Årsplan i Mat og helse for 6. trinn Fagerholt skole

Like dokumenter
Årsplan i Mat og helse for 6. trinn Fagerholt skole

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR kl. BREIVIKBOTN SKOLE

Kompetansemål Innhald/ Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Halvårsplan i mat og helse 6. trinn for Nylund skole, høsten 2016

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE

ÅRSPLAN MAT OG HELSE 6.TRINN 2016/2017. Det tas forbehold om endringer.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

Årsplan i mat og helse 6. trinn 2016/17

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

ÅRSPLAN MAT OG HELSE 6.TRINN 2018/19. Det tas forbehold om endringer.

Årsplan i mat og helse for 6. klasse

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Årsplan i mat og helse for 6. klasse

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

ÅRSPLAN Laudal skole

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærebok: Matopedia Lærer: Marte Ingebretsen

Bli kjent på kjøkkenet Grønnsaker

ML 1 lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kostholdet

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage tilslørte rakkarungar Vaske opp og rydde etter oss

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan i mat og helse 2011/2012

Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan Mat og helse 2016/2017

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

TB s WB s s Læren om Gud. The American quilt s Jødedommen. s Maimonides. TB s Gram: past tense.

UKE DATO GRUPPE MÅL/ EMNE / TEMA. ELEVAKTIVITETER

Klepp kommune Tu skule

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Jeg vet hvorfor god hygiene er viktig på kjøkkenet. Jeg vet hvordan jeg skal holde orden

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE 5.trinn HØST 2016

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Veke Tema Kompetansemål Læringsmål Matrett Arbeidsmetode/teknikk 34 Bli kjent på kjøkkenet

Veke Emne Kompetansemål Vurderingsform Teori, lærebok Evaluering 34 Velkommen til Mat og Helse

Vurdering for læring. - samtale, oppgaver - vurdere om det praktiske arbeidet gjøres riktig, sjekke at oppvask er ren

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan i mat og helse 4. trinn

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Halvårsplan våren 2015

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

Årsplaner for 6 klasse, Mat og Helse ved Krossen Skole 2016/2017

Gjennomgående plan i mat og helse for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER.

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Årsplan i Mat & helse Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Mat og helse 9.klasse Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Årsplan i mat og helse 7. trinn 2017/18

ML 1 lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kostholdet

Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering. Praktisk matlaging, teoriundervisning

Grunnleggende ferdigheter

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

TORRIDAL SKOLE Trygghet skaper trivsel trivsel skaper læring FAGNAVN Mat og helse 6.trinn (Høst)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2014/15

Halvårsplan i mat og helse våren 2017

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Mat og helse. Trinn: 9. trinn

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

TORRIDAL SKOLE Trygghet skaper trivsel trivsel skaper læring FAGNAVN Mat og Helse 6. trinn (vår)

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse TRINN

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle

Årsplan i mat og helse

ÅRSPLAN (sist endret av: Andreas og Jan Inge dato: 18/ )

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Lærerveiledning 4. Måltidene

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn

Årsplan: Mat og helse Skole: Skudenes ungdomsskole. Årstrinn: 9. trinn Skoleår: Læreverk: Takk for mat.

Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2016/2017

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Års- og vurderingsplan 2017/2018 Mat og helse Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Planlegge å lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke

MAT OG HELSE. Elverum Ungdomsskole

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.

HALVÅRSPLAN M&H 9. klasse, hausten 2017

Transkript:

Årsplan i Mat og helse for 6. trinn Fagerholt skole Uke Meny, tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele året Mat og livsstil lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet Jeg kan lage trygg og sunn mat Jeg kan forklare kostsirkelen Matlaging, f.eks grønnsakssuppe, wook, salatblandinger, fruktsalat, grov gjærbakst «Fem (seks) om dagen» Diskusjon, samtale Tegning av kostsirkelen Sette sammen en dagsmeny ut ifra kostsirkelen Hele året Mat og livsstil følgje oppskrifter Jeg kan lese og følge en oppskrift Baking, steking, koking Hele året Mat og livsstil finne oppskrifter i ulike kjelder Hele året Mat og livsstil bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet Jeg kan finne oppskrifter i bøker, på nett osv.. Jeg kan doble eller halvere en oppskrift Hente oppskrifter fra bøker, nett, familie Samtale rundt hva som er praktisk å bruke Praktiske lekser Elevene må ofte regne ut selv hvor mye de skal bruke i gruppen når en beregner en mengde pr person. Elevene må også halvere oppskrifter for å tilpasse porsjonene

