Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 2041, 2. etg. Levanger Rådhus Dato: 22.10.2008 Tid: 15:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr PS 36/08 Innhold Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 37/08 Evaluering av lokal rammeplan og kompetansetiltak 2006-2008 PS 38/08 Kommuneplan 2008-2020 Levanger og Verdal kommuner Orienteringer: Orientering om hending med beboer ved LBAS v/kommunalsjef Øystein Sende. Orientering om Krisesenteret i Nord-Trøndelag v/kommunalsjef Øystein sende Etter driftskomitemøtet, kl. 17.00, vil det bli møte mellom med FAU ene/fgil og driftskomiteen, jfr. egen innkalling utsendt pr. e-post. Levanger, den 16. oktober 2008 Per Anker Johansen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/
PS 36/08 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll 2 av 11
Levanger kommune Sakspapir EVALUERING AV LOKAL RAMMEPLAN OG KOMPETANSETILTAK 2006-2008 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hartvik M Eliasson hartvik.eliasson@levanger.kommune.no 74052648 Arkivref: 2008/10244 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger 22.10.2008 37/08 Rådmannens forslag til vedtak: Evaluering av lokal rammeplan og kompetansetiltak 2006-2008 tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Evalueringsskjema lokal rammeplan Lov om barnehager med forskrifter. Lokal rammeplan for barnehagene i Levanger kommune 2006-2010 Saksopplysninger: Lokal rammeplan ble vedtatt i Driftskomiteen 15.11.06 i sak 36/06. I forskrift til lov om barnehager om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det: Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer og lokale forhold og rammebetingelser. Det er ønskelig at kommunen og de private eierne samarbeider om retningslinjene for lokal tilpasning. Lokal rammeplan har nå vært i bruk av barnehagene i ca. 2 år, og det er viktig å evaluere planen.det er derfor utarbeidet et evalueringsskjema.. Styrerne er organisert i 7 nettverksgrupper på styrermøtene. Gruppene har fått anledning til å besvare spørreskjema. I tillegg har en fått tilbakemeldinger fra enkeltbarnehager. Kompetansegruppa, som består av 3 styrere og barnehageansvarlig,har i samarbeid med Dronning Maud minnes Høgskole (DMMH) utarbeidet en kompetanseplan. Her er det blant annet blitt satset på pedagogiske ledere og styrere. I tillegg til dagssamlinger har det vært arrangert regelmessig veiledning i grupper. Satsningsområdet er hele tida sett i en sammenheng med de andre fokustema. (sml.fig.) 3 av 11
På dagssamlingene har det vært arbeidet med implementering av sentral rammeplan med spesiell fokus på vårt satsningsområde språk og kommunikasjon. I gruppeveiledning har en gått nærmere inn på satsningsområde, det er diskutert caser, og barnehagene har kunne dra veksler på hverandre blant annet i forhold til erfaringsspredning. Det er også arrangert kursdager med oppfølging av assistenter / barne -og ungdomsarbeidere hvor det blant annet har fokusert på barns medvirkning og særskilt bevisstgjøring av personalet knyttet til vårt satsningsområde. Opplegget for styrere og pedagogiske ledere er evaluert særskilt, og kommer til utrykk i underpunkt til spørsmål 5 på evalueringsskjemaet. Det varierer hvordan barnehagene bruker den lokale rammeplanen, men her følger et representativt utvalg av svar på spørsmålene: 1.Beskriv hvordan dere bruker/har brukt lokal rammeplan i egen barnehage? Brukes som supplement til sentral rammeplan. Årsplan/virksomhetsplan lages ut fra lokal rammeplan Delmålene i den lokale rammeplanen defineres nærmere i virksomhetsplanen.. I arbeidet med språk og kommunikasjon i personalgruppa henvises til lokal rammeplan.