hvordan læringsutbyttebeskrivelsene er formulert og fakultetet påpeker at læringsutbyttebeskrivelsene for fagdidaktikk bør fremheves ytterligere i forhold til det forslaget om retningslinjer som foreligger. Det samfunnsvitenskapelige fakultet påpeker at definisjonen som brukes i forhold fagdidaktikk er for snever. Samtidig påpekes det at læringsutbytte sier svært lite om faglig kompetanse. Høringsinnspillene fra Institutt for pedagogikk, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er lagt ved. Vennlig hilsen Dag Rune Olsen Rektor Kjell Bernstrøm universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Telefon 55 58 00 00 postmottak@uib.no Internett www.uib.no Org no. 874 789 542 Universitetsledelsen Telefon 55 58 20 01/02 Postadresse Postboks 7800 5020 Bergen Besøksadresse Muséplass 1 Bergen Saksbehandler Arne R. Ramslien 55582005 side 1 av 1
Høringsutkast Nasjonale retningslinjer for PPU-A innspill fra lærerutdanningsmiljøet ved Iped På generelt grunnlag mener vi at utkastet til nasjonale retningslinjer for PPU-A er et informativt og godt gjennomarbeidet dokument som vil være svært nyttig i arbeidet med å revidere PPUutdanningen ved UiB til gjeldende forskrift. Lærerutdanningsmiljøet ved Institutt for pedagogikk har følgende kommentarer/innspill: 1) Punkt 4.5.3 og punkt 5.3. om læringsutbyttebeskrivelsene i henholdsvis pedagogikk, fagdidaktikk og praksis All den tid læringsutbyttebeskrivelsene i forskriften er samlet for pedagogikk, fagdidaktikk og praksis finner vi det noe underlig at utkastet til nasjonale retningslinjer har valgt å dele opp læringsutbytte slik at det er samlet for pedagogikk og fagdidaktikk, mens det eksisterer egne læringsutbytteindikatorer for praksis. For å ivareta kravet i forskriften om " å skape helhet og sammenheng mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring" mener vi at læringsutbytte bør stå samlet for de tre elementene i utdanningen. Hvilke punkter i læringsutbytte som derimot skal ivaretas av enten pedagogikk, fagdidaktikk eller praksisfeltet må bli opp til den enkelte institusjon å avgjøre. Eksempel: Ved at pedagogikk og fagdidaktikk er formulert samlet i de nasjonale retningslinjene er det, etter vårt syn, flere punkter i læringsutbyttebeskrivelsene, særlig gjelder dette under fanen «ferdigheter» (s.10) som direkte kommuniserer til praksisfeltet og som vil være vanskelig å "måle" i campusundervisningen. 2) Kapittel 4.1 Struktur Under dette punktet (s.5) står følgende: «Praktisk-pedagogisk utdanning bygger på - En mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise» Og videre: «Praktisk pedagogisk utdanning skal være et profesjonsstudium som kobler sammen studentenes fagkompetanse med pedagogikk, fagdidaktikk og praksis og knytter studentenes bakgrunn i fag til utfordringer de vil møte som lærer i skolen. Utdanningen skal være tilpasset studentenes faglige bakgrunn og organiseres på en måte som sikrer progresjon.» Kommentar: Det fremgår av ovenstående at dette er tenkt ut fra en tradisjonell type studentmasse som har en bachelorgrad eller mastergrad i et relevant fag for undervisning i skole. Hvis man ser dette i en større utdannings- og samfunnssammenheng så har det for det første lenge vært et sterkt behov for forsterkning av lærerkreftene i realfag på landsbasis. For det andre har arbeidssituasjonen i for eksempel petroleumsindustrien ført til en økende arbeidsledighet, spesielt innenfor ingeniør- og sivilingeniørgruppen. Det er grunn til å tro at dette er en situasjon som vil øke i omfang i årene som kommer. Dette vil få/får store samfunnsmessige ringvirkninger, kanskje særlig grad på Vestlandet. Det er her to bevegelser i samfunnet som møtes når behovet for realfagslærere i skolen og
