Ullensaker kommune Universell Utforming

Ullensaker kommune Universell Utforming Pilotkommunesatsningen BU 31 Eksempelsamling 1

1 Innledning Dette er en samling av eksempler fra arbeidet med universell utforming i Ullensaker, fra oppstarten i 2006. Gjennom eksempelsamlingen forsøkes det å gi et inntrykk av de varierte aktivitetene som har funnet sted i prosjektperioden. Eksemplene er oversendt Miljøverndepartementet, som et innspill til den nasjonale sluttrapporteringen. Det er vel verdt og merke seg at arbeidet med universell utforming fortsetter i Ullensaker kommune, også etter at vår tid som pilotkommune er over. Dette er et kontinuerlig arbeid som krever innsats over tid. 2 2.1 Eksempler Frokostmøter en effektiv møteform i en hektisk hverdag! Fra frokostmøte i juni 2008. Innleder Guro Fjellanger (Foto: Ullensaker kommune v/may Linn Finstad). I arbeidet med universell utforming er det nødvendig å spre kunnskap og bevissthet til mange aktører, både internt i en kommune og til eksterne samarbeidspartnere. Universell utforming handler i stor grad om å etablere samarbeid og kompetanseutveksling på tvers av fagmiljøer. Derfor er det nødvendig å samle aktørene for å gi en felles plattform og for at de rett og slett skal kunne møtes. På frokostmøtene har det vært deltakere både fra ulike enheter i kommunen, private utbyggere, arkitekter, lokalpolitikere og medlemmer av kommunalt råd for funksjonshemmede. For de fleste er hverdagen hektisk og det er vanskelig å prioritere blant alle kurs- og møteinnkallinger. I Ullensaker har vi forsøkt å finne en møteform som gjør det enklere for flere å prioritere akkurat disse møtene. I prosjektperioden er det arrangert to frokostmøter med ulike tema. Det første for å informere om prosjektet og det andre med tema deltakelse og antidiskriminering i forbindelse at den nye diskrimineringsog tilgjengelighetsloven ble vedtatt. Møtene starter klokka 08.00, med servering av en enkel frokost. Deretter er det møte med innledninger og tid til spørsmål og diskusjon, før det avsluttes 09.30. Innlederne har vært interne og/eller eksterne. 2

2.2 Økt bevissthet hos folk flest (Faksmile fra Ullsokningen nr 2/2008, Ullensaker kommune) Universelle løsninger skal gjøre hverdagen enklere for folk flest, derfor er det avgjørende at folk flest faktisk vet hva dette er. Økt bevissthet hos innbyggere og forbrukere kan øke etterspørselen etter universell utformede boliger, produkter og omgivelser. Ullensaker kommune gir ut en informasjonsavis, Ullsokningen, flere ganger i året. Den distribueres gratis til alle husstander i kommunen. Kommunen har bevisst valgt å bruke denne avisen som en informasjonskanal for å spre kunnskap om universell utforming. Temaet har vært omtalt i flere utgaver og sommernummeret i 2008 var et temanummer om universell utforming. Det har vært faktaartikler, informasjon om politiske vedtak som har betydning for arbeidet med universell utforming, intervju med innbyggere om hvilken betydning satsningen har på universell utforming for dem og tips til tilgjengelige boliger. 3

2.3 Byvandring Fra Byvandringen på Jessheim, juni 2007. (Foto: Ullensaker kommune v/may Linn Finstad) Å se på det som er gjort og ikke gjort, kan være en fin måte å lære om detaljene som avgjør om en løsning blir universelt utformet eller ikke. Ullensaker kommune har gjennomført det vi har kalt byvandring ved flere anledninger. Her har representanter fra de lokale arkitektfirmaene, lokalpolitikere, brukerrepresentanter og ansatte fra kommunens tekniske avdelinger, deltatt. Vandringen har også blitt gjennomført ved besøk fra andre kommuner, for ett av kommunens hovedutvalg og ved delegasjonsbesøk fra Miljøverndepartementet der blant annet representanter fra Latvia deltok. Turen går gjennom Jessheim sentrum og Romsaasparken, der tiltak som ledelinje, krysningspunkter, stigningsforhold og møblering blir vurdert opp mot kriteriene for universell utforming. Erfaringene viser at det å se konkrete eksempler gjør det enklere å forstå hva som skal til for at løsningene skal fungere for alle. 4

