FAVORITTPLASS: Per Brynildsens favorittplass er å sitte lent mot rekkevaierne forenom rattet. Lettseilt og akkurat passe stor BÅTEN MIN «ARGO» Contrast 36 Byggeår: 1986 Kjøpt i 2005 for kr 700 000 Nypris i 1986: kr 527 000 Eier: Per Brynildsen, Porsgrunn ARGO er en lettseilt og akkurat passe stor seilbåt, og den gir eieren, Per Brynhildsen, akkurat den avkoblingen og aktiviteten han ønsker seg. Det er ingen grunn til å bytte båt da! TEKST & FOTO: Ulf Breistrand Med båtplass i Helgeroa mellom Porsgrunn og Larvik trenger Per Brynildsen og kona Nina bare å runde den store naturmoloen Mølen-raet og så sette kurs rett for Skagen. Starter de ferien en tidlig morgen, kan de nå Skagen innen kvelden. Som sjøspeider i ungdomstiden på Oslo KFUM Sjøkorpsets klassiske 92 fots ketch Mohawk, erfarte han at det fantes mange flotte seilmål om man bare så litt over de nærmeste horisontene. Så det er blitt mange turer til danske og tyske farvann. Ikke for det, det er mye fint under de nære horisonter også, i og utenfor Eidangerfjorden i Telemark: Nær og rett syd den fantastiske Kragerøskjærgården, fulgt av Sørlandet, vestover er det ikke langt til Bohuslän med utallige naturhavnperler alt medvirkende til at den lille familien flyttet til Porsgrunn i 1991, da Per som kjemiker i Hydro fikk mulighet til å jobbe derfra. Etter å ha leid seilbåt både hjemme og i Middelhavet gjennom flere år, ønsket de egen båt for bedre å utnytte disse herligheter rett utfor stuedøren. Den første båten ble en klassisk svenskprodusert Sparkman & Stephens-design, en IW-31. Til tross for trang 1960-tallsinnredning syntes Per den fungerte fint for en småbarnsfamilie, spesielt fordi den opplevdes som så trygg. Og kanskje var det med denne båten han lærte å sette pris på velbygde båter med myk gange i sjøen noe du ikke finner i så mange moderne båter. Den gamle båten krevde etter hvert for mye tid og ble solgt til en som hadde mer av det. Den neste båten, også den en svenske, en Mamba 33, hadde riktignok gedigen innredning med bedre plass, og de hadde mange fine turer, men Per ble aldri helt fortrolig med sjøegenskapene. Absolutt ikke så myk i sjøen som IW n. GJERNE LITT RASK. Det var da de i 2005 flyttet hjem etter et par års båtløs utlendighet, at Contrasten kom inn i familien. Både Per og Nina var enige om at båt hører til livet ved kysten. Per så 54 SEILmagasinet 2012/6
vel ikke direkte etter en Contrast i utgangspunktet, men erfaringen fra tidligere båthold ga ham noen retningslinjer. Gjerne en rask båt, selv om regatta-egenskaper ikke var et kriterium. Også på ferie er det morsomt med en båt du får litt fart på en båt som kan ta deg raskt til Skagen, for eksempel. Arcona var en interessant type, Dehler likte han, en 34-foter ble vurdert, men salongen stemte liksom ikke. Plass til familien var viktig, uten å måtte re opp i salongen som i IW n. Og så skulle den likevel ikke være større enn at den er grei å håndtere alene for med etter hvert utflyttede unger og kone som gjerne seiler, men ikke er fullt så ivrig som Per, så ville han gjerne kunne ta seg en seiltur på egen hånd når han føler for det. Og så måtte den ikke være så dyr at du føler deg forpliktet til å bruke den, for han ville gjerne fortsette å ha mulighet til å leie båt i for eksempel Middelhavet. Blant båtene han så på, var noen Contraster han ikke akkurat falt for, fordi innredningen var så tydelig hjemmegjort og sånn er det selvfølgelig med båter som også leveres som byggesett; de varierer i kvalitet. Men det er jo et prisspørsmål, for Contrast 36 var ingen billig båt i sin tid, og de verftsbygde begeistret testerne med solid og vakkert snekret mahogni-innredning. Den svenske båttester Curt Gelin ga finishen toppkarakter med en atmosfære han karakteriserte som en anelse luksuriøs. En drøy tredel av de ca. 320 produserte Contrast 36 ble solgt til Norge, så for den tålmodige er det mange å lete blant. Per fant imidlertid sin båt ganske raskt, selv om eksemplaret var en del dyrere enn han hadde tenkt. Men pent holdt og med nyere seil og mye annet utstyr, sparte han også utgifter som påløper gammel båt. En del er det nødvendigvis blitt