arbeidsledighet blant mennesker med realfagsbakgrunn, og ikke minst arbeidserfaring fra anvendte realfag, kan føre til omskolering av arbeidsledige og en forsterkning av realfagskreftene i skolen. I sitatet over står det at PPU-A «skal være et profesjonsstudium som kobler samen studentenes fagkompetanse med pedagogikk, fagdidaktikk og praksis osv» og begrepet «fagkompetanse» må, på bakgrunn av den skisserte situasjonen, ikke tolkes for snevert. Ingeniører/sivilingeniører har ikke tradisjonell bachelor/master men de er likevel ønsket inn i skolen, jfr. det nyopprettede deltidsstudiet i PPU ved UiB. Kravet om mastergrad i fagutdanningen er reelt og vil bli innført. Det er likevel viktig at man ikke stenger mulighetene for at nevnte faggruppe kommer inn og dekker et behov i skolen nasjonalt. Forslag: Selv om nasjonale retningslinjer bygger på forskriften (som allerede er vedtatt) bør det likevel bemerkes at PPU bygger på mastergrad, men at det skal være mulig å søke om dispensasjon fra dette kravet i særlige tilfeller der andre fagbakgrunner også gir relevant (og ønsket) kompetanse til å undervise. 3) Kapittel 5.2 Innhold, aktiviteter og arbeidsformer i praksisopplæringen Her står følgende (s.14): «Studenter som er tilsatt i skolen må ha minimum 50% av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass» Kommentar: Det bør presiseres at dette kravet bør tolkes dithen at studenter som allerede er ansatt ved en skole kan få ta sin praksis der i 50% av de minst 60 dagene som er tiltenkt praksis, mens resterende antall dager må tas ved et annet skoleslag (videregående/grunnskole). For noen kan dette bidra til å sikre progresjon, eventuelt at de ikke faller fra. Dette kan gjelde den tradisjonelle student med akademisk bakgrunn. Det kan i enda større grad gjelde studenter med ingeniør-bakgrunn som allerede er i svært usikre arbeidsforhold eller ute av/på veg ut av arbeidsmarkedet. Flere skoler ser ut til å ønske at deres nyansatte får ta mest mulig praksis ved deres skole i løpet av studietiden ved PPU. Det kan se ut til at dette i særlig grad gjelder realfag, men dette er ikke undersøkt. Forslag: Det bør presiseres at som hovedregel kan 50% av praksisperioden gjennomføres ved egen arbeidsplass for studenter som er ansatt i skolen. Resterende praksisperiode skal som hovedregel gjennomføres ved et annet skoleslag. Det kan i særlige tilfeller søkes om at praksis tas i sin helhet ved egen arbeidsplass. * Forslagene i pkt 2 og 3 sikrer i større grad enn i høringsutkastet at man når målet som er beskrevet under 4.1 Struktur: «Utdanningen skal være tilpasset studentenes faglige bakgrunn og organiseres på en måte som sikrer progresjon» (s.5). Forslag: Målet skrives slik: «Utdanningen skal være tilpasset studentenes faglige bakgrunn og organiseres på en måte som sikrer progresjon og forhindrer frafall» (tilføyelse i fet skrift).
