Sykehusbygg HF. Attn.: Erik Nordli, Tore Bryhni, Rikard Tveiten, Kun sendt per epost. Oslo, den Innledning - oppsummering

Sykehusbygg HF Attn.: Erik Nordli, Tore Bryhni, Rikard Tveiten, Kun sendt per epost. Oslo, den 08.09.2017 Sykehusbygg HF sin konkurranser for anskaffelser av rådgivertjenester for forprosjekt nytt Sykehus i Drammen. - Uklart konkurransegrunnlag og bruk av avvikende kontraktsvilkår i strid med etablerte bransjestandarder. 1. Innledning - oppsummering Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) utgjør bransjeforeningen for kunnskapsbedrifter med virksomhet innen rådgivning, planlegging og prosjektledelse i bygg- og anleggssektoren. Medlemsbedriftene har sin kjernekompetanse innen ingeniørteknologi, arkitektur, prosjekt- og bedriftsledelse og IKT. De om lag 170 RIF-bedriftene sysselsetter til sammen 11.000 personer i Norge. Arkitektbedriftene i Norge (AiN) er bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen for bedrifter med praktiserende arkitekter, landskaps- og interiørarkitekter i Norge. AiN har i dag ca. 600 medlemsbedrifter med til sammen 5000 ansatte, hvilket utgjør rundt 90 % av arkitektbransjen. Denne henvendelsen fra RIF og AiN gjelder konkurranser Sykehusbygg HF gjennomfører for anskaffelser av rådgivertjenester for forprosjekt nytt Sykehus i Drammen, kontraktnr 8201 Arkitekt, 8202 Rådgiver bygg, 8203 Rådgiver VVS, 8204 elektro, 8205 Rådgiver miljø, 8206 Rådgiver brann og 9001 Rådgiver utstyr. Konkurransen gjennomføres etter anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriftens del III, med forhandling etter en prekvalifisering, og tilbudsfrist satt til den 29.09.2017. 1

I konkurransene er det lagt opp til en kontrakts- og gjennomføringsmodell som fremstår som uklar ift sentrale forhold av betydning for tilbydernes vurdering av risiko og kalkulering. Det bes om at Sykehusbygg avklarer dette. Sykehusbygg har videre benyttet kontraktsvilkår som avviker fra omforente bransjekontrakter for rådgivertjenester utarbeidet av Standard Norge. Det bes om at Sykehusbygg endrer kontraktsvilkårene i de aktuelle konkurransene slik at bransjestandarden NS 8401 benyttes uten de nedenfor omtalte særvilkårene. Det bes om at ovennevnte endring gjøres så snart som mulig for å unngå merutgifter hos tilbydersiden. En slik endring vil for øvrig også kunne øke interessen for oppdraget hos potensielle tilbydere, gi bedre grunnlaget for kalkulering av prisene, og gi en bedre prosjektgjennomføringsfase. 2. Uklart konkurransegrunnlag; kontrakts- og gjennomføringsmodell I konkurransegrunnlagets bilag A2 er det redegjort for prosjektets Kontrakts- og gjennomføringsmodell. Nærmere opplysninger fremgår også i konkurransereglene og utkast til kontrakter. Sykehusbygg har lagt opp til å gjennomføre 7 ulike konkurranser om engasjering av arkitekt og rådgivertjenestene anskaffelsespakker- som kontraheres separat. Det fremgår at det skal signeres en separat kontrakt med hver enkelt rådgiver. Alle rådgiverne og oppdragsgiver skal imidlertid også signere en Samarbeidsavtale. Slik Sykehusbygg har valgt å engasjere rådgivere, kan det bli et prosjekteringsteam på inntil 7 ulike rådgiverfirmaer. En slik modell gir byggherren stor innflytelse på hvilke rådgiverfirmaer som skal velges innenfor de ulike fagene med de fordeler dette innebærer. Etter de ordinære reglene og risikofordeling vil byggherren samtidig være ansvarlig for å samordne leveransene, og han vil ha risikoen for de økonomiske konsekvensene av feil/forsinkelser i grensesnittet mellom de ulike aktørene med mindre han kan påvise at én eller flere har gjort en ansvarsbetingende feil. I bilag A2 «Kontrakts- og gjennomføringsmodell» pkt. 3 uttales følgende på side 4: «PTL [Prosjekteringsteamleder] vil styre prosjekteringsarbeidet, men det påhviler Oppdragstakeren aktivt å engasjere seg i og behandle faglig utfordringer innenfor sitt 2

