Forundersøkelse for Måøydraga NS9410:2016 Oppdragsgiver Måsøval Fiskeoppdrett AS
Rapportnummer F-M-17013 Rapportdato 09.08.17 Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Måøydraga Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: 16.11.16 21.07.17 Mar.16 apr.16 / mai.16 jun.16 21.07.17 NA Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Lokalitet Måøydraga Lokalitet Frøya kommune, Sør-Trøndelag Lokalitetsnummer 12370 Oppdragsgiver Selskap Måsøval Fiskeoppdrett AS Kontaktperson Harry Osvald Hansen Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer 916 763 816 7260 Sistranda Odd Helge Tunheim Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Rapportnummer: F-M-17013 Side 2 av 27
Forord Denne rapporten en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO 16665 (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Rapportnummer: F-M-17013 Side 3 av 27
Sammendrag På oppdrag fra Måsøval Fiskeoppdrett AS har Åkerblå AS utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om utvidelse av oppdrettsanlegg 12370 Måøydraga. Anlegget hadde ved forfattelsens tidspunkt en MTB på 1 560, hvorpå det søkes om en utvidelse på 780 tonn til 2340 tonn. Måsøval har hatt en generasjon fisk på lokaliteten, hvor biomassen stod i 3 måneder inntil utslakting november 2016. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B- og C-undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Strømmålingene ble utført i to perioder; februar til april og mai til juni 2016. Ved første utsett ble strømmålere plassert på 5m og 15 meter, mens det i juni ble gjort målinger på 15 meter og bunn (Åkerblå, 2016a). Hovedstrømmen gikk fra nordøst til sørvest. Gjennomsnitt strømhastighet ble vurdert som svært sterk for alle dyp, mens maksmålingene var vurdert som meget sterk for de 15 øvre metrene i vannlaget. Sjøbunnen i området planlagt for anleggsplassering ble kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre-dimensjonalitet gav et godt grunnlag for optimal anleggsplassering. Sedimentsammensetning og miljø ble kartlagt gjennom trendovervåkning i anleggssonen (Bundersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse). B-undersøkelsen indikerte et miljø med målinger av analyseparametre innenfor naturlige rammer. Anlegget var plassert i en nedsenkning på nordsiden av Frøyfjorden forskanset av holmer og skjær i nord og skjær i sør. Mye vann presses igjennom en renne nordøst og sørvest for anlegget. I nordøst var områdene grunnere, mens det i sørvest gikk mot dypere havområder. Gitt strømstyrken i området og spredningspotensialet for organisk materiale produsert i oppdrettsanlegget, ble det vurdert at overgangssonen i stor grad begrenset seg til nedsenkningen anlegget lå i. Kunnskap om systemets bæreevne og influensområde må etableres gjennom undersøkelser over tid, begynnende med resultatene fra c-undersøkelsen (Åkerblå, ikke utstedt). Datagrunnlaget vektlagt i forundersøkelsen indikerer imidlertid et system som fremstår naturlig med et godt potensial for spredning og håndtering av organisk materiale. Rapportnummer: F-M-17013 Side 4 av 27
Innhold 1. Innledning... 6 2. Materiale og metode... 7 2.1 Lokalitet... 7 2.2 Bunntopografi... 8 2.3 Strøm... 9 2.4 B-undersøkelse... 9 2.5 C-undersøkelse... 9 2.6 Hydrografi... 10 3. Resultater... 11 3.1 Bunnkartlegging... 11 3.2 Strømmålinger... 12 3.3 B-undersøkelse... 14 3.4 C-undersøkelse... 16 3.5 Hydrografi... 18 4. Diskusjon... 19 Litteratur... 20 Vedlegg... 21 Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse... 21 Vedlegg 2 Bilder sediment C-undersøkelse... 24 Rapportnummer: F-M-17013 Side 5 av 27
1. Innledning Forundersøkelsen analyserer anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016a). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Rapportnummer: F-M-17013 Side 6 av 27
2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet 12370 Måøydraga ligger plassert nord i Frøyfjorden i Frøyas skjærgård i Sør-Trøndelag (Figur 2.1.1). Anlegget er plassert i en naturlig fordypning forskanset mellom øyer og skjær i nordvest og sørøst. Sjøbunnen skrår mot dypere vann i sørvest, mens det er grunnere områder i nordøst (Figur 2.1.2). Bunnen i fordypningen var relativt homogen med dybder mellom 30 og 42 meter. Figur 2.1.1 Planlagt plassering av lokaliteten (sentralt i kartet) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2017). Rapportnummer: F-M-17013 Side 7 av 27