Dette forslaget er begrunnet med at studenter med realfagsbakgrunn fra petroleumsindustrien og industri tilknyttet denne er i svært usikre arbeidssituasjoner der mange av dem fortsatt har en viss tilknytning til sin arbeidsgiver i disse industriene. De er ønsket inn i skolen og vil dekke store samfunnsbehov. PPU bør derfor ha nasjonale retningslinjer som ikke er for rigide til at denne studentmassen faller fra, men fullfører/er sikret progresjon og ved det styres inn i skoler som har behov for deres fagbakgrunn. 4) Kapittel 5.4. Avtaleverk om samarbeid i praksisopplæringen Her står følgende (s.15): «Ansatte som skal fungere som praksisveiledere skal ha tilfredsstillende faglig fordypning for å kunne veilede studenter som er på masternivå.» Kommentar: Det er uklart hva «tilfredsstillende faglig fordypning» innebærer. Det kan vanskelig være et krav om at praksisveiledere selv skal ha mastergrad. Det vil i tilfelle senke antallet mulige praksisveiledere dramatisk, spesielt i grunnskolen. Kanskje kan dette kravet sees i sammenheng med kravet om minimum 3 års undervisningserfaring. Forslag: «Tilfredsstillende faglig fordypning» bør presiseres og det bør åpnes for at undervisningserfaring i særlige tilfeller kan kompensere for det en presisering av «tilfredsstillende» vil bli. På vegne av lærerutdanningsmiljøet ved Institutt for pedagogikk, UiB Bjarte Furnes Programansvarlig
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet Referanse Dato 2016/13514-MAJE 12.01.2017 Nasjonale retningslinjer for PPU - høringssvar fra MN MN-fakultetet finner mye positivt i de foreslåtte retningslinjene. Samtidig mener vi at fagdidaktikken fremstilles for snevert. Viktige områder innen fagdidaktikk savnes, og fagdidaktikken fremstår i for stor grad som metodikk inkludert begrunnelser. Blant annet savnes et fokus på fagsyn og på samfunnsdimensjonen i del 4. om læringsutbytter. Utkast til retningslinjer mangler også et fokus på undervisning for bærekraftig utvikling. I retningslinjer for lærerutdanning for fremtidens lærerutdanning der verdier og målsettinger tematiseres må dette perspektivet være med. Mer spesifikt foreslår vi følgende endringer: Under 4.2.1 Gjennomgående temaer bør setningen «Forankring i forskning, faglig og pedagogisk utviklingsarbeid» endres til «Forankring i forskning, faglig, fagdidaktisk og pedagogisk utviklingsarbeid» Setningen «Helhet og sammenheng i studiet gjennom integrering mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksis» bør endres til «Helhet og sammenheng i studiet gjennom integrering mellom fag, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis». 4.5.2 Fagdidaktikk I setningen «Fagdidaktikk er konkretisering av.» må ordet «er» erstattes av «gir». Fagdidaktikken er mer enn et metodefag samt begrunnelser for faget. Den kritiske samfunnsdimensjonen i fagdidaktikken mangler i avsnittet. Vi foreslår at denne setningen tas inn: "Gjennom fagdidaktikk skal studenten få innsikt i hvordan eleven kan få kjennskap til ulike måter faget brukes på i samfunn og arbeidsliv i lys av idealer om bærekraft og demokrati. Fagdidaktikken skal også formidle hvordan eleven kan opplæres til å kunne delta kritisk og konstruktivt i sammenhenger hvor faglig argumentasjon inngår." Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon 55582062 post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks 7803 5020 Bergen Besøksadresse Allégt. 41, Realfagbygget Bergen Saksbehandler Marianne Jensen 55582841 side 1 av 2
