1 av 5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato Referanse Møtereferat Til stede: Forfall: Kopi til: Anne Borg, Ole Kristian Berg, Karina Mathisen (fram til kl. 1430) for Øyvind Mikkelsen (fra kl. 1510), Olav Vadstein (fra 1515), Jon Andreas Støvneng (fra 1320), Jens-Petter Andreassen, Svein Sunde, Frode Sæland (for Jan Ketil Solberg), Tore Lindmo (fra 1310), Pavel Sikorski, Eivin Røskaft, Ingve Simonsen, Turid Rustad (til 1415), og Martin Eide Lien. Leiv Kolbeinsen, Åse Krøkje, og Venke Borander Dekanus og Studieforum Gjelder: Møte 3-16.04.2013 - Referat fra Utdanningsutvalget ved NT Møtetid: Kl. 1215-1550 Møtested: Realfagbygget, rom E1-118 Referatsaker: 1. Referat fra møte 2 i utdanningsutvalget 01.03.13 Ingen kommentarer til referat. Konkretisering av strategien følges opp i neste møte. Orienteringssaker: 1. Høringsuttalelse ift overganger mellom årsstudier og bachelorstudier Tatt til orientering. Ingen kommentarer. 2. Revidering av utfyllende regler orientering om igangsatt arbeid Kort orientering om prosessen ble gitt av Lillian Hanssen. 3. Agenda for dialogmøte med prorektor for utdanning og læringsmiljø 19.04.13 Denne o-saken må sees i sammenheng med sak 12 og 13 under. Utvalget ber om at samordning av timeplan- og eksamensplanlegging ift tverrfaglige studieprogram og datoplaner for studieåret for realfags- og teknologistudiet blir tatt opp i dialogmøtet. 4. Rammeplan for 5-årig lektorutdanning En muntlig orientering ble gitt av Anne Borg: Det er åpnet for at man kan utsette implementeringen til høsten 2014. FUL ønsker imidlertid å innføre ny rammeplan fra høsten 2013. Rammeplanen skal være ferdig implementert i 2020, og det er viktig å starte nå mht. evt. forsinkelser blant studentene. Det innføres praksis i 4 av 5 år. Dette innebærer betydelig økt ressursbehov ved PLU. Timeplanene i NTs emner må tilrettelegges ift. praksis. Den vedtatte rammeplanen er mindre tydelig på integrasjon mellom didaktikk og faget. Nytt ift. høringsutkastet er at det innføres en bacheloroppgave. Dette erstatter forslaget om et faglig «stoppunkt» i 3. studieår. Det er fortsatt noen uløste problemstillinger ift studieretningen Biologi- Kjemi mht å få nok støttefag inn og samtidig tilfredsstille rammeplanens krav til fagsammensetning. Det er ikke krav til ex.phil. i rammeplanen, men dette må diskuteres ift NTNUs styrevedtak om innføringsemner. Lektorutdanningen er ikke tatt spesielt hensyn til i IFM, men det Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Realfagbygget D1, +47 73 59 41 97 Lillian Hanssen 7491 Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 14 10 Tlf: +47 73 55 13 40 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
2 av 5 følger egen basisbevilgning fra KD til denne utdanningen. Implementeringen av ny rammeplan fordrer økt tilførsel av ressurser. Uten flere ressurser må vi legge ned lektorutdanningen ved NTNU. Lenke til forskrift for rammeplan for lærerutdanninger: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2013/nye-forskrifter-om-rammeplan-forlarerut.html?id=718017 5. Internasjonaliseringsstrategi for teknologiutdanningen En muntlig orientering ble gitt av Anne Borg: Denne strategien fokuserer på studentutveksling, internasjonale studieprogram og fellesgrader. 6. Sensurering av masteroppgaver En muntlig orientering ble gitt av Anne Borg: Saken behandles i det sentrale utdanningsutvalget 17.04.13, og vedtas av prorektor for utdanning og læringsmiljø. Ifm. med denne o-saken ble det etterspurt mer info angående høringssaken om veiledningsavtaler. Innholdet i avtaleverket som er sendt på høring kan sees på en mal som kan tilpasses og integreres i eksisterende masteravtaler i DAIM. En slik avtale reiser noen problemstillinger ift bruk av eksterne veiledere. Det må uttrykkes klart overfor disse også ift. hva som forventes når de veileder studentene. Dette bør integreres i standardavtalen om det ikke allerede er nevnt der. 7. SFU-søknader 2013 og/eller 2016. En muntlig orientering ble gitt av Anne Borg: Vi kan ha som ambisjon å utvikle 1-2 prosjekter fram til neste runde i 2016. 8. NOKUT NTNUs uttalelse til rapporten fra NOKUT-komiteen Videre prosess må diskuteres med prorektor. Oppfølgingen av dette kommer ikke på et ideelt tidspunkt for NTNU i og med lederskiftet fom 01.08.13. NTU 2013/12 Studieprogramportefølje ved NT for studieåret 2014-2015 og på lengre sikt Prodekanus innledet med at det i det framlagte utkastet til notat til rektor mangler en diskusjon rundt det framtidige perspektivet i porteføljeutviklingen. Videre må hele kjeden BSc-MSc-ph.d. beskrives nærmere i notatet. Det er ikke kommet innspill fra fagmiljøene på dette. Utvalget ble bedt om å diskutere følgende spørsmål: Har vi de studieprogrammene vi skal ha? Ser vi noen framtidige behov? Fra diskusjonen: IBI mener studentene ønsker en viss spesialisering mot slutten av bachelorstudiet. Industrien vil ha de grunnleggende kunnskapene, mens studentene ønsker seg