fagområde, og sikre oppfølging av disse slik at de løses, samt at de koordineres og følges opp mot andre fagområder ( ) Oppdragsgiver forutsetter at hvert enkelt Oppdragstaker er proaktiv og forutseende i sin planlegging og koordinering av sitt arbeid, slik at samtlige kan yte sitt beste. Oppdragstaker har et selvstendig ansvar for å sikre at grensesnitt identifiseres, kommuniseres og følges opp til det foreligger en verifisert løsning. ( )» I samme punkt på side 5 fremgår: «Oppdragstaker kan ikke påberope seg manglende ytelser fra PTL som årsak til evt. feil i egen leveranse, uten at slik mangel er saklig og tydelig varslet på forhånd, uten ugrunnet opphold og helt entydig kan anses som årsak til feilen. Oppdragstaker som har gitt feil opplysninger, eller har unnlatt å bidra med egen leveranse i felles grensesnitt med andre Oppdragstakere, kan bli stilt ansvarlig for eventuelle kostnader som følge av slik feil eller mangel og kan ikke legge skylden for slike tilfeller på PTL. Samme forhold gjelder dersom Oppdragstaker ikke har mottatt nødvendig informasjon fra annen aktør i felles grensesnitt og ikke selv kan dokumentere å ha etterspurt slik informasjon. Unntatt fra skyld er eventuelle tilfeller der det er helt åpenbart at en ikke kunne vite og ikke hadde grunnlag for å etterspørre informasjon.» Ovennevnte er en del av ytelsesbeskrivelsen for de enkelte oppdrag: I tillegg til å levere det arbeid som fremgår av ytelsesbeskrivelsen for de enkelte fag, skal hver enkelt av de 7 oppdragstakerne søke å identifisere og løse problemer i grensesnittene mellom kontraktene. Dette er i seg selv ikke veldig problematisk, og er arbeid som leverandørene kan prise inn i sitt tilbud. Det som skaper større problemer og uklarhet, er avsnittene som beskriver hva oppdragstaker kan påberope som unnskyldningsgrunner ved «feil i egen leveranse» og avsnitt fire som beskriver situasjoner hvor oppdragstaker «kan bli stilt ansvarlig» for kostnader som er forårsaket av manglende grensesnittarbeid. Hvis dette skal forstås som definisjoner av hva som må anses som prosjekteringsfeil, er reglene annerledes og strengere enn det som fremgår av NS 8401 og en vanlig risikofordeling. Uklarheten blir ikke mindre ved at konkurransegrunnlaget inneholder egne kontraktsbestemmelser basert på NS 8401, og en vanlig definisjon av prosjekteringsfeil i NS 8401 pkt 13 er ikke endret. 3

Videre er det uklart hvor langt bestemmelsen går i å frata rådgiverne krav på tillegg til målprisen som følge av mangelfull organisering og ledelse av prosjektet fra byggherren, og ikke minst: som følge av feil og forsinkelser hos sideleverandørene. Uklarheten blir her desto større når man også hensyntar Samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen skal undertegnes av alle de (inntil) 7 separate rådgiverfirmaene. Her fremgår det i pkt. 1, Bakgrunn og formål, uttales f.eks: «Formålet med Samarbeidsavtalen er å klargjøre ansvarsfordeling og plikter mellom avtalepartene. Formålet med Oppdragstakernes samhandling og koordinering etter denne Avtale er videre at Oppdragsgiver kun skal involvere seg i forholdet mellom Oppdragstakerne i spørsmål som avtalen med den enkelte Oppdragstaker klart forutsetter at Oppdragsgiver selv ivaretar.» Formålet synes å tyde på at grensesnittsproblemer skal løses av rådgiverfirmaene uten at oppdragsgiver behøver å involveres. Dette er «i strid» med ansvarsfordelingen som følger av den kontraktstypen Sykehusbygg i utgangspunktet har valgt, som er sidestilte kontrakter. I pkt. 2 og 3 redegjøres det overordnet for oppdragstakernes plikt til aktivt