Juryens rapport BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE Arbeidsperiode til

Like dokumenter
«Solkroken» Individuell vurdering

1. CUMULUS Individuell kritikk

SOLBERG SKOLE, ÅS KOMMUNE

4. MED HJERTET I PARKEN Individuell kritikk

Volumene er fint trappet ned for tilpasning til terrengfall og ivaretakelse av utsikt og dagslysforhold i «Frøyahagene».

Prekvalifiseringsgrunnlag

Juryens rapport Arbeidsperiode til 09,

Vinner av arkitektkonkurransen for ny Vestsiden ungdomsskole. 20. januar 2017

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

Åsveien Skole Skolebyggkonferansen 2017

Agenda. Innledning og orientering Noen faktaspørsmål Kaffepause, og mulighet til å fremme spørsmål Besvare spørsmål meldt inn i pausen Debatt

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

GAUTESETE SKOLE OLA ROALD. Ombygging til ungdomsskole. Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Jon Ådalen Arkiv 614 Arkivsaksnr. 16/935. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran

ÅSVEIEN SKOLE OG IDRETTSHALL I TRONDHEIM arkitektoniske løsninger med klimamål som hovedgrep EGGEN ARKITEKTER/LØVETANNA LANDSKAP

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FAST BYGGEKOMITE DEN

Ytteren Barneskole. Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. De generelle kravene i 5. Begrunnelse.

Saksbehandler: Arne Egge Saksnr.: 16/

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

JM Norge AS med L2; L2 Individuell kritikk

KOMITÉMØTE

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

Plan- og designkonkurranse Liland skole i le for vær og vind. Basket Hovedprinsipper og arkitektonisk grep. Adkomst diagram for nytt skoleanlegg 100

Atrå Ungdomsskole med flerbrukshus. Dialogkonferanse

Embro eiendom AS. Konkurranseprogram. Plan- og designkonkurranse Lindtruppbakken 7 og Råkeløkkveien 3, 7 og April 2016

Servicebygg i Frognerparken

Juryrapport Nye Nysæter Ungdomsskole

Sunndal ungdomsskole og kulturskole

Stavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2

TOMT. Plan Kjelsberg Ring - 4 boenheter og personalbase. Konseptanalyse

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

Notat til finansutvalget. GENERELLT OM BYGGEKOSTNADER

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

ARKITEKTUR HOVEDINNGANG

Forslagsstillers planbeskrivelse

Nittedal-eiendom KF. Prekvalifiseringsgrunnlag. Plan- og designkonkurranse Nittedal kommune Sørli skole

Utfordringer og suksesskriterier ved anskaffelse av (miljø-) kompetanse

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Slattum skole Samarbeidsutvalg vedrørende skolebehovsplan Vennlig hilsen

VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon

JURYRAPPORT RUTEBILSTASJONEN

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog

Vestre Toten ungdomsskole

Veidekke Entreprenør AS vant anbudskonkurransen om bygging av ny Horten videregående skole

REGISTRERINGER TOMTEANALYSE. tegn_3 HOMMELVIK UNGDOMSKOLE, ARBEIDSMØTE 2/ 5. MAI 2015 IDRETTSANELEGG HOMOGENT BOLIGMRÅDE BOLIGOMRÅDE BRATT SKRENT

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet

Skolesituasjonen i Tromsø. Status og utfordringer. Eiendomssjef Beate Németh. Kommunalsjef Irene Valstad. Planlegging, utforming og

05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk

Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

A R K I T E K T K O N K U R R A N S E R

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/388

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon

Bestemmelser til detaljplan for boligbygging i Skarsfjell, Lyefjell. Time kommune plan

BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

KULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR. Vestlia Properties AS. Vedlegg 6

Prekvalifiseringsgrunnlag

PROSJEKTKONKURRANSE MYRVANG

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Verdal kommune Sakspapir

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging

Eiendom Eiendommen har bruksnummer 112/156 og er eid av Lyngen kommune. Areal = ca 43 dekar.