2.4 Den skal tidlig krøkes skolekonkurranse i grunnskolen Elever fra Nordkisa skole, vinner av skolekonkurransen. (Foto: Ullensaker kommune v/ingrid Rindal Øvsteng) I samarbeid med Husbanken arrangerte Ullensaker kommune en skolekonkurranse for grunnskolene i kommunen, våren 2007. Alle barneskolene i kommunen ble invitert til å delta og 4 skoler med 8 klasser, meldte sin interesse. Konkurransen var lagt opp med en teoretisk og en praktisk del. Elevene tok selv for seg sitt eget læringsmiljø og så på det som var bra og mindre bra. Resultatene ble vist for Herredsstyret og besto av film og powerpointpresentasjoner. Elevene viste stort engasjement og innlevelsesevne i arbeidet. Det kom frem mange gode eksempler på utbedringstiltak, noen enkle, andre mer komplekse. Husbanken sto for materiell og pengepremier til konkurransen, mens kommunen ved grunnskolekontakten sto for invitasjoner og praktisk tilrettelegging. Tilbakemeldingene fra skolene som deltok, viser at både opplegg og premiering fungerte hensiktsmessig. I etterkant ser en at tidspunktet for konkurransen kunne vært bedre. Mai-juni er travle tider på skolene. Et tips er derfor å melde inn skolekonkurransen samtidig med at det øvrige innholdet i skoleåret planlegges. En slik type konkurranse er en fin måte å spre bevissthet hos elever, lærere og foreldre og tatt med som ett eksempel på bevisstgjøring hos folk flest. 5

2.5 Universell utforming kan ikke bare sitte i hodene til folk I løpet av prosjektperioden har det blitt arbeidet med forankring av universell utforming i kommunale planer, det har også pågått et arbeid for å øke kompetansen hos alle som på en eller annen måte kan påvirke til at vi får universelle løsninger på ulike områder. Dette har ført til større kompetanse, bevissthet og engasjement i kommunen. Men arbeidet for å øke kompetansen, bevisstheten og engasjementet er en kontinuerlig prosess; politikere sitter i 4 år og så kommer nye, samtidig vil alltid ansatte komme og gå. Ullensaker kommune har derfor arbeidet aktivt for å forankre universell utforming i de daglige arbeidsoppgavene vi har. I prinsippvedtaket om bruk/innhold i utbyggingsavtaler, internt kvalitetssystem og som en indikator for den balanserte målstyringen i kommunen, er nå universell utforming inne. Prinsippvedtaket om utbyggingsavtaler er politisk vedtatt. Kvalitetssystemet er under videreutvikling og universell utforming søkes ivaretatt med sjekkpunkter i for eksempel i rutine for behandling av reguleringsplaner. I styringskortet til kommunen er universell utforming en av fire suksessfaktorer under samfunn. Enhetene lager igjen sine planer ut ifra dette, og således påvirker dette hele organisasjonen til å forankre universell utforming i sitt daglige arbeid. Det gjenstår arbeid med å utvikle måleindikatorer som kan hjelpe oss med å rapportere på tilgjengelighet, men kanskje kan det nasjonale prosjektet som ser på universell utforming i KOSTRArapporteringen, komme med innspill som kan hjelpe kommunen med dette etter hvert. I tillegg til dette har Ullensaker deltatt i utviklingen av en veileder for universell utforming i reguleringsbestemmelser, noe som også medfører både økt kompetanse og kvalitet på ivaretakelsen av universell utforming her. Det politiske vedtaket om at veilederen for universell utforming i publikumsbygg, skal brukes i for eksempel byggesaksbehandling, kan også være en hensiktsmessig måte å holde trykket og kunnskapen oppe rundt temaet. Etablerte rutiner og veiledere gjør det enklere, også for nye politikere og ansatte å sette seg inn i hva universell utforming innebærer. Forsiden på rapporten universell utforming og reguleringsbestemmelser. 6