(lrp) TRAS, som er et kartleggingsverktøy for språklig forståelse/utvikling hos barna,blir framhevet som metode. 2. Er den et godt hjelpemiddel i planlegging/evalueringsarbeid? Her er det ulike oppfatninger. Noen framhever betydningen av å ha en felles plattform. Den hjelper barnehagene til å ha fokus på satsningsområdet i arbeidet. Det blir også hevdet at den sentrale rammeplanen er et vel så viktig hjelpemiddel på dette området. 3. Opplever du lokal rammeplan som et godt supplement til sentral rammeplan? Det er viktig å fokusere spesielt på et satsningsområde. Forøvrig trekker den lokale planen ut spesielle momenter en må ha fokus på. 4. Har arbeidet med lokal rammeplan i barnehagen bidratt til endringskompetanse i personalgruppa? Her blir det bl.a understreket at den sentrale planen er såvidt tydelig at den bidrar til endringskompetanse uavhengig av LRP. Andre framhever at LRP har bidratt til endringskompetanse gjennom bevisstgjøring og kompetanseheving. 4 av 11
Det blir også hevdet at en har fått bedre planleggingsrutiner i evalueringsarbeidet. 5. Hvordan opplever barnehagen kompetansetiltakene som er gjennomført i nært samarbeid Med Dronning Maud Minnes Høgskole ( DMMH) Det kan til tider være tidkrevende men utrolig lærerrikt. Flott at en sambeider med dette over tid med veiledning, det blir en fin modningsprosess.det at en veileder over tid bidrar til aksjonslæring i barnehagen. TRAS-beskriv hvordan dere bruker dette verktøyet i egen barnehage? Tras brukes av de aller fleste barnehagene, men det brukes forskjellig. Noen bruker verktøyet i kun foreldresamtaler. Det brukes systematisk på alle barn i barnegruppa av noen, mens andre kun kartlegger barna med størst vansker. Det er også ulik praksis med hensyn til om kartlegging blir overført skolene. Pedagogisk ledelse for pedagogiske ledere og styrere Spesielt pedagogiske ledere understreket at de har blitt tryggere og tydeligere i sine roller som pedagogiske ledere knyttet til ledelse. De har fått økt bevissthet om egen lederrolle. Det har skjedd en avklaring mellom pedagogiske ledere og styrere. De er blitt bedre kjent med seg selv faglig. Begrunnelse av egne valg har blitt bedre. Pedagogiske ledere tar mer ansvar og er blitt mer selvstendige. De ser framover for å finne løsninger. Styrer og pedagogiske ledere er blitt flinkere til å jobbe i team få felles eierforhold til ledelse. Kommunikasjonen dem imellom er blitt bedre, de arbeider mer i lag, og har blitt flinkere til å skape felles forståelse i barnehagen. Planleggingsprosessen i barnehagen har bedret seg. Veiledningskompetansen har økt. Noen har prøvd ut og utfører veiledning i egen barnehage. Flere sier at de er blitt flinkere til å stille bedre spørsmål. Noen syns at refleksjonsprosessen i barnehagen er blitt bedre. Når de selv er blitt bedre på dette smitter over på andre. En sier at hun har snudd fokus overfor sine ansatte fra det de ikke mestrer til det de mestrer. Veiledning på nøytral grunn(rådhuset) har vært viktig. Å møte andre på tvers av ulike barnehager og dele erfaringer, har vært svært viktig. Veiledning har bidratt til at konflikter er blitt løst. Veiledning skaper forutsetning for å se seg selv og erkjenne seg selv. 6. Er lokal rammeplan noe som bidrar til økt samarbeid barnehagene imellom? Her er det litt delte meninger. De fleste mener at den bidrar til dette gjennom at en blant annet organiserer felles kompetanseheving uavhengig av eierform. Det blir også understreket betydningen av styrermøter og samarbeidet i nettverk Vurdering: Lokal rammeplan sammen med kompetansetiltak har vært et godt supplement til sentral rammeplan. Planen har bidratt til økt kompetanse i forhold til satsningsområdet språk og kommunikasjon. Samtidig er det viktig å understreke at L.R.P. har gitt hver enkelt barnehage frihet til selv å tilpasse lokal og sentral plan etter lokal behov. 5 av 11