VILLA VATNAN. enebolig i plasstøpt betong, Trondheim. Smakfullt enkelt elegant

ALTERNATIVSUTREDNING MIDSUND SKOLE

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur

Verdal kommune Sakspapir

Fjell 2020 områdeutvikling Utvikling av Fjell sentrum, allmenning, hall og skole Forberedende arbeider til Reguleringsplan for Fjell sentrum og Fjell

SHELTER NORGES MEST MILJØVENNLIGE TYPEHUS

BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN

GODE BYBOLIGER. Sivilarkitekt MNAL Jostein Korsnes ÅPENT HUS

Levanger ungdomsskole

1. I programmet, pkt. 2.7 opplyses at det er utarbeidet eget romprogram for tannklinikk med 20 ansatte og 12 behandlingsrom.

BESKRIVELSE UTVIKLINGSPLAN

Fokus på miljø og energibruk

Finansutvalget Prosjekt

Invitasjon til prekvalifisering for begrenset prosjektkonkurranse om nytt bygg for Lyse konsernet på Mariero, Stavanger.

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål:

Fjell 2020 områdeutvikling Utvikling av Fjell sentrum, allmenning, hall og skole Forberedende arbeider til Reguleringsplan for Fjell sentrum og Fjell

Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet

Detaljreguleringsplan Godkjent

En skole i samfunnet Et samfunn i skolen

ARKITEKTUR/ UTFORMING

framtidig skolestruktur i Sørreisa skisseprosjekt ombygging tilbygg nybygg

Premissnotat Landskap for ny Fjellhamar skole

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

BJORØY SKULE NYBYGG OG OMBYGGING PROSJEKTINFORMASJON

Nye Søreide barneskole

Transkript:

1 Juryens rapport BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE Arbeidsperiode 21.04.17 til 22.05.17 Prosjekt: Liland skole, Evenes kommune 22.05.2017 1. Jury: Følgende jurymedlemmer er valgt av Evenes kommune: 1. Ordfører, Svein Erik Kristiansen, Evenes kommune 2. Lokalpolitiker, Terje Bartholsen, Evenes kommune 3. Rektor, Kjersti Markusson, Evenes kommune 4. Lærer, Guro Øseth, Evenes kommune 5. Sivilarkitekt MNAL, Ibrahim Elhayawan, Various Architects 6. Sivilarkitekt MNAL, Astrid Reikvam, Arkitektformidling Sivilarkitekt MNAL Astrid Reikvam har vært engasjert som jurysekretær og Janniche Dahl, T-2 Prosjekt AS som konkurransefunksjonær. 2. Deltakere /prekvalifiserte arkitekter og landskapsarkitekter: 1. Ola Roald Arkitektur og Verte Landskap og arkitektur 2. Norconsult og Norconsult LARK 3. L2 Arkitekter og Bjørbekk og Lindheim Landskapsarkitekter 4. Pushak og Lala Tøyen 5. MDH Arkitekter og MASU Planning 3. Mottatte forslag: Det er bekreftet og dokumentert at samtlige av konkurranseforslagene er rettidig mottatt. Motto på avleverte anonymiserte forslag mottatt innen gjeldende frist 31.03.2017 kl. 12:00: Motto (alfabetisk rekkefølge): «1-2-TRE» «Fugleredet» «LYKKEliland» «Møteplassen» «Solkroken» Leveranse: Samtlige deltakere har levert pristilbud for videre prosjektering innen fristen 07.04.2017. Navnekonvolutt og pristilbud ble først åpnet etter at juryen konkluderte og signerte juryens rapport.

2 Forslagene -i alfabetisk rekkefølge etter motto: «1-2-TRE» «Fugleredet» «LYKKEliland» «Møteplassen» «Solkroken» 4. Utstilling /offentliggjøring av forslagene: Forslagene ble lagt ut på kommunens hjemmeside 21. april 2017 og plansjene ble stilt ut i rådhuset fra samme dato, med mulighet for innspill.