Mat og livsstil Mat og livsstil samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil Forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen Jeg kan fortelle sammenhengen mellom det vi spiser og det vi gjør Jeg kan forklare hvordan maten gir oss energi og er byggemateriale for kroppen Jeg kan de seks hovedgruppene av næringsstoffene Naturlig å samarbeide med gym ift trening og kosthold Mat og livsstil Mat og forbruk Mat og forbruk Mat og forbruk Diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer Utvikle,lage og presentere et produkt Samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald Jeg er bevisst på produktinformasjon Jeg kan snakke om reklame i forbindelse med mat Jeg kan bake mitt eget brød ut fra egenlaget oppskrift Jeg kan presentere brødet Lage reklameplakat for et produkt Samtale rundt reklamen Brødbaking

Hele året Mat og forbruk Vurdere, velje og handle miljøbevisst Jeg kan fortelle hvordan disse merkene ser ut og hva de betyr; svane, nøkkelhull, brødskalaen, bærekraftig utvikling, lokalt produsert, fairtrade, økologisk Samtale gjennom året Elevene blir bedre istand til å vurdere, velge og handle ut ifra økt kunnskap Hele året Mat og kultur Lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs Elevene lager mat på bål i forbindelse med utedager Elevene plukker blåbær ved skolestart og bjørkeblader i mai, som brukes i mat og drikke Mat og kultur Lage mat frå ulike kulturar

Mat og kultur Lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur Jeg kan fortelle om samisk matkultur Jeg kan lage en samisk rett Naturlig å legge temaet i forbindelse med samenes nasjonaldag 6.2. elevene lager finnbiff, bidos, trollkrem eller andre samiske retter. Teori i «kokeboka mi» Mat og kultur vurdere kva god måltidsskikk inneber Jeg kan oppføre meg bra ved bordet Jeg er en god vert Samtale gjennom hele året.. Uke 33 Blåbærtur, blåbærsmuldrepai bruke naturen som ressurs Elevene starter skoleåret med å finne blåbær og å bruke disse til blåbærpai og evnt smoothie Uke 34 Velkommen til kjøkkenet, rutiner, hygiene, pannekaker Jeg lærer rutinene som gjelder på kjøkkenet Jeg lærer navn på redskaper Jeg handler etter hygienereglene

Uke 35 Uke 36 Bakepulver, Scones Grønnssakssuppe., Fakta om grønnsaker Følgje en oppskrift lage trygg og ernæringsmessig god mat, Vi lager suppe om samtaler om hva som er ernæringsmessig god mat Bakepulver Jeg kan lage noe med bakepulver Jeg kan ta en oppvask «Fem (seks) om dagen» Jeg lærer om grønnsaker Jeg lærer hvordan vi bruker kniv og deler opp grønnsaker Jeg vet at grønnsaker inneholder vitaminene a, c og k Uke 37 Eplekake,Smoothie «Fem (seks) om dagen» Jeg kan bruke frukt i en kake Jeg kan lage en kake Uke 38 Wok med fisk, ris lage trygg og ernæringsmessig god mat, Uke 39 Uke 41 Smuldrepai, grønnsaksuppe Grov Gjærbakst Rundstykker, koke egg Følje oppskrift Jeg kan forklare hvorfor fisk er viktig i et kosthold og hvilket næringsstoff det er i fisken Fisk Grønnsaker Jeg kan lage en middag Jeg kan steke ved høy temperatur Jeg kan bruke fisk Korn Gjær Heving Uke 42 Potetmos, middagspølse, gulrøtter, muffins Forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for Jeg kan forklare hvordan maten gir oss energi og er byggemateriale for Jeg kan bruke gjær Jeg kan koke egg Jeg kan navnene på de vanligste kornsortene næringsstoffene

kroppen Uke 43 Søt gjærbakst bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet kroppen. Jeg kan de seks hovedgruppene av næringsstoffene Jeg lager gjærbakst og bruker en oppskrift på ulike måter, dobling, halvering og flere typer utbaking Uke 44 Bland-selv-salat, sjokoladekake lage trygg og ernæringsmessig god mat forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen Næringsstoffene Jeg kan navn på ulike salattyper Jeg kan bruke ulike grønnsaker og sette sammen min egen salat Uke 45 Spagetti bolognese, salat lage mat frå ulike kulturar Jeg kan lage en pastasaus med eller uten kjøtt Jeg kan koke pasta Uke 46 Uke 47 Kyllingsuppe, fruktsalat samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil Jeg kan fortelle sammenhengen mellom det vi spiser og det vi gjør Jeg kan lage en suppe Jeg kan bruke frukt som dessert Uke 48 Julekaker, tradisjoner Jeg kan fortelle om norske Uke 49 Uke 50 Julebord, borddekking vurdere kva god måltidsskikk inneber Jeg oppførere meg bra ved bordet og kjenner min juletradisjoner Jeg kan lage ulike småkaker Jeg kan bruke kjevle