Figur 2.1.2. Oversikt over nærområdet til lokaliteten (rektangel sentralt i kartet) med kartlagt batymetri. Anlegget inntegnet med ramme, hvor lilla rektangel representerer anlegget allerede etablert, mens det sorte rektangelet representerer omsøkt utvidelse. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. 2.2 Bunntopografi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 er montert i Åkerblås arbeidsbåt «Bergnebb». Tabell 2.2.1. Spesifikasjoner utstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Versjon Olex 5.19 Logge/tegne bunndata målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel JRC JLR 20 Finne båtens posisjon og heading. Olex Finne tidevann fra tidevannstabell. Datamaskin Dell, Latitude - 500 Fra 6x6cm 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 25 cm vertikalt Heading: 0,5 grader ± 25 cm. Kan ha større avvik avhengig av værforhold. Rapportnummer: F-M-17013 Side 8 av 27
Utstyret (Tabell 2.1) kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex dataene sendes som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Strømmålingene ble utført av Åkerblå AS i perioden 08.03.16-11.04.16 for 5m og 15m og i perioden 19.05.16-25.06.16 for 15m og bunn (40m). Måleintrumentene (Aanderaa punktmålere) ble utplassert på posisjon 63 40.611 N; 08 45.442 Ø (Åkerblå, 2016a). Da det var grunt under anlegget ble ikke spredningsstrøm målt, men målinger fra resten av vannsøylen ble vektlagt i planleggingsprosessen av anleggsplasseringen samt for for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser og utstrekning av overgangssonen. 2.4 B-undersøkelse B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). 2.5 C-undersøkelse En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2013). Rapportnummer: F-M-17013 Side 9 av 27
Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO 16665 (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Klassifisering av tilstand ble gjort i henhold til tabell 2.1 (Molvær et. AL. 1997). Tabell 2.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Tilstandsklasser Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 * Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Rapportnummer: F-M-17013 Side 10 av 27
3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Batymetrien rundt anleggsområdet var noe kupert og under rammen varierte dybden mellom 30 og 42 meter (Figur 3.1.1). Hardhetsoppmålingen illustrerte et sedimentdekke bestående av mer grovkornet sediment med en stor innblanding av hardbunn ved de grunnere områdene. Sedimentdekket i området hadde grønne og gule farger, som normalt indikerer grovkornet sand og skjellsand. Figur 3.1.1. Opprinnelig anlegg (lilla rektangel) ble plassert i en fordypning i skjærgården sør for Frøya, mens den planlagte utvidelsen (sort rektangel) ble plassert parallellt sørøst for etablert anlegg. Anlegget er presentert med rammeog fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M-17013 Side 11 av 27
Figur 3.1.2. Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget illustrert med en fargegradient fra rødt (hardbunn) til blått (bløtbunn). Kartet er nordlig orientert. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. 3.2 Strømmålinger Relativ vannfluks, mengden vann som passerer en sektor delt på totalt volum, gir en indikasjon på hovedstrømsretning. Mye vann passerte anleggsområdet fra både sørvest og nordøst, hvor de dominerende strømretningene var konsistente for hele vannsøylen (Figur 3.2.1). Strømmen var sterk for hele vannsøylen, hvor gjennomsnittlig strømhastighet ble vurdert til svært sterk og maksimal strømshastighet ble vurdert som svært sterk på 5- og 15 meters dybde (Åkerblå, 2016a). Prosent nullmålinger (< 1 cm/s) var mindre enn 10 % på alle dyp. Åkerblå (2016a) konkluderte med at strømhastigheten vil være gunstig for spredning av organisk materiale. Rapportnummer: F-M-17013 Side 12 av 27
Figur 3.2.1. Dominerende strømretning og strømstyrke mot ulike himmelretninger over 3 dybder (5m, 15m og bunn (40m) (Åkerblå, 2016a). Rapportnummer: F-M-17013 Side 13 av 27