3 5. Jurymøter: Juryen har hatt følgende 4 heldags evalueringsmøter i april og mai; 21.04, 28.04, 05.05, og 22.05.2017. Juryens avgjørelse offentliggjøres etter siste samling. 6. Evaluering: Oppgaven er forutsatt løst i samsvar med de forutsetninger som er beskrevet i konkurransens program. Gjennom prosjektkonkurransen har man ønsket å finne fram til det løsningsforslaget som samlet sett ivaretar konkurransens forutsetninger og krav på en best mulig måte. Juryens rapport inneholder samlet vurdering av forslagene og juryens konklusjoner fra juryarbeidet. I tillegg er individuelle vurderinger utarbeidet som grunnlag for juryens vurderinger og konklusjoner. I uprioritert rekkefølge ble følgende kriterier iht. gjeldende konkurranseprogram vektlagt ved evaluering av konkurransebesvarelsene: A. Forholdet til omgivelser Prosjektet vurderes ut fra samlet helhetlig disponering av tomten med plassering av bygninger og utendørs funksjoner, samt adkomstforhold med bil/buss syklende /gående og varelevering. Uteoppholdsareal er særlig vesentlig å vurdere i forhold til mulig endring til ny forbedret situasjon. Hvordan skolen skal fungere i sammenheng med utomhus samt tilstøtende områder. Plan for trinnvis oppgradering av skoleanlegget, skal også synliggjøres i forhold til omgivelsene. B. Arkitektonisk grep Prosjektet vurderes ut fra arkitektoniske uttrykk og masseoppbygging i forhold til funksjoner, landskap, omgivelser forøvrig, samt materialvalg. Byggets utforming som skolebygg, brukshus og møteplass for nærmiljøet vurderes her. Det forutsettes solid robust materialbruk av varig kvalitet. Det skal være fokus på lave LCC kostnader og driftsoptimale løsninger. C. Funksjonalitet Prosjektet vurderes ut fra oppfyllelse av gjeldende funksjonsanalyse og romprogram. Universell tilgjengelighet vurderes særskilt. Plan for effektiv arealutnyttelse både ved etablering av begrenset omfang av ny bebyggelse og for senere oppgradering. Prosjektets utviklingsmuligheter og potensialet for videre bearbeiding, vurderes i sammenheng med generelle vurderinger av konseptets generalitet og fleksibilitet. D. Økonomi Arealøkonomi og arealeffektivitet vurderes spesielt, da dette er av stor betydning for prosjektets totaløkonomi. Hvordan arealene utnyttes i både første og senere byggetrinn, samt brutto- /nettoareal, sjekkes da spesielt. Andre særskilte forhold knyttet til tekniske løsninger som vurderes å være kostnadsdrivende vil også kunne bli vurdert. E. Energi og miljø Energiforbruk forutsettes i henhold til normalkravene i gjeldende Byggteknisk forskrift. For ventilasjon forutsettes tilluft fra tak.

