PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 142 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Emnekode PSYK113 Vurderingsform PSYK113 Starttidspunkt 16.11.2016 10:00 Sluttidspunkt: 16.11.2016 13:00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta 15.08.2017 13:20 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 11 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1
PSYK113 H16 Praktisk informasjon PSYK113 - Innføring i metode 16. november 2016 09.00-12.00 Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på 1 av 2 oppgaver i DEL 1 (Vitenskapsteori) og 1 av 2 oppgaver i DEL 2 (Metode). Du skal totalt svare på 2 av 4 oppgaver. Begge oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur og Mitt UiB Kunngjøring av sensur er senest 7. desember. Du finner informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister på Mitt UiB denne datoen. PSYK113 0 Innføring i metode Page 2 av 11
1 OPPGÅVE DEL 1 Vitenskapsteori DEL 1 - Vitenskapsteori Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Oppgaven må være besvart tilfredsstillende for å få bestått eksamen. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Hvorfor er vitnesbyrd og kasusstudier problematiske i en vitenskapelig sammenheng? 2. Hvorfor kan ikke korrelasjoner brukes som grunnlag for kausale slutninger? Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppggave 2 Innledning Innenfor både dagliglivet og innenfor forskning viser det seg at korrelasjoner og årsakssammenhenger er interessante og viktige. Ved skoler og universiteter kan det for eksempel være interessant å undersøke undervisningsmetoder og resulter på eksamen for å forbedre undervisning og tilrettelegging for elever og studenter. Forskning vil dermed kunne hjelpe å tilrette legge dette. Forskning kan også knyttes opp til sosiale faktorer, slik som holdninger, grupper og aggresjon. Det kan for eksempel være nyttig og interessant å studere effekten av media på individers holdninger og atferder. Samfunnet har nytte av undersøkelser av korrelasjoner og årsakssammenhenger i forskning. Innenfor psykologisk forskning studerer forskere dermed variabler og relasjoner mellom disse. En variabel er en karakteristikk som kan variere, med to eller flere nivåer eller verdier. Eksempler på variabler er kjønn, lengde, temperatur osv. Mange av de variablene som forskere studerer vil ofte være abstrakte begreper som ikke direkte kan observeres og begreper som vanlige mennesker bruker i dagligtalen. Dette gjør at forskere må definere variablene operasjonelt. Operasjonalisme er ideen om at variabler og konsepter må være forankret i eller koblet til observerbare hendelser, noe som gjør dem offentlig. En operasjonell definisjon av en variabel er koblet til prosedyrer som brukes for å produsere, manipulere og måle variabelen. Operasjonelle definisjoner gjør abstrakte variabler og konsepter om til noe observerbart og målbart, noe som dermed gjør det mulig for forskere å undersøke disse variablene. En variabel må ha en operasjonell definisjon med høy reliabilitet og validitet. Reliabilitet handler om stabilitet og nøyaktighet, og begrepsvaliditet handler om hvorvidt måleinstrumentet måler det som er ment å måle. Det handler om målet reflekterer riktig PSYK113 0 Innføring i metode Page 3 av 11
operasjonalisering av konseptet, at operasjonaliseringen samsvarer med det teoretiske konseptet. For å studere variabler og relasjonene mellom disse bruker forskere både ikke - eksperimentelle metoder og eksperimentelle metoder. Ikke - eksperimentell metode og korrelasjon Ikke - eksperimentelle metoder, også kalt korrelasjonsmetoder kjennetegnes ved studier av individer, atferder og hendelser i naturlige settinger. Slike metoder kan være naturalistisk observasjon, kasusstudier, spørreskjemaer og intervjuer. Disse metodene studerer individer i deres naturlige setting, hvor forskeren foretar notater og deretter tolker og analyserer disse. Slike metoder belager seg på forkerens subjektive tolkning av notatene og analysen. Korrelasjon vil si at to variabler samvarierer, noe som vil si at verdier ved den ene variabelen forårsaker verdier ved den andre variabelen. Det vil si at variablene varierer sammen. Ved korrelasjoner brukes korrelasjonskoeffisiente, statistiske tall som viser styrke og retning av en korrelasjon. Korrelasjonskoeffisienter varierer fra - 1.00 til + 1.00 hvor + og - viser retning av korrelasjon, enten positiv