Statkraft Forslag til planprogram Reguleringsplan for datasenter Project Telemark Oppdragsnr.: 5172646 Dokumentnr.: 101 Versjon: 01 2017-06-09
Oppdragsgiver: Statkraft Oppdragsgivers kontaktperson: Ole Johan Lindaas Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Aase Marie Hunskaar Fagansvarlig: Kristin Brunborg Økland Andre nøkkelpersoner: Stine Liaklev Bakkan 01 2017-06-09 Planprogram Kristin B. Økland 00 2017-06-02 Utkast til planprogram Kristin B. Økland m.fl Aase-Marie Hunskaar Aase-Marie Hunskaar Aase-Marie Hunskaar Aase-Marie Hunskaar Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 2 av 22
Innhold 1 FORMÅL 4 Bakgrunn 4 Overordnet mål for prosjektet 4 Formålet med planarbeidet 5 DAGENS SITUASJON 6 Beliggenhet 6 Planavgrensning og beskrivelse av planområdet 7 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8 Retningslinjer, lover og forskrifter 8 Regionale føringer 9 Kommunale rammer og føringer 9 ALTERNATIVER 11 ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV 13 Metode 13 Kulturminner / kulturmiljø 13 Naturverdier / biologisk mangfold 14 Landskap 15 Jord- og skogbruksinteresser 15 Nærmiljø og friluftsliv, barn og unge 16 Lokal- og regional utvikling 16 Trafikk 17 Støy 18 Forurensning 18 Vann, avløp og overvann 19 Sammenstilling av konsekvenser 19 FORHOLD SOM SKAL OMTALES I PLANBESKRIVELSEN 20 Øvrige temaer som skal omtales i planarbeidet 20 Risiko og sårbarhetsanalyse 20 PLANPROSESSEN, INFORMASJON OG MEDVIRKNING 21 Prosess 21 Informasjon og medvirkning 21 Framdriftsplan 22 n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 3 av 22
1 FORMÅL Bakgrunn Statkraft ønsker å legge til rette for kraftintensiv industri i Norge, både eksisterende og ny industri. Datasenter er den hurtigst voksende kraftkrevende industrien i verden, og Statkraft har som mål å få etablert store datasenter i Norge. Boston Consulting Group (BCG) har estimert at det er behov for 60 nye store datasentre i Europa innen 2020. Norge har en del komparative fortrinn i dette markedet. Kaldt klima, konkurransedyktige kraftpriser, sterkt og stabilt kraftnett, fornybar energi, stabil økonomi og stabilt politisk klima er alle positive faktorer som gjør at Norge er attraktivt for datasenter-investorer. Fordi Norge har en del fortrinn i dette markedet, har Statkraft tatt initiativ til å utvikle tomter som er interessante for datasenteraktører. For å tiltrekke seg datasenterindustrien til Norge må aktuelle lokasjoner oppfylle en del fysiske betingelser. Kortfattet ser listen over betingelser slik ut: Flate tomter på minimum 200 daa, gjerne over 1000 daa Nærhet til regional-/sentralnett og helst trafostasjon Område regulert for industri/næring Mulighet for lagring av drivstoff til nødstrømsaggregat Høy utnyttelsesgrad God infrastruktur; vei, vann og avløp Nærhet til bysentrum Nærhet til internasjonal flyplass Nærhet til skoler, universitet etc. Tilgang på minimum tre uavhengige fibernett med mørk fiber I arbeidet med å finne egnede datasentertomter på det sentrale østlandsområdet har Statkraft evaluert over 60 potensielle tomter og ser at Gromstul (Rød) i Skien kommune tilfredsstiller mange av betingelsene som potensielle utbyggere stiller. De øvrige områdene viste seg å ha enten for lite areal, større terrengutfordringer eller har lang avstand til kraftsenter. Statkraft har derfor besluttet å utvikle området ved Gromstul slik at tomten kan markedsføres til utbyggere. Overordnet mål for prosjektet Det overordnede målet for Statkraft er å ta norsk energi i bruk i Norge slik at verdiskapning skjer her. Statkraft har valgt å satse på området ved Gromstul. Årsaken er at området er et godt egnet areal og en unik mulighet for å koble seg direkte til Skagerak Nett og Statnetts trafostasjon på Rød. Nærheten til Rød trafostasjon er helt avgjørende for prosjektet, og området er nettopp valgt fordi det ligger opptil til et av Norges største og mest sentrale høyspenningsstasjoner. Hva angår forsyningssikkerhet, er stasjonen et av de sikreste knutepunktene i Norge. En etablering av et større datasenter ved Gromstul vurderes å være viktig for Norge og ikke minst for regionen, da investeringen forventes å skape mange arbeidsplasser både i anleggs- og driftsfasen. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 4 av 22
Formålet med planarbeidet Statkraft tilrettelegger området ved Gromstul for etablering av store datasenter slik at internasjonale aktører kan etablere seg i Norge. Hensikten med planarbeidet er å sikre areal med juridisk riktig arealformål til etablering av datasenter og tilhørende infrastruktur. Området reguleres til industriformål. Planarbeidet har fått planid. 2017004 i Skien kommune. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 5 av 22