4 SAMLET VURDERING Innledning Juryen har i sitt arbeid forholdt seg til gjeldende konkurranseprogram og evalueringskriterier. Likebehandling av forslagene i forhold til konkurransegrunnlaget, har vært vesentlig i juryens arbeid. Utfordring med 3 definerte byggetrinn har vært særlig viktig å belyse i konkurransen. Trinn 1 forutsettes gjennomført, men trinn 2 vil vurderes i forhold til kostnadsbildet. For trinn 3 er det relativ stor usikkerhet, om dette vil gjennomføres. Helhetlig grep som muliggjør komplette anlegg uansett byggetrinn vil være vesentlig å etablere. Tydelig synliggjøring av de ulike byggetrinnene er med bakgrunn i dette tillagt stor vekt av juryen. Juryen har videre vurdert konkurranseforslagenes fleksibilitet til å ta opp i seg endringer og justeringer i et videre prosjektforløp, innenfor sitt hovedgrep. De to prosjektene som samlet sett svarer best på oppgaven i henhold til gjeldende konkurransegrunnlag, kåres som vinnere og rangeres. Forhold til omgivelsene Konkurransedeltakerne har forholdt seg til tomtemessige forhold med terrengfall i vest og adkomster i nord og øst med parkering på ulike måter. Hvordan dette er løst i forhold til konkurransens utfordringer med trinnvis utbygging i 3 definerte byggetrinn er særlig vurdert, da behovet vil være et komplett anlegg uansett byggetrinn. «1-2-TRE» og «LYKKEliland» har lagt bebyggelsen lengst nordvest på tomten, slik at gode uteoppholdsareal etableres i syd. Begge disse forslagene sikrer på denne måten godt romslige samlende store uteoppholdsareal. Særlig «LYKKEliland» skaper svært gode og varierte uteoppholdsareal med egnet solretning med dette hovedgrepet. For omgivelsene i nord skaper «1-2-TRE» en noe trang situasjon mot naboer med plassering av flerbrukshall. «LYKKEliland» har trukket bebyggelsen inn i eksisterende skråning som gir en mer åpen landskapssituasjon også i nord. Både «1-2-TRE» og LYKKEliland» forutsetter i større grad samtidighet for etablering av byggetrinn 1 og 2 og viser ikke hvordan de samlende uteoppholdsarealene skal fungere like godt om kun byggetrinn 1 etableres. Juryen mener forslag som ikke er like velfungerende uansett byggetrinn, ikke sikrer skolen det samlende sett beste grepet. «Møteplassen» trekker ny bebyggelse uansett byggetrinn mot vest og sikrer dermed øvrige areal mot syd og vest som uteoppholdsareal. Selve hovedmøteplassen er imøtekommende som samlende areal for skolen, men vurdert av juryen som noe liten for å ivareta opphold for alle trinn ved skolen. Uteoppholdsareal mot nord er fint variert, men inngang og egne areal for ungdomsskolens elever er vurdert å ligge i for stor avstand til øvrige areal og unødig i skyggen av ny bebyggelse. «Solkroken» og «Fugleredet» forutsetter ny bebyggelse mot øst og flerbrukshall med tilsvarende plassering som i dag. Soner med varierte uteoppholdsareal er søkt ivaretatt på på en god måte i begge forslagene. Juryen vil særlig trekke frem «Solkroken» da prosjektforslaget best har sikret romslig samlende skolegård, som er skjermet for østavinden. Disse arealene åpnes også mot idrettsarealene for god sammenheng med disse. Konkurranseforslagene viser varierte adkomstforhold for elevinnganger og administrasjon. Kontakt mellom utvendige og innvendige elevareal er søkt ivaretatt i alle forslagene, særlig «Solkroken» løser dette best.

5 Konkurransedeltakerne viser ulike varianter av oppdelte parkeringsløsninger, som et godt utgangspunkt for videre bearbeiding for en trafikksikker situasjon for skole og hall. Juryen mener ingen av forslagene viser optimale løsninger uansett byggetrinn. Alle forslagene innehar imidlertid mulighet for videre bearbeiding, slik at en god løsning for parkering og «kiss and ride» samt buss etableres. I forhold til omgivelsene med helhetlig disponering av tomten mener juryen «Solkroken» løser romslige samlende og skjermede uteoppholdsareal best. Sammenhengen mellom innvendige og utvendige areal er likeledes særlig godt løst i dette forslaget. «Solkroken» viser også best kobling mellom utvendige idrettsareal og flerbrukshallen med god sammenheng mellom garderober i hallen og utvendige areal for idrett. Uavhengig av byggetrinn vil «Solkroken» sikre svært gode utomhusareal for Liland skole. Arkitektonisk grep Prosjektforslagene foreslår varierte enkle kubiske volum, tilpasset landskap, omkringliggende bebyggelse og byggetrinn. «1-2-TRE» og «LYKKEliland» har samlet bebyggelsen i byggetrinn 1 og 2 lengst nordvest på tomten. Samlende egnede volum for disse byggetrinnene sikres på denne måten. «LYKKEliland» har integrert bebyggelse og landskap som gir god tilpasning til omkringliggende bebyggelse og dens skala i nord, mens «1-2-TRE» etablerer hallvolum som er noe dominante mot eksisterende eneboliger. Begge forslagene forutsetter primært samtidighet for etablering av byggetrinn 1 og 2 og viser ikke tydelig hvordan volumene også best mulig kan tilpasses en situasjon hvor flerbrukshallen eventuelt ikke bygges. «Møteplassen» trekker ny bebyggelse mot vest, lagt som en «U» som gir en omsluttende og inviterende adkomst- og møteplass for skolen. Dette gir også egnet plassering av volum på stedet uansett byggetrinn på en god måte. Sammenbygging med enhetlig materialbruk og takutforming sikres imidlertid kun dersom minst 2 byggetrinn bygges. Prosjektforslaget mangler derfor etter juryens mening en tydelig synliggjøring av volumenes utforming, dersom kun byggetrinn 1 gjennomføres. «Solkroken» og «Fugleredet» forutsetter ny bebyggelse mot øst og flerbrukshall med tilsvarende plassering som i dag. Plassering av nye elevareal i ny bebyggelse i sydøst og hall mot syd sikrer et helhetlig anlegg allerede etter byggetrinn 1 i «Solkroken» og «Fugleredet». I «Solkroken» er ny bebyggelse vinklet og lagt lavere i terrenget enn eksisterende administrasjonsbygg og vil sammen med denne gi variasjon til volumene og åpenhet /dagslys til avgrenset skolegård og innvendige areal på en svært god måte. Sammenhengen mellom innvendige og utvendige areal generelt og særlig i overgangen mellom eksisterende administrasjonsbygg og nye elevareal er spesielt godt løst arkitektonisk i «Solkroken». Flerbrukshall er holdt adskilt som volum på egnet måte i begge forslagene. Både «Møteplassen», «1-2-TRE», «Solkroken» og «Fugleredet» foreslår ny kledning på eksisterende administrasjonsbygg for enhetlig utforming av eksisterende og nye volum. Prosjektene kan fungere uten oppgradering av yttervegg i eksisterende administrasjonsbygg, men en slik teknisk oppgradering er antatt at vil kunne bli aktuell. Juryen mener foreslått materialbruk i fasaden og tilsvarende innvendig i fellesareal i «Fugleredet» vil kunne gi problemer for kommunen driftmessig da skråstilte spiler kan nyttes til klatring, samler støv og skitt. Samtlige prosjektforslag vektlegger ulik bruk av tremateriale som uttrykk og som bærende konstruksjoner. Juryen ser at samtlige forslag er egnet for videreutvikling av dette tema og gjerne med bruk av massivtre som miljøvennlig og effektiv byggemetode (-tett bygg raskt).

