Ingve Simonsen, Steinar Raaen, Turid Rustad. Møte Referat fra til Utdanningsutvalget ved NT. Møtested: Realfagbygget, rom E1-118

Transkript

1 1 av 9 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato Referanse Møtereferat Til stede: Forfall: Kopi til: Anne Borg, Tore Lindmo, Leiv Kolbeinsen (til kl. 1400), Ole Kristian Berg, Torunn Berg, Svein Sunde, Jan Ketil Solberg, Thor Harald Ringsby (til kl. 1250), Ine Larsen (til kl. 1300), Ellen Stormo, Elisa Elmies (til kl. 1400), Olav Vadstein (til kl. 1520), Anne Barsnes, Jens-Petter Andreassen, Åse Krøkje (fra kl. 1245), Jon Andreas Støvneng (fra kl. 1305). Ingve Simonsen, Steinar Raaen, Turid Rustad Dekanus Bjørn Hafskjold Gjelder: Møte 1 - Referat fra til Utdanningsutvalget ved NT Møtetid: kl Møtested: Realfagbygget, rom E1-118 Innkalling: Ingen kommentarer til innkallingen. Referatsaker: Møtereferat fra forrige møte i utdanningsutvalget ble godkjent. Orienteringssaker: 1. EM-søknader Elin Kjørsvik ved IBI har meldt interesse for å søke om opprettelse et Erasmus- Mundus-program. Søknaden vil være en omarbeidet versjon av Aquamundi-søknaden fra tidligere år. 2. Studieprogramportefølje og på lengre sikt En orientering om SIU-utlysninger ble gitt. Et mulig samarbeid om studieprogram innen polymerer er foreslått fra KTH innenfor Nordic 5Tech. MBI og MFY ventes å gjøres om til internasjonale studieprogram. 3. Melding om utdanningskvalitet for 2011 Nye elementer i meldingen for 2011 er fokus på læringsmål og kvalitet. Det som er nytt i forhold til fjorårets melding er markert med kursiv skrift. Fakta-ark for programmene legges ut på Innsida (den gamle) i uke Åpent foredrag om karaktersetting av masteroppgaver Foredraget gis i sammenheng med nye retningslinjer for MNT-fagene mht. karaktersetting på masteroppgaver. Alle oppfordres til å delta. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Realfagbygget D1, Lillian Hanssen 7491 Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 9 NTU-sak 01/2012 Læringsmål Oppfølging siden sist møte Nye og/eller bearbeidete læringsmål som ikke ble ferdig innen forrige møte i utdanningsutvalget hvor studieplanene ble behandlet, ble presentert av programrådslederne for respektive program: MSNARM Beskrivelsen av læringsmålene er inndelt i 1. innledende tekst 2. læringsmål felles for hele programmet 3. læringsmål spesifikt for hver av studieretningene Generell kompetanse er kun angitt under del 2, felles læringsmål for programmet, da dette er felles for alle studieretningene. Det er lagt vekt på å få fram hva dette programmet er og ikke er: Biologi, kjemi og geologi: ressursfokus Geografi: forvaltningsfokus (management) Emnetilbudet som eksisterer legger føringer for programmets innhold. Det finnes få management -emner ved NTNU. Strukturen er grei. Hva innebærer begrepet broad knowledge sett i relasjon til ambisjonen om at dette skal være et masterstudium? Et slikt studium skal gi dybdekunnskap. Dybdekunnskapen i dette tilfellet består i systemforståelse ( dybden består i breddekunnskapen). Geografimiljøet har reist spørsmål om forskningsetikkens plassering i læringsmålene. Er dette synlig nok i læringsmålene for NTs studieprogram? Dette er tatt med i større eller mindre grad i læringsmålene for en del program, men dette trenger mer fokus. Dette følges opp ved neste studieplanrevisjon. Kvalifisering mot ph.d.-studier tas ut av læringsmålet for MSNARM (gjelder også engelsk versjon av beskrivelsen for MSCONDMAT). MBIOT5 Læringsmålene for MBIOT5 består av en kort ingress, en felles del som beskriver kunnskap, ferdigheter og kompetanse for alle studieretningene, og en kort beskrivelse av kunnskaper og kompetanse for hver av studieretningene. MSAQFOOD og MSBIOTECH Jfr. sak 2. MSCHEMENG Læringsmålene er inndelt i kunnskap, ferdigheter og kompetanse.