2.6 Byplan for Jessheim 2025 eksempel på en kommunedelplan Herredsstyret vedtok Byplan Jessheim 2025 i juni 2006, med følgende visjon; Det levende Jessheim. Byen tar vare på sin historie ved å bygge videre på det sjølgrodde tettstedet, ved å velge løsninger basert på god kvalitet og respekt for mennesker, miljø og bygninger. Byen er gjestfri med mange møteplasser. Byplan Jessheim er en kommunedelplan. Arbeidet med planen startet før Ullensaker ble pilotkommune for universell utforming og var på mange måter oppstarten til arbeidet med universell utforming i kommunen. I planarbeidet ble det etablert et samarbeid mellom landskapsarkitekt fra planavdelingen og ergoterapeut fra helseavdelingen i kommunen. De samarbeidet om de illustrerte forslagene til torg og møteplasser, som inngår i planen. Videre var det samarbeid om innholdet i plandokumentet. Universell utforming ble med denne planen, vedtatt som strategi for å øke tilgjengeligheten ved den videre utviklingen av Jessheim sentrum. Denne planen er det første plandokumentet i Ullensaker der tilgjengelighet er søkt tydeliggjort i arealplanens bestemmelser og viser hvordan temaet har utviklet seg fra 2006 til 2008. Forslag til fremtidig Rådhusplass, fra Byplan Jessheim 2025. (Illustrasjon; Ullensaker kommune v/lisa Therell) 7

2.7 Forankring i det overordnede planverket en nødvendig mulighet for å sikre oppmerksomhet, kontinuitet og økonomiske midler til arbeidet med universell utforming Nordbytjernet friområde. (Foto: Ullensaker kommune v/may Linn Finstad) I Ullensakers kommuneplan fra 2004 var et mål at det skal legges til rette for menneskets egne muligheter for aktiv deltakelse i trygge lokalmiljø. Begrepet universell utforming ble knyttet opp til dette målet var forankret hos ansatte innen plan- og helsesektoren. Når statusen som pilotkommune ble tildelt, startet et systematisk arbeid med å få temaet forankret i ulike ledd og sektorer. Våren 2006 ble begrepet første gang forankret i en kommunedelplan. I 2007 startet arbeidet med å rullere kommuneplanen. Som kommunens viktigste styringsdokument, var det å få universell utforming tydelig og klart nok her, en utfordrende, men nødvendig jobb. I kommuneplan for Ullensaker 2008 2020, er universell utforming forankret med et eget kapittel i samfunnsdelen, Universell utforming og folkehelse og i de ulike tjenesteområdene, spesielt i form av mål. I arealdelen er universell utforming tatt med i bestemmelser, knyttet til blant annet boligbygging og uteområder. Samfunnsdelen er vedtatt i juni 2008, mens arealdelen ligger ute på høring frem til september 2008. Det politiske og administrative engasjementet økte ettersom kommuneplanen gikk flere runder i Formannskapet og Herredsstyret. Det er interessant at det i første runde ikke var diskusjon om universell utforming, mens det i siste runde ble holdt innlegg med dette som tema. En tydelig forankring har medført et sterkere engasjement og muligheter for å arbeide systematisk med dette temaet inn i neste planperiode, selv om prosjektet avsluttes i 2008. Tilbakemeldingene fra kommunalt råd for funksjonshemmede er klare på at denne forankringen er avgjørende for å kunne drive arbeidet videre. 8