6 «LYKKEliland» foreslår fargebruk inspirert av eksisterende administrasjonsbygg som fin variasjon til treverkets ellers nøytrale uttrykk i de øvrige forslagene. Plassering av volumkrevende hall i nord er lagt inn i terrenget på en god måte i «LYKKEliland» slik at dette volumet reduseres mot naboer i nord. Volumkrevende hall er videreført som i dagens situasjon på en egnet måte i forhold til byggetrinn, landskap og øvrige volum i «Fugleredet» og «Solkroken». «Solkroken» foreslår også denne lagt noe inn i terrenget, som gir en god situasjon mot naboer. Funksjonalitet I «1-2-TRE» og «LYKKEliland» er hovedadkomst til administrasjon foreslått via ombygde areal i nordøst. «Møteplassen» forutsetter ny hovedadkomst fra sentral møteplass til administrasjonsbygget og også ombygde areal i administrasjonsbygget. Forslagene forutsetter også ombygging i eksisterende hovedadkomst i administrasjonsbygg. «Fugleredet» og «Solkroken» foreslår videreføring av dagens hovedadkomst til administrasjonsbygget. Dette gir en enkel videreføring av eksisterende adkomstssituasjon, uavhengig av byggetrinn og omgjøring av areal i administrasjonsbygget på en god måte. Nye elevareal er foreslått i nybygg i konkurranseforslagene. I «Møteplassen» og «LYKKEliland» er nye elevareal trukket mot vest inn i eksisterende terreng, slik at elevareal i 1. etasje kun har dagslys mot øst. I «1-2-TRE» og «Fugleredet» er nye elevareal gitt adkomst fra 2. etasje fra gårdsrom i vest. 1. etasje er lagt inn i terreng og får dermed kun dagslys fra øst. «Solkroken» har lagt nye elevareal i en fremtrukket ving, slik at nye elevareal får gode dagslysforhold fra både øst, vest og syd i begge etasjer på en svært god måte. «1-2-TRE» har foreslått elevareal i eksisterende administrasjonsbygg for ungdomsskolen. Dette var ikke forutsatt i gjeldende konkurransegrunnlag. Adskilte garderober for utetøy og sko gir rene undervisningsareal. Plassering av elevgarderober inne i kjerneområdene gir skitt og rot inne i elevenes undervisningsareal. Juryen mener «LYKKEliland» har trukket garderobefunksjonen for langt inn i undervisningsarealene slik at ren og skitten sone blandes unødig. I «Fugleredet» er nye garderober gjennomgangsareal mellom nye elevareal og administrasjonsbygget. Trafikkareal gjennom skitten sone skiller ikke dette arealet tilstrekkelig fra rene undervisningsareal i begge ender av nye garderober. Langstrakt garderobefunksjon gir også unødig trakk i garderobene. Både «1-2-TRE», «Møteplassen», «Fugleredet» og «Solkroken» har sikret adskilte garderobefunksjoner fra undervisningsareal på en god måte. God oversikt i garderobene fra hjemmeområdene skaper en trygg situasjon. Oppdeling av dette over 2 etasjer som i «Møteplassen» gir imidlertid en noe mindre god oversikt. «Solkroken» foreslår en tydelig samlet og oversiktlig garderobesituasjon. Juryen mener garderobeløsningen i «Solkroken» er best løst i forhold til adkomst, øvrige areal, renhold og oversiktlighet. Sentralt plassert heis både i forhold til elevareal og øvrige sentrale fellesareal ved skolen, gir best løsning for universell tilgjengelighet. «Solkroken» og «1-2-TRE» viser best plassering av heis for å ivareta dette. Hjemmeområdene angir samlokalisering av klasserom og grupperom av forskjellig størrelse. Det skal tilrettelegges både med åpne og lukkede areal for ulike læringssituasjoner. Mulighet for kobling mellom arealene gir fleksibilitet. Samtlige forslag viser mulighet for variert organisering av undervisningsarealene. «Solkroken» og «LYKKEliland» viser imidlertid de best utformede klasserommene med større lengde enn bredde og mulighet for dagslys fra flere retninger til undervisningsarealene.