DAGENS SITUASJON Beliggenhet Gromstul ligger i Skien kommune ca 10 km nord for Skien sentrum. Området vil få atkomst via fv. 44 Valbøveien, og ligger på vestsiden av vegen. Figur 1: Planområdets beliggenhet Avstander til viktige knutepunkt: Avstand til Sandefjord lufthavn Torp er 66,5 km, kjøretid 1 time Avstand til Oslo er 140 km, kjøretid 2 timer Avstand til Skien stasjon, IC-tog, er 8,5 km, kjøretid 10 minutter n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 6 av 22
Planavgrensning og beskrivelse av planområdet Planområdets areal er ca 4050 da, og er i dag avsatt til LNF-område i kommuneplanen for Skien. Det er viktig å sikre tilstrekkelig areal til etablering av senter av en viss størrelse, og det er viktig å sikre atkomst til området. Rød trafostasjon ligger ca 600 meter i luftlinje fra planområdet, og vil kunne forsyne området med strøm. Størrelsen på planområdet kan bli redusert i løpet av planprosessen. Størstedelen av planområdet ligger innenfor gårds- og bruksnummer 11/1. I tillegg er det valgt å ta med deler av fv. 44, Valebøvegen, for å sikre atkomst til området. Valebøvegen har gnr/bnr 413/1. Planområdet er skogbevokst område med noe myr. I store deler av området er det tatt ut tømmer i senere tid. Bjordamsbekken og andre mindre bekker renner gjennom planområdet ned mot Bøelva. I vest stiger terrenget, og planområdet faller fra nordvest til sørøst. Planområdet ligger hovedsakelig med en høyde på 75-115 moh. De søndre delene av planområdet har relativt flate partier (kt. +75-80), og vurderes som aktuelle å bygge ut først. Det er ikke bebyggelse innenfor planområdet. Nærmeste bolig ligger ca 650 m sør for planområdet. Øvrig bebyggelse i ligger på østsiden av Kiseåsen. Figur 2: Kart som viser planavgrensning og nærliggende områder n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 7 av 22
RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Retningslinjer, lover og forskrifter Forurensningsloven/ -forskriften Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, redusere mengde avfall og fremme en bedre avfallshåndtering. Miljødirektoratet og fylkesmannen mottar søknader om forurensning fra ulike virksomheter, og kan gi utslippstillatelse på nærmere vilkår. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Loven fastsetter krav og mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler prinsipper for offentlig beslutningstaking som skal legges til grunn for all arealplanlegging. Beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfold (kunnskapsgrunnlaget). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 12.06.2015 Dokumentet samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Forventningsdokumentet er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunene og kommunene har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene Målet med retningslinjen er å sikre at kommunene bidrar til å redusere klimagassutslipp og gjennomfører energieffektivisering og legger til rette for en omlegging til miljøvennlige energiformer. Kommunene skal innarbeide tiltak og virkemidler i kommuneplan eller kommunedelplan i tråd med retningslinjen. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Målet med retningslinjen er å fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling ved planlegging av arealbruk og transportsystem. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskapning og næringsutvikling, samt fremme helse, miljø og sikkerhet. RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjen stiller krav om at barn og unges interesser skal ivaretas i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan og bygningsloven. Det stilles krav til fysisk utforming slik at barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Barn og unge blir ivaretatt i planprosessen gjennom varslinger og offentlig ettersyn, og i konsekvensutredningen hvor konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv blir utredet. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 8 av 22
Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen T1442/2012 T-1442 skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene anbefaler at anleggseierne beregner støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Støygrenser for de aktuelle sonene er angitt i retningslinjene. Regionale føringer Regional planstrategi for Telemark 2016-2020, Telemark fylkeskommune Planstrategien redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og tar stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. I tillegg til rullering av regionale strategier og planer, er det foreslått å utarbeide fire nye regionale planer i perioden. Regional plan for verdiskapning er en av disse. Etablering av industri/ næringsvirksomhet på Gromstul, vil bidra positivt til utvikling av næringsliv og nye arbeidsplasser. ATP-Grenland 2014-2025 Regional plan for samordnet areal og transport i Grenland ble vedtatt av fylkestinget 17. juni 2014. Planen omfatter de fire Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan, og hensikten med planen er å legge til rette for befolkningsvekst og en bærekraftig utvikling i Grenland. Befolkningsvekst skal skapes gjennom løsninger som sikrer attraktivitet for bedrifter, beboere og besøkende. Bærekraft skal skapes ved å velge areal- og transportløsninger som fremmer miljøvennlig transport, trafikksikkerhet, god folkehelse og god samfunnsøkonomi. Kommunale rammer og føringer Kommunal planstrategi, bystyreperioden 2015-2019 Planstrategien for Skien kommune er vedtatt 16. juni 2016, og er et overordnet politisk styringsverktøy for å prioritere blant alle planbehovene. Antall arbeidsplasser har gått ned siden 2008. Det pekes på flere muligheter for å øke veksten og attraktiviteten for næringslivet, blant annet å utvikle næringsarealer og Skien som etablerersted. Kommuneplanens samfunnsdel 2011-2022 Samfunnsdelen er kommunens overordnete styringsdokument, og tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som helhet og kommunen som organisasjon. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt 17. juni 2011. Den overordnete visjonen for perioden 2011-2022 er «Skien den gode og inkluderende møteplass», og danner retningen for ønsket utvikling i kommunen. Det pekes på tre satsningsområder som Skien bør ha fokus på. By og næringsutvikling i et regionalt perspektiv, er et av disse områdene. Det er mål om vekst i eksisterende og nye næringsklynger og å øke antall nyetableringer. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 9 av 22
Kommuneplanens arealdel 2014-2026 I kommuneplanen for Skien kommune, 2014-2026, er området avsatt til LNFR-område for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 16. juni 2016. Planforslaget er således ikke i tråd med overordnet arealplan. Figur 3: Utsnitt av gjeldende kommuneplan. Planområdet er markert med stiplet linje. Reguleringsplaner Det er ingen reguleringsplaner i området. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 10 av 22
ALTERNATIVER Det utredes ett utbyggingsalternativ i planarbeidet, som vil åpne for en bygningsmasse i størrelsesorden 600.000m 2. I konsekvensutredningen vil alternativet sammenlignes mot et nullalternativ som innebærer en videreføring av dagens situasjon. Datasenteret tenkes strukturert med frittstående datalagringshaller, hver på om lag 30.000 m 2 med en høyde på inntil 30 meter. I tillegg til datalagringshaller skal det etableres et administrasjonsbygg som forventes å være av mindre skala. Det legges i utgangspunktet opp til en etappevis utbygging av området, hvor den sørlige delen av området forventes bygget ut først. Det varslede området omfatter mer enn området som tenkes utviklet til datasenter, og en reduksjon av planområdet kan skje i løpet av planprosessen. Arealets utstrekning er definert av eiendomsgrenser i øst samt Steinseterkollen, Bjordamskollen, Prebkollen og Magnetkollen i vest. En foreløpig skisse til arealdisponering er vist i skissen under. Konseptforslag vil bli utviklet i løpet av planprosessen. Figur 4: Skisse som viser en mulig utnyttelse av planområdet. Dette er et eksempel, og det skal jobbes med plassering av atkomstveg og bruk av tomta i planprosessen. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 11 av 22
Atkomst til planområdet vil skje via fv 44 Valebøveien øst i planområdet. Parkering for virksomheten planlegges i tilknytning til bygningene innenfor planområdet. Tilknytning til strøm, vann og fiber vil bli løst via tilkobling til kommunens eksisterende infrastruktur syd for området. Øst for planområdet ligger Rød transformatorstasjon, som vil kunne forsyne virksomheten med strøm. Strømforsyning vil bli behandlet etter eget regelverk i energilovgivningen og vil ikke være del av denne reguleringsplanen. Eventuell utnyttelse av overskuddsvarme fra datasenteret for oppvarming av administrasjonsbygg/ bebyggelse i tilgrensende områder vil bli utredet som del av planarbeidet. Overvann planlegges i størst mulig grad infiltrert på egen tomt eller fordrøyet før det slippes ut i bekkesystemet. Det antas at ferdig utbygd anlegg vil ha et bemanningsbehov på rundt 500 årsverk. I tillegg kan det komme synergieffekter med sysselsetting innenfor leverandørindustri, servicenæring etc. andre steder i nærområdet/regionen. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 12 av 22
ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til Plan- og bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredninger, skal detaljreguleringsplaner på mer enn 15 000 m 2 som omfatter nye områder til utbyggingsformål alltid konsekvensutredes. I dette kapittelet beskrives forhold som anses som vesentlige i plansaken. Temaer som vurderes å være beslutningsrelevante i saken er omtalt i kap. 5.1 til 5.12. Andre temaer som skal omtales i planbeskrivelsen, men som ikke vurderes å være aktuelle som konsekvensutredningstemaer, er omtalt i kap. 6. I konsekvensutredningen (KU) vil det planlagte tiltakets virkninger for miljø og samfunn bli vurdert. KUen utarbeides med utgangspunkt i fastsatt planprogram. Planprogrammet beskriver de ulike temaene som på nåværende tidspunkt ansees å kunne ha vesentlige reelle virkninger på miljø og samfunn, og som ansees beslutningsrelevante. Metode For de temaer der det er hensiktsmessig legges det opp til en vurdering av områdets verdi, tiltakets antatte omfang/påvirkning og deretter vurdering av konsekvens (i tråd med metodikk med Statens vegvesens veileder for konsekvensvurderinger V712). For andre temaer beskrives metode kort under temaet. Foreliggende data vil bli gjennomgått og nyttiggjort så langt de er tilgjengelige og av relevans for utredningsoppgaven. Dersom nødvendige data ikke er tilgjengelige, av ny nok dato eller høy nok kvalitet, må det foretas supplerende datainnsamling. Basert på de temavise vurderingene, gjøres en helhetlig vurdering og sammenstilling av planen og dens virkninger. Det utarbeides egne fagnotat for hvert utredningstema, og alle fagnotatene sammenfattes i egen samlerapport eller eget kapittel i planbeskrivelsen. Kulturminner / kulturmiljø Dagens situasjon Det er tidligere registrert flere kulturminner i og i nærheten av planområdet. I planområdets sørøstlige del, ved Fossum, er det registrert en automatisk freda gravrøys fra bronse- eller jernalder (ID 10283). Ved Bjordamskollen vest for planområdet er det kjent en automatisk freda bygdeborg fra jernalder (ID 22507). Forsvarsverket består av murverk i vestre og nordre del av lokaliteten. Det kjennes videre en rekke kulturminneverdier med ulik vernestatus fra eldre og nyere tid sør og øst for planområdet, blant annet teknisk industrielle kulturminner tilknyttet Fossum jernverk, den vedtaksfreda Fossum gård, husmannsplasser, forhistoriske boplasser, kullmiler, helleristninger og annet. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 13 av 22
Figur 5: Utsnitt fra Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden: Bygdeborg lengst til venstre, gravrøys i planområdet til høyre. Antatte problemstillinger Planområdet ligger i randsonen til et jordbruksområde med høy tetthet av kulturminner fra både forhistorisk og nyere tid. På bakgrunn av dette samt topografiske forhold vurderes arealet å ha potensiale for funn av ytterligere automatisk freda kulturminner. Trolig er spor fra utnyttelse av utmarksressurser mest aktuelt, men funn i andre kategorier er også mulig. Utredningsbehov Som del av planarbeidet skal forhold knyttet til kulturminner vurderes og avklares i henhold til kulturminneloven. Telemark fylkeskommune skal varsles om oppstart av reguleringsplanarbeidet. Fylkeskommunen vil gjennomføre registrering for å avdekke om det finnes automatisk freda kulturminner innenfor planområdet, og vil utarbeide rapport om evt. funn. Rapporten vil gjengis i konsekvensutredningen som vil følge reguleringsplanen. I konsekvensutredningen vil virkninger av planforslaget overfor kulturminner og kulturmiljø bli vurdert etter metode i V712. Dersom registering påviser nye funn av kulturminner i direkte konflikt med tiltaket vil det søkes dispensasjon fra kulturminneloven 8,4. ledd gjennom planprosessen. Naturverdier / biologisk mangfold Dagens situasjon Innenfor planområdet er det ifølge Artskart registrert rødlistearter innenfor artsgruppene insekter og sopp. Av insekter er det dagsommerfuglene mørk rutevinge (EN), almestjertvinge (VU) og kløverblåvinge (NT) som er registrert, alle sammen langs skogsbilvegnettet i området. Av sopp er ospepigg (VU) registrert langs nordsiden av Haukelikollen. Det er ikke gjennomført naturtypekartlegging etter DN-håndbok 13 i planområdet. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 14 av 22
