«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

Like dokumenter
«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

LAR konferanse Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Motivasjon i Angstringen

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Et lite svev av hjernens lek

Fra bruker til bruker

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Strevet med normalitet

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Mødre med innvandrerbakgrunn

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

ER DET RART DET KAN VÆRE

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

Gravide kvinners røykevaner

Bakgrunn. Medikamentutdeling på Dalsbergstiens Hus

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Helse på barns premisser

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Hanna Charlotte Pedersen

Gravide kvinners røykevaner

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Kurskveld 10: Hva med fremtiden?

Lavrans 9 år og har Asperger

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Mitt liv med en psykisk lidelse

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Dobbeltbehandling» LAR/ADHD en ukoordinert nasjonal multisenterundersøkelse

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Context Questionnaire Sykepleie

konsekvenser for miljøterapien

Transkribering av intervju med respondent S3:

Fremstilling av resultatene

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

EIGENGRAU av Penelope Skinner

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr

Mamma er et annet sted

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Hva skal vi snakke om?

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

SOS-CHAT Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Du er klok som en bok, Line!

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

KoRus vest-bergen Reidar Dale

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Gode råd til foreldre og foresatte

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Tyrilikohorten 2016.

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Transkript:

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Bakgrunn Debatt i fagfeltet: I hvilken grad skal pasienter som ønsker å redusere eller avslutte LAR-behandlingen få støtte fra behandlingsapparatet? Nasjonal retningslinje og forskning anbefaler LAR som langvarig/livslang behandling. Vi har for lite kunnskap om de som redusere dosen eller avslutter, og som er i en stabil livssituasjon. Tyrili har tatt i mot pasienter med LAR siden slutten av 1980-tallet. Rundt 30 % av Tyrilis pasienter i døgnbehandling er i LAR. I løpet av en periode var det flere pasienter i en enhet i Tyrili som sluttet i LAR eller reduserte dosen vesentlig det gjorde oss nysgjerrige!

Målsetning med studien Målet med studien er å få frem stemmene og erfaringene til noen av dem som har redusert medisindosen vesentlig eller som har avsluttet LARbehandlingen innenfor Tyrilis rammer.

Metode Tyrili FoU fikk ansvaret for å lage en undersøkelse om dette: Kvalitativ metode med personlig intervju Intervjuskjema ble utarbeidet i samarbeid med en pasient Opplysningene er anonymisert. Tyrili har totalt 175 plasser fordelt på 6 ulike enheter. Studien er tilrådd av Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste

Utvalget I perioden 2012 2014 har 14 pasienter ved en enhet i Tyrili avsluttet LAR-behandling 5 pasienter redusert dosen vesentlig 9 pasienter, og 6 av disse har en plan om å avslutte helt

Fem brukte metadon og ni brukte buprenorfin Tre av dem som sluttet helt brukte metadon og to brukte buprenorfin. Ni av pasientene har hatt opphold i medisineringen tidligere, enten frivillig (syv personer), ufrivillig (en person) eller både frivillig og ufrivillig opphold (en person). På intervjutidspunktet hadde åtte avsluttet oppholdet i Tyrili, alle bodde i egen bolig og var i jobb eller arbeidstrening.

Hvorfor søke LAR? «Metadonen var en hjelp så jeg kom meg inn i behandling på Tyrili. Det har vært en krykke å støtte seg til».

Positive erfaringer ved substitusjonsbehandlingen Ingen abstinens under avgiftning Mindre russug Klare å være i døgnbehandling Være rusfri i lange perioder Har fått et liv Overlevelse Slippe å være kriminell

«For å være helt ærlig hadde jeg nok ikke levd i dag hvis jeg ikke hadde kommet inn i LAR den gangen det redda livet mitt». «Jeg har fått fokus på noe annet enn rus og abstinenser. Følelseslivet mitt er mer stabilt, jeg har mye større utbytte av døgnbehandlingen denne gangen». «Jeg har liksom fått et mer avslappa forhold til rusmidler, jeg tenker ikke så mye på rus. Og så slipper jeg stresset om morgenen, og det å være kriminell. Jeg har blitt opptatt av andre ting fått et nytt perspektiv på livet». «Metadonen hjalp meg masse da jeg trengte det, den gjorde at jeg klarte å være i behandling». «Jeg har jo fått et liv! Jeg hadde aldri klart alt dette uten subutex».