likevel, som nytt teakdekk og stående rigg inkludert rulleforstag. Utover det har ikke den nå 26 år gamle båten gitt ham noen ubehagelige overraskelser. Men så er den også usedvanlig solid bygd, med håndopplagt balsalaminat i skroget, alle skott plastet til skrog og dekk for stivhet og nedbygd kjølsvin forsterket med kraftige bunnstokker. Kvalitetsvaremerket var så viktig for produsenten Contrastbåtar at da rorstammene etter noen år viste svakhetstegn, tilbød de alle Contrast-eiere nytt ror og rorstamme gratis! LETT OG MEDGJØRLIG. Det er meldt mildt sagt skiftende vind dagen jeg ankommer Helgeroa, så vi stikker til sjøs med det samme før vinden svikter oss. Jeg får straks roret, mens Per gjør klar til å heise seil. Allerede da jeg bakker ut fra båsen inne i havnen får jeg en følelse av båt med god retningsstabilitet. Ingen problem å bakke dit jeg vil. Forover overraskes jeg over hvor lite jeg merker av propellstrømmen over roret, ingen vibrasjon i rattet selv under akselerasjon. I det hele tatt virker båten usedvanlig lett på roret. Under seil snart etter og på en skarp kryss, er hun like lett. Rorfølelsen er nesten på grensen til å være for nøytral, synes jeg, det er som jeg ikke har noen følelse med styringen. Per sier det ikke stemmer under alle forhold, han opplever båten som følsom for trim på slør i mye vind, og har da også opplevd noen broacher med den. Rattstyringen er normalt følsom, men svikter noe ved stor belastning, skriver Gelin i en presentasjon i Båtnytt i 1998. Når vi runder raet og slører ut på havet, som ikke byr på større utfordringer enn lange dønninger og et par kast opp i en 8-9 m/sek, SEILmagasinet 2012/6 55
Det beste: Salongen er noe av det aller beste med Contrast 36, mener skipperen. Med klaffen på salongbordet nedfelt får man god passasje til lugaren forut. Med den oppslått kan man sitte rundt salongbordet på en nær og god måte. er rorfølelsen like motstandsløs. Gelin opplevde det imidlertid ved sin test i 1983 som perfekt balanse, «med bara et litet tryck i rodret», mens Tore Thjømøe i Seilsport i 1986 fant båten lett å holde på roret og behagelig å styre. Tross den svake rorfølelsen opplever også jeg båten som både retningsstabil og lett å holde på kurs. RIPA I VANNET. Som Skagen-farer har båten vist seg å innfri Pers forventninger med god margin. Den går mykt og bestemt gjennom sjøen. Helt opp til 8-10 sekundmeter kan båten bære full duk før han må reve, sier han. Og støttes der av Tore Thjømøe som i 12 m/sek og mye sjø opplevde at båten gikk mykt og pent i sjøen og var utrolig tørr å seile. «Fin fart och endå torr i sjøen», noterer Gelin. Med nesten 40 prosent av vekten i den dype blykjølen er Contrasten også en svært stiv båt, krengningen oppleves myk og forutsigbar i selv de kraftigere rossene senere på dagen som faktisk greier å legge ripa i vannet. Så vanvittig mye krengning skal det riktignok ikke til for det, med båtens moderate fribord og bredde. De trygge bevegelsene i sjøen gjør Contrasten etter min mening til en velegnet familiebåt. Jeg tenker på de ubehagelige opplevelsene en del nybakte seilerfamilier har når de med sine brede, flatbunnede, moderne seilbåter med prioritert bovolum slamrer seg frem mot vind og bølger. Per er også litt oppgitt, sier han, over alle ferskinger nå for tiden som hopper rett om bord i store 40-fotere og vel så det, fordi de bare ser på hyttefunksjonen. Fullstendig uforberedt på utfordringen som ligger i kreftene i store seilflater blir det til at mange aldri krysser og går for bare genua på slør ja, man ser da de som motrer med godt innpakkede seil i en god medvind også. Og en del finner snart ut at seiling kanskje ikke var noe for dem. Synd da at de ikke heller startet med for eksempel en Contrast 36, sier jeg, så hadde de opplevd hva seiling kan være. Og ikke bare tryggheten som ligger i sjøverdigheten, men i stor grad selve seilgleden en båt som Contrasten kan by på. For den er også en rask båt, vel så rask som mange moderne konstruksjoner, med hele 1,20 i LYS-tall, og ikke bare rask, men også usedvanlig lettdreven. Selv i lite vind, som vi har mest av i dag, besvares umiddelbart