Planområdet drenerer til Bøelva, der det er registrert elvemusling (VU), laks og sjøørret. I Kiseåsen, øst for planområdet, er det registrert forekomst av rik edellauvskog. Området er foreslått vernet som naturreservat. Antatte problemstillinger Tiltakets direkte og indirekte påvirkning på verdifulle naturtyper, rødlistearter og håndtering av ev. fremmede arter er viktige problemstillinger i arbeidet. Utredningsbehov Områdene som skal omdisponeres skal befares av naturfaglig kompetent ressurs, og tidligere artsregistreringer skal legges til grunn og eventuelt suppleres. Befaringen bør ha fokus på registering av verdifulle naturtyper, da slik kartlegging ikke har vært gjort i området fra før. I tillegg bør kartleggingen ha spesiell oppmerksomhet rettet mot karplanter, sopp og insekter. Tiltakets konsekvenser for stedlige verdier skal vurderes. Det skal gjøres en sammenstilling av hvordan prinsippene i naturmangfoldloven blir tatt hensyn til og vektlagt. Eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives, og oppfølgende tiltak skal foreslås. Landskap Dagens situasjon Planområdet er i dag et skogsområde med enkelte hogstfelt og skogsbilveier. Det består av et relativt flatt platå mellom bratte åser i vest og et markert daldrag i øst. Det går flere mindre bekkeløp gjennom planområdet. Antatte problemstillinger Ved full utbygging vil området endre karakter. Typisk for denne type tiltak er store flater med voluminøs bebyggelse som kan gi betydelige konsekvenser for landskapet. Utredningsbehov Temaet omfatter visuelle og estetiske verdier i landskapet og konsekvensene av tiltaket for disse verdiene. Det skal utarbeides en landskapsanalyse av eksisterende situasjon som viser vesentlige landskapselementer og sammenhenger. Landskapsverdier som bør ivaretas i reguleringsplanen skal kartlegges. Det skal gjøres vurderinger av synlighet/fjernvirkning av det planlagte anlegget fra friluftsområdene i nærheten og boligområdene på andre siden av dalen. Konsekvensene for fjernvirkning skal visualiseres. Jord- og skogbruksinteresser Dagens situasjon Planområdet består i hovedsak av blandingsskog med høg og middels høy bonitet. Planområdet er del av Løvenskiold-Fossum eiendom på over 300.000 da skog. Det har vært drevet jernverk på eiendommen og i planområdet over lang tid. I dag drives det aktivt skogbruk på eiendommen, dvs. med tømmerdrift og skogkultur, veibygging og vedlikehold av skogsbilveinettet. Løvenskiold-Fossums eiendom brukes også til jakt, fiske, det er hytteutleie og omfattende rekreasjonsområder. Antatte problemstillinger Det drives i dag skogbruk innenfor planområdet. Tiltakets påvirkning på dagens drift og bruk av området skal vurderes. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 15 av 22
Utredningsbehov Det skal gjøres en vurdering av skogbruksområdet som blir beslaglagt som følge av planforslaget, og hvordan tiltaket kan påvirke annen bruk av utmarksressursen. Metodikk i Statens vegvesens håndbok V712 skal legges til grunn for vurderingen. Det skal redegjøres for om tiltaket vil påvirke evt. annen jordbruks- og/eller skogbruksdrift i nærheten av planområdet. Nærmiljø og friluftsliv, barn og unge Dagens situasjon I Rokkedalen, tvers gjennom planområdet, er det merkede turstier mot Seiersternkollen og Geitebuvarden. Ulvskollen ligger sør for planområdet, i Vestmarka ved Gulset, og er et populært turområde. Skogområdene nord og sør for planområdet er derfor viktige i rekreasjonssammenheng. Planområdet er for øvrig ikke et område som brukes spesielt av barn og unge, og fylkesveien er ikke mye brukt som skolevei. Nærmeste skole er Venstøp skole, ca. 3,5 km sør for avkjøring til Gromstul. Antatte problemstillinger Med friluftsliv menes opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Tiltakets påvirkning på rekreasjonsområdene, og tiltakets påvirkning på områder hvor barn og unge ferdes skal vurderes. Utredningsbehov Områdets verdi som frilufts- og rekreasjonsområde skal vurderes. Det skal utredes hvorvidt attraktive målpunkter for rekreasjon vil bli direkte eller indirekte påvirket som følge av tiltaket, og om etablering av datasenter kan medføre endret bruk av utmarksområdene. Områdets verdi for barn og unge skal vurderes. Det skal utredes om tiltaket vil ha påvirkning på oppholdsområder for barn og unge og på skolevei. Lokal- og regional utvikling Dagens situasjon Behovet for datalagring er i sterk vekst, og vil være en ny type næring i regionen. Det er stor konkurranse både nasjonalt og internasjonalt, og virksomheten er avhengig av gode rammevilkår for å lykkes med videre utvikling. Planområdet på Gromstul med et areal på ca 4050 daa, har en beliggenhet og størrelse som gjør at potensialet for en etablering av datasenter vil være stort. Området vil ha god tilgang på energi fra Rød transformatorstasjon, og har nærhet til fibernett, by, veg, jernbane og flyplass. Det er i dag ingen næringsaktivitet i planområdet ut over skogsdrift. Antatte problemstillinger Ved fullt utnyttet potensiale, vil det kunne etableres ca 500 arbeidsplasser innenfor området. Medregnet synergieffekter for andre næringer, antas at virksomheten vil kunne skape 1000-1500 nye arbeidsplasser i regionen, både gjennom direkte sysselsetting og som følge av positive ringvirkninger for området. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 16 av 22
