Helse Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosiale forskjeller Friluftsliv Lykke Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole To tradisjoner i norsk friluftsliv Dagens friluftsliv fem paradigmer Landsbygdas friluftsliv høstingstradisjon, friluftsliv som attåtnæring jakt, fiske, bær, sopp, egg sanking, seterliv Byens friluftsliv turer i skog og mark, fjell og vidde med siktemål opplevelse og erfaring av naturen fjellvanding, brevandring, kano og kajakk, skiturer, klatring og tindeliv DNTtradisjonen Det økologisk baserte enkle friluftslivet tradisjonen Zapffe, Næss, Kvaløy Setereng og Faarlund Jakt og fiske videreføringen av bygdas friluftsliv Tur-friluftslivet, DNT- tradisjonen Det ekstreme friluftslivet polarekspedisjoner, klatring, elvepadling, dykking, skibestigning Nærmiljøfriluftslivet Trekk ved utviklingen av fysisk aktivitet Idrettens hovedtrekk i etterkrigstiden 1. NIF - allmenn konkurranseidrett engelsk og olympisk 2. Masseidretten som sosialdemokratisk virkemiddel Hofmo og anleggsbygging 3. Friluftsliv landsbygdas og byens DNT Norsk enhetskultur som basis topp og bredde hører sammen 1970: Idrettens program: Idretten er én 1
Nye trekk Frikoblingen av individet Trim-kampanjen 1967 og joggebølger Toppidrett Kommersialisering, profesjonalisering, media Teknologi og innovasjon nye aktiviteter livsstil og ekstremsport Private treningssentre Effekten av velferdssamfunnet det passive dagligliv økende inaktivitet Differensiering av fysisk aktivitet og idrett Generell konkurranseidrett Kropp og utseende Utholdenhet Ekstremsport Elitesport Golf, livstil Aerobic, fitness Nærmiljøaktivitet?? Rehabilitering Nivået av fysisk aktivitet hvordan har det endret seg i etterkrigstiden? NIF og den organiserte idretten En suksess i barneidretten En suksess i toppidretten både når det gjelder verdier og prestasjoner En suksess som dugnadsbevegelse Men har den vært en suksess i masse idretten? Driver de voksne organisert idrett? Kan NIF redde folkehelsa? Fysisk aktivitet UTVIKLINGEN I FYSISK AKTIVITET Samlet fysisk aktivitet Fritid Transport Arbeid 1945 2010 2
Nordmenn er blitt mer aktive! Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon? Hvor lang tid bruker du vanligvis på en mosjons- /treningsøkt? Hvor intenst trener eller mosjonerer du? 70 60 50 40 30 20 10 0 Inaktive Moderat aktive Høyaktive 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Vi er mer aktive uansett kriterium Litt flere kvinner enn menn er aktive 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Aktiv 1 gang i uken eller mer Aktiv 3 ganger i uken eller mer Aktiv 5 ganger i uken eller mer 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Menn, 1 g. uke + Kvinner, 1 g. uken + Menn, 3 g. uken + Kvinner, 3 g. uken + Menn, 5 g. uken + Kvinner, 5 g. uken + Andelen inaktive øker dramatisk i ungdomsårene! De unge stagnerer men flere eldre blir aktive 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Alder 15-19 år Alder 20-35 år Alder 36-50 år Alder 51-65 år Alder 66 år + 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 15 år 21 år 27 år 33 år 39 år 45 år 51 år 57 år 63 år 69 år 75 år 81 år 87 år 93 år Inaktiv 3
Noen konklusjoner Andelen aktive har økt betydelig i perioden 1985-2009 Flere kvinner og flere eldre er blitt aktive Menn trener likevel noe lengre og mer intenst enn kvinnene I alderen fra 15 til 20 år synker andelen aktive dramatisk samme mønster i hele tidsperioden 1985-2009 Konklusjoner Mens i praksis en tredjedel av befolkningen er inaktiv er det litt over en fjerdedel som er aktive nok. Det betyr at nesten halvparten av befolkningen nok er aktiv men ikke aktiv nok Økningen i andelen som er aktive er kommet blant kvinner og i alle aldersgrupper unntatt den yngste 15-24 år Det betyr at man ikke har klart å aktivisere de unge i større grad og ikke har hindret frafallsmønsteret Det er liten forskjell på by og land men det er økende klasseforskjeller når det gjelder de som er aktive nok Hvilke aktiviteter er de viktigste og hvor er økningen i aktivitet kommet? Friluftsliv og uorganisert trening er størst! Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene driver du med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen? Kvinners arenaer Menns arenaer 4
Klare klassemønstre med dominans av høyere klasser Høyere sosiale klasser dominerer ikke overalt Konklusjoner Friluftslivsaktiviteter og egenorganisert trening er de klart største aktivitetstypene. Her har veksten vært størst Idrettene i NIF og en del treningsaktiviteter domineres av unge, av menn og av de høyere sosiale klasser Kvinners arenaer er fotturer i skog og mark, styrketrening, svømming, gymnastikk, dans De lavere sosiale lag er størst eller like stor i oppslutning i styrketrening, svømming, fotball, vektløfting, gymnastikk og dans Organisering I hvilke av sammenhengene har du drevet fysisk aktivitet og idrett det siste året? hvor man trener (1989-2009) Hvem trener man sammen med? 5
Konklusjoner Trening alene og trening på private treningssentre øker mest Idrettslagene stagnerer og har nedgang i andel som trener mest der Treningssentrene har flest fra øvre sosiale klasser men liten forskjell om man spør hvor man trener mest Trening alene og med familie øker med økende alder men de øvrige synker med økende alder, idrettslagene mest Anlegg Hvor ofte driver du idrett eller fysisk aktivitet på følgende steder i sesongen? De store idrettsanlegg generell bruk De mellomstore anlegg generell bruk De store anlegg regelmessig bruk De mellomstore anlegg regelmessig bruk 6