grensesnittarbeid. I punkt 4 omtales «særlige koordineringsoppgaver», og det er særlig punkt 4.1 og 4.2 som skaper uklarhet knyttet til hvilket ansvar rådgiverne skal ha, og hvilken «vei» varsler og krav skal gå (vertikalt fra siderådgiver til oppdragsgiver, eller horisontalt mellom siderådgiverne). I pkt. 4.1 omtales spesielt situasjonen hvor det er feil og mangler i det prosjekterte materialet. Der står det: «Alle Oppdragstakerne skal samarbeide og koordinere arbeidet knyttet til utbedring av feil og mangler i det prosjekterte materialet ( ) Prinsippene om arbeidsplikt og kostnadsdekning gjelder tilsvarende for utførte oppgaver som opprinnelig hørte til en annen Oppdragstaker. Oppdragstakerne kan ikke ta seg betalt (om igjen) for forhold som dekkes av garanti eller reklamasjonsrett etter Leveranseavtalene og/eller annen avtale som Oppdragstaker har med Oppdragsgiver. Dersom en Oppdragstaker kan sannsynliggjøre at feil og mangler i det prosjekterte underlaget er forårsaket av ytelser utført av en annen Oppdragstaker, skal Oppdragstakeren underrette den andre Oppdragstakeren uten ugrunnet opphold. Før Oppdragstakeren iverksetter feilretting for den andre Oppdragstakerens regning, skal han varsle denne Oppdragstakeren skriftlig om det aktuelle reklamasjons- eller garantitilfelle, og 4

di denne Oppdragstakeren mulighet til selv å rette feil og mangler i det prosjekterte underlaget.» I dette avsnittet er det flere uklare forhold som bl.a: 1) Har rådgiver arbeidsplikt og plikt til kostnadsdekning for utførte oppgaver som opprinnelig tilhørte en annen rådgiver? 2) Kan Oppdragstakerne (dvs hver og én av rådgiverne?) ikke ta seg betalt for forhold som dekkes av reklamasjonsrett etter leveranseavtalene (dvs samtlige avtaler?) 3) Retting skal tilsynelatende varsles til den andre oppdragstakeren og skje for hans (og altså ikke byggherrens) regning? 4) Siderådgiver skal få anledning til å omprosjektere annen siderådgivers materiale før siderådgiveren selv omprosjekterer? Det kan synes som at Sykehusbygg med dette forsøker å etablere et form for fellesansvar for retting av feil, samt at merkostnader som skyldes siderådgivers feil (og forsinkelser?) ikke kan kreves dekkes av byggherre, men må fremmes direkte mot siderådgiver. Hvis ovennevnte er en korrekt tolking, er dette et sterkt inngrep i den risiko- og ansvarsfordeling som følger av den opprinnelige kontraktsgjennomføringsmodellen med sidestilte kontrakter. På dette området ligner risiko- og ansvarsfordelingen mer på en prosjekteringsgruppe. I pkt 4.2 som har overskriften «uenighet om oppgaver» presiseres det at oppdragstakerne har en plikt til aktivt å avklare uenigheter mellom siderådgiverne, mht bl.a hvem som skal gjøre hva og når og hvilken kvalitet arbeidet skal ha. Deretter står det imidlertid følgende: «I den utstrekning Oppdragstakerne ikke blir enige om koordinering og samarbeid om oppgaver som angitt i Samarbeidsavtalen og/eller de respektive Leveranseavtalene, kan Oppdragsgiver treffe beslutning om oppgavefordelingen mellom partene (for eksempel om grensesnittet mellom partenes ansvar/roller, omfanget av informasjonsplikten og bidrag til feil og mangler i det prosjekterte underlaget). Oppdragstaker får en ubetinget arbeidsplikt som følge av Oppdragsgivers beslutning, men Oppdragsgivers beslutning berører ikke Oppdragstakerens eventuelle rett til å kreve vederlag for slikt arbeid etter leveranseavtalene. Et eventuelt krav om vederlag fra en av Oppdragstakerne kan Oppdragsgiver kreve dekket av den av Oppdragstakerne som etter leveranseavtalene opprinnelig var forpliktet til å utføre arbeidet.» Av ovennevnte synes å fremgå at hvis siderådgiverne ikke blir enige om oppgavefordelingen, herunder «bidrag til feil og mangler i det prosjekterte underlaget» kan oppdragsgiver avgjøre 5