Utredningsbehov Gjennom planarbeidet vil grunnlaget for å vurdere virkninger som denne type næringsvirksomhet vil ha på regionen og etablering av arbeidsplasser framkomme. Potensiale for nye arbeidsplasser og synergieffekter skal vurderes. Trafikk Dagens situasjon I henhold til Statens vegvesens nettside vegvesen.no/vegkart, er årsdøgntrafikken (ÅDT) på fv 44 ved Gromstul ca 1000 kjt/ døgn og tungtrafikkandelen er 4 % (2013). Fartsgrensa er 80 km/t. Det er ikke gang- og sykkelveg på strekningen. Det er registrert 23 trafikkulykker på strekningen fra bru over jernbanebrua ved Lia og jernbanebrua ved Rokkedalen. Av disse er 21 av ulykkene bilulykker, hvorav en dødsulykke. Resten er ulykker med lettere skadde. Det er registrert to MC-ulykker ved Lia med lettere skade. Antatte problemstillinger En utbygging på Gromstul vil medføre økt trafikk til og fra området. Omfanget vil være avhengig av antall ansatte og behov for varetransport til virksomheten. I etableringsfasen vil det også være økt trafikk til området som følge av anleggsvirksomhet. Adkomst til området vil skje via fv.44, men tungtrafikken må kjøre via Hyniveien på grunn av smale jernbanebroer med høydebegrensninger. Hyniveien er en smal grusveg, med lav standard. Vegforbindelsene til området, og eventuelle vegomlegginger vurderes. Utredningsbehov Det skal gjøres en vurdering av trafikksituasjonen både i anleggsfasen, og i en fremtidig situasjon etter utbygging. Temaer som vil belyses er trafikkmengde og trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kollektivdekning samt forhold knyttet til sykkel- og gangtrafikk. I henhold til kommuneplanens bestemmelser (pkt. 13.5 Mobilitetsplan) utløser utbyggingsprosjektet krav om utarbeidelse av mobilitetsplan for den samlede transporten som virksomheten skaper. Det er ikke tidligere utført tidligfase mobilitetsplan for området. Utredningen av temaet trafikk vil av den grunn dekke de forhold som kreves vurdert av mobilitetsplanen. Tidligfase mobilitetsplan krever bl.a.: - Dokumentasjon og vurdering av indikatorer som har betydning for omfang og plassering av parkeringsplasser. - Antall ansatte det planlegges for - Besøksintensitet - Omfang på vareleveranser og godstransport - Fordeling av virksomhetens samlede transport pr. transportmiddel - Hvordan man vil tilrettelegge for ønsket reisemiddelfordeling I forbindelse med en detaljregulering kreves også beskrivelser av hvordan transportbehovet tenkes løst. Og følgende tema skal utredes: - All transport inn og ut av virksomheten - Personreiser til/fra jobb - Reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport - Fordeling av transporten gjennom døgnet n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 17 av 22
Støy Dagens situasjon Det er ingen virksomheter som genererer støy i dag. Fv. 44 øst for planområdet har en ÅDT på 1.000 kjt/døgn, og genererer støy i liten grad. I tillegg går det jernbane øst for området med begrenset antall avganger. Pr i dag er det 8 avganger hver vei med lokaltog (passasjertog) på Bratsbergbanen. Det er også regelmessig godstrafikk mellom Brevik havn og Alnabru i Oslo. Bruksfrekvens for godstog er ikke kjent. Antatte problemstillinger Det skal bygges store industrihaller med stort energibehov. Disse anleggene trenger avbruddsfri energiforsyning. Det er derfor behov for store anlegg med nødstrømsaggregater og / eller avbruddsfri strømforsyning i form av batteribanker. Dette i tillegg til generell trafikkvekst og trafikk til og fra anlegget vil være utredningstema for støy / akustikk. Utredningsbehov Nødstrømsaggregater skal testkjøres 1 time hver 14. dag. Med det store energibehovet som er her må det påregnes daglig drift av en eller flere aggregater. Det utarbeides en simuleringsmodell for driftssituasjon med aktuell kjøring av nødstrømsaggregater og fremtidig trafikksituasjon som inkluderer forventet trafikkvekst på veg som en følge av anlegget. Dette rapporteres som støysonekart i en rapport eller et kapittel i hovedrapport. Det skal utredes bygg- og anleggsstøy for byggeprosessen forut for driftsfasen av anlegget. Med