2.8 Et kjøpesenter for alle - Jessheim storsenter Jessheim storsenter under ombygging, våren 2008. (Foto: LPO Arkitektur og design) Jessheim storsenter ligger midt i kommunesenteret Jessheim. Kjøpesenteret eies av det lokale eiendomsselskapet Harald Kværner Eiendom AS og Olav Thon gruppen. Når Jessheim storsenter skulle utvides, var Byplan Jessheim 2025 vedtatt. Universell utforming ble forankret i en utbyggingsavtale mellom utbygger og Ullensaker kommune, videre ble temaet tatt opp på forhåndskonferansen hos kommunens bygningsavdeling. Universell utforming har vært med som et prinsipp fra begynnelsen av prosjektet. Eierne av bygget har vært tydelige på at de ønsker et senter for alle. I eksisterende senter finnes både løsninger som er universelle og løsninger som er mindre funksjonelle. Arkitekt og utbygger har vært bevisste på dette og arkitekt har selv bedt om dialog med representant fra kommunen og kommunalt råd for funksjonshemmede, der detaljer og tips til løsninger ble gjennomgått. Det har således vært et bra samarbeid mellom privat utbygger og kommunen for å komme frem til gode universelle løsninger. I tillegg til å utvikle bygget, skal også en gate bygges om, Furusetgata. Her har utbygger lagt inn blant annet ledelinjer for blinde og svaksynte, etter den normen som kommunen håper skal kunne vedtas som en standard. Bygg og gate skal stå ferdig i oktober 2008. Eksemplet viser hvordan universell utforming blir fulgt opp fra plan til ferdig bygg. 9

2.9 Tilgjengelighetskart en mulighet til å få oversikt Illustrasjon fra tilgjengelighetskartet. Tilgjengeligheten vises ved hjelp av fargekoder. Grønt er lett tilgjengelig, rødt er utilgjengelig. (Illustrasjon; Ullensaker kommune/statens kartverk) Statens kartverk startet for noen år tilbake et prosjekt i Oslo kommune for å utvikle en metode for hvordan en skal gi publikum oversikt over tilgjengeligheten i et område. Resultatet ble en tilgjengelighetsportal. Statens kartverk videreutvikler dette arbeidet for å standardisere verktøyet. Ullensaker kommune ble en av samarbeidspartnerne. Sentrumsområdene Kløfta og Jessheim ble valgt og målet var å gi publikum et verktøy for å finne tilgjengelige parker, parkeringsplasser og gangveier. Underveis ble bevisstheten rundt at dette også var et nyttig verktøy for arealplanleggere og drift/vedlikehold etablert. Mot slutten av prosjektet er publikumsaspektet og planleggingsaspektet likestilt som mål og nytteeffekt. Arbeidet med kartet har vært ressurskrevende, da blant annet standardiseringen ikke var klar, noe som medførte en tidkrevende digitalisering. I arbeidet har det blitt foretatt manuelle registreringer av fortauskanter, overganger, ledelinjer og parkeringsplasser. En sommervikar har hatt arbeidet med å registrere i felt. Manuelle registreringer ble utfylt ved bruk av Ortofoto. Arbeidet med kartet er nå inne i sluttfasen. Registreringen som ble gjort i sammenheng med utviklingen av kartet, vil bli synliggjort i en egen rapport som kan oversendes Statens vegvesen, sentrumsforeningene og lokalpolitikerne. Her fremgår det hvordan dagens situasjon er på Jessheim og Kløfta. Dette er i seg selv verdifull dokumentasjon i forbindelse med arealplanlegging, drift, vedlikehold og byggesaksbehandling. En utfordring for er ajourhold av kartet, slik at det til en hver tid er oppdatert. Kartet vil etter hvert bli gjort tilgjengelig på kommunens internettsider. 10