7 Grupperom er mest fleksible når de er gitt adkomst fra nøytral sone fremfor via klasserom. Dagslys i grupperom gir også en større kvalitet til disse arealene. Juryen mener «1-2-TRE» ikke viser dette løst på en god måte i samsvar med program, da flere grupperom kun har adkomst via klasserom. «Fugleredet» viser også noen grupperom med utelukkende adkomst fra klasserom. «Solkroken» og «LYKKEliland» viser konkurransens best løste grupperom, med innganger fra fellesareal og gode dagslysforhold. Gangsonene utenfor klasserommene gir potensial som sosial møteplass og alternativt læringsareal, men vil påvirke b/n faktoren. «Fugleredet» har med bakgrunn i dette kombinert sosiale soner som mulig grupperom med fleksible vegger. Juryen mener dette gir en for begrenset situasjon som sosial sone utover behovet for undervisningsareal. «Solkroken» løser best mulighet for noen sosiale soner i overgangsareal mellom undervisningsareal og garderober, som naturlig del av felles gangsoner. Bibliotek var forutsatt plassert i eksisterende SFO lokaler og musikkrom i 2. etasje i eksisterende bibliotek før evt. etablering av byggetrinn 3. Ingen av forslagene viser begge disse arealene plassert helt i samsvar med dette, da inngrep for disse arealene er foreslått allerede som del av byggetrinn 1. Både «Fugleredet» og «Solkroken» har gode forslag til gode løsninger for musikkrom og bibliotek utover program. Begge forslagene har imidlertid potensialet for både en plassering i samsvar med program og alternativ ny god plassering. Konkurransens øvrige forslag forutsetter imidlertid større endring som vanskeligjør plassering av både musikkrom og bibliotek i samsvar med program. Spesialrom i eksisterende administrasjonsbygg var ikke forutsatt endret før evt. byggetrinn 3. Både «Møteplassen», «1-2-TRE» og «LYKKEliland» forutsetter imidlertid større inngrep i eksisterende administrasjonsbygg. Inngrepene er tildels sammensatte, slik at det er vanskelig å forutsette prosjektene videreutviklet uten gjennomføring av dette i byggetrinn 1. Særlig «LYKKEliland» forutsetter omfattende nybygg av biblioteksareal og naturfagrom og dertil omgjøring av areal nordvest i eksisterende administrasjonsfløy. «LYKKEliland» gir med dette skolen et kulturhuspreg utover skolefunksjonene. Dette er vurdert av juryen som et fint utgangspunkt for en liten skole som på Liland, men utover konkurranseprogrammets forutsetninger. Administrasjon og lærerarbeidsplasser er forutsatt samlokalisert og videreført i eksisterende situasjon. Forslagene viser løsninger som muliggjør dette iht. forutsetningen, eller ved videre bearbeiding for tilpasning til dette. Flerbrukshallen og svømmehallen plassert som adskilt funksjon er vurdert av juryen å gi færrest komplikasjoner for mulige byggetrinn. Plassering av hall der eksisterende gymbygg er plassert gir også mulighet for et helhetlig grep uansett videre prioriteringer og byggetrinn. Både «Fugleredet», «Møteplassen» og «Solkroken» etablerer en slik hensiktsmessig løsning for flerbrukshallen uavhengig av byggetrinn. «1-2-TRE», «Møteplassen» og «LYKKEliland» viser en kompakt planløsning for flerbrukshall og svømmehall, men garderobeløsninger er ikke like godt koblet mot begge disse idrettsfunksjonene. «1-2-TRE» og «LYKKEliland» viser heller ingen tett god kobling mellom garderober og utvendige idrettsareal. «Fugleredet» og «Solkroken» viser effektiv planløsning for flerbrukshall og svømmehall med garderober koblet godt mot begge disse funksjonene. Særlig mener juryen «Solkroken» viser et godt alternativ for ny flerbrukshall, med garderobefunksjoner også godt koblet mot utvendige idrettsareal. Hallens kafeareal er også på en god måte sett i sammenheng med felles uteoppholdsareal for skolen i «Solkroken».