tanke på områdets verdi som friluftsområde vil det være naturlig å utføre vurdering av støy i forhold til denne type områder. Dette er omtalt i veiledning M-128 til retningslinje T-1442. Kapittel 2.6.5 angir anbefalte grenseverdier på hhv Lden 50 db ved byer/tettsteder og Lden 40 db i friluftsområder utenfor by / tettsted. Støysoner for disse grenseverdiene vil bli lagt til i støysonekartene for normal drift ved anleggene. Forurensning Dagens situasjon Det er i dag ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Det er heller ikke grunn til å forvente at tidligere uttak av jernmalm har bidratt til forurensning i området i dag. Antatte problemstillinger Datasenterets krav til kontinuerlig drift medfører behov for dieselaggregater som kan fungere ved strømbrudd/i en avvikssituasjon. Utslippsproblematikk fra større tankanlegg og fremføringsanlegg for drivstoff til aggregater, oppfylling av tankanlegget med tankbil m.v. er derfor utfordringer som må omtales. Dersom en petroleumstank overstiger et visst volum vil denne omfattes av Tankforskriften (forurensningsforskriftens kap. 18). Forskriftens krav innebærer bl.a. spesifikasjoner for anlegget som skal redusere faren for forurensningsspredning, f.eks. oppsamlingsbasseng rundt tanken. Risiko for forurensningsspredning via lokale bekkedrag må omtales i forbindelse med både anleggsog driftsfase. Torv inneholder naturlig mye organisk stoff (TOC). Det foreligger visse begrensninger til deponering av jordmasser med TOC-innhold over 5 %. Det er imidlertid sannsynlig at torvmassene vil kunne deponeres innenfor samme tiltaksområde. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 18 av 22
Utredningsbehov Det skal kartlegges nærmere om det er mistanke om forurensning i grunnen på området (fase 1- kartlegging). Håndtering av jordmasser (torv) med forhøyet innhold av TOC (> 5%) må avklares. Behovet for utslippstillatelse eller klimakvoter i forbindelse med periodisk testkjøring av nødaggregatene må avklares med Fylkesmannen i Telemark. Det skal utarbeides et overordnet miljøprogram som omfatter som et minimum temaene støy, naturmiljø og utslipp til grunn, vann og luft. Det må i dette overordnete miljøprogrammet legges opp til at det i driftsfase gjennomføres miljørisikovurdering av drift og at det utarbeides beredskapsplaner for virksomheten. Vann, avløp og overvann Dagens situasjon Innenfor planområdet finnes i dag ingen offentlige VA-ledninger. Nærmeste aktuelle påkoblingspunkt for vann og spillvann befinner seg ca. en km øst for sørøstre hjørne av planområdet. Her ligger en 150 mm vannledning som forsyner bebyggelsen i området. Omlag en km videre østover går en gjennomgående 250/300 mm vannledning fra Skien sentrum og nordover langs Luksefjellvegen. Overvann i området har tilrenning til den gjennomgående Bjordamsbekken som renner ut i Bøelva og videre til Skienselva nedstrøms planområdet. Antatte problemstillinger Grunnet manglende nærhet til eksisterende VA-anlegg vil det bli behov for å anlegge ny VA-trasé 1-2 km utover planområdet. Tiltaket plasseres i sin helhet i et høyereliggende område enn eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Det må derfor vurderes om eksisterende vannforsyning har nok trykkapasitet til å forsyne hele feltet eller om det må etableres trykkøkningsanlegg og et eller flere høydebassenger. For brannslukking er det tenkt benyttet brannceller eller tilsvarende til primærslukking. For avløpsledninger gir topografien grunnlag for å anta at disse kan etableres med selvfall. For overvann vil tiltaket medføre stor grad av fortetting, som igjen stiller betydelige krav til helhetlig planlegging av overvannshåndtering for området. For å løse dette på en god måte er det nødvendig å sette av tilstrekkelig med arealer til lokale overvannstiltak. Utredningsbehov Via Skien kommune må det avgjøres om dagens VA-anlegg i området har kapasitet for å tåle økt belastning. For vannforsyning gjelder dette en vurdering av om det er nok mengde og trykk tilgjengelig. For spillvann vurderes kapasitet for dagens ledningsanlegg. Sammenstilling av konsekvenser Konsekvensutredningen skal inneholde en sammenstilling av konsekvensene. Dette gjøres i eget kapittel i planbeskrivelsen, etter en oppsummering av alle konsekvensutredningstemaer. Sammenstillingen gjøres i en samletabell. Det vil også foreslås avbøtende tiltak for relevante temaer i sammenstillingen. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 19 av 22