Negative erfaringer ved substitusjonsbehandlingen 11 av 14 rapporterer om omfattende plager relatert til medikamentet: Er plaga av bivirkninger som gjør meg: Sløv og uinteressert og gir meg dårlig hukommelse Passiv og energitom Tung i hodet Følelsesmessig flat psykisk og seksuelt I dårlig fysisk form, tung i kroppen Dårlig søvn og dårlig i magen

«Bivirkningene var så plagsomme, jeg ble jo helt flat både fysisk, psykisk og seksuelt. Jeg måtte ta masse medisiner mot bivirkningene av medisinene.». «Jeg tenker nå at LAR var en lettvint løsning på en vanskelig person. Jeg ble totalt passivisert. Jeg følte meg ikke rusa, men i ettertid nå etter at jeg har slutta, så ser jeg at jeg egentlig var rusa». «Jeg måtte bare ut av dykkerklokka jeg følte jeg var inne i». «Det er de høye dosene som ødelegger. Jeg kvikna til skikkelig når jeg trappa ned, jeg fant tilbake til meg sjøl og fikk lyst til å gjøre ting».

Hvorfor avslutte LAR/redusere medisindosen?

«Jeg hadde et stabilt liv, jeg rusa meg ikke. Jeg hadde rett og slett ingen grunn for å bruke subutex lengre». «Jeg følte meg så passiv og tung av metadonen. Jeg ville ikke komme ut fra Tyrili og være avhengig av LAR-systemet jeg vil dra på ferie når jeg vil, og føle meg normal».

Utfordringer ved å avslutte/redusere dosen

«Det har kosta meg mye å slutte. Det verste var å holde ut abstinensene, spesielt på slutten og etter jeg slutta. Det har vært plagsom lenge etterpå - dårlig søvn, dårlig i magen og uro i kroppen». «Det gikk overraskende greit, det verste var nok frykten jeg hadde for abstinenser på forhånd. Men jeg hadde jo liksom kontroll da, styrte nedtrappinga sjøl og jeg brukte lang tid».

Positive erfaringer ved å avslutte/redusere dosen

«For meg har det bare vært positivt å redusere dosen. Jeg har fått kontakt med følelsene mine. Det betyr også at jeg har fått mer sosial angst, men det er jo en del av meg det òg ikke sant». «Det har vært så godt å bli meg sjøl igjen. Jeg har mer energi og jeg er i bedre humør». «Det er helt annerledes å sitte i grupper og samtaler på Tyrili nå. Jeg er liksom mye mer med, jeg får med meg det de andre sier og kan gi tilbakemeldinger. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg fikk så høy dose til å begynne med».

Om å være på Tyrili under nedtrappingen «Det var helt avgjørende for meg å være på Tyrili. Det var rom og takhøyde for skiftende humør og form. De forsto at jeg var litt utafor i perioder». «Jeg hadde aldri turt å prøve dette utenfor Tyrili. Jeg trengte folka rundt meg erfarne folk». «Det er altfor store forventinger om at vi må stille opp. Det er lite forståelse for at man kan være i dårlig form. Jeg følte meg så alene».

Suksessfaktorer Ønsket om å avslutte LAR / redusere dosen var begrunnet i god rusmestring og en stabil livssituasjon. Pasientene har selv hatt kontroll over nedtrappingsprosessen, i nært samarbeid med behandlere og lege i Tyrili. Rammene og tryggheten ved å være i Tyrili har vært viktig. Opplevelsen av å få støtte på ønsket om å starte en nedtrappingsprosess har betydd mye.

Diskusjon Er det riktig å støtte pasienter som ønsker å avslutte LARbehandlingen når forskning viser at substitusjonsbehandling i stor grad reduserer mortalitet, morbiditet og kriminalitet? Norge gir høye LAR-doser sammenlignet med andre land. Kan medikamentdosen tilpasses mer individuelt?

Avsluttende kommentar Det er mulig! Individuelt tilrettelagt LAR-behandling Dialog Respekt Åpenhet Få mer kunnskap om de som avslutter eller reduserer dosen

Takk for oss! www.tyrili.no