1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 12.06.17 Høringssvar fra MOT - forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen. Organisasjonen MOT ønsker å uttrykke støtte til det fokuset som legges på både folkehelse og livsmestring i forslag til ny generell del av læreplanen. I forslagets pkt. 2 og 2.6 omtales folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrfaglige temaer under overskriften Prinsipper for læring og utvikling. Under pkt. 2 settes folkehelse og livsmestring i sammenheng med helhetlig kompetanse og danning for den enkelte. Videre utdypes det i forslagets pkt. 2.6.1 noe hva som menes med folkehelse og livsmestring. Det fremgår blant annet at temaet folkehelse og livsmestring skal bidra til at elevene utvikler kompetanse som fremmer elevenes helse og gjør dem i stand til å håndtere ulike utfordringer i livet. Elevene skal lære å mestre hverdagen og få støtte til å oppleve livet som meningsfylt. Departementet viser gjennom slike formuleringer en vilje til å vektlegge arbeidet for livsmestring. Dette er et fokus MOT støtter, da vår erfaring viser at dette arbeidet blir viktigere og viktigere.
2 I MOTs arbeid med barn og unge i dag kommer det tydelig frem at det er et behov for nettopp å ta utfordringer og problematikk knyttet til ungdoms opplevelse av å ikke mestre eget liv på alvor. MOT ønsker å understreke verdien og muligheten som ligger i det å arbeide i forkant. Ved å sette av tid og ressurser til å gi ungdom verktøy til å mestre eget liv vil man kunne bygge robuste ungdommer som inkluderer alle. MOT anser livsmestring som et helt fundamentalt begrep for både trivsel og læring, og vil derfor vie høringsuttalelsen til hvordan begrepet livsmestring kan implementeres i norsk skole. MOTs konkrete innspill til ny læreplan er på denne bakgrunn som følger: 1. Det er svært viktig at ny generell del har en direkte kobling til fagplanene i skolen. De verdier og prinsipper som fremheves i ny generell del må kunne gjenfinnes i de enkelte fagplanene, slik at læreplanene blir et reelt verktøy for den enkelte skole og i så måte når elevene. MOT ønsker særlig å understreke viktigheten av dette sett i lys av den store tilslutning forslag til ny generell del synes å ha mottatt i høringskonferansene arrangert våren 2017 og de hittil innkomne høringsuttalelser. Det at det så langt uttrykkes en bred tilslutning til de overordnete prinsipper som er presentert, herunder folkehelse og livsmestring, bør være et sterkt insentiv for Kunnskapsdepartementet til å implementere de tverrfaglige og overordnete prinsippene på en konkret og anvendbar måte.
3 2. Fagplanene må inneholde konkrete mål og verktøy: Som en forlengelse av pkt. 1 ønsker MOT å understreke viktigheten av at ny generell del til læreplanen følges opp med konkrete mål og tydelige, anvendbare verktøy i fagplanene. Både folkehelse og livsmestring er tverrfaglige temaer. De har direkte relevans i bestemte enkeltfag, men også for alle fag generelt ved å fremme både lærelyst og læringsutbytte. MOT har erfart gjennom eget arbeid at systematisk og langsiktig arbeid for livsmestring både gir resultater i form av økt robusthet, fremtidstro og optimisme blant ungdommer, og økt læringsutbytte (Befring/Moen 2011). Det at et tema er tverrfaglig betyr imidlertid ikke at man kun kan nærme det seg ved å ha det i bakhodet i alle skolens øvrige, ulike fag. På tross av begrepet tverrfaglig, eller nettopp på grunn av begrepet, så både kan man og bør man arbeide med tverrfaglige temaer på en helt konkret måte. Med konkret måte menes her at det brukes avsatt tid kun for det formål å styrke det aktuelle temaet. Èn av MOTs store suksessfaktorer i arbeidet med å styrke ungdommers robusthet har vært nettopp det å sette av egen tid gjennom egne MOT-økter. Systematisk arbeid med temaer av tverrfaglig karakter vil gjøre at man kan lykkes med nettopp det å styrke temaet. Å lykkes med en styrking av for eksempel arbeidet med livsmestring vil igjen ha ringvirkninger som er av tverrfaglig karakter. Trivsel i skolehverdagen gir større rom for læring. På tross av stor oppslutning til denne erkjennelsen har man fortsatt en vei å gå for å legge til rette for systematisk og langsiktig arbeid for nettopp økt trivsel. MOT har svært gode erfaringer med å arbeide med nettopp dette på både
4 individnivå og gruppenivå. MOTs arbeid drives først og fremst gjennom et gjennomarbeidet, systematisk program kalt Robust ungdom. Gjennom programmet "Robust ungdom" møter ungdommer ved MOT-skoler MOT 12 ganger i løpet av ungdomsskolen, og 12 ganger i løpet av videregående skole. Hver MOT-økt er bygd opp av øvelser med påfølgende diskusjoner, gruppearbeid og refleksjonsoppgaver. MOT-øktene har en progresjon gjennom de ulike årstrinn som er tilpasset ungdommenes egen progresjon. For eksempel er det i 8. trinn hovedfokus på kulturbygging og det å bygge en trygg plattform. I 10. trinn er det økt fokus på valg, og det å utstyre den enkelte ungdom med ekstra verktøy for å takle de mange ulike situasjonene man kommer i gjennom denne perioden. MOT har gjennom 20 år erfart at det å arbeide med å styrke prinsipper slik som livsmestring, må innarbeides i skolens årsplaner. Det må være noe konkret og håndfast, som lett kan implementeres i en hektisk skolehverdag. Gjennom å ha et konkret system for hvordan å arbeide med de overordnete verdiene, kan man oppnå at tema/prinsipper slik som livsmestring kan gå fra å være nettopp et overordnet tema til et konkret og anvendbart verktøy for den enkelte ungdom. Gjennom å arbeide systematisk og helhetlig for å styrke den enkelte ungdoms robusthet og for å skape inkluderende miljø vil man oppnå at enda flere opplever å trives med seg selv, med egen hverdag og at enda flere vil oppleve å høre til et positivt miljø. Dette vil ha ringvirkninger langt utover den enkeltes trivsel og robusthet; det vil blant annet gi bedre
5 grobunn for både tilegnelse og anvendelse av kunnskap, og det vil styrke elevenes sosiale ferdigheter. En annen positiv konsekvens av å sørge for at arbeidet med blant annet livsmestring følges opp med konkrete tiltak i fagplanene er at man unngår tilfeldigheter knyttet til hvilke ungdommer i hvilken del av landet som opplever at dette arbeidet prioriteres. MOT ønsker å fremheve MOTs positive erfaring med å tilby skoler et ferdig utviklet og kvalitetssikret opplegg som det er enkelt å implementere i skolens øvrige planer og gjøremål for skoleåret. Dette gjør at arbeidet for å skape robuste ungdommer som opplever å mestre eget liv blir mer enn et overordnet mål, men en praktisk realitet. Med vennlig hilsen, MOT Linn Bauck Rådgiver