den minste vindøkning med tydelig følt akselerasjon det skal blåse veldig lite før det blir behov for å fyre opp den velisolerte Yanmaren. Tore Thjømøe syntes båten seilte lett og balansert på bidevind, med god fart. Gelin skriver at den kommer raskt opp i marsjfart og man kjenner akselerasjonen når 55 m 2 seil skjøtes inn. En leser av denne serien kunne nylig fortelle at han og kona hadde byttet ut sin moderne masseproduserte seilbåt med nettopp en Contrast 36, og «vi har ikke angret et sekund», understreker han. Selv om Per ikke så etter en regattabåt, deltar han gjerne i en og annen kappseilas, og han synes båten har mye å by på der også. Og det hadde den også da Thjømøe testet den og kunne fortelle at det ble dobbeltseier på båttypen i sin klasse i Færder n det året mot 25 båter. Gelin skriver i 1998 at spesielt i frisk vind har Contrasten et overtak på mange jevnstore båter noe mange gode regattaresultater er et bevis på, legger han til. Og det er da blitt både noen seire og flere hederlige plasseringer på Per gjennom årene. Han mener den seiler godt opp til sitt LYS-tall. FIN PÅ DEKK. Jeg går på dekk for å ta noen bilder under seilasen og har selv under betydelig krengning i kastene ingen problem med å ta meg frem på det brede sidedekket. Vantene plassert helt inntil overbygget letter passasjen, og teakdekket gir betryggende fotfeste. Riktignok er overbygget lavt så jeg må bøye meg for å holde fast i håndrekka som går fra sprayhooden og godt forbi masten, der overbygget senker seg mykt ned mot dekket som oppleves nesten flush her, med fin solingsplass når det er vær til det. Og noen annen grunn fins det ikke til å ta seg helt frem hit i sjøen, med alle fall og liner på moderne vis ført til cockpiten nesten alle, for revemaljene i forliket på storseilet må hektes i revekrokene fremme på bommen, og lensetaklene må hentes der de er parkert langs vantene på hver side. Men lensetaklene bruker Per bare i veldig sterk vind, når han vil råteite forstaget for å flate ut seilene, sier han. Mange Contraster er levert uten, men Gelin som testet en sånn, etterlyser dem under røffe forhold. Han synes den høye 7/8-delsriggen er for enkel og dårlig støttet med bare ett sett salingshorn. Men Per tror ikke han trenger lensetaklene for sikkerheten, hans erfaring at riggen står bra nok uten. COCKPIT MED BRA STØRRELSE. Fordi det meste kan gjøres fra cockpiten, håndterer Per fint båten alene. Ideell størrelse for short- 56 SEILmagasinet 2012/6
hand, synes han, ville ikke hatt noe større. Helt perfekt er nå likevel ikke cockpiten med vinsjene for langt forut til å nås av rormannen, og med løygangen for storseilskjøtet helt fremme på brodekket. Jeg legger da også merke til at Per står foran rattet for å rekke alt når han trimmer og går over stag. Men det ser ut til å gå greit. Med det store rattet og den beskjedne pidestallen kan han fint håndtere styringen herfra. På lengre strekk overtar autopiloten som han kontrollerer der han sitter på brodekket med beina dinglende inn luken og med utkikk gjennom sprayhooden. Fra rattposisjonen har han god sikt over sprayhooden, mens kona må nøye seg med å se igjennom, noe som ikke er like ideelt. Rormannstoften bak rattet er også helt rett og gir ingen støtte på bidevind eller i sjøgang. Derimot er det veldig god støtte for føttene på skrånende dørk på begge sider bak rattet. Og med rattets størrelse går det også fint å sitte på den behagelig buede sargen å styre. Per sitter gjerne her med ryggen mot manntauet, med god oversikt over seilene. Men sargene er såpass lave mot dekket at man da delvis sitter med rompa på sidedekket, og utsatt for eventuelle grønne sjøer som finner veien hit. Cockpiten har bra størrelse, med langsgående benker du nesten kan ligge utstrakt på, spesielt hvis du finner en pute og hviler hodet på det litt høyere brodekket fortrinnsvis ikke under seil, da en løpsk skjøtvogn kan bli nokså ubehagelig. Helt ideelt er det generelt ikke med løygang foran nedgangen, en nokså gammeldags løsning i en båt som på mange måter utmerket seg ved å være forut for sin tid. Under benken til babord fins et skikkelig stort