side 2 av 2 Setningen «Faget skal gi innsikt i hvordan relevant forskning kan bidra til formidling og undervisning» bør endres til «Faget skal gi innsikt i hvordan relevant forskning kan bidra til formidling og tilrettelegging for læring i det spesifikke faget. I setningen «Gjennom fagdidaktikkundervisningen skal studentene få kunnskap om og innsikt i et bredt spekter av læringsstrategier, læremidler og arbeidsmetoder i faget» bør ordet «læringsstrategier» erstattes med «undervisningsstrategier» 4.5.3 Læringsutbytte i pedagogikk og fagdidaktikk Vi foreslår at punkt 1 og 3 utvides slik at fagsyn og begrepet bærekraft blir inkludert: «Kandidaten - har bred kunnskap om danning og utdanning og utdanning for bærekraftig utvikling i et samfunn basert på demokrati, mangfold, likestilling og likeverd» - har inngående kunnskap om undervisningsfagets plass, begrunnelse og progresjon i skolen og disiplinfagets struktur, karakter og metoder» Under 4.4. foreslår vi at setningen «Kunnskaps- og ferdighetsutvikling fordrer aktiv deltagelse» endres til «Kunnskaps- og ferdighetsutvikling fordrer erfaringsbasert og aktiv deltagelse». 4.5.1. Pedagogikk I første setningen står det at «Pedagogikkfaget... skal bidra til at studenten erfarer progresjon, helhet og sammenheng i møtet mellom utdanningens fag og praksis». Hva legges i begrepet «fag» her? Er det pedagogikkfagets områder som her menes? Er det fag i betydning emnene som studenten har på campus på PPU? Eller er det fag i betydning undervisningsfag? Under 4.2 foreslår vi å bytte ut ordet «trosretninger» med ordet «verdensanskuelser». Det blir mer inkluderende og synliggjør hvordan også ulike sekulariserte og humanistiske verdensanskuelser er verdisyn som skal kunne møtes og håndteres konstruktivt og symmetrisk. Vennlig hilsen Harald Walderhaug Prodekan for utdanning Marianne Jensen seniorkonsulent
Høyringsfråsegn Fagmiljøet i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen har drøfta forslaget til nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning allmennfag. I vår høyringsfråsegn konsentrerer vi oss om dei spørsmåla som er særleg framheva i høyringsbrevet. I tillegg har vi skrive inn eit punkt om andre merknader som er punkt 6 i vår høyringsfråsegn. 1. «Har de nasjonale retningslinjene god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger?» Spørsmålet om nasjonal styring vs. lokal autonomi i PPU-utdanninga er samansett. På den eine sida er det generelt behov for visse standardar for å sikre nasjonal kvalitet og transparens; dette behovet er dokumentert gjennom studiar som rammeplanutvalet sjølv viser til. I tillegg har lærarutdanninga ei kopling til samfunnslivet og dei behova som skulen melder om. På den andre sida melder det seg prinsipielle spørsmål om kor sterk og detaljert den nasjonale styringa skal vere, og kva felt styringa skal omfatte. Den lærarutdanninga som dei etablerte universiteta har vore involvert i, har tradisjonelt hatt langt mindre detaljstyring enn grunnskulelærarutdanninga på høgskulane. Framlegg til nasjonale retningslinjene frå NRLU-utvalet byggjer vidare på, utdjupar og spesifiserer føringane i Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning fastsett av Kunnskapsdepartementet 21.12.2015. Det vil då seie at det no allereie eksisterer klåre føringar for utviklinga av ei heilskapleg praktisk-pedagogisk utdanning på tvers av ulike utdanningsinstitusjonar. Viktigare enn å detaljregulere utdanninga i form av retningslinjer, vil det vere å sørge for at fagmiljøa som tilbyr utdanninga har kompetente undervisarar og forskarar som er i stand til å handsame fagleg autonomi ut frå gjeldande forskrift. Gjennom dei strengare krava som er stilte til fagmiljøa i løpet av dei seinare åra har vi fått ei generell kvalitetssikring som talar for auka tillit til institusjonane sjølve. For UiB er prinsippet om fagleg autonomi og tiltru til fagmiljø viktig å understreke. Såleis