det gjennom en beslutning. Rådgiverne er forpliktet til å følge beslutningen, men det er uttrykkelig presisert at «beslutningen berører ikke Oppdragstakerens eventuelle rett til å kreve vederlag for slikt arbeid etter leveranseavtalene». Det må bety at oppdragstakeren kan kreve tilleggsvederlag av byggherren i denne situasjonen, jf også regressregelen i neste setning. Med ovennevnte tolking er regelen i pkt 4.2 ikke lett å forene med regelen i 4.1, og forholdet mellom disse to avsnittene er uklart. RIF og AiN er av den oppfatning at oppdragsgiver bør velge en kontraktsmodell som samsvarer med den ansvars- og risikofordelingen som er tiltenkt i kontrakten. Den «hybriden» som etableres i ovennevnte konkurranse, skaper en rekke uklarheter for leverandørene og vil trolig by på store utfordringer i gjennomføringen. Det er behov for at Sykehusbygg nærmere redegjør og avklarer ansvars og risikoforholdet mellom siderådgiverne. 3. Avvikende kontraktsvilkår 3.1 Generelt om bruk av bransjekontrakter For kontraktsforhold mellom en oppdragsgiver og rådgivende ingeniør eller annen fagkyndig om prosjekteringsoppdrag eller rådgivning innenfor bygg og anlegg, er det i regi av Standard Norge utarbeidet omforente bransjekontrakter. Bl.a rådgiverkontrakter NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag og NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid. Vi finner i denne sammenheng grunn til å påpeke at bruken av omforente bransjevilkår uten særvilkår, innebærer betydelige fordeler for alle aktører. Det nevnes kort: - Bransjekontrakene er gode kontrakter kvalitetsmessig og gjennomarbeidet. - Ved særavvik er det risiko for at det oppstår «feil/glipper» eller andre ugjennomtenkte virkninger. - Bransjekontraktene er omforente og balanserte, som alle aktører på lang sikt er tjent med. - Særavvik vil kunne være ubalanserte/urimelige, og hvor domstolene ikke vil ta disse på ordet, men den konsekvens at tilsiktede virkninger ikke oppnås. - Leverandørene/markedet kjenner standardene. Dette er en fordel i forhold til: o Interesse for oppdraget o Prising av oppdrag og leverandørens vurdering av risiko. o Unngå avvik/forbehold ved anskaffelsen som skaper problemer. o Gjennomføringen av oppdraget, hvor leverandøren er godt kjent med kontrakten. 6

- Byggherrens representanter og involverte i prosjektet, derunder innleid personell, kjenner bransjekontraktene. - Bruk av bransjekontraktene innebærer betydelig forenkling og sparer transaksjonskostnader. Ved særavvik skal dette normalt være gjenstand for vurdering og godkjenning i ulike organisasjonsnivåer hos leverandørsiden, kanskje også med ekstern advokat. Denne tids og ressursbruken gjelder alle tilbydere, og utgjør betydelig samlet tids- og kostnader, som dels kan føre til redusert interesse for oppdraget, og dels må prises ut overfor byggherrene. - Særavvik er vanskelige i forhold til leverandørenes forsikring. Rådgiverbransjen har standard ansvarsforsikring basert på bransjekontraktene. Ved særavvik risikerer rådgiver og byggherre at man står uten forsikring, med de problemer dette medfører. Vi finner grunn til å påpeke at aktørene i bygge- og anleggsbransjen nedlegger betydelig arbeid med å etablere omforente bransjestandardkontrakter i regi av Standard Norge. De offentlige byggherrene deltar med stor tyngde i dette standardiseringsarbeidet. Byggherresiden er representert i komiteene som utarbeider standardene og både DIFI og DIBK m.fl. er representert i sektorstyret for BAE-området hos Standard Norge, som fatter vedtak om ikrafttredelse av alle nye og reviderte standarder. Nærings- og fiskeridepartementet er en støttespiller for virksomheten i Standard Norge