3.3 B-undersøkelse B-undersøkelsen ble utført av Åkerblå AS 16.11.16 (Åkerblå, 2016b), hvor 10 prøvepunkter rundt den planlagte anleggsrammen ble opprettet (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Utdrag fra Åkerblå (2016b) presenteres under. Undersøkelsen fant få tegn på påvirkning på det bentiske miljø, understøttet av høye parameterverdier for kjemi og sensorikk. Surhetsgraden i sedimentet var over 8,0 og redokspotensialet var over 200 ved samtlige målinger. Oppgrabbing av materiale av karakter bløtbunn var utfordrende da det var mye grovkornet sediment på lokaliteten og kjemisk analyse kunne utføres i 5 av 10 prøver. Infauna ble registrert på 6 av 10 stasjoner. Mengdene var store tatt i betraktning den dominerende jordarten skjellsand, hvor 3 stasjoner inneholdt børstemarkmengder på >100 individer. Det ble også registrert skjell ved 3 stasjoner (st. 8, 9 & 10). Trekantmark og leddsnegler ble registrert og representerer arter som foretrekker hardt substrat. Det ble også funnet en dvergsjømus. Biodivdersiteten var god, og infaunaen var ikke dominert av en art. Sedimentsammensetningen bestod av mest skjellsand iblandet sand og grus. Det ble også registrert hardbunn (steinbunn eller fjellbunn) ved 5 stasjoner. Biomassen i anlegget var stående totalt 3 måneder ved lokaliteten og det ble funnet få spor etter aktiviteten. De høye infaunamengdene i skjellsand nord i anlegge, samt observasjon av fôrrester ved en stasjon indikerer en viss akkumulering av organisk materiale under anleggsrammen. Anlegget har ikke vært driftet lenge nok til å etablere om akkumuleringen var av temporal karakter eller om akkumuleringen blir liggende. Samlet og for hver parametergruppe ble området vurdert til tilstandsklasse 1, «meget god» (Tabell 3.3.1). Rapportnummer: F-M-17013 Side 14 av 27
Tabell 3.3.1 Hovedresultater fra B-undersøkelsen gjennomført ved Måøydraga (Åkerblå, 2016b). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,2 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,1 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid 16.11.2016 Dato rapport 24.11.2016 Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 10 Ant. grabbhugg 16 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Skjellsand Sand Grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 10 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand 1 2 3 4 Figur 3.3.1 Topografisk kart (nordlig orientering) med avmerking av anlegget og prøvestasjoner med tilstandsklasse: blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4. Kartdatum WGS84 (Åkerblå, 2016b). Rapportnummer: F-M-17013 Side 15 av 27
3.4 C-undersøkelse Prøvetaking for C-undersøkelsen ble gjennomført 21.07.17 (Åkerblå, ikke utstedt). Analysene og rapportskrivingen ble ikke ferdigstilt i tide til utstedelsen av gjeldende dokument, men det undersøkte området beskrives under. Omsøkt biomasse var på 2 340 tonn, hvorpå 4 stasjoner ble utplassert i overgangssonen (Figur 3.4.1). Stasjonsplasseringene ble gjort i henhold til NS 9410:2016. Overgangssonen ble bestemt ut fra bunntopografi, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maks tillatt biomasse (Figur 3.4.2). Anleggssonen ble bestemt å følge anleggsrammen, en bestemmelse basert på batymetri og dominerende strømretning og strømstyrke. Sedimenthardheten målt gjennom OLEX ble benyttet for å opprette stasjoner over bløtbunn. Stasjon MÅØ-1 ble dratt østover fra anleggssonen for å muliggjøre akkrediterte grabbhugg og endte dermed utenfor anleggssonen til aktivit anlegg, men i overgangssonen til planlagt anlegg. MÅØ-2 ble plassert 500 meter nordøst for anlegget, i ytterkant av overgangssonen. Distansen er større enn anbefalt etter NS9410, men sterke strømforhold umuliggjorde akkrediterte grabbhugg i rennen nordøst for anlegget og stasjonen ble endelig plassert hvor bunnforholdene var litt åpnere i nord. MÅØ-3 ble plassert i overgangssonen øst for anlegget, 200 meter fra planlagt anlegg og 340 meter unna benyttet anlegg. MÅØ-4 ble plassert i overgangssonen 150 meter sørvest for anlegget. Sedimenttypen varierte mellom skjellsand, grus og sand (Vedlegg 3). Samtlige grabbhugg ble akkreditert på ubrutt overflate, men 9 av 12 grabbhugg ble ikke akkreditert på volum noe som reflekterer sedimentets hardhet på lokaliteten (Vedlegg 2). Analysen av fauna og kornfordeling presenteres i C-undersøkelsen, når denne foreligger (Åkerblå, ikke utstedt). Rapportnummer: F-M-17013 Side 16 av 27