er vi spørjande til behovet for nasjonale retningslinjer for PPU. 2. «Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling?» Det er problematisk å skulle identifisere ein sams forskingsfront som omfattar pedagogikk og fagdidaktikk for alle relevante disiplinfag som kan karakteriserast som allmennfag. Dette spørsmålet heng derfor saman med spørsmål 3 (sjå nedanfor). Ein noterer seg elles at retningslinjene går vesentleg lenger enn forskrifta (rammeplanen) når det gjeld prinsippet om målstyring i formuleringar som at ein i fagdidaktikk skal «bruke faglige kjennetegn på måloppnåelse» (s. 9). Det er prinsipielt uheldig at denne formuleringa står i retningslinjene då det er uklårt om den er heimla i forskrifta. Formuleringar av denne typen er ikkje opne nok til å gi rom for nyutvikling, men gir uttrykk for ein 1
undervisnings- og vurderingspraksis som er omstridt. Denne og liknande formuleringar bør ikkje stå i retningslinjene. Konkret framlegg: Ein stryker formuleringa bruke faglige kjennetegn på måloppnåelse. 3. «Er grepet med felles læringsutbyttebeskrivelser i retningslinjene for pedagogikk og fagdidaktikk et godt grep, eller bør det være spesfikke læringsutbyttebeskrivelser for hvert emne?» Felles læringsutbyttebeskrivingar for pedagogikk og fagdidaktikk er ikkje eit godt grep, og det utfordrar kompetansegrensene for høvesvis pedagogikk og for fagdidaktikk knytt til dei ulike disiplinfaga. Det er ikkje i samsvar med ein tverrfagleg konsensus på tvers av pedagogikk og fagdidaktikk at dei to fagdisiplinane er så overlappande at dei kan ha felles læringsutbyttebeskrivingar. I høyringsbrevet refererer ein derfor også symptomatisk til pedagogikk og fagdidaktikk som skilde disiplinar, ein stad konkret som «fagdidaktikkfaget» (s. 9), som då har eit sams ansvar for å skape ei profesjonsfagleg utdanning i samarbeid med praksisfeltet. I denne samanhengen vil vi kome med nokre meir generelle merknader knytte til fagdidaktikk som disiplin. TIl liks med Sigmund Ongstad (2006:35) vil vi påpeike at fagdidaktikken har utvikla ein eigenautonomi som eit dynamisk felt, og at «...fagdidaktikken vokser ut av en problematisering av konkrete kunnskapsområder som er under endring, snarere enn å være en direkte kombinasjon av fagkunnskap og allmenndidaktikk». Utviklinga av skrivedidaktikk og lesedidaktikk i norskfaget kan sjåast i lys av det resonnementet. Fagdidaktikken sitt utgangspunkt er, som Laila Aase har formulert det, at ulike skulefag har ulik kunnskapsteoretisk basis og er basert på ulike kulturelle tradisjonar; og fordi kunnskapen ser ulik ut i ulike fag, må ein òg utvikle fagspesifikke strategiar for korleis elevar tileignar seg kunnskap. Å lage felles læringsutbyttebeskrivingar for pedagogikk og fagdidaktikk kan vere mogleg å få til lokalt, men å gjere det til ei sentral retningslinje er høgst problematisk. Vi tilrår såleis på det sterkaste at ein utarbeider skilde læringutbyttebeskrivingar for pedagogikk og fagdidaktikk. Læringsutbyttebeskrivingane for fagdidaktikk må vere opne slik at dei gir rom for tilpassing til ulike fag og autonomi for fagmiljøa. Konkret framlegg: I staden for felles læringsutbyttebeskrivingar for pedagogikk og fagdidaktikk har ein spesifikke læringsutbyttebeskrivingar. 4. «Vurder omtalen av praksisskole / partnerskoleavtaler. Gir dette tilstrekkelig utviklingspotensiale?» Koplinga mellom utdanningsinstitusjonane og praksisfeltet gjennom partnerskuleavtalar har vore ei positiv utvikling for norsk lærarutdanning. Høyringsutkastet gir på dette punktet godt handlingsrom og utviklingspotensial for utdanningsinstitusjonane. 2