3 3 av 9 Innledende setning i andre avsnitt kan misforstås og bør omformuleres til for eksempel in one of the following topics. Det er lite fokus på forskningsetikk. Det gis noe trening i litteratursøk, men ikke mye. Med unntak av første forslag om omformulering kan læringsmålene presenteres slik i kommende studieplan. MSLISIFER De framlagte læringsmålene er en oversettelse til engelsk av det som ble levert inn før jul. Kommentar gitt i møtet: Generelle ferdigheter kommer ikke helt godt i denne beskrivelsen, for eksempel kommunikasjon og gruppearbeid. Dette korrigeres i neste studieplanrevisjon. MIKJ Opprinnelig var læringsmålene for MIKJ for detaljert beskrevet. Dette medførte et urimelig faglig krav i forhold til opptak til studiet. Nåværende læringsmål er relatert til hva studentene skal kunne etter dette studiet. Av den grunn er også en del kunnskapsmål i rammeplanen for ingeniørutdanningen føyd inn i læringsmålene for MIKJ. Hvilke deler dette gjelder, framkommer av fotnoter. Punkt 1.5 trengs ikke å gjentas i underpunkter. Det foreslås at til tas ut. Punkt er uklart formulert. En bedre formulering må finnes ved neste studieplanrevisjon. NB. Samme formulering er brukt for MTMT. Det er gitt gode og konkrete beskrivelser for fordypningene. Opplysninger om videre ph.d.-studier tas ut. MIMT Beskrivelsen av læringsmålene for MIMT tar utgangspunkt i beskrivelsen for MTMT. Punkt 1.1 er hentet inn fra læringsmålene for ingeniørutdanningen for å gi et helhetsbilde total utdanning. Det samme gjelder deler av punkt 1.2. Kun ingressen under punkt 1.3 er hentet fra MTMT-beskrivelsen. Resten av læringsmålene er likt beskrevet for MTMT og MIMT. Det bør brukes fotnoter tilsvarende som for MIKJ for de delene som er hentet fra læreplanen for ingeniørutdanningen. Bakgrunnen fra ingeniørutdanningen kan være forskjellig mht. kjemiteknikk og kjemisk termodynamikk. Det må kommeklart fram hva som er relevant for henholdsvis MIMT og MIKJ.

4 4 av 9 Også her må punkt vurderes omformulert. MSCONDMAT Læringsmålene for dette programmet ble ikke innsendt ved en feiltagelse før jul. Opplysninger om videre ph.d.-studier tas ut. Første kulepunkt er ufullstendig formulert. Noen få småting må rettes opp. Anne Borg og Jon Andreas Støvneng følger opp dette etter møtet. Kommentar gitt i møtet generelt for alle studieprogram: Ved neste studieplanrevisjon bør det arbeids mot en harmonisering av språk og form for læringsmålene for fakultetets studieprogram: Utformingen av læringsmålene for spesialiseringene, og hva som bør beskrives under henholdsvis kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Hva er status for diploma supplement? Blir læringsutbyttet synliggjort i vitnemålet? Synliggjøring av læringsmålene i vitnemålet legger en del premisser for utformingen av læringsmålene i forhold til: o Info til studentene om hva de skal lære. o Rett nivå (mht. hva studentene ikke har lært) o Balanse mellom spesifikk og generell beskrivelse o Internasjonal utveksling (info som grunnlag for opptak andre steder) o Forteller arbeidsgiver hva studenten skal kunne Vedtak: Programrådslederne bes om å justere læringsmålene iht. kommentarene gitt i møtet og sende nytt forslag til sekretæren snarest mulig. Programrådet for bioteknologi bes om å levere læringsmål iht. KRV for MSBIOTECH snarest mulig. Turid Rustad bes om å utforme læringsmål iht. KRV for MSAQFOOD snarest mulig. NTU-sak 02/2012 Studieplanen for MSAQFOOD og MSBIOTECH Studieplanen for MSAQFOOD og MSBIOTECH ble ikke innsendt før møtet. Av den grunn ble ikke denne saken behandlet. Vedtak: Utdanningsutvalget gir prodekanus fullmakt til å følge opp disse studieplanene sammen med fagmiljøene fram til dekani vedtak av studieplanene for internasjonale studieprogram.