8 Økonomi Konkurransegrunnlaget har presisert utfordringer med 3 definerte byggetrinn. Mulighet for trinnvis utbygging og kostnadsaspektet, har vært vesentlig for kommunen med bakgrunn i dette. Byggetrinn 1 er forutsatt å kunne gjennomføres uten forskuttering av forhold knyttet til senere byggetrinn, som vil være kostnadsdrivende for dette. «1-2-TRE» og «LYKKEliland» inkluderer omfattende tiltak i byggetrinn 1, først forutsatt i senere utbygging. Disse prosjektene er vurdert særlig av juryen i forhold til merverdien dette kan gi, og om gjennomføring av kun byggetrinn 1 kan gjøres uten dette. Begge prosjektene er vurdert som lite kostnadseffektive ved gjennomføring av byggetrinn 1 som foreslått. Prosjektforslagene inneholder store inngrep i eksisterende administrasjonsbygg som ikke kan reduseres betydelig med foreslått grep. «Møteplassen» viser på samme måte som «1-2-TRE» og «LYKKEliland» betydelig inngrep i eksisterende administrasjonsbygg. Dette er kostnadsdrivende, men inngrepene kan vurderes gjennomført i noe mindre grad som del av byggetrinn 1. «Fugleredet» og «Solkroken» forholder seg tydelig til program med oppdeling av byggetrinn i samsvar med dette. Effektiv organisering av areal med nye elevareal i byggetrinn 1 begrenser utbyggingsbehovet på en god måte i disse forslagene. Plassering av musikkrom og bibliotek utover forutsetninger i konkurransegrunnlaget er gode løsninger, men gir økte kostnader. Prosjektene er imidlertid ikke avhengig av at dette gjennomføres. Juryene har vurdert «Fugleredet» og «Solkroken» som kostnadseffektive for kommunen. Flerbrukshall kan bygges uavhengig av byggetrinn 1 og senere byggetrinn ved plassering der eksisterende gymbygg ligger. Juryen mener dette er et godt grep for plassering av flerbrukshall uavhengig av øvrig utbygging, bevilgninger og søknader om tippemidler eller andre forhold som gjør det relevant å planlegge denne separat. «Fugleredet» og «Solkroken» viser grep for en slik uavhengig utbygging av ny flerbrukshall, og «Møteplassen» har potensial for dette. «1-2-TRE» og «LYKKEliland» forutsetter utbygging som del av øvrig skoleutbygging. Juryen mener slik integrert utbygging, med avhengigheter kan være kostnadsdrivende. «LYKKEliland» forutsetter også store masseforflytninger for etablering av ny flerbrukshall som er kostnadsdrivende. For trinn 3 er det relativ stor usikkerhet, om dette vil gjennomføres. «Fugleredet» foreslår dette som et separat bygg lenger nordvest på eiendommen, som et egnet uavhengig grep. De øvrige konkurransedeltakerne forutsetter nybygg eller videre bruk av eksisterende administrasjonsbygg hvor ulik oppgradering av dette forutsettes. Forslag som legger opp til effektive nye elevareal og forutsetter minst mulig inngrep i eksisterende administrasjonsbygg er vurdert av juryen som vesentlig for totaløkonomien. «Fugleredet» og «Solkroken» løser dette best. Energi og miljø Konkurransegrunnlaget etterspør miljøriktige løsninger, men ikke utover TEK10. Viktige forutsetninger for å oppnå lav energibruk, er å planlegge arealeffektivt og kompakt for å redusere varmetap fra bygget gjennom ytterveggsflatene. Konkurransedeltakerne viser kompakte effektive volum for videreutvikling som energi og miljøriktige prosjekt. Alle prosjektene har beskrevet bærekraftige tiltak i tekniske løsninger og materialbruk. Juryen ser at forslagene har fleksibilitet til videre bearbeiding og utarbeidelse av miljøstrategier, som kan vektlegge ulike energiløsninger og bærekraftige tiltak i et videre prosjektforløp.