og bevilger deres grunnfinansiering. Det ligger i den etablerte ordningen at de offentlige byggherrene må være forpliktet til å bruke disse standardene slik de foreligger. Illustrerende er i så måte protokollen fra NS 8407, som gir uttrykk for hva som generelt må gjelde for alle NS-standardene: «Standarden gir uttrykk for hva komiteens medlemmer er blitt enige om som alminnelige kontraktsbestemmelser Det er en forutsetning at standarden anvendes uten andre endringer eller avvik enn de standarden selv eller protokollen åpner for.» (vår understrekning). Oppdragsgivers plikt til å anvende gjeldende omforente standarder fremgår også av forsyningsforskriften 15-1 (1), hvor det fremgår: «Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal oppdragsgiveren som hovedregel bruke disse. RIF og AiN viser også til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i brev av juli 2009 overfor de store offentlige oppdragsgiverne påpekte viktigheten av bruk av de omforente standardkontraktene. FAD har oppfordret til en gjennomgang og vurdering av tillegg og avvik 7

for å sikre et mer bevisst forhold til behovet for unntak. I brev av 14. september 2009 har Arkitektbedriftene i Norge, Rådgivende ingeniørers forening og Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg støttet opp under oppfordringen fra departementet og tilskrevet de offentlige oppdragsgivere om forholdet. Det nevnes i denne sammenheng at det samme er tatt opp av Nærings- og fiskeridepartementet i 2014. Det vises til pressemelding av 14.04.2014 og brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/næringsminister Monica Mæland. Som det fremgår av pressemeldingen er brevet sendt 1600 offentlige oppdragsgivere. Ved behov vi gjerne en kopi av brevet. I brevet fra Nærings- og fiskeridepartementet fremgår innledningvis: «Det er også mange som har tatt opp med meg at offentlige oppdragsgivere benytter seg av ubalanserte kontraktsvilkår til ulempe for leverandørene» Deretter fremgår under omtalen av «bruk av balanserte kontrakter»: «For å sikre at konkurransen om offentlige kontrakter skjer på best mulig måte er det viktig at de kontrakter du bruker inneholder balanserte vilkår. Jeg minner om at forskrift om offentlige anskaffelser sier at der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes ved inngåelse av kontrakter. Når du bruker standardkontrakter er det også viktig for konkurransen at du ikke lager særvilkår eller tar forbehold som skaper ubalanse i forholdet mellom kontraktspartene» 3.2 Sykehusbygg sine avvikende kontraktsvilkår. I konkurransegrunnlaget er det inntatt del III Kontraktsbestemmelser NS 8401 som inneholder flere vesentlig avvik ift bransjekontraktene. Vi har i det videre kommentert enkelte avvik: - I pkt. 5.4.1 annet avsnitt er oppdragsgivers overdragelsesrettigheter utvidet. Vi har forståelse for at sikkerhet er mindre praktisk ved offentlige oppdragsgivere. Dette kan imidlertid ivaretas ved å la annet avsnitt i NS 8401 pkt. 5.4.1 stå uendret, og heller innta setning om at kravet til sikkerhet ikke gjelder ved overdragelse til annet statlig organ. 8

- I pkt. 5.8 annet avsnitt er det inntatt gyldighetskrav for varsler knyttet til bruk av skjemaer. Etter vår oppfatning vil slike bestemmelser normalt bli vurdert som ordensbestemmelser, og det bør ikke fremgå noe annet i teksten. - I pkt. 5.8 siste ledd er det inntatt bestemmelser om varsling av for sen varsling. Denne bestemmelsen gjenfinnes ikke NS 8401 og etter vår vurdering bør den ikke innføres. - I pkt. 6.1 er det inntatt omfattende avvik ift rettigheter til prosjektmaterialet ift NS 8401 pkt. 6.1. Etter vår oppfatning skulle bestemmelsen i NS 8401 utgjøre en balansert løsning som ivaretar alle aktørers interesser. Bestemmelsen bør derfor fjernes. - I pkt. 7 er det inntatt særbestemmelser om bot på 10 x G dersom tilbudt personell skiftes ut uten saklig grunn for hvert tilfelle. 