Konsekvenser De store anleggstypene som også har økt sterkest både i generell og regelmessig bruk er friluftspregede anlegg pluss treningssenter /styrketreningsrom Idrettshaller og fotballbaner spiller en beskjeden rolle Kvinner er i flertall på naturpregede anlegg og treningssentre og svømmehaller mens menn dominerer de typiske idrettsanlegg særlig fotballbaner Det er økende bruk med økende alder på friluftspregede anlegg mens de unge dominerer sterkt på de andre anleggene De høyere sosiale klasser dominerer på de fleste anlegg. Jevnest er det på styrketreningsrom, park og grønt samt svømmehall. De lavere sosiale klasser dominerer fotballbaner, idrettshaller og gymsaler Motiver Motiver som har meget stor betydning som øker Det er ulike grunner til å drive fysisk aktivitet og idrett. Hvor viktig er ulike grunner? Motiver som har meget stor betydning med synkende oppslutning Motiver som har meget stor betydning samme oppslutning 7
Motivtyper som har meget stor betydning Oppsummering Menn har større oppslutning enn kvinner på motiver som å ha det gøy/moro, oppleve sosialt fellesskap, konkurrere/måle krefter. På alle andre motiver skårer kvinner høyere d.vs. livskvalitet og instrumentelle motiver Motiver varierer sterkt med alder. Livskvalitet/helse holder seg livet ut mens instrumentell selvrealisering, glede og spenning synker med økende alder De høyere sosiale klasser skårer høyest på livskvalitet/helse mens de lavere sosiale klasser har høyest skåre på glede, spenning og selvrealisering Barrierer for aktivitet Barrierer i befolkningen Hvor stor betydning har følgende grunner for at du ikke driver trening/mosjon, eller at du driver mindre trening/mosjon enn du gjerne ville?, Barrieretyper i befolkningen Barrieretyper blant kvinner og menn 8
Barrieretyper blant ulike aldersgrupper Barrieretyper blant ulike sosiale klasser Barrieretyper blant ACSMere og resten av befolkningen Konklusjon Barrierene er generelt ikke veldig store, den største enkeltbarrieren er tid Samlet sett er personlig situasjon størst barriere fulgt av organisering og utstyr Kvinner opplever større barrierer enn menn og unge mer enn eldre De lavere sosiale klasser opplever større barrierer enn høyere klasser særlig knyttet til organisering og utstyr ACSMerne opplever mindre barrierer en resten av befolkningen for personlig situasjon og organisering, men samme for utstyr Oppsummering Voksne driver i beskjeden grad organisert idrett. Det offentlige bygger ikke relevante anlegg for dem og den frivillige idretten lager ikke relevante nok trenings-, konkurranse- og organiseringsformer for dem De fysisk aktive har klart seg på egenhånd, uorganisert eller på kommersielle treningssentre. Der har også den største økningen i aktivitet kommet Siden vi er for lite aktive bør økningen i det offentliges innsats for voksne ligge på øket innsats til ulike former for friluftsanlegg, svømmehaller, anlegg for livsstilsport. I tillegg bør man stimulere alt som virker Scenarier og tiltak 9
Typer av livsmål Lyst epikureerne, utilitaristene leve slik at man får maksimal opplevelse av lyst alternativer: høyt gjennomsnittlig nivå, størst topper, størst volum (FLOW?) Lykke Sokrates, Aristoteles (eudaimonia) det gode liv som helhet, livskvalitet (FJELLTUR?) Perfeksjon Platon, Aristoteles, Nietzsche realisere og utvikle sine iboende egenskaper til det ytterste (TOPPIDRETT?) Ungdomssport Ekstrem sport Individuell trening; jogging, sykling, skiturer Eliteidrett Generell konkurrans e idrett Fitness aerobic/ styrketrenin g Muskeldrevet dagligliv Friluftsliv Stimulere alt som virker Staten barnehager, skole og anleggsbygging Frivillige organisasjoner NIF, DNT, Speider.. Kommersielle treningssentre Vennegjengene Familien Den enkelte Fokus på barn og eldre Et muskeldrevet dagligliv Transportere seg på sykkel, til fots Gå eller løpe trapper istedenfor heis Løpe til posthuset eller til jobben Klippe plenen uten motorklipper Måke snø istedenfor å bruke snøfreser Fokusere på Arne Næss sitt slagord: Rikhet i mål enkelhet i midler Politikk Samlet statlig politikk for fysisk aktivitet forankret hos statsminister og regjering Klarere arbeidsdeling og koordinering mellom departementene ut fra samlet plan Koordinering på kommunalt nivå I stedet for å frata NIF pengene bør man bevilge mer det er mye å spare på helsebudsjettene og mye å øke på lykkeindeksen Det bør bygges/tilrettelegges relevante anlegg for kvinner, lavere sosiale lag og eldre, eksempelvis gang og sykkelstier, lysløyper, grøntarealer, utmarksområder. Fysisk aktivitet versus idrett Det utvidete kulturbegrep og idrett 1970-tallet Idrett som samlebegrep for konkurranseidrett, trening, friluftsliv, lek, dans Konsekvens: Idrett som sentral faktor og paraplybegrep resten blir attåtnæring og supplement I stedet; fysisk aktivitet (eller mennesket i bevegelse ) som paraplybegrep og idrett og andre aktivitetsformer som ulike former for aktivitet 10
IDRETT Dans, lek, kroppsøving, trening, friluftsliv og andre aktiviteter FYSISK AKTIVITET Idrett, friluftsliv, fitness, lek, dans, kroppsøving 11