eller negativ. Den absolutte verdien viser styrken av korrelasjon, det vil si, desto nærmere + eller -, desto sterkere er korrelasjonen. En positiv korrelasjon vil si at økninger i en variabel fører til økninger i den andre variabelen. En negativ korrelasjon vil si at økninger i en variabel fører til nedgang i den andre variabelen. En kurvelineær korrelasjon vil si at økninger i en variabler fører til økninger i den andre til en viss grad, og deretter nedgang. En null korrelasjon vil si at det ikke eksisterer en korrelasjon mellom to variabler. Ikke - eksperimentelle metoder kan si noe om mulige korrelasjoner etter observasjoner og undersøkelser, men ikke noe om årsakssammenhenger. Korrelasjon er dermed ikke det samme som årsakssammenheng. En årsakssammenheng (kausalitet) vil si at det er et påvirkningsforhold mellom to variabler, den ene påvirker den andre. For at et påvirkningsforhold skal eksistere må 1) årsaken komme temporalt før virkningen, 2) variablene må samvariere og 3) alle utenforliggende variabler elimineres som virkning. Dette blir vanskelig å gjøre ved de ikke - eksperimentelle metodene siden forskeren ikke kan ha kontroll over variablene, siden forskeren bare undersøker og observerer variabler. Dermed eksisterer det svakheter ved disse metodene for å undersøke årsakssammenhenger, der det spesielt er fokusert på to store svakheter; retningsproblem og tredjevariabel problem. Retningsproblemet vil si at forskeren ikke kan være sikker på hvilken av variablene som påvirker den andre. Variabel X kan påvirke variabel Y, eller variabel Y kan påvirke variabel X. Det kan også forekomme at begge påvirker hverandre. Samtidig vil det være vanskelig å si noe om det faktisk er disse variablene som påvirker hverandre, eller om de bare samvarierer på grunn av en annen utenforliggende variabel som forskeren ikke har undersøkt, noe som kalles tredjevariabels problemet. Det vil si at det ekisterer en variabel Z, som påvirker både variabel X og variabel Y. Slike utenforliggende variabler kan påvirke korrelasjoner, og forskeren vil ikke alltid være sikker på hvilke variabler som påvirker hverandre. Når slike utenforliggende variabler er kjent, kalles de ofte konfunderende variabler. Dermed ser vi at korrelasjoner ikke kan brukes som grunnlag for kausale slutninger. Et annet problem med korrelasjoner er at forskere og individer ofte ser det de PSYK113 0 Innføring i metode Page 4 av 11
ønsker å se, og vil dermed legge mye vekt på en sammenheng som kanskje ikke eksisterer. Det er imidlertid lurt å bruke ikke - eksperimentelle metoder for å undersøke sammenhenger mellom variabler, som kan føre til videre forskning, for å kunne finne sikre konklusjoner om årsakssammenhenger. Eksperimentelle metoder og årsaksammenhenger Forskere bruker eksperimentelle metoder for å kunne finne og foreta konklusjoner om årsakssammenhenger. Ved eksperimentelle metoder vil forskeren bruke manipulasjon og kontroll for å studere variabler og relasjoner mellom disse. To viktige begrep innen ekperimentelle metoder er uavhengig variabel og avhengig variabel, som er begrepsfestet i et årsaks - virknings forhold. En uavhengig variabel er en variabel som forskeren manipulerer og ses på som en årsak, mens en avhengig variabel ses på som virkning av manipulasjon. Ved eksperimentelle metoder vil forskere plukke ut et utvalg fra en populasjon. En populasjon vil være en mengde av individer av interesse, f.eks. studenter på Vestlandet. Det er imidlertid ikke mulig å studere alle studenter på Vestlandet, dermed vil forskere plukke ut et representativt utvalg av denne populasjonen. Et representativt utvalg vil si at utvalget representerer populasjonens karakteristikker best mulig, slik at det er mulig å generalisere funnene. For at forskere skal kunne trekke årsakssammenhenger fra eksperimenter og undersøkelser må forskere unngå problemene ved de ikke - eksperimentelle metodene; retningsproblem og tredjevariabels problemet. Dette gjøre ved det som kalles eksperimentell kontroll og tilfeldig tildeling (random assignment). Eksperimentell kontroll vil si at forskeren prøver å holde alle utenforliggende variabler konstant. Den eneste variabelen som ikke holdes konstant ved ekperimentelle metoder er den uavhengige variabelen, som forskeren manipulerer. Dette gjøres for å kunne se at den uavhengige variabelen er den eneste variabelen som skaper en effekt og virkning på den avhengige variabelen. Forskeren