2.10 Grønt i sentrum - Romsaasparken Romsaasparken på Jessheim. (Foto: Ullensaker kommune v/ingrid Rindal Øvsteng) Romsaasparken på Jessheim er resultatet av et samarbeid mellom privat utbygger, landskapsarkitekt og kommunen. Parken er en del av kravene i en utbyggingsavtale i forbindelse med en større boligutbygging i bydelen Romsaas, der utbygger hadde forpliktet seg til å bygge en park i området. Kommunen har overtatt driftsansvaret. Universell utforming var ikke inne i begynnelsen av prosjektet. Etter initiativ fra Bygningssjefen ble det innledet et samarbeid mellom byggesaksbehandler, kommunalt råd for funksjonshemmede, landskapsarkitekt og ergoterapeut der målet var gjennomgang av planene med tanke på universell utforming. Tidspunktet var før byggetillatelsen ble gitt. Samarbeidet var konstruktivt og medførte at planene ble endret og parken fikk flere løsninger som var universelle og andre løsninger som økte graden av tilgjengelighet i parken. Blant annet ble stigningsforhold kvalitetssikret, kontrastmerking i amfiet foretatt, amfiet ble gjort tilgjengelig ved å etablere en vei inn til amfiet og det ble lagt naturlige ledelinjer langs gangveiene. Noen løsninger var allerede valgt og kunne ikke endres, dette gjaldt blant annet benker som var bestilt og utformingen av selve amfiet. Romsaasparken ble offisielt åpnet 26.september 2008. Som en del av Eldres kulturuke ble det arrangert Rullatorfestival. HKH Kronprinsesse Mette-Marit åpnet parken sammen med varaordfører Steinar Ørum. Ca 40 deltakere deltok i løpet, mens antall publikum var langt større. 11

2.11 Gystadmarka skole Gystadmarka skole er en ny barneskole som åpnet til skolestart høsten 2008. Dette er kommunens første byggeprosjekt der universell utforming har vært med som premiss fra begynnelsen av planleggingen. Selv om en legger universell utforming inn i planleggingen, er det plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter som er gjeldende. Når kravene her ikke samsvarer med kravene til universell utforming, kan det oppstå konflikter. Det er mange detaljer som blir avgjørende for om et skolebygg blir universelt utformet. I planleggingen ble det lagt vekt på at arkitekt og interiørarkitekt hadde ansvaret for utformingen, også på dette området. Fokus var blant annet flest mulig terskelfrie løsninger, fargevalg og orienterbarhet inne og utendørs. I prosessen ble det mange diskusjoner om nettopp terskler, farger, tilstrekkelige kontraster og materialvalg. Resultatet er mange gode eksempler på universelle løsninger, for eksempel ledelinjer i gulvet inne og ute, fargevalg innendørs og bruk av materialer utendørs. Det finnes noen eksempler på kompromisser, for eksempel rampeløsning opp til scenen i gymsalen, som ikke fult ut følger kravene til universell utforming, men som fungerer i skolehverdagen. Det finnes også eksempler på at andre hensyn ble tillagt større vekt, for eksempel ble det valgt terskler inn til klasserommene for å sikre tilstrekkelig brannsikring. Tersklene er i tråd med kravene i teknisk forskrift, men kan likevel utgjøre en hindring for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ullensaker kommune fikk ut i prosessen vedtatt sin veileder for universell utforming i publikumsbygg, dette har gjort det enklere å stille krav og vise hva vi faktisk mener med universelle løsninger ovenfor arkitekter og entreprenører. Eksemplet er tatt med for å vise at det gjennom hele prosessen er nødvendig å ha fokus på universell utforming, detaljer avgjør om en løsning blir funksjonell. Prosjektet gir oss kunnskap og bevissthet som det er hensiktsmessig å ta med til andre byggeprosjekter. Gystadmarka barneskole. Aulaen med bevisst fargevalg og kantmarkeringer. 12