stuerom som også kan nås fra akterlugaren og kan fungere som nødutgang. Stuerom fins også under styrmannstoften. Selv om sargene kan oppleves som litt lave, har de mot ryggen en knekk som gir god sittekomfort, både under seilas og i havn, og bredden er ikke større enn at du får god støtte med føttene tvers over på kryssen. Viktigheten av å sitte godt på bidevind kan neppe overvurderes. Kanskje er det noe av grunnen til at man så ofte ser moderne turbåter gå for motor mot vinden, at de rett og slett er for ubehagelige å oppholde seg i på lengre kryssstrekk? Contrast 36 scorer høyt på nesten alle områder her. Nesten fordi byssa er plassert til styrbord. Og hva spiller nå det for rolle, har jeg lurt på hver gang jeg har lest denne kritikken av en seilbåt spiller det noen rolle for hvilke bidevindshalser du kan seile når du lager mat? Thjømøe i sin nytest fra 1996 ga meg endelig forklaringen, som har betydning ved skjærgårdsseilas og i andre trafikkerte farvann: Fordi med byssa til babord står du stødigst ved styrbord halser, og ved styrbord halser har du forseilsrett i møtet med andre båter. Seiler du babord halser, må du slå hver gang du har vikeplikt, og kokken må da henge i stroppen hvis han i det hele tatt har noen stropp rundt rompa i byssa (altfor få vanlige turbåter har det, ikke Pers båt heller). LYTTET TIL KUNDENE. Contrastbåtar var opptatt av å lytte til kundene, og mange av løsningene i Contrast 36 var basert på tilbakemeldinger fra kjøpere av Contrast 33 som ønsket seg samme båt, bare større, med blant annet separat akterlugar. Plass til akterlugaren og høyde nok på toalettet var årsaken til det høye brodekket som stjeler de ellers komfortable og beskyttede sitteplassene i de fremre hjørnene innunder sprayhooden, og gjør det nokså krøkkete å entre den bratte og lange leideren ned til salongen. Tilbakemeldingene fra 36-foteren førte til endringer i cockpit og overbygg og lanseringen av Contrast 362 i 1985. De to versjonene ble imidlertid produsert parallelt i flere år. For å få ståhøyde i akterlugaren og på toalettet ble overbygget trukket lenger akterover med brodekket nå som en slags korridor frem mot luken. Som en konsekvens av de interiøre endringene ble cockpiten enda grunnere og hele 60 cm kortere. Men samtidig kom løygangen rett foran rattet og kan betjenes av rormannen. Skroget for øvrig og seilegenskapene forble de samme. SALONGEN BEST. Svært trivelig interiør med mye tre og varm atmosfære slår meg umiddelbart byssa: Vinkelbyssa befinner seg til styrbord og har godt med skuffer og skap og en relativt romslig elektrisk kjøleboks. Til og med søppelbøtten har fått sin faste plass. lett tilgjengelig: Når leideren fjernes, får man lett tilgang til motoren. TOALETT: WCen er plassert i langskipsretningen noe som gjør at den kan benyttes i all slags vær. kartbordet: Kartbordet har ingen tilhørende stol, men Per Brynildsen er fornøyd med den løsningen. SEILmagasinet 2012/6 57
når jeg har klatret ned de hele fem trinnene. Men jeg oppdager at jeg ikke har mange steder å holde meg fast når store bølger fra den hyppige skipstrafikken i området herjer med båten. Nedenfor leideren fins stor og god dørkplass til å få av seg vått seiltøy, som kan henges rett inn på det ganske romslige badet til babord. Riktignok fins ikke noe dedikert våttøysskap, men Per sier de bare henger tøyet på knaggene der vannet drypper ned under teaktrallet på dørken. Her går det også fint å dusje. Doen er sjøriktig plassert i langskipsretningen, men hodet må passes når man setter seg der innunder brodekket. Vinkelbyssa befinner seg til styrbord, som nevnt, med godt med skuffer og skap, og relativt romslig elektrisk kjøleboks. Til og med søppelbøttenhar fått sin faste plass. Kartbordet er forenom toalettet, vendt mot skutesiden og uten sitteplass. Noen liker ikke det, men for Per fungerer det fint, i sjøen vil man som regel stå og lese kart. Under planlegging går det bra å sitte ved det store salongbordet og kunne brette kartene helt ut. DET BESTE VED BÅTEN. Salongen er det beste i båten, synes Per. Mange legger vekt på store bad og lugarer, men for Per er en god cockpit og trivelig