5. «Er detaljeringsgraden i retningslinjene hensiktsmessig for institusjonenes arbeid med undervisnings- og arbeidsformer og vurderings- og eksamensformer?» Ved innføringa av LK06 (Kunnskapsløftet) la ein vekt på koplinga mellom kompetansemål / læringsutbyttebeskrivingar og metodefridom i undervisninga. Prinsippet om metodefridom og mangfald i undervisninga bør òg gjelde i høgare utdanning. I lys av kompetansekrava til undervisarar i høgare utdanning, regulert gjennom NOKUT, bør ein vise tillit til fagmiljøa og deira autonomi. I punkt 4.6.2 Undervisnings- og arbeidsformer blir det gitt ei heil rad forslag til ulike vurderingsformer. Dette er positivt då utdanningsinstitusjonane her nettopp får fridom til å finne eit vurderingsregime som står i høve til deira respektive profilering av PPU-utdanninga innanfor ramma av forskrifta. 6. Andre merknader I. Til punktet 4.5 Pedagogikk og fagdidaktikk Ein konstaterer at substantivet «oppdragelse» blir brukt både i samband med fagets kjerne der det blir vist til «oppdragelse og undervisning» og i ei vidare ramme knytt til «oppdragelse, utdanning og danning». Det er særs uheldig å knytte førestillinga om «oppdragelse» til fagdidaktikk på tvers av fag, då ikkje minst til fagdidaktikk knytt til eit kulturfag som til dømes norsk. Dette illustrerer på den eine sida at pedagogikk og fagdidaktikk må ha eine formuleringar om læringsutbytte. På den andre sida bør ein diskutere om ikkje retningslinjene her stiller oppdragelse og danning saman på ein paradoksal og fagleg uheldig måte. Oppdragelse er ikkje brukt som term i forskrifta. Konkret framlegg: Vi tilrår at formuleringa oppdragelse blir stroke frå retningslinjene. Til punktet 4.5.3 Formuleringa i retningslinjeutkastet om kunnskap om barn i sorg og krise er meint å stå i relasjon til formulering i rammeplanen om kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, men tolkinga av vanskelege livssitasjonar til sorg og krise, er problematisk og unødvendig. At retningslinjeutkastet forheld seg til barn og ikkje til barn og unge er elles paradoksalt når PPU utdannar for opplæring av tenåringar. Generelt er formuleringane i rammeplanen om barn og unge i vanskelege livssituasjonar vanskeleg å konkretisere, og framlegg til retningslinjer gir ikkje så gode løysingsframlegg. Såleis bør ein i denne omgangen ikkje gjere konkretiseringar, men heller la det vere opp til lærestadene å utvikle gode framgangsmåtar som så kan vere til inspirasjon for andre. Til punktet 5.1 Praksis i utdanningen Dei 60 arbeidsdagane i praksis har i retningslinjene blitt omrekna til 500 arbeidstimar for ein lærar. Med ei normal arbeidsveke på 37,5 veke tilsvarer dette 13,3 heile veker praksis for ein student som heller ikkje kan avspasere i ferievekene slik lærarar gjer. Då det ekisisterer eigne arbeidsvilkår for lærarar som utløyser kompensasjon i form av utvida ferie, er ei omrekning frå arbeidsdagar for student til arbeidstimar for lærar irrelevant og misvisande. Ein bør ikkje spesifisere dei 60 arbeidsdagane nærare utover det som står i forskrifta. Her bør utdanningsinstitusjonane ha fridom til å finne gode løysingar i samsvar med dei 60 arbeidsdagane som er spesifiserte i forskrifta. Konkret framlegg: Ein spesifiserer ikkje dei 60 arbeidsdagene utover det som står i forskrifta. 3
Det må elles nemnast at i læringsutbyttebeskrivingane for praksis vert det lagt vekt på å forhalde studenten til elevanes læring, skulen som organisasjon og læraryrket som profesjon. Formuleringane er fornuftige nok, men vi konstater at der er ei slagside mot allmennpedagogikk og at fagdidaktiske perspektiv blir mindre vektlagde bl.a. ved at det ikkje blir nemnt noko om at studenten skal ha kunnskap om ulike fagforståingar eller at studenten skal utvikle eit eige fagsyn. 4