Ledelinjer i gulvet inngår som en del Materialvalget i uteområdet fører til at alle av utsmykningen. kan komme til. (Alle foto: Ullensaker kommune v/ingrid Rindal Øvsteng) 13

2.12 Leser søker bok et tilgjengelig bibliotek Ledelinjer i gulvet og regulerbar betjeningsskranke på Jessheim bibliotek. (Foto: Ullensaker kommune v/ Ingrid Rindal Øvsteng) Ullensaker bibliotek arbeider aktivt for å kunne være et tilgjengelig bibliotek for innbyggerne i kommunen. Fysiske tiltak er et aspekt, men også andre typer tiltak gjør bøkene mer tilgjengelige. Hovedbiblioteket på Jessheim har lokaler i tilknytning til kultur- og rådhuset. Her er det kort vei til kollektivknutepunktet og parkeringsplasser rett utenfor. Inngangen er trinnfri og du finner heis, regulerbare skranker og ledelinjer i gulvet. Teleslynge ved skranken og bedre skilting/veiviser-funksjon står nå på prioriteringslisten. Hev- og senkbar selvbetjent utlånsautomat vil bli etablert innen utgangen av 2008. Men det hjelper lite å komme seg til biblioteket, hvis bøkene ikke er tilgjengelige. Biblioteket satser derfor på å ha et godt utvalg av lydbøker, storskriftbøker og ønsker også å satse på litteratur i Daisy-format. Et digitalt format som gjør litteraturen tilgjengelig for flere, spesielt blinde og svaksynte. Personlig service er også med på å øke tilgjengeligheten, da de som trenger det kan få hjelp med å finne frem på biblioteket. For de som ikke kan komme til biblioteket, er det satt i gang et prosjekt for å få bøkene ut dit folk bor. Jevnlig besøkes derfor blant annet bo- og aktivitetssentrene i kommunen av frivillige representanter i samarbeid med biblioteket. Biblioteket satser på kompetanse og bevissthet rundt temaet. Visste du for eksempel at mange døve ikke kan lese? Hvordan skal vi utforme litteraturen slik at de også kan ta del i bøkenes spennende verden? 14

2.13 Graset er grønt for alle på Nordbytjernet Nordbytjernet friområde. (Foto: Ullensaker kommune v/ingrid Rindal Øvsteng) Nordbytjernet er Ullensakers største tilrettelagte friområde. Her finnes turstier av varierende bredde og stigning, badeplass med rampe, fiskebrygge som er tilgjengelig for rullestol, sandvolleyballbaner og store lekeområder. Området brukes både sommer og vinter. Området har vært opparbeidet i flere år, men det utvides og forbedres jevnlig. Det har i lengre tid vært arbeidet for å utvide stisystemet, slik at alle skal kunne komme rundt tjernet. Det har inntil nylig kun vært joggerne som kom seg rundt langs vannet. Tilgjengelighet og verneinteressene har stått på hver sin side og det har vært utfordrende og tidkrevende å få til en tilgjengelig løsning. Våren 2007 løste dette seg og det ble etablert en sti rundt vannet som er tilgjengelig for barnevogner og elektriske rullestoler. Ullensaker kommune arbeider nå videre med å utvide området via en reguleringsprosess. 15