9 Konklusjon Konkurransedeltakerne i begrenset Plan- og designkonkurranse for Liland skole har samlet sett levert et godt grunnlag for evaluering. Juryen er svært tilfreds med variasjonen i besvarelsene, slik at ulike alternative løsninger for nytt skoleanlegg er blitt godt belyst. Juryen har vurdert prosjektene i forhold til omgivelsene, arkitektonisk grep, funksjonalitet, økonomi, energi og miljø, samt utviklingspotensial. Byggetrinn og økonomi har vært uttrykt som særlig viktig for denne konkurranse. Samlet sett viser flere av forslagene gode løsninger for et helhetlig anlegg og grep i forhold til dette. «Solkroken» løser alle forhold etterspurt i konkurransen klart best. Forslaget viser på en særs god måte hvordan nye volum kobles effektivt på eksisterende administrasjonsbygg. «Meglerareal» mellom nytt og eksisterende bygg blir hjertet i et samlet anlegg og kobler dette effektivt også mot utvendige areal. Plassering av nye undervisningsareal skaper avgrenset skolegård mot østavind på en god måte. Nybygg er nedtrappet og vinklet, slik at lys fra øst og syd slippes fint inn i skolegård. Elevfløy er også lagt slik i terrenget at dagslys slipper inn i begge etasjer på nybygget på en svært god måte. Flerbrukshall og svømmehall er også best løst i «Solkroken» hvor innvendige areal er sett i sammenheng med utvendige for et best mulig helhetlig anlegg. I tillegg til «Solkroken» løser «Fugleredet» oppgaven godt i forhold til hovedgrep og fleksibilitet uansett byggetrinn. Juryen har enstemmig konkludert med at vinnere av Plan- og designkonkurransen for Liland skole er «Solkroken» og «Fugleredet» rangert som følger: 1. «Solkroken» 2. «Fugleredet» Juryen vil bemerke at «Solkroken» har det klart beste hovedgrepet for videreføring til det skoleanlegget Evenes kommune er best tjent med samlet sett. Juryen anbefaler videreutvikling av prosjektet i henhold til juryens vurdering. Svein Erik Kristiansen, juryens leder, Ordfører Evenes kommune Terje Bartholsen, Lokalpolitiker, Evenes kommune Kjersti Markusson, Rektor, Evenes kommune Guro Øseth, Lærer, Evenes kommune Ibrahim Elhayawan, Various Architects, Sivilarkitekt MNAL Astrid Reikvam Arkitektformidling Sivilarkitekt MNAL jurysekretær