5 5 av 9 NTU-sak 03/2012 Karakterkrav C for opptak til NTs 2-årige masterprogram, realfag og internasjonale Vedlegg 11 til møteinnkallingen gir bl.a. en oppsummering av innspill gitt under høringsrunden av instituttene og programrådene. IBI gir uttrykk for å være skeptisk i forhold til innføringen av et slikt krav da dette bør sees i sammenheng med opptakskravet til ph.d.-studiet hvor nåværende krav er gjennomsnitt karakter C for hele BSc-studiet, og B for MSc-studiet. Ellers er de som har gitt innspill, positive til innføring av et slikt krav. Åse Krøkje ble bedt om å kommentere hvordan dette stiller seg i forhold til ny ph.d.-forskrift: Det vil ikke stå et spesifikt karakterkrav C i den nye forskriften. Eventuelle opptakskrav overlates til det enkelte fakultet å bestemme. IME og NT ønsker å beholde et opptakskrav som innebærer et sterkt faglig grunnlag i form at et C- og B-krav fra henholdsvis BSc- og MSc-studiet. Det blir endring mht. til hva som betraktes som beståttkarakter sett i relasjon til KRV. For ph.d.-emner blir dette endret til E, mens for masteremner som skal inngå i ph.d.-studiet, er kravet framdeles karakter B for å være bestått. Det blir viktigere med et karakterkrav C nå som de fleste av NTs 2-årige masterprogram gjøres om til internasjonale program, jfr. sak 3. Innføring av et karakterkrav kan bidra til å heve kvaliteten ved opptaket til programmene. Hva er en C? Dette bør utdypes og tydeliggjøres i forhold til internasjonale standarder for gjøre opptaket enklere og gi info utad om hva vår karakter C innebærer. Dette kan sees i forhold til Average grading eller en prosentsatstabell (eks. internasjonal C = 55%). For søkere med norsk-nordisk utdanningsbakgrunn må det kreves karakter C. For søkere med annen utenlandsk bakgrunn må det angis et prosentkrav sett i forhold til NTNUs definisjon av en karakter C (eks. anbefalt poengintervall 60-79%), men samtidig må dette være sammenlignbart med internasjonal karaktersetting. Annen bakgrunn enn ECTSskala må omregnes. Ut fra erfaring med opptak av internasjonale søkere, bør kravet ligge rundt 70%. Slik opptaksreglene for ph.d.-studiet er nå, vil det ved en innføring av karakterkrav C på fordypningen i BSc-studiet generes ulike kriterier mht. opptak til master- og ph.d.-studier. Dette er uheldig. Nasjonalt sett regnes karaktersnittet på den faglige fordypningen i BSc-studiet. Tilsvarende gjøres ved opptak til 2-årige masterstudiet ved IME- og IVT-fakultetet. Det bør være enhetlige regler for dette nasjonalt. Dette taler for at karakterkravet skal sees i forhold til fordypningen, og ikke hele BSc-studiet ved opptak til MSc-studiet. Andre momenter som taler for dette, er at personlige omstendigheter, som for eksempel dysleksi, gjør at studenten kan konsentrere seg om det som er faglig viktig for dem (hovedprofilen), og ikke alle valgemnene som kommer i tillegg. Faglig modenhet kan også bli en barriere for videre forskerutdanning for faglig dyktige studenter, om karakterkravet beregnes i forhold til alle emnene som inngår i BSc-graden. Blir det for kort tid med ett år overgangsordning før karakterkravet innføres? Dette er avklart med juristen, og det er ikke noe juridisk i veien for å innføre et slikt krav såpass fort.