10 G utgjør 936 340 kr. Vi er inneforstått med at skifte av personell i prosjektet kan skape problemer og utfordringer for alle aktørene i prosjektet. Det er imidlertid grunn til å fremheve at årsakene til skifte av personell, kan være mange, og hvor dette ofte kan ligge utenfor rådgivers kontroll eller risiko. Skifte kan bl.a være utløst av endringer eller uforutsette forhold i prosjektet, endringer i tid som forsering eller forsinkelser, eller stopp og utsettelser i prosjektet. Det kan også være tale om personell som slutter i sin stilling, blir syke eller skal ha permisjon mv. Vi peker også på at rådgiver normalt heller ikke er tjent med skifte av personell under prosjektets gang. Dette fører bl.a til utfordringer knyttet til kunnskap om prosjekthistorikken og ekstra internt ressursforbruk. Skifte av personell er derfor en noe komplisert problemstilling, hvor det etter vårt syn er grunn til å vise noe varsomhet i reguleringen og eventuelle sanksjoner. Etter vårt syn avviker bestemmelsene vesentlig fra bransjekontraktene, og fremstår som ubalanserte og urimelig. Krav til kompetansen til nytt personell som må avløse tidligere personell i oppdraget, er i dag regulert i NS 8401 pkt. 7.3. Orientering om skifte av personell kan være aktuelt etter NS 8401 pkt. 3.1. Dersom rådgiver skifter personell i strid med kontrakten, vil vanlige misligholdsregler få anvendelse. 9

Bestemmelsene avviker vesentlig fra en rekke bestemmelser i bransjestandarden. Utover fravvik fra bestemmelsene om skifte av personell, avviker bestemmelsen fra hele misligholdssanksjonssystemet i kontrakten. Særvilkårene for Sykehusbygg ilegger meget betydelige gebyrer uavhengig av ansvarsgrunnlag og økonomisk tap. Etter vårt syn bør bestemmelsen fjernes eller iallefall sanksjonen reduseres. Et beløp på 10G per tilfelle fremstår som uforholdsmessig strengt. - Kontrakten er basert på en målsum. NS 8401 er ikke basert på målsums-honorar, men henholdsvis fastpris eller medgått tid. I pkt. 10.2 står det at for regningsarbeid gjelder bare reglene i punkt 15. I pkt. 15.1.3 fremgår det at prosjekterende skal utarbeide et honorarbudsett, og at han skal varsle oppdragsgiver dersom det er grunn til å anta at overslaget vil bli overskredet. Her har oppdragsgiver fjernet kravet til vesentlig overskridelse. Videre er det lagt inn en preklusiv virkning for manglende varsling, tilsvarende den vi kjenner fra 8402. Punkt 15 regulerer kun varsling ved budsjettoverskridelser, og fanger således ikke nødvendigvis opp endringer / tillegg. Kontrakten inneholder Bilag E-R9 med «varsel» og «krav om endringsordre» Dokumentet synes å samsvare med varslingspliktbestemmelsene i NS 8401 pkt. 10 (dvs. fastpris), men harmonerer dårlig med varslingsreglene i pkt. 15. Det er behov for å få avklart hvordan varsling ift målsummen skal gjennomføres i kontrakten, herunder om det skal skilles mellom varsling av «økt omfang av opprinnelige kontraktsarbeider» og varsling av tillegg / endringer. - I pkt. 10.2 sjette avsnitt er det videre inntatt en særregel om orientering av oppdragsgiver knyttet til kravets størrelse og med henvisning til 15.1.3. Bestemmelsen gjenfinnes ikke i NS 8401 og er ikke klar, det er også en usikkerhet knyttet til konsekvensene av henvisningen til pkt. 15.1.3. Bestemmelsen bør etter vårt syn slettes eller klargjøres. - I pkt. 10.2 sjette ledd fremgår også at den prosjekterende har plikt til å utføre omtvistet endringsarbeid og med en særregulering av at oppdragsgiver ikke stiller sikkerhet. At sikkerhet ikke kan kreves så lenge oppdragsgiver et statlig organ, er ikke nevneverdig problematisk. Tiltransport til entreprenører kan imidlertid være aktuelt, og Sykehusbygg har endog utvidet 10