Figur 3.4.1. Stasjonsplassering C-undersøkelse, hvor stasjonene er presentert med navn Måø-X, med stasjonstype i parantes (CX). Plasseringen for strømmåleren er markert med flagg. Kartdatum: WGS84. Figur 3.4.2. Overgangssonens (rød strek) utstrekning etter vurdering av parameterne strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og MTB. C-stasjonene er presentert som følge av bestemmelse av omfanget av sonene. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M-17013 Side 17 av 27
Dybde (m) Dybde (m) Dybde (m) Dybde (m) Forundersøkelse Måøydraga 3.5 Hydrografi Hydrografiske data innhentet ved CTDO-nedsenkning på den dypeste stasjonen (MÅØ-3) klokken 13:30 den 21.07.17 indikerte stabile parameterverdier i vannsøylen, hvor salinitet og temperatur var relativt konstante i hele vannsøylen. Det ble ikke registrert noe sjikt, som vil være naturlig i strømsterke områder. Oksygeninnhold og metning var høy til meget høy for hele vannsøylen. Salinitet ( ) 38,45 38,5 38,55 38,6 38,65 0 Temperatur ( C) 11,95 12 12,05 12,1 12,15 12,2 0 10 10 20 20 30 30 O2 (%) 98 100 102 104 106 108 0 0 O2 (mg/l) 8 8,2 8,4 8,6 8,8 10 10 20 20 30 30 Rapportnummer: F-M-17013 Side 18 av 27
4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad, ble vurdert å være forbeholdt fordypningen anlegget var plassert i. Bassenget har en naturlig avgrensning med grunnere områder i nordøst og sørvest (som også var den vekselvise retningen for hovedstrømmen). også ble vurdert å være nord-sør me hovedtransporten mot nord). Ved de grunnere områdene forventes svært sterke strømforhold å gi en stor partikkeldrift hvor organisk materiale vil ha et stort spredningspotensial. I sørvest vil også organiske partikler transporteres ut på dypere områder. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på 2340 tonn, til overgangssonen er etter NS9410:2016 400 meter. Utbredelsen av overgangssonen ble i stor grad forbeholdt nedsenkningen anlegget ønskes å etableres i. Det er antatt at organisk avfall transportert ut av dybdeområdet vil bli spredd over et stort område og brutt ned. Akkumulering i fordypningen forventes å akkumuleres på de dypeste områdene, og disse gropene var lokalisert under etablert anleggsramme eller planlagt anleggsramme. Sammen med sterk strøm ble det forventet at anleggssonen ikke strakk seg lengre ut enn anleggsrammen. Utstrekningen av sonene kan justeres i ettertid ettersom kunnskap om influensområde etableres gjennom påfølgende undersøkelser. Samtlige undersøkelser indikerte et robust sedimentmiljø, hvor mye av de organiske avfallsstoffene som stammer fra anlegget forventes å transporteres ut av fordypningen. Det ble imidlertidig registrert tegn på oppdrettsaktivitet i B-undersøkelsen i november 2016 etter 3 måneders produksjon. Tegnene ble identifisert som forhøyede infaunaverdier gitt grovkornet substrat og organisk akkumulering i form av fôrpellets. Det ble imidlertid registrert en god biodiversitet og miljøet var ikke stort påvirket utover deteksjonsgrensen. Stedets dyresamfunn og systemets bæreevne kan bli bedre belyst når rapporten på C-undersøkelsen foreligger og ved oppfølgende undersøkelser tatt samtidig og etter produksjon. Rapportnummer: F-M-17013 Side 19 av 27
Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, 20.06.2016, Referanse 201609790-1. Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned 01.11.16 fra http://www.fiskeridir.no/akvakultur/registre-og-skjema/skjemaakvakultur/akvakultursoeknad Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, 29.05.17 Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO 16665 (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå AS (2016a). Strømrapport Måling av overflate, dimensjonering og bunnstrøm ved Måæydraget februar-april 2016 og mai-juni 2016. rapport.nr. SR-M-01716- Måøydraget0516-ver02, utstedt 30.06.16. Rapportansvarlig: Jenny-Lisa Reed. Åkerblå AS (2016b). B-undersøkelse for lokalitet Måøydraga. Rapport.nr. B-M-16185, utført 16.11.16, rapportdato 24.11.16. Rapportansvarlig: Odd Helge Tunheim. Åkerblå AS (ikke utstedt). C-undersøkelse Måøydraga. Ikke sluttført feltarbeid utført 10.04.17 Rapportnummer: F-M-17013 Side 20 av 27
Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Rapportnummer: F-M-17013 Side 21 av 27
Rapportnummer: F-M-17013 Side 22 av 27
Rapportnummer: F-M-17013 Side 23 av 27
Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Rapportnummer: F-M-17013 Side 24 av 27
Rapportnummer: F-M-17013 Side 25 av 27
Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse Rapportnummer: F-M-17013 Side 26 av 27
Rapportnummer: F-M-17013 Side 27 av 27