spesialisering. Vi har lagt ned noen studieprogram. Skal vi legge ned noe mer nå enn det som er nevnt, vil det føre til drastiske endringer i studietilbudet ved fakultetet i form av nedleggelse av fagområder. Det begynner å bli noe reformtrøtthet i organisasjonen det er behov for en pause nå. Det er ikke stemning for å legge ned noe mer nå. Det er flere drivkrefter som virker mot en reduksjon av programporteføljen. Hva skal vår policy være ift til disse kreftene? Klima er et område som både EU og NFR har fokus på. UiB har Bjerknessenteret innenfor klimaforskning. NTNU har et senter for biodiversitet. Mange av fagmiljøene ved NT kan bidra med utdanning innenfor klima (behov for kjemi-, biologi-, og fysikk-kunnskaper, samt teknologiløsninger). En kan se for seg et 5-årig program innenfor klima, biologisk mangfold og/eller biodiversitet. Vil et 2- årige tilbud egne seg for dette? Klima kunne også være tema for et perspektivemne. Det er en utfordring å organisere studieprogram tematisk. Det har nettopp vært en gjennomgang av ph.d.-programmene mht til at de ikke kan ha færre enn 15 studenter.
3 av 5 På ph.d.-nivå mangler det per i dag et program for nanoteknologi. Nanoteknologistudenter som ønsker å gå videre med en doktorgradsutdanning må per i dag ta dette innenfor eksisterende studieprogram som ikke nødvendigvis passer så godt. Vi ser noen eksempler på at vi har spesialiserte programnavn på masternivå, mens det er «brede» programnavn på doktorgradsnivå. For eksempel innenfor masterstudiet i nanoteknologi hvor studentene derfra må ta en doktorgrad innenfor et generisk ph.d.-program som for eksempel fysikk hvis de ønsker en doktorgradsutdanning. Et annet eksempel er Medisinsk teknologi. NTU 2013/13 NTs melding om utdanningskvalitet for 2012 og handlingsplan for 2013 På sikt kan det bli en annen arbeidsform mht den årlige gjennomgangen av arbeidet med utdanningskvalitet. Det foreslås at det settes ned en arbeidsgruppe som utreder dette. Utvalget ble bedt om å se spesielt på beskrivelsene av arbeidsprosessene ved fakultetet, instituttene og i programrådene. Det var ingen kommentarer til disse beskrivelsene. Utkastet til fakultetets interne arbeidsdokument ble gjennomgått av utvalget mht. flere innspill, kommentarer og hva som skal framheves overfor rektor (sistnevnte er merket med gult under): Rammekvalitet Mht. utstyrsbehov må instituttene sette sammen «pakker» og søke om midler ifm utlysninger fra rektor. Fokus på hva undervisningen koster oss. IFM kontakttid og infrastrukturbidraget dekker ikke kostnadene i eksperimentelle fag. Det er ikke håp om endringer i IFM nå etter siste revisjon. Er det mulig å få ekstra bevilgninger? Kostnaden er der. Reduseres aktiviteten, reduseres kvaliteten. Revisjon av utfyllende regler for realfag. Med økende grad av internasjonale studenter er det behov for at lover, forskrifter og andre regler, samt annen informasjon, gjøres tilgjengelig på engelsk. Går det an å skru sammen rekrutteringsmaterialet slik at det blir organisert mer tematisk og derigjennom blir lettere å navigere i for søkerne? Systemet blir i dag overbelastet ifm studenters rettigheter: Eksempler er klagesystemet ifm sensur, undervisningsmelding og booking av rom. Det bør koste å klage. Studentene bør avkreves en begrunnelse for klagen. Oslo-modellen for klage ved sensur ønskes. Dagens klageordning ved NTNU er svært ressurskrevende for instituttene, både for de administrative og vitenskapelige ansatte. Sekretæren henviste til en undersøkelse om de to klagesensurordningene i Norge, utført i regi av UHR: http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/klagesensurordningene. I dag finnes det ikke gode og synlige ordninger for å ta konte-eksamen for utvekslingsstudenter som ikke har mulighet til bli i Norge for å ta denne eksamenen når den arrangeres. Det mangler en rutine for dette. Opptak: Hvorfor er det to opptaksveier /rutiner mht opptak av henholdsvis norsk-nordiske og internasjonale søkere? Det er ønskelig med mer samordning av rutinene. Hvordan kan vi få sikret bedre språkkunnskaper hos de internasjonale studentene som tas opp? Intervju er ønskelig, men dette kan ikke være et opptakskriterium per i dag ifølge IS. Opptaksgrunnlaget hos de internasjonale søkerne er sviktende ift HMS-kravene vi stiller. Generelt vil klart definerte opptakskrav gjøre det enklere å skille ut kvalifiserte søkere fra resten i opptaksprosessen. Kommentar om plagiering i notatet under 2-årige studieprogram tas ut. Time- og eksamensplanlegging for tverrfaglige studieprogram: En påminnelse skrives i kvalitetsmeldingen om notatet sendt til studiedirektøren om dette. Det er framdeles mange auditorier som blir booket, men som står tomme og ubrukte gjennom hele eller deler av semesteret. Her må hver enkelt faglærer bidra med mest mulig korrekt info ifm studieplanarbeidet hver høst i EpN. Det bør framheves for rektor hvordan den økonomiske situasjonen påvirker undervisningsressursene.
