LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Samfunnsfag TRINN: 6. Timefordeling på trinnet: 2 timer pr. uke. Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-37 Kompetansemål i LK-06 Samfunnskunnskap: -Gjere greie for dei Viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati. -Gjere greie for kva eit politisk parti er og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg. Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Forklare hva demokrati og ytringsfrihet er. Beskrive forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et diktatur. «Bestemme sammen». Demokrati og diktatur. Slik styres Norge: Storting, regjering, sametinget, lokaldemokratiet, rettsvesenet. Massemedier. Grenser for ytringsfrihet? Stortingsvalg 2017 154-174. Nettsider laget for Stortingsvalg 2017. Partiprogram, Salaby, Besøke rådhuset valgdagen Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse Gruppearbeid og presentasjon
38-44 45-47 Geografi: -Bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og plassere dei største landa i verda på kart. -Samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa. -Gjere greie for klima- og vegetasjonssonar i verda og korleis menneska gjer seg nytte av dei. Geografi: -Bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og plassere dei største landa i verda på kart. -Samanlikna likskapar og skilnader mellom land i Europa. -Gjere greie for klima- og vegetasjonssonar i verda og korleis menneska gjer seg nytte av dei. -Beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft. Plassere land og havområder i Norden på kartet. Plassere de viktigste byene, elvene og fjellene i Norden på kartet. Sammenlikne og vise likheter og ulikheter mellom landene i Norden. Sammenlikne og vise likheter mellom land i Europa. Plassere de viktigste landene, byene, elvene og fjellene på kartet. folk lever og hvordan landskap og klima påvirker livet deres. Planlegge og presentere reiser ved å bruke digitale verktøy. «Naboer i nord» - landene i Norden: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island. Også litt om Færøyene, Grønland og Åland. «Vår verdensdel» - Europa. Land i Vest-Europa: Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Belgia, Luxembourg, Sveits, Østerrike. Land i Sør-Europa: Spania, Portugal, Italia, Hellas, Albania. Land I Øst-Europa: Russland. «Midgard 6» s. 6-27. 28-53.
48-4 5-10 11-16 -Fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida. -Gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, rennessanse og opplysningstid i Europa. -Plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart. -Fortelje om hovudtrekk i samfunnsutviklinga i Noreg fra vikingtida til slutten av dansketida. -Plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart. Forklare hva en historisk kilde er, og gi eksempler på hva som kan være kilder. forskerne bruker kilder til å finne ut noe om fortida. Vite hva vi må være oppmerksomme på når vi undersøker en historisk kilde. Fortelle om hvordan livet var på landet og i byene i Gi eksempler på forskjellig levevis for rike og fattige, menn og kvinner. Beskrive hvordan samfunnet var organisert i Europa ble påvirket av arabisk kultur. Beskrive når det var vikingtid i Norge. folk levde, og hvordan samfunnet ble styrt i vikingtida. Fortelle om vikingenes kontakt med andre deler av Europa gjennom vikingferder, handelsreiser og utvandring. vi kan vite noe om det som skjedde i vikingtida. «På spor etter fortida» (kurskapittel). «Europa i middelalderen». Livet i Kamp om makten i Europa (Karl den store, paven, korstogene, Jeanne d`arc, klosterlivet, Hildegard fra Bingen, nye oppfinnelser, svartedauden). Araberne erobrer Spania. «Vikingtida». Hvordan vi kan vite noe om vikingtida. Vikingene drar ut i verden (Lindisfarne kloster, Eirik Raude, Leiv Eirikson). Vikingsamfunnet (lov og rett, leidangen, vikingenes guder). Norge samles til ett rike. Norske vikingkonger: Harald Hårfagre, Olav den hellige og Harald Hardråde. Vikingbyen York. 54-65. 66-93. 94-119. Kapittelprøve.
17-19 -Fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere greie for eit sentralt tema i denne perioden. Fortelle om når middelalderen begynte og sluttet. folk levde i Norge i Fortelle om hvordan Norge ble styrt i Fortelle om samenes levevis i denne perioden. «Middelalderen i Norge». I middelalderbyen. Middelaldersamfunnet (kongen og kirken, leilendinger og godseiere, hirden, stavkirkene). Høymiddelalderen: Kong Sverre, Håkon Håkonsson, samene i Olsok i Nidaros: Nidarosdomen, pilegrimene, olsokmessen. 120-140 Kapittelprøve. 20-23 24-25 -Gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram. Samfunnskunnskap: -Gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur. -Samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap. -Gje døme på og diskutere korleis kommersiell Gjøre egen undersøkelse: Velge tema, forme et spørsmål og samle inn informasjon som kan gi svar på spørsmålet. Presentere resultatene fra undersøkelsen for andre. Samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute. Gi eksempler på ulike måter å leve sammen Forklare hva det vil si å være heterofil og homofil. ulike kulturer kan påvirke hverandre.. «Prøv deg som samfunnsforsker» (kurskapittel). Vi gjør en undersøkelse. «Bare jeg er jeg». De aller nærmeste. Familien. Tenke selv og velge: Forbilder og drømmer, påvirkning fra reklame. Typisk norsk eller? Ulike kulturer møtes. 142-153. 176-195.
påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og personleg økonomi. -Beskrive roller i eigen kvardag.