vil også tildele deltakere ved eksperimenter inn i grupper, såkalte eksperimentgrupper og kontrollgrupper. Kontrollgrupper vil kunne sees på som standarder som eksperimentgruppen måles opp mot. For at forskeren best mulig skal kunne kontrollere mulige effekter på den avhengige variabelen ønsker forskeren at deltakerne i de ulike skal være tilsvarende like ved alle karakteristikka ved begynnelsen av studiet. Dette gjøres ved det som kalles tilfeldig tildeling, hvor hvert individ har samme mulighet til å bli tildelt enhver av gruppene. Deltakerne vil da bli målt ved den uavhengige variabelen i den gruppen de er tildelt og forskeren kan da sammenligne resultater fra gruppene. Dette kalles uavhengig gruppe design, hvor hver deltaker tildeles til en av gruppene. En annen måte å tildele deltakerne på er å tildele de samme individene til alle gruppene, og deretter sammenligne målinger ved den uavhengige variabelen i samme gruppe, kalt repetert målingdesign. Ved eksperimentell kontroll og tilfeldig tildeling forsikrer forskeren seg om en høy indre validitet. Indre validitet vil si at vi kan trekke sikre konklusjoner om årsak - virkningsforhold. Forskere må imildertid også passe på at eksperimentator forvetningseffekter og skjevheter ikke forekommer, for å sikre best mulig konklusjon om årsak - virkning. Eksperimentator forventingseffekt vil si at forskere og eksperimentatorer kan utilsiktet påvirke resultatet ved å fremvise ulike forventinger til deltakerne. Dette kan unngås ved at eksperimentator ikke har innsikt i studiens formål og dermed ikke kan påvirke resultatet eller deltakerne. PSYK113 0 Innføring i metode Page 5 av 11
Eksperimentelle metoder måler årsakssammenhenger ved ulike design; bare posttest design, pretest - posttest design og Solomon 4 - gruppe design. Bare posttest design vil si at forskeren har to ulike grupper ut fra tilfeldig tildeling, hvor de utsettes for uavhengige variabeler, der forskeren etterpå undersøker effekten av manipulasjonen på den avhengige variabelen. Dette er det enkleste designet for å måle årsakssammenhenger. Ved pretest - posttest design vil den eneste forskjellen fra bare posttest design være at forskeren foreta en pretest før h*n utsetter deltakerne for uavhengige variabler. Dette gjøres for å kunne sjekke at deltakerne faktisk er tilsvarende like fra starten. Pretester vil også være lurt ved risiko for at deltakere dropper ut av studier etterhvert, noe som hjelper forskeren å se på resultater og sammenligne om pretest har noe å si. Samt at resultatene kan bli mer verdifulle siden forskeren har testet de allerede en gang. Solomon 4 - gruppe design brukes når det kan være problematisk med pretester, det vil si, at pretester kan forårsake problemer ved resultatet. Ved dette designet vil halvparten av deltakerne bare tildeles til postdesign, mens den andre halvparten vil tildeles til pretest - posttest design. *Legger ved tegninger av designene ved innlevering. Avslutning Korrelasjoner viser bare noe om variabler varierer sammen. Det vil si at en korrelasjon kan si at det å se voldelig film og oppføre seg aggressivt samvarierer. Det å se voldelige filmer og tv - programmer i barndommen kan forårsake at et barn viser aggressive holdninger og atferder som voksen. Korrelasjonen mellom disse sier imidertid ikke noe med sikkerhet. Ved å studere disse variablene eksperimentelt kan vi med mer sikkerhet, etter hver studie, si noe om relasjonen mellom dem. En forsker ved eksperimentelle metoder vil holde alle variablene utenom filmvalg konstant, og dermed manipulere og kontrollere forholdene, for å se om det har en effekt på atferd og aggressive tendenser. Vi kan dermed med slike studier foreta konklusjoner om årsakssammenhenger. PSYK113 0 Innføring i metode Page 6 av 11