4 av 5 Pedagogisk kompetanse: Uniped bør inviteres til et av utdanningsutvalgets møter våren 2013. Det trengs oppfølging, men ikke nødvendigvis i form av kurs. Hvilke aktører kan bistå faglærer? Hvilke arenaer kan benyttes for pedagogisk utvikling? Rolleavklaringer for programrådssekretæren iht. handlingsplanen for 2013. Prosesskvalitet KRV har bidratt til økt fokus på arbeidet med utdanningskvalitet. Stort sett alle programråd mener det er god sammenheng mellom læringsmålene til emnene som inngår i programmet og programmets læringsmål. Alle faglærere bør introdusere studentene for emnets læringsmål og sammenhengen med resten av studieprogrammet ved semesterstart. Dette bør tas inn på fakultetets nettsider for utdanningskvalitet. Emnets læringsmål blir også brukt av noen faglærere ifm eksamensforberedelsene for studentene. Flere programråd ser det som ønskelig med et overfakultært organ for realfagene som kan gi dette fagområdet en større strategisk forankring, og arbeide med problemstillinger som angår alle realfagene. Mulige arenaer for samhandling mellom instituttene og programrådsleder må defineres og synliggjøres: Programrådsleder bør inn i instituttets ledergruppe der det er naturlig. Dialogmøter mellom instituttledere, programråd og prodekanus. Incentiver for programrådslederrollen savnes. Programrådene bør gjøre seg kjent blant studentene. Programevalueringer: Peer Review-evalueringen av Chemical Engineering legges ved meldingen til rektor. Resten kan beskrives kort. NTs nettsider for utdanningskvalitet skal klargjøres mer før 01.08.13. Bl.a. Mangler verktøy for programevalueringer. Det er ønskelig med årshjul for hver brukergruppe koblet mot konkrete verktøy som er aktuelle. Mulige verktøy ibm programevalueringer er spørreundersøkelser. Disse må brukes på en bevisst måte. De må ikke være for omfattende (bruke få spørsmål) mht ønsket svarprosent og evalueringstrøtthet. En gjennomgang av dagens sensorordning er ønsket, spesielt med tanke på tilsynssensors rolle sett ift programrådenes mandat. En kortversjon av beskrivelsen av studentmedvirkning tas med i rapporten til rektor. Hvordan man skal foreta emneevalueringer og oppfølgingen av disse, er et tema for diskusjon. Her er det behov for noen retningslinjer. En kortere og omformulert beskrivelse av arenaer, prosesser og dokumentasjon ifm arbeidet med utdanningskvalitet på instituttene gis i rapporten til rektor. Resultatkvalitet Frafallet er stort i bachelorprogrammene og de 5-årige masterprogrammene. Vi må finne årsakene til det uønskede frafallet. Usikkerhet ift faglig identitet og tilhørighet synes å være mulige årsaker spesielt for realfagstudentene. Noen tiltak har vi allerede innført (Forvei og høyere inntaksgrenser). Hva mer kan vi gjøre? Dette avhenger av årsakene som må identifiseres først. Det bør analyseres hvor hen i studieløpet frafallet skjer. Det må skaffes ressurser til gjøre en undersøkelse. Faglig identitet og tilhørighet må vi gripe tak i med en gang. Data om gjennomstrømning, frafall, overganger og strykprosent i matematikk legges ved rapporten til rektor. Måltall for kandidatproduksjon kommenteres for mastergrader. Notatet er noe forsiktig formulert ift karakterfordelinger for masteroppgaver. De foretatte kandidatundersøkelsene utført for flere program og ved IBI framheves i rapporten til rektor ifm samfunnsrelevans.
5 av 5 NTU 2013/14 Studieprogramsekretærrollen Saken ble utsatt til neste møte. NTU 2013/15 Eventuelt Ingen saker meldt under eventuelt.