Kan myndighetene påvirke produktivitet og konkurranseevne? Christine Meyer Høstkonferansen Oslo 6. oktober 2015
Hva bør norske myndigheter konsentrere seg om for å få opp produktiviteten?
Tiltak for å øke arbeidsinnsats: Pensjonsreform Redusere sykefravær og uføretilgang Få ungdom som ikke mestrer utdannelse ut i jobb Få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb Integrere innvandrere
Helserelaterte trygdeordninger. 1000 personer og % av befolkningen 18-66 år 4
Mer effektiv tidsbruk kan senke produktiviteten Økt sysselsetting av marginale grupper er lønnsomt for samfunnet, selv om det vil senke (målt) gjennomsnittsproduktivitet Forskjell på mikro- og makroperspektiv: Bedrifter vil toppe laget Ingen parallell til hva som er lønnsomt for samfunnet 5
Offentlig sektor: Hvor er potensialet? 1000 Årsverk 6
14 Prisindekser på produksjon, 1970 (=1) - 2013 12 10 8 6 4 Industri Varehandel Post og distribusjon Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Undervisning Helse og omsorg 2 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Men likevel betydelig forskjeller mellom ensartede virksomheter Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent SFO Kommunal pleie og omsorg Kommunal administrasjon Grunnskole Universitet og høyskoler Barnehage Politi Sykehusene 0 10 20 30 40 50 Kilder: Diverse DEA-analyser.
Barnehage Den store produktivitetsveksten er kvinner ut i arbeidslivet Sentrale faktorer innenfor sektoren: Privat eller offentlig eierskap Skille mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon Bemanningsnormer Fast pris
Skole Endring i ytre rammer: Endring fra 13 til 12-årige skole Heldagsskole Integrasjon av SFO Sentrale faktorer innenfor sektoren: Øke fullføringsgrad Mer delegering og ansvar Økt kvalitet på lærerne
Bekymringsfull lav fullføring i VGS Fullført videregående skole innenfor normert tid. Prosent Kilde: OECD. 11
Utdannelse Gjennomstrømning av studenter Match mellom utdannelse og jobb Seleksjonsmekanismer for utdanningsinstitusjoner Styring og ledelse av utdanningsinstitusjoner
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Lav fullføring i UH-sektoren. Avlagt grad i løpet av 10 år
Betydning av helse og omsorg for udekkede off. utgifter % av BNP 20 15 10 Referanseforløp Økte HO-standard Friskere alderdom 5 0 2011 2025 2030 2040 2050 2060-5
HO-årsverk i 2060 (1 000). 2014: 279-11 % av totale årsverk Referanse, unntatt familieomsorg Redusert dødelighet 1 % årlig Standardvekst Utsatt sykelighet Familieomsorg 100 000 årsv. Årsverk Andel av totale årsv. 615 723 1 077 514 22 26 38 18
Eldreomsorg Bytte mellom institusjons- og hjemmetjenester Spørsmål om produktivitetsforbedring ved at det offentlige overtar ansvaret Organisering av sykehjem Arbeidstid Bygningsmasse Fremvekst av velferdsteknologi Utfordring ift personvern
Brukerfrekvenser og standard, somatikk, 2013 18 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 Brukerfrekvenser Kvinner Menn 0 0,02 0,04 0,06 0,08 0,1 0,12 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 Standard Kvinner Menn
Helse og omsorg Nær 4 av 10 brukere er under pensjonsalderen Andelen har økt med 6 prosent siden 2007 Stor betydning hvordan vi organiserer tjenestene Arbeidstid og BPA Bygningsmasse Betydning av omsorgsteknologi
Spesialisthelsetjenesten Produktiviteten øker Økt produktivitet fra 2010-2014 Faller sammen med økt bruk av poliklinisk behandling Organisering av helsetjenester Sykehussektoren og spesialisering Manglende fusjonskontroll Organisering i institusjonene Konkurranse fra private aktører: Fritt behandlingsvalg Anbudsutlysning
Store forskjeller mellom institusjoner - utnyttelse av produksjonskapasitet Prosent Kilder: Sykehusenes operasjonsplanleggingssystemer/riksrevisjonen. 21
Betydningen av standard og produktivitet Nivå Forskjell fra referansebane, prosent 2013 2030 2040 2030 2040 Referansebane 110 641 140 359 155 300 1 % årlig standardforbedring 110 641 166 227 203 165 18,4 30,8 1% årlig arbeidsbesparende produktivitetsvekst 110 641 118 516 118 712-15,6-23,6 22
Trail of thought: Har vi god nok statistikk for offentlig sektor?