2 OPPGÅVE DEL 2 Metode DEL 2 - Metode Kandidaten skal svare på 1 av 2 oppgåver. Du må svare tilfredsstillande på oppgåva for å få greidd på eksamen. Hugs å merke tydeleg kva oppgåve du vel å svare på. 1. Kva meinast med omgrepsvaliditet? Gjer greie for korleis ein kan undersøkje omgrepsvaliditeten til eit måleinstrument. 2. Grei ut om ulike typar utval som vert nytta i spørjeundersøkingar, og fordelar og ulempar med desse. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 1) Innledning Forskere innenfor psykologisk forskning studerer variabler og relasjoner mellom disse. En variabel er en karakteristikk som kan variere, med to eller flere nivåer eller verdier. Eksempler på variabler er kjønn, lengde, temperatur osv. Mange av de variablene som forskere studerer vil ofte være abstrakte begreper som ikke direkte kan observeres og begreper som vanlige mennesker bruker i dagligtalen. Dette gjør at forskere må definere variablene operasjonelt. Operasjonalisme er ideen om at variabler og konsepter må være forankret i eller koblet til observerbare hendelser, noe som gjør dem offentlig. En operasjonell definisjon av en variabel er koblet til prosedyrer som brukes for å produsere, manipulere og måle variabelen. Operasjonelle definisjoner gjør abstrakte variabler og konsepter om til noe observerbart og målbart, noe som dermed gjør det mulig for forskere å undersøke disse variablene. En variabel må ha en operasjonell definisjon med høy reliabilitet og validitet. Metodene som undersøker disse variablene må imidlertid også ha gode måleinstrumenter. En god måling har høy validitet, høy reliabilitet, lav reaktivitet og høy sensititivitet. Validitet og reliabilitet Validitet vil si gyldighet. Begrepsvaliditet kan sees på som en overordnet validitet, men andre validiteter under seg. Innenfor validitet finner vi generelt tre hovedtyper; begrepsvaliditet, indre validitet og ytre validitet. Begrepsvaliditet handler om hvorvidt måleinstrumentet måler det som er ment å måle. Det handler om målet reflekterer riktig operasjonalisering av konseptet, at operasjonaliseringen samsvarer med det teoretiske PSYK113 0 Innføring i metode Page 7 av 11
konseptet. En variabels operasjonelle definisjon bør samsvare med variabelens teoretiske begrep. Det vil si at dersom vi skal måle intelligens, bør vi måle IQ, og ikke depresjon. Indre validitet handler om hvorvidt forskeren kan trekke sikre konklusjoner om årsak - virkning. Ved høy indre validitet kan vi si at det eksisterer en årsakssammenheng mellom to variabler. Ved en lav indre validitet kan vi ikke trekke sikre konklusjoner grunnet for dårlig eksperimentell kontroll og tilfeldig tildeling. Eksperimentell kontroll vil si at forskeren kontrollerer og holder konstant alle utenforliggende variabler som kan ha en effekt på den avhengige variabelen. Tilfeldig tildeling vil si at forskeren tildeler deltakerne tilfeldig for å skape gjevne likheter mellom gruppene. En indre validitet krever 1) årsaken komme temporalt før virkningen, 2) variablene må samvariere og 3) alle utenforliggende variabler elimineres som virkning. Ytre validitet vil si at forskeren kan generalisere funnene til populasjonen, andre settinger, tidsepoker og replikasjoner. Både indre og ytre valdiditet vil ha en påvirkning på begrepsvaliditeten. Det er imidlertid ikke mulig å snakke om validitet uten å snakke om reliabilitet. Reliabilitet handler om stabilitet og sikkerhet av målinger. Reliabilitet uttrykkes ofte med sanne scorer (faktiske score) og målingsfeil. For å kunne trekke konklusjoner om validitet, må forskeren imidlertid vite at det eksisterer høy sikkerhet. Reliabilitet måler nøyaktigheten, stabiliteten og sikkerheten ved en variabel. Et reliabelt mål vil si at målingen måler sikkert, og et valid mål vil si at målingen måler korrekt. Et mål som er reliabelt, men ikke valid vil kun måle sikkert, men ikke det måleinstrumentet er ment å måle. Et mål som ikke er reliabelt, vil ikke måle sikkert og dermed ikke det måleinstrumentet er ment å måle. Dermed ser vi at for å oppnå validitet, må også målet ha reliabilitet. Målinger For å måle begrepsvaliditeten til en variabel brukes det ulike målemetoder; overflate (face), innhold, kriterium, prediktiv, nåværende, konvergerende og diskriminerende. Overflate validitet handler generelt om det på overflaten ser ut til at måleinstrumentet måler det som er ment å måle. Innholdsvaliditet handler om måleinstrumenter måler det univers av innhold det er ment å måle. Det vil si at dersom måle instrumentet skal måle depresjon, må det se ut til at det faktisk har innhold som måler depresjon, slik som symptomer på depresjon. Måleinstrumenter vil også måle atferd i forhold til andre mål på atferd, noe som kalles kriteriumsvaliditet. Innenfor kriteriumsvaliditet finner vi prediktiv validitet, nåværende validitet, konvergerende validitet og diskriminerende validitet. Prediktiv validitet handler om måleinstrumentet kan prediktere/forutsi atferd (ekstern til måleinstrumentet), som ikke eksisterer når måleinstrumentet blir brukt. Det vil si at dersom måle instrumentet måler