6 6 av 9 Vedtak: Det anbefales å innføres et karakterkrav C på fordypningen i BSc-studiet ved opptak til 2- årige masterstudier (realfag og internasjonale program) ved NT-fakultetet. Det vurderes videre om beregningsgrunnlaget for snittkarakter C skal være fordypningen i BSc-studiet ved opptak til ph.d.-studiet. NTU-sak 04/2012 Spørreundersøkelse blant uteksaminerte MSc-kandidater Anne Borg utdypet hva som er tenkt i forhold til en slik spørreundersøkelse: Dette er ikke tenkt å være en tradisjonell kandidatundersøkelse. Tanken er at studenter som nettopp er ferdige med sine studier kan se studiet sitt som en helhet og gi tilbakemelding med de erfaringene de har hatt. Vi ønsker innspill på vår utdanning før de går ut i jobb. Har utvalget ideer til hva vi bør spørre om? Når bør dette sendes ut, før påske? De større undersøkelsene som allerede er foretatt, blir ofte for vide. Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner på programnivå. Hvordan skal vi få vite noe om våre program? IBI har fortatt en undersøkelse blant uteksaminerte i 2007, og tenker nå å foreta en ny undersøke blant uteksaminerte i perioden spørsmål danner basen for undersøkelsen. Med erfaring fra undersøkelsen gjort ved IBI, bør en vente et år før en ferdig uteksaminert kandidat blir spurt. Spørsmålene bør relateres til læringsmålene: Har de lært det de skulle lære? Felles fokus for spørsmålene for alle program kan være: Overensstemmelse mellom innhold i studiet og læringsmålene for studiet. Er sammenhengen mellom emnene, den faglige progresjonen, god? Hvordan har dette fungert? Har det vært et godt studium? Hva kan framheves som spesielt godt, og hva kan forbedres? Masteroppgaven For de som har vært på utvekslingsopphold, kan det spørres om hva de har opplevd som annerledes ved det utenlandske universitetet. For eksempel er det studieadministrative støttesystemet nok spesielt godt i Norge sammenlignet med utenlandske universiteter. Dette er det nok ikke alle studenter som innser før de har fått erfaring fra et utenlandsopphold. Påsketider er ikke et godt tidspunkt mht. at de fleste studentene da vil være midt i en stressperiode mht. skriving av masteroppgaven og forberedelser til avsluttende mastereksamen. 2. halvdel av mai og juni vil være et bedre tidspunkt.

7 7 av 9 Erfaringer med andre undersøkelser viser at det skal være en bevissthet på hva slags signaler en vil ha ut av en slik undersøkelse. For eksempel bør det være en balanse gjennom at den som spørres blir spurt om både egen innsats og en vurdering studiet. En slik balanse av spørsmål gir et annet fokus i undersøkelsen enn om kandidaten bare blir spurt om å vurdere studiet. En kan se på sammenhenger mellom En engasjert student vs. en student som ikke har det samme fokuset på studiet. Eget tidsbruk på studier mot gjennomsnittsstudentens tidsbruk Oppsummering: I første omgang bør det ikke stilles for mange spørsmål. Fokus bør være på o Noen spørsmål som danner grunnlag for vurdering av eget læringsutbytte o Tidsbruk o Helhetsvurdering av studiet o Få en føling med temperaturen FTR-ene bør involveres i utformingen av spørsmålene. FTR-ene kan evt. legge fram undersøkelsen i studentrådet før den sendes ut. ( Etter møtet i NTs utdanningsutvalg har prodekanus fått vite at det skal gjennomføres en ny større læringsmiljøundersøkelse våren Det er også satt i gang en sentral prosess mht. programevaluering som kan gi sentrale verktøy for å måle programkvalitet. Av disse grunnene er det ønskelig utsette arbeidet med en evt. egen spørreundersøkelse for NTs studieprogram inntil videre.) NTU-sak 05/2012 Vurderingskriterier for faglig vurdering ifm. opptak til internasjonale masterprogram Seksjonssjef Lillian Hanssen og seniorkonsulent Siri Bremdal orienterte under saken om opptaksprosessen og hvordan saksbehandlerne opplever ulike måter søkerne blir vurdert på i fagmiljøene. Det er en stor utfordring å sikre god og sikker saksflyt innen kort tidsperiode mht. opptak til internasjonale masterprogram da antall søkere er stort, og det er en stor bunke med dokumentasjon som skal sirkuleres. Det er observert at følgende kriterier er blitt lagt til grunn når fagmiljøene har vurdert søknadene: Faglige kvalifikasjoner (alltid) Karakternivå (noen ganger) Geografisk spredning (noen ganger) Arbeidspraksis (noen ganger) Alder på vitnemålet (noen ganger) Søkere med internasjonal bakgrunn må til faglig vurdering uansett. Flere programrådsledere i utdanningsutvalget ser det som en fordel at de får søknadene til faglig vurdering før formelle krav er kontrollert. Dette gir en tidlig oversikt over aktuelle kandidater, og gir anledning til å kontakte de