Det er vanskelig å finne gode måleindikatorer i forhold til barna når det gjelder bedret språklig utvikling, men styrket faglig kompetanse i personalgruppa har selvsagt overføringsverdi i arbeid med barna.. Samarbeid uavhengig av eierforhold er viktig for alle barnehager, men kanskje spesielt viktig for mindre barnehager hvor en blir sårbar i forhold til fagmiljø. I arbeidet som pågår med å lage gode rutiner i overgang barnehage-skole, er det viktig at ansatte i skolen er godt kjent med LRP. 6 av 11
Levanger kommune Sakspapir KOMMUNEPLAN 2008-2020 LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no 74052713 Arkivref: 2008/9690 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger 22.10.2008 Driftskomiteen i Levanger 22.10.2008 38/08 Rådmannens forslag til vedtak: Komiteen slutter seg til forslag til Kommuneplan 2008 2020 med de endringer som ble vedtatt i samkommunestyret. Vedlegg: 1 Kommuneplan 2008-2020 Levanger og Verdal kommuner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Utfordringsdokumentet, dat. 26.06.08 - Kommunalt plansystem Alle dokumenter er tigjengelig fra hovedsiden på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Saksopplysninger: Samkommunestyret behandlet i møte 24.09, sak 36/08 Kommuneplan 2008 2020 for Levanger og Verdal og fattet følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-5 vedtar samkommunestyret å sende kommuneplanens samfunnsdel på høring, samt å legge planen ut til offentlig ettersyn i 30 dager, med følgende endringer: Planens kapittel 2 overordna mål 4. kulepunkt endres til: Energiske, kreative og inkluderende Planens kapittel 4 satsningsområdet Koordinering under vegvalg, 1. kulepunkt endres til: Gjennomføre felles overordnet kommuneplanlegging. Planens kapittel 3 satsningsområde Omsorg for alle 7. kulepunkt endres til: Tilrettelegge for frivillige aktører Samkommunestyret er i dette tilfelle det faste utvalg for plansaker iht. plan- og bygningslovens bestemmelser. Endelig vedtak fattes i det enkelte kommunestyre. Vedlagt kommuneplan som er lagt ut på høring, er den langsiktige samfunnsdelen iht. plan- og bygningslovens bestemmelser - 20-1. I tillegg omfatter den langsiktige delen kommuneplanens arealdel. Den langsiktige delen skal omfatte mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av 7 av 11
arealer og andre naturressurser. Arealdelen i kommuneplanen er også under utarbeidelse. Iht. plan- og bygningsloven er kommunedelplanene og økonomiplan/handlingsprogram (kommuneplanens kortsiktige del) også en del av den totale kommuneplanen i lovens forstand. Figuren nedenfor viser på hvilket nivå i vårt styringssystem kommuneplanens Samfunnsdel befinner seg: De forskjellige plantyper er beskrevet slik: (Ble presentert i samkommunestyret. Finnes i sin helhet på kommunens hjemmeside. Se henvisning under beskrivelse av arbeidet.) Kommuneplanens samfunnsdel: En felles og overordnet plan for Levanger og Verdal kommuner som beskriver visjon, overordnede mål, satsingsområder, hovedmål og vegvalg. Kommuneplanens arealdel. Kommunedelplaner: Utarbeides for hver av kommunene, med unntak av Kommunedelplan støttefunksjoner og Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning, som er felles for kommunene. Kommunedelplanene