depresjon, så skal det kunne predikere hvilke individer som iløpet av et år f.eks. er innlagt. Nåværende validitet handler om måleinstrumentet måler en atferd (ekstern til måleinstrumentet), og om denne atferden vil forekomme når måleinstrumentet brukes. Konvergerende validitet handler om at måleinstrumentet skal konvergere med andre måleinstrument som måler samme atferd, de skal ha en høy korrelasjon. Det vil si at dersom to måleinstrument skal måle intelligens, bør de begge faktisk måle intelligens. Diskriminerende validitet handler om at måleinstrumentet ikke skal konvergere med andre måleinstrumenter, de skal ha en negativ korrelasjon. Det vil si at dersom et måleinstrument skal måle intelligens, og et annet skal måle depresjon, bør de ikke måle det samme. PSYK113 0 Innføring i metode Page 8 av 11
For å måle reliabiliteten til en variabel brukes det statistiske målinger, det vil si korrelasjonskoeffisienter. Korrelasjonskoeffisienter viser styrke og retning av en korrelasjon. Korrelasjonskoeffisienter varierer fra - 1.00 til + 1.00 hvor + og - viser retning av korrelasjon, enten positiv eller negativ. Den absolutte verdien viser styrken av korrelasjon, det vil si, desto nærmere + eller -, desto sterkere er korrelasjonen. Ved målinger av flere individer må korrelasjonskoeffisientene være høyt positivt korrelert ved målinger for at det skal eksistere høy reliabilitet. Høy reliabilitet er et viktig kriteritum for at begrepsvaliditet faktisk skal være mulig. For å teste reliabilieten til variabler brukes det ulike metoder; test - retest, indre konsistens og interbedømmer. Test - retest vil si at forskeren studerer individer på to ulike tidspunkt. Individene vil foreta en test en uke, og en ny test en uke eller to etter. Forskeren vil deretter se på de ulike scorene til individene, hvor to scorer bør ha høy korrelasjon for at måleinstrumentet skal ha høy reliabilitet. Det imidlertid oppstå problem med at de samme individene foretar samme test to ganger, dermed kan forskeren bruke alternede tester for å unngå skjevheter. Indre konsistens reliabilitet vil si at forskeren studerer individer ved bare et tidspunkt. De fleste tester har mange spørsmål osv, kalt elementer. Siden alle elementene skal reflektere samme variabel, kan forskeren dermed undersøke individer på alle disse for å se om det finnes en høy korrelasjon. Ved split - half reliabilitet, en indre konsistens reliabiliets indikator, vil forskeren studere scorerer ved en halvdel av testen, med den andre halvdelen av testen, som utgjør et bredere og mer helhetlig reliabilitetsmål, enn hva scorer på hver av halvdelene. Dette kan gjøres ved Spearman - Brown. Ved Cronbach's alp, en indre konsistens reliabiliets indikator, vil forskeren studere gjennomsnittet ved alle elementene. Forskeren kan også undersøke element - total reliabiliteten ved å studere totalen av elementer opp mot hver enkelt element. Interbedømmer reliabilitet handler om at vurderinger av observasjoner, hvor to eller flere observatører studerer samme atferd/fenomen. En slik vurdering fra flere observatører bør være konvergerende, det vil si, ha en høy korrelasjon. Det handler om hvorvidt de samsvarer med hverandre. Ved å undersøke reliabiliteten, vil forskeren også få en bedre forståelse for begrepsvaliditeten, siden vi ikke kan ha validitet uten reliabilitet. Reaktivitet handler om at individer er bevisste på at de studeres og måles ved ulike variabler. Dette er ofte noe som fører til at individene enten ubevisst eller bevisst endrer atferd og holdninger, noe som påvirker deres responser ved målinger. For å sikre en høy begrepsvaliditet er det viktig at reaktiviteten er så lav som mulig, slik at forskeren sitter igjen med resultater uten skjevheter og feileffekter. Sensitivitet handler om at måleinstrumentet skal være sentitivt nok til å kunne skille mellom ulike målinger. Avslutning For at målinger av en variabel skal være valide, må de dermed også være reliable, ha lav reaktivitet og høy sensitivitet. Det holder ikke bare å måle for ulike typer av validitet, men også merke seg at scorene på en variabel er sikre og stabile som oppnås ved reliabilitet. Det er også viktig at individene ikke skaper skjevheter ved målinger. PSYK113 0 Innføring i metode Page 9 av 11
Kandidat 142 har levert ei fil i tillegg til svara over. Fila er vist på dei neste sidene. PSYK113 0 Innføring i metode Page 10 av 11
PSYK113 0 Innføring i metode Page 11 av 11