8 8 av 9 aktuelle søkerne med en epost for å holde dem varme i forhold til NTNU-studiet de har søkt på. Ved slik kontakt må det understrekes at søkeren ikke er formelt vurdert for opptaket enda, og at de ønskes velkommen til studier ved NTNU under forutsetning av formelle opptakskrav er oppfylt og at det er plasser nok på studieprogrammet. Andre programrådsledere ser det som en fordel at studentene siles mht. formelle krav før de kommer til faglig vurdering. Dette reduserer bunken som må gjennomgås ved faglig vurdering. Internasjonal seksjon (IS) har blitt hurtigere i sin saksbehandling, men likevel tar det tid for saksbehandlerne å vurdere alle søknadene. Alle søknadene skal være ferdig vurdert innen 15. april. IS arbeider med identifisering av vitnemål, språklige krav og økonomiske krav i forbindelse med opptaket. Språkkravet vil bli skjerpet ifm. Opptaket i IS ser også på nivå på emner sett i lys av at det finnes både 3-årige og 4-årige BSc-grader. Det kan også kreves et Motivation letter. Et slikt brev kan gi et bilde av søkerens språkferdigheter og forståelse av hva studiet faktisk går ut på. Det bør på sikt utarbeides en søkerbase hvor søknadene sendes inn elektronisk med vedlegg, men at originaler ettersendes for kontroll. Elektronisk søknad bør kunne kobles mot FS og ephorte for videre saksbehandling. Elektronisk saksbehandling gjør det mulig å få vurdert søker faglig for flere søkeralternativ, og å få parallell jobbing for både faglig og formell vurdering av kvalifikasjoner. Å sende inn et standardisert søknadsskjema vil være enkelt for alle potensielle søkere, men å få skannet inn relevante vedlegg og sende disse elektronisk kan by på større utfordringer i noen land. Det kan ikke forventes at alle søkere har tilgang til slik teknologi. Oppsummering: Utvalget mener det fortsatt bør være rom for å velge for programrådsleder om de ønsker å vurdere faglige kvalifikasjoner før eller etter at formelle opptakskrav er kontrollert. Videre ser utvalget helt klart behov for større grad av digitalisering i vurderingsprosessen for å sikre hurtig og sikker saksbehandling. Ved faglig vurdering er CV og vitnemål det minste minimum av dokumentasjon for å kunne gjøre en faglig vurdering. Kun dette trengs å skannes inn for videre saksflyt. NTU-sak 06/2012 Videoopptak av undervisning itunes Nåsituasjonen er at videoopptak av forelesninger og tilgjengeliggjøring på itunes er en frivillig sak. Skal NT ha en policy på dette, eller skal vi la blomstre det som blomstrer? Studentene ser det som en fordel med opptak av forelesninger i grunnemner som et minimum. Det bør poengteres at dette er et supplement til forelesningene. For studenter som ikke er vant til å studere, er det greit å kunne få sett forelesningen i repetisjon. Det er vanskelig å få med seg alt som blir sagt i løpet av en forelesning. Det er stor etterspørsel blant studentene etter slike videoer. Oppdatering av slike videoer kan bli et problem. En annen ulempe er at foreleser ikke får dialogen med studentene. Filming av studenter uten deres samtykke kan ikke tillates. Det kan også være et

9 9 av 9 copy-right-problem hvis elektronisk materiell som følger med læreboka, brukes under videoopptaket. Vet vi at dette er et godt pedagogisk tiltak? Vedtak: Utvalget anbefaler at ordningen fortsatt skal være frivillig, men utvalgets representanter tar med seg innspillene fra studentrepresentantene tilbake til instituttene. NTU-sak 07/2012 Oppfølging av dialogmøte med prorektor for utdanning Saken ble tatt til orientering, og utvalget ble enig om å følge opp dette som egen sak i et nytt utvalgsmøte i mars. Følgende kommentarer og innspill ble gitt i møtet: Programrådets funksjon bør gjøres kjent blant studentene, for eksempel under teknostart hvor studentene kan få møte programrådsleder for første gang. Hvilken dokumentasjon behøver studentene, programrådene, instituttene og fakultetet i sitt kvalitetsarbeid? Dialogmøter med programrådene som en del av kvalitetsprosessen. Tilsynssensors rolle i kvalitetsarbeidet bør avklares. NTU-sak 08/2012 Eventuelt: Utvekslingsstudenter i tellende gruppearbeid. Bakgrunnen for saken er at norske studenter ofte opplever det som problematisk å samarbeide med utenlandske studenter pga. Språkbarrierer: De norske studentene blir ofte tolk for de utenlandske studentene. Forskjellig motivasjon for å utføre et gruppearbeid. Utvalget ble spurt om i hvilken grad tellende gruppearbeid benyttes som vurderingsdel i emner ved instituttene hvor internasjonale studenter deltar i undervisningen. IKP kjenner til problemstillingen, men ellers er inntrykket at dette er en lite aktuell problemstilling ved NT-fakultetet. Inntrykket er at IVT har større problemer med dette da de benytter denne vurderingsformen i langs større grad enn NT-fakultetet.