Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 2
Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger Internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning Kommunale arbeidsplasser gitt av befolkningsutviklingen Statlige arbeidsplasser er politisk bestemt Økt sysselsetting i privat sektor er derfor målet for regional utvikling Økt sysselsetting i privat sektor kan bare oppnås med indirekte virkemidler telemarksforsking.no 3
Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 4
Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) telemarksforsking.no 5
Distriktene har klare ulemper i forhold til næringsutviklingen Hvilke kommuner har best næringsutvikling når vi korrigerer for effekten av: Befolkningsstørrelse Befolkningsvekst Næringsstruktur Med dette kan vi identifisere distriktskommuner som gjør det bra til tross for distriktsulempene telemarksforsking.no 6
Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 7
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no
Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk telemarksforsking.no 9
6 Attraktivitet 4 Øvre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting 2 0-2 -4 Glåmdal Ringerike/Hole Midt-Telemark Vest-Telemark Grenland Vestmar Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0787 R 2 = 0,3976-8 -10-5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 10
De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nedre deler av Hedmark og Oppland er attraktive regioner. Nærhet til Oslo! telemarksforsking.no 11
På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. telemarksforsking.no 12
10 alle 8 Telemark Attraktivitet Kommunene i Midt- Telemark Netto innenlands flytting, % av folketall 6 4 2 0-2 -4-6 -8 Lineær (alle) Bø Nome Sauherad -10 y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177-12 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Vekst i antall arbeidsplasser, prosent, avstand til median telemarksforsking.no 13
Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon Pos* (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** Universitet eller høgskole (neg) (neg) Neg*** Hvilke distriktskommuner har høy attraktivitet når vi korrigerer for arbeidsmarkedsintegrasjon, arbeidsplassvekst i nabokommuner og befolkningsstørrelse? telemarksforsking.no 14
Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning
Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 16
0 Få eksempler på typiske distriktsregioner i beste kvadrant Rang attraktivitetsbarometeret 42 Voss Nordhordland 42 Rang nærings-nm 0 Perioden 2005-2007 telemarksforsking.no 17
0 Øystre Slidre Men flere utkantkommuner som gjør det bra Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Værøy Rindal Seljord Hitra Bykle 430 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Rang nærings-nm telemarksforsking.no 18
Oppsummering: Næringsutvikling og bostedsattraktivitet er fundamentale faktorer for regional utvikling i distriktene. Vi har kvantitative metoder som på objektivt grunnlag kan identifisere distriktskommuner og distriktsregioner som gjør det bra med hensyn til næringsutvikling og bostedsattraktivitet, korrigert for distriktsulempene. Slike steder bør bli gjenstand for med dyptpløyende analyser samt kvalitative studier for å finne årsaker til at de gjør det unormalt bra. telemarksforsking.no 19
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 20