dekker all kommunal aktivitet, beskriver delmål og en tiltaksplan på minimum 4 år. Økonomiplan/handlingsprogram: Koordinerer alle kommunedelplaner, prioriterer aktivitet og legger økonomiske rammer for aktiviteten. Utfordringsdokumentet: Dokument utarbeidet bl.a. på grunnlag av en gjennomgang av visjoner, mål og strategier i alle eksisterende plandokumenter i Levanger og Verdal. Dokumentet beskriver demografisk utvikling, kommunedelplanområdenes utfordringer, utviklingstrender, mulige fremtidsbilder og nasjonale føringer. Fremtidsbildene, kalt scenarioer og levende bilder år 2020, er utarbeidet for å kunne vurdere alternative utviklingsretninger framover. Utfordringsdokumentet danner grunnlaget for de strategiske valg som er gjort i kommuneplanens samfunnsdel med tanke på satsingsområder, hovedmål og vegvalg. Enhets-/virksomhetsplaner: Inngår som grunnlag for kommunedelplanene. 8 av 11
Utarbeidelsen av en felles kommuneplan for to kommuner Verdal og Levanger, er et omfattende arbeid og hvor det har vært lagt ned store ressurser både i prosjektgruppa, delprosjektgruppene, ledere og ansatte i kommunene og ulike organer både i politisk organer og interessentgrupper. I tillegg er det gjennomført et banebrytende arbeid i og med at dette er en plan for 2 kommuner. Rådmannen kjenner ikke til at dette tidligere er gjort. Som det framgår av oversikten over plansystemet i figuren ovenfor, skal nasjonale føringer og regionalt planverk som felles fylkesplan for Trøndelag, brytes ned til aktuelle mål og tiltak i det kommunale planverket og ikke være i strid med overordna planverk. Prosjektgruppa har i sitt arbeidet hatt en gjennomgang av disse dokumentene for å ivareta eventuelle forhold som skal videreføres i kommunene. Begge kommunene har hatt en mengde planer som har vært lite samordnt. Målene og spesielt realismen mht. økonomi har i svært mange tilfeller ikke vært gjennomførbare med de ressurser kommunene har hatt til rådighet skrivebordplaner. Det arbeid som nå er startet opp, er et forsøk på å sanere og få sammenheng mellom de planer som vedtas aktiv bruk av planverket som et styringssystem i den kommunale organisasjonen. Arbeidet og dokumentasjon av arbeidet er nærmere beskrevet på kommunens hjemmeside: http://www.innherred-samkommune.no/dok/planer/kommuneplan/kommuneplan_lk_vk.html. Her ligger alle relevante dokumenter i saken. Det meste av grunnlagsmaterialet for den foreliggende kommuneplaner finnes i utfordringsdokumentet (se hjemmesiden). I utarbeidelse av dette har svært mange kommunale enheter, organer og interessegrupper vært involvert. Her er det arbeidet aktivt med utviklingstrender, scenarioer og levende beskrivelser for 2020. Fram til det foreliggende dokument er det derfor gjort et omfattende arbeid mht. redigering og prioriteringer av mål som skal danne et utgangspunkt for videre bearbeiding innenfor de forskjellige områder gjennom de kommunedelplaner som er og skal utarbeides. I vedlagte forslag til kommuneplan er både visjon og overordnet mål for endret i forhold til de gjeldende planer. Følgende Visjon, Overordna mål og Verdigrunnlag og ledelsesfilosofi er foreslått: 9 av 11