FORHOLD SOM SKAL OMTALES I PLANBESKRIVELSEN Øvrige temaer som skal omtales i planarbeidet Energibruk, kapasitet og tilførselssikkerhet Håndtering av spillvarme Anleggsgjennomføring og anleggsfaser Buffersoner rundt datasenteret og mulig bruk av buffersoner Forholdet til overordnede planer Risiko og sårbarhetsanalyse Det vil for reguleringsplanen bli gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse i henhold til plan- og bygningsloven 4-3. ROS-analysen er en kvalitativ, baserer seg på tilgjengelig informasjon og gjennomføres i tråd med DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging». Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til menneskers liv og helse, samfunnsstabilitet og materielle verdier. I henhold til plan- og bygningsloven 4-3 skal analysen vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Forhold forventet klima er en integrert del av analysen. ROS-analysen skal identifisere, beskrive og vurdere reell fare i forhold til fastsatte sikkerhetskrav og dekke det areal som planen omfatter. Arbeidsmetodikk og analyse tilpasses planområdets kompleksitet. Analysen er i hovedsak avgrenset til vurdering av ferdig løsning. Dersom det evt. er spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som avdekkes i fareidentifikasjonen, håndteres også disse i analysen. Resultatene blir presentert i en egen rapport hvor det også formuleres eventuelle risikoreduserende tiltak. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 20 av 22
PLANPROSESSEN, INFORMASJON OG MEDVIRKNING Prosess Tiltak og tilhørende planarbeid for industrianlegg av dette omfanget omfattes av "Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven", som har til hensikt å sikre at hensyn til miljø og samfunn blir ivaretatt under utarbeidelse av planer og etablering av tiltak. Forskriftens 2 og 3 tar for seg hvilke planer om skal konsekvensutredes. Dette tiltaket utløser krav om konsekvensutredning på grunn av samlet størrelse på bygg over 15.000 m 2, samt at formål på arealer som skal brukes vil være i strid med kommuneplanens arealdel. Når det stilles krav om en fullstendig konsekvensutredning skal det ved oppstart av planarbeidet utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag og konsekvensutredningen som utarbeides i neste omgang. Foruten planbeskrivelse med konsekvensutredning, vil planforslaget bestå av et plankart med tilhørende bestemmelser som angir rammer for bruk og utforming av arealene innenfor planens avgrensing. Her fastsettes plassering av byggegrenser, grad av utnytting, bygningshøyde, funksjonsog kvalitetskrav med mer. Reguleringsplaner har til hensikt å sikre at bygge- og anleggstiltak gjennomføres på en sikker måte, og at det tas hensyn til tiltakenes virkninger for miljø og samfunn. For dette tiltaket starter planprosessen med en mer omfattende fareidentifikasjon med særskilt fokus på sårbarhet og risikomomenter, for tidlig å kunne kartlegge temaer og elementer som bør vies spesiell oppmerksomhet underveis i planprosessen. Analysen skal følge planforslaget. Informasjon og medvirkning Av pbl. 1-1 følger det at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring av planoppstart. Høringsperioden er på 6 uker. Gjennom høringen av planprogrammet gis anledning til å påvirke hvilke temaer som er viktige og som bør utredes. På grunnlag av vedtatt planprogram, utarbeides planforslag med plankart og bestemmelse, planbeskrivelse og KU. Kommunens planutvalg avgjør ved 1. gangs behandling om planen skal legges ut til offentlig ettersyn. Publikum og andre berørte parter vil ha en frist på 6 uker til å komme med synspunkter til planen før den sendes til 2. gangs behandling i kommunen. Kommunestyret gir endelig godkjenning og vedtar planen etter 2. gangs behandling. I tillegg til at berørte offentlige organer og andre berørte aktører varsles i forbindelse oppstart og utleggelse av forslag til planprogram, samt offentlig ettersyn av planforslaget, vil det legges opp til to folkemøter i løpet av planprosessen ett i hver av de to høringsperiodene. På møtene vil det gis informasjon om planprosessen og faglig innhold. Det gis anledning til å stille spørsmål og gi innspill til planarbeidet. Planmyndighet inviteres til å delta i møtene. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 21 av 22
Framdriftsplan Planprogram: april-juni 2017. Høring planprogram: juni-august 2017. Fastsettelse planprogram: tidlig høst 2017 Utarbeide planforslag med konsekvensutredning: august-september 2017 Innsending førstegangsbehandling: oktober 2017 Planforslag offentlig ettersyn: november-desember 2017. Planforslag annengangsbehandling og vedtak: vinter 2018. n:\517\26\5172646\5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planprogram\2017-06-09 forslag til planprogram skien.docx 2017-06-09 Side 22 av 22