og romslig salong det viktigste. U-sofaen byr på god løsning der mange kan sitte rundt bordet, som med klaffen nedfelt mot langskipsbenken til babord, gir problemfrie passasje til forlugaren. Akterlugaren, som Contrast 33-eiere ønsket seg, er her likevel mest en litt mørk hule der du kan krype inn i en riktignok bred køye, og stenge en skyvedør etter deg. I denne båten er det nok, som i mange moderne båter, forlugaren som må karakteriseres som rederlugaren. Mellom dobbeltkøya og skyvedøren mot salongen er det nærmest en liten entré avgrenset med nok et halvskott mot køya. På begge sider av «entréen» er romslige hengeskap og til og med en høy kommode. En svær dekksluke gir mye lys og sikkert et blendingsproblem i lyse sommernetter. Tre soveplasser fins også i salongen om det skulle være behov for det. I alle fall er det her sjøkøyene bør etableres, noe som står på gjørelisten til Per. Det er god ståhøyde overalt i båten. Under dørklukene finner jeg et dypt, rent og tørt kjølsvin uten gammelbåtlukt. Men Per synes tilgangen til undervannsskroget under dørken ved siden av kjølen burde vært bedre, nå må mye av innredningen må rett og slett demonteres for å komme til en eventuell skade. Ved å fjerne leideren blottlegges hele fremre del av motoren med alle servicepunkter på forbilledlig vis lett tilgjengelige. DE FINE LINJENE. Vinden dør ut i det vi gjør klar jolla for noen bilder av skuta under seil. Per aner noen krusninger noen hundre meter unna og vi styrer dit. Tross bare et par sekundmeter vind opplever jeg likevel klar bevegelse i båten, men det blir jo ikke akkurat noen fartsfylte bilder av det, så vi stirrer lengselsfullt mot noen mørke skyer med regnslør over åsene i nord. Vi er i ferd med å gi opp da vinden brått slippes løs og skuta skyter umiddelbart fart. Jeg entrer gummibåten, men får problemer med å komme i posisjon med den lille påhengsmotoren. Så jeg får bare ligge stille og heller la Per kretse rundt meg, og jeg får se hvor lett han manøvrerer henne alene i den kraftige vinden. På litt avstand ser jeg også hvor fine linjer denne båten har med sitt lave fribord, moderate overbygg og det markante springet i baugen. Man aner hvordan linjene fortsetter under vannlinjen, med v-bunn, dyp blykjøl og bredden ført akter for bedre bæring på slør. 58 SEILmagasinet 2012/6
Båtplass, parkering og sjøbod Tjøme FORAN rattet: For å nå frem til storseilskjøtet, må Per stå foran rattet for å regulere det. Fordekk: Overbygg og dekk glir fint over i hverandre og sidedekkene er brede og gode å gå på. Kjøp båtplass i vestfolds beste skjærgård og bruk Tjøme som utgangspunkt for ferie- og weekendturer. Anlegget fra søndre brygge Bredde fra 2,5-5,0 meter Den butte hekken avslutter imidlertid linjene litt for brutalt. Men konstruktøren, Rolf Magnusson, med blant annet de kjente Ballad-båtene bak seg, prioriterte cockpiten, og da ble linjene sånn. Skuteskidene skinner fortsatt blanke og hvite i det gamle skroget - nok en gevinst ved Contrastbåtars gjennomførte satsing på kvalitet i arbeid og materialer i alle ledd. PASSE STOR. Per er blant dem som bruker båten sin mye. Tre uker hver sommer sammen med Nina, tidligere også med de to barna, minst 7 8 helgeturer i sesongen og ofte en ettermiddagstur på egen hånd, i tillegg til en og annen regatta. Han liker det aktive med seilingen, at det alltid er noe å gjøre og tenke på, noe som ikke er jobb. Og så det at du aldri blir ferdig med seilingen, aldri utlært. Og du kan holde på til du blir gammel - for selv om du må være aktiv, så behøver du ikke være så veldig fysisk aktiv. Og spesielt ikke i en lettseilt og akkurat passe stor båt som Contrast 36. CONTRAST 36 Lengde over alt 11,00 m Lengde i vannlinjen 9,30 m Bredde 3,30 m Dypgående 1,87 m Vekt 5500 kg Kjølvekt 2150 kg Mastehøyde ca. 16,50 m Seilareal (100% fokk) 55,0 m 2 Storseil: 32,0 m 2 Genua 1: 37,0 m 2 LYS-tall 1,20 Motor: Yanmar 28 hk Drivstoff: 60 l Vann: 120 l Konstruktør: Rolf Magnusson Prod.år: 1982 1997 Antal produserte: ca. 320 Nordre og midtre brygger Automatisk ring-opp bom Bredder fra 2,5-5 m Info: 957 66 600 www.dalskilenbrygge.no SEILmagasinet 2012/6 59