denne adgangen i pkt. 5.4.1. For de prosjekterende vil det kunne være viktig å kunne kreve sikkerhet overfor private entreprenører. Unntaket for sikkerhet i pkt. 10.2 bør derfor begrenses til der oppdragsgiver er statlig organ. Det vises for så vidt til hvordan Sykehusbygg har gjort dette i pkt. 15.3.2. - I pkt. 11.3 annet avsnitt er det inntatt en ny særbestemmelse om preklusjon der rådgiver ikke varsler oppstart av forsering og hva denne antas å skulle koste. Vi reagerer på denne bestemmelsen som innebærer 2 sett av full preklusjonsvarsling på rådgiver, og som ikke gjenfinnes i noen NS-standarder. Det er viktig å ha som bakgrunn at bestemmelsen kun er aktuell der rådgiver allerede har varslet fristforlengelse jfr pkt. 11.3 første ledd. Dette varselet fra rådgiver er underlagt strenge frister og preklusjon, jfr pkt. 11.1.5. Oppdragsgiver har således allerede fått nødvendig informasjon om grunnlaget for fristforlengelsen, og har valgt å avslå denne, med kunnskap om at dette utgjør rett til forsering etter pkt. 11.3 første ledd. Opplysningen i pkt. 11.3 annet ledd er kun en orientering om at rådgiver starter den forsering som han allerede har krav på. Det er ikke grunnlag for å oppstille ny preklusjon der rådgiver allerede har ivaretatt de grunnleggende krav til varsling. Bestemmelsen fremstår som ubalansert og en «felle». Slik ny preklusjon fremgår verken av rådgiverkontraktene f.eks i NS 8401 eller tilsvarende bestemmelser i entreprenørkontrakte, f.eks NS 8405 pkt. 24.8 og NS 8407 pk. 33.8. Bestemmelsen bør slettes. - I pkt. 12.3 har Sykehusbygg strøket egen plikt til varsling av at man vil kreve erstatning eller dagmulkt ved forsinkelser. Vi reagerer på dette. Det er et grunnleggende behov for begge parter i kontrakten å få varsler ved misligholdssanksjoner. Slike gjensidige varslingsregler har byggherre og leverandør etter samtlige norske standarder. Endringen fremstår som en ubalansert og ensidig endring i Sykehusbygg sin favør. Bestemmelsen bør slettes. - I pkt. 13.3 er det i fjerde avsnitt tatt inn en tilleggstekst til unntaket for grov uaktsomhet. Det er uklart i hvilken grad bestemmelsen er ment som og innebærer en realitetsendring ift bransjekontraktene. Grensene for hvilket personell som er relevant i vurderingen bør overlates til domstolene basert på vanlig ordlyd i bransjestandarden. Dette er særlig problematisk da rådgivernes ansvarsforsikring er basert på bruk av standard bransjekontrakt. Særbestemmelsen bør slettes. 11

- I pkt. 13.4 siste ledd er det inntatt tilleggstekst tilsvarende pkt. 13.3. Vi viser til ovennevnte merknader. -I pkt.15.2.4 er rådgivers mulighet til å bruke erklæring fra ansvarsforsikringsselskapet som betryggende sikkerhet strøket. Det er uklart hvorfor dette er gjort, da slik erklæring vil ivareta behovet for sikkerhet. Særavviket bør slettes. 4. Avslutning Det anmodes om at Sykehusbygg endrer konkurransegrunnlaget slik at bransjekontrakten NS 8401 benyttes uten de ovenfor omtalte særavvikene. Videre bes det om at kontrakts- og gjennomføringsmodellen avklares i tråd med de spørsmål som er påpekt ovenfor. Det bes om at disse korreksjonene gjøres så snart som mulig for å unngå merutgifter hos tilbydersiden. RIF og AiN vil anta at endringer av ovenstående vil kunne øke interessen for konkurransene hos potensielle tilbydere, bedre grunnlaget for kalkulering av prisene, og gi en bedre prosjektgjennomføringsfase. Dersom det er ønskelig deltar vi gjerne i nærmere dialog om ovennevnte. Oslo den 08.09.2017 Med vennlig hilsen Morten Gran For Rådgivende Ingeniørers Forening Anette Bakker Arkitektbedriftene i Norge 12