2.14 Midt i Jessheim videreutvikling av ledelinjen på Jessheim Storgata på Jessheim har hatt ledelinje for blinde og svaksynte siden år 2000. Ledelinjen leder i dag ikke til de sentrale målpunktene på Jessheim; Jessheim stasjon og Ullensaker kulturhus (kino, rådhus, NAV-kontor). Som et ledd i å øke tilgjengeligheten til kollektivtrafikken, søkte Ullensaker kommune Statens vegvesen om BRA-midler for å utvikle en standard for ledelinjer i Jessheim sentrum. Vi fikk 250 000 kroner og engasjerte en konsulent til å utføre arbeidet. Utviklingen av en standard ble av konsulenten lenket opp mot et pågående arbeid med en byggeplan for en gate i Jessheim sentrum; Furusetgata. Arbeidet har bestått i litteraturstudie, erfaringsutveksling, utarbeide skisser og kostnadsanslag. I arbeidet ble sentrum delt i indre og ytre sone, der indre sone skal ha opparbeidet ledelinjesystem, mens ytre sone skal ha naturlige ledelinjer som fungerer sammen med ledelinjesystemet i indre sentrum. Underveis i arbeidet har det vært et tett samarbeid mellom konsulent, kommunalt råd for funksjonshemmede, blindeforbundet og oppdragsgiver. Skissene til standard foreligger nå og vil bli fremmet for politisk behandling høsten 2008. En håper at standarden kan være begynnelsen på en byformingsbok for Jessheim og at arbeidet også kan trekkes inn i arbeidet med den neste tettstedsplanen i kommunen; Kløfta. Furusetgata åpnes i oktober 2008 og vil da, i all hovedsak, vise hvordan standarden kan bli seende ut. Utsnitt av forslaget til standard for overgang i indre sentrum. (Illustrasjon: Øvre Romerike Prosjektering AS v/cecilie Klaveness) 16

2.15 Brukermedvirkning gode råd er ikke dyre Ullensaker kommune har hatt kommunalt råd for funksjonshemmede i mange år. Rådet i Ullensaker består av både politikere og representanter fra ulike brukerorganisasjoner. Rådet velges i forbindelse med kommunevalget og representantene sitter i en periode på 4 år. Flere av medlemmene har sittet mange perioder og har arbeidet for å fremme tilgjengelighet for alle /universell utforming i lang tid. I forbindelse med pilotkommuneprosjektet, har det vært lagt opp til en tett dialog mellom rådet og administrasjonen. Rådet har vært representert med to medlemmer i prosjektgruppa for universell utforming. Rådets medlemmer inviteres med på kurs og seminarer som holdes i forbindelse med universell utforming og deltar dermed på lik linje som øvrige samarbeidspartnere. Prosjektleder for pilotkommunesatsningen har deltatt på rådets møter og informert om status i de ulike delprosjektene. Dette har fungert hensiktsmessig og ført til at rådet for funksjonshemmede har fulgt prosjektet tett i hele perioden. Medlemmene i rådet for funksjonshemmede sier de merker endring i politikernes engasjement rundt temaet og beskriver det blant annet med at rådets saker har fått en større betydning for Herredsstyret, enn før prosjektperioden. Bygningsavdelingen samarbeider med rådet i forbindelse med større utbyggingssaker. Bygningsavdelingen tar opp universell utforming på forhåndskonferansen for å sette utbygger på sporet, deretter ber de ofte utbygger ta kontakt med rådet for en gjennomgang av deres planer. Dette blir godt mottatt av rådet som opplever at deres mening blir tatt hensyn til i de ulike byggesakene. Denne økte medvirkningen i byggesaker, kan være en måte å etablere et målrettet samarbeid med det kommunale rådet for funksjonshemmede. Fremdels gjenstår arbeid med å etablere faste rutiner for brukermedvirkningen i enkeltsaker. Det er utfordrende å finne arbeidsmåter som sikrer reell brukermedvirkning, samtidig som utbyggerens krav til fremdrift ivaretas. 2.16 Erfaringsutveksling med andre kommuner Ullensaker kommune har aktivt arbeidet for å dele sine erfaringer med andre i prosjektperioden. Kommunen har arrangert to seminarer sammen med Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ett i 2007 og ett i 2008. Seminaret i 2008 var en erfaringskonferanse der også Ski kommune deltok med sine erfaringer. Begge seminarene var arrangert for samtlige kommuner i Akershus. Seminarene hadde god oppslutning. Ullensaker har også tatt imot flere kommuner, delegasjoner fra Miljøverndepartementet, veiledet en nabokommune og vært vertskap for en samling for alle pilotkommunene i april 2008. 17