I forslag til kommuneplan er de overordna målene brutt ned på Satsingsområder med egne Mål og Vegvalg. Innenfor Samfunn og tjenester (rettet mot våre innbyggere) er Mål og Vegvalg gruppert i følgende Satsingsområder: Oppvekstmiljø Folkehelse Omsorg for alle Næringsutvikling arbeidsplasser Kultur for alle Fysiske omgivelser Bredskaps og samfunnsutvikling Innenfor Organisasjon (verktøy som benyttes for å oppnå ønsket utvikling) er Mål og Vegvalg gruppert i følgende Satsingsområder: Koordinering Arbeidskraft med riktig kompetanse Teknologi Miljø Det vises ellers til vedlagte dokument Kommuneplan 2008 2020, for detaljer mht. Mål og Vegvalg knyttet til det enkelte satsingsområde. Samkommunestyret vedtok kun noen mindre endringer mht. vegvalg, jfr. vedtaket gjengitt først i saksframlegget. Forslag til Kommunalt plansystem vil bli tatt opp til behandling i samkommunestyret på samme møte som høringsuttalesene til kommuneplanen vil bli behandlet. Plansystemet vil også bli vedtatt i det enkelte kommunestyre. Dokumentet inneholder i tillegg til styringssystemet, forslag til årshjul, forslag til kommunedelplaner som skal utarbeides, forslag til rullering av planene, avvik/avviksbehandling for kommuneplanen og eksterne samarbeidsparter. De enkelte kommunedelplaner skal utarbeides kommunevis med unntak av Kommundelplan næring, landbruk og naturforvaltning og Kommunedelplan støttefunksjonersom skal utarbeidet felles for Levanger og Verdal kommune. Vurdering: Etter rådmannens vurdering var det nå et stort behov for revidering av kommuneplanen for Levanger. Plan- og bygningslovens bestemmelser om en gjennomgang og eventuell revidering av planen en gang i hver valgperiode er ikke fulgt opp. Det arbeid som nå er igangsatt er også et viktig bidrag til å få sammenheng mellom planer på forskjellig nivå og forslag til sanering og samordning av alle de planer som er utarbeidet. Rådmannen håper at den prosess med involvering av både politiske organer, ansatte og interessegrupper har gitt oss et dokument som aktivt vil brukes til å utvikle kommunen/kommunene. Kommuneplanen er et svært viktig dokument i det totale styringssystem vi ønsker å få på plass. Det er derfor viktig at både det politiske miljøet og den administrative organisasjonen benytter dette dokumentet aktivt for å skape en best mulig kommune og en mest mulig forutsigbar kommune for våre innbyggere. Det vil derfor være viktig at vårt styringssystem blir komplett ved så snart som mulig å samle 10 av 11
og revidere eksisterende planer og utarbeide nødvendig kommunedelplaner som foreslått. Kommuneplanen har etter rådmannens vurdering fått et omfange og et innehold som skulle danne et godt grunnlag for bryte ned de mål og vegvalg/strategier i utarbeidelsen av de nødvendige kommunedelplaner med tiltak/handlingsplaner. Jfr. viste forslag til plansystem. Ved gjennomlesning av et slikt dokument kan noen kanskje synes at dette er for lite konkret. En må her være oppmerksom på hvilket nivå i styringssystemet planen befinner seg. Konkretiseringen vil skje gjennom de kommunedelplaner med tiltak/handlingsplaner som skal utarbeides. Tiltakene skal igjen samles i kommuneplanens kortsiktige del økonomiplanen som igjen danner utgangspunktet/rammene for det årlige budsjettet. Det arbeides nå videre med layout på dokumentet lang versjon, kort versjon og kanskje en skoleversjon. Mht. spredning og aktiv bruk av dokumentet tror rådmannen dette er et viktig grep for unngå at også dette dokumentet blir et dokument for skrivebordsskuffen. Vi bør også være stolt over at vi sammen har kunne utarbeide en felles kommuneplan for Levanger og Verdal som den eneste i landet. Rådmannen har ingen kommentarer til verken de foreslåtte visjon, hovedmål og verdigrunnlag eller de foreslåtte satsningsområder med mål og vegvalg. Visjonen blir nå den samme for både Levanger og Verdal. Samkommunen har fra starten hatt denne visjonen. Rådmannen vil også anbefale at komiteen vedtar de endringer/presiseringer samkommunestyret vedtok ved sin behandling av planen. 11 av 11