rolle som vert og /eller gjest Uke 1 Pizza lage mat frå ulike kulturar utvikle, lage og presentere et produkt Jeg kan lage en pizza slik jeg ønsker det og presentere den for andre Vask av kjøkken Jeg kan vaske kjøkkenet med riktig vaskemiddel, kluter og utstyr Uke 2 Arme riddere Gulrotkake Vurdere, velje og handle miljøbevisst Jeg kan lage en rett av restemat Jeg hjelper til å redusere matsvinn Kostsirkelen - Tegne - Samtale Uke 3 Pasta med brokkoli, ostesaus og laks Elevene kan sette sammen et måltid med bakgrunn i teorien om kostsirkelen Uke 4 Gulasj, foccacia lage mat frå ulike kulturar Vurdere, velje og handle miljøbevisst Jeg kan gjøre et miljøbevisst valg om kjøtt ut ifra fakta jeg har lært Jeg kjenner til kostsirkelen Jeg kjenner til de ulike Matvaregruppene Jeg kan lage en ostesaus Kjøtt- lokalt/ globalt Hvordan utnytte jordens ressurser best mulig? Husdyr eller korn? Grupperinger: Rødt, hvitt, vilt Jeg kan steke og koke kjøtt Jeg vet at kjøtt inneholder proteiner og jern Felles samtale Uke 5 Pai, sjokolademousse Følgje oppskrift Jeg kan lage en pai Jeg kan lage en dessert

Uke 6 Finnbiff, potetmos, trollkrem lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur Jeg lager samisk mat og kan fortelle litt om samisk matkultur Uke 7 Fastelavn, kakao Jeg kan fortelle om norske fastelavnstradisjoner Samisk leksjon der elevene lager finnbiff, potetmos, Elevene lærer litt om samisk kultur ved å bruke s.96-97 i læreboken. Fastelavn, tradisjoner Jeg kan bake boller Vinterferie Uke 9 Lapper, lefser Jeg kan bruke kjevle Uke 10 Brød utvikle, lage og presentere eit produkt Jeg kan lage min egen brødoppskrift Jeg kan steke på takke Brødmerking, korn Uke 11 Kinesisk sweet and sour lage mat frå ulike kulturar Vi samtaler om hva som kjennetegner ulike kjøkken Uke 12 Ostehorn diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Jeg kan velge trygg og god mat ut ifra merking Matmerking, Nøkkelhull, økologisk, kortreist Jeg kan bruke gjærdeig på enda en måte Uke 13 Lasagne lage mat frå ulike kulturar Vi bruker ulike oppskrifter og samtaler om hva som kjennetegner ulike kjøkken Uke 14 Påskebord Egg, påsketradisjoner Påskeferie Uke 16 Kjøttkaker lage mat frå ulike kulturar Jeg kan lage mat fra ulike kulturer Uke 17 Fiskesuppe, rullekake samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald Jeg kan spe en kjøttdeig Jeg kan sammenligne industriprodusert og egenprodusert fiskesuppe Elevene lager også norsk tradisjonskost som kjøttkaker Fiskfakta, næringsstoff, anbefalt forbruk, hvit/rød fisk, typer Jeg kan lage suppe med fisk

Uke 18 Salat, pitabrød Samtale om tilrådingane for eit sunt kosthold frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil Jeg kan sette sammen en dagsmeny slik at jeg får de næringsstoffene kroppen trenger Jeg kan fortelle litt om de vanligste sykdommene ved feilernæring Jeg kan litt fakta om fisk Samtale om livsstilssykdommer Uke 19 Festkaker Jeg kan lage en festkake Uke 20 Fajitas, guacamole, salsa lage mat frå ulike kulturar Jeg kan lage gacamole og salsa fra bunnen av Uke 21 Uke 22 Matmuffins diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Jeg er mer bevisst ift reklame Samtale og refleksjon ift trygg mat og reklame for matprodukter Holder produktene det produsentene lover? diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer Uke 23 Treretters middag vurdere kva god måltidsskikk inneber Jeg kan lage en flereretters midddag ut fra oppskrift Jeg er en god vert/vertinne Jeg oppfører meg bra ved bordet Jeg kan lage muffins på en ny sunnere måte Jeg kan pynte og dekke et bord til fest Uke 24 Vask. kringle Jeg kan vaske skuffer, skap og komfyr

Oppsummering Hva har vi lært?