+ = Allerede Mer enige enn du TROR En SV-rapport Oslo/Stortinget, 19.4.2012
Innhold 1. Innledning 2. Økte forskjeller 3. Svekkede rettigheter i arbeidslivet 4. Økonomistyring 5. Transport og post 6. Privatisering og nedsalg av statlig eierskap 7. Høyredreining i landbrukspolitikken 8. Oppsummering
1. Innledning På landsmøtet i april 2012 vedtok Venstre å holde døren åpen for Frp. Samtidig har Frp sagt at de ikke støtter en regjering de ikke selv er med i. I sum betyr dette at om høyresiden får flertall fra 2013, kommer Frp høyst sannsynlig i regjering takket være Venstre. Det nærmer seg et stortingsvalg som blir avgjørende for retningen på samfunnsutviklingen i Norge. Alternativet til den rødgrønne regjeringa er en høyreregjering hvor Frp er med og hvor Venstre bidrar til at dette skjer. Da er det viktig å få dokumentert hva slags endringer vi vil få om høyresiden vinner makten. SV vil bidra til en slik opplyst debatt, og denne rapporten tror vi kan være nyttig for deg som vil kaste deg inn i debatten om hva slags retning landet vårt skal gå i. Mange mener et politisk samarbeid mellom Venstre og Frp blir krevende, fordi Venstre ofte sies å stå for det motsatte av hva Frp står for. Ofte er det Venstre som sier dette selv. Det har muligens vært riktig før. Det er ikke riktig lengre. På en rekke sentrale områder har Venstre nærmet seg Frp. At Venstre beveger seg mot høyre ser vi spesielt i fordelingsspørsmål, skattespørsmål, arbeidslivsspørsmål og i spørsmål om privatisering. Både Venstre og Frp er for mange - overraskende enige i både spørsmålet om en politikk som øker forskjellene i Norge, om å svekke arbeidslivsreguleringer og om å privatisere og selge ut statlig eide bedrifter. Begge partiene er kort fortalt enige om å føre høyrepolitikk. Denne rapporten dokumenterer kort og konkret om på hvilke områder og hvordan. 2. Økte forskjeller I dag er Venstre og Frp sin økonomiske politikk sammenfallende på en rekke punkter. Venstre og Frp er enige om en økonomisk politikk som vil bidra til økte forskjeller i Norge. Både Venstre og Frp vil begge fjerne formueskatten 1. Og de vil begge fjerne arveavgiften 2. Begge deler er blant de mest sentrale redskapene som finnes for å sikre at de som har mest også bidrar mest til fellesskapet. Det er formuesskatten som sikrer at vi ikke har nullskatteytere i Norge. Under de rødgrønne har bunnfradragene blitt økt, samtidig som vi skjerper på toppen. Det betyr at lang færre betaler 1 "På sikt vil Venstre at hele formueskatten fjernes." (Fra Venstres alternative statsbudsjett, side 23). 2 "Venstre foreslår derfor å fjerne hele arveavgiften i vårt alternative statsbudsjett for 2012. (Fra Venstres alternative statsbudsjett, side 23).
formuesskatt enn før, men samtidig at de som har de høyeste netto formuene betaler mer enn før. Det er bra for folk flest. Og det sikrer at de rikeste betaler skatt. Det er i stor grad takket være formuesskatten at Johan H. Andresen betaler nærmere 118 millioner kroner i skatt, Kjell Inge Røkke 90 millioner kroner og Olav Thon 85 millioner. Venstre og Frp ønsker å fjerne formuesskatten. Om man fjerner hele formuesskatten betyr dette enkelt sagt å fordele 13,7 mrd. kroner hvert år til de personene i Norge som har netto formue over 750 000 kroner 3. Det er det de færreste som har. Arveavgiften er også slik at den treffer de rikeste arvingene hardest, samtidig som økte bunnfradrag gjør at mange vanlige folk nå betaler mindre arveavgift enn før. Arveavgiften tilsvarer rundt 3,5 mrd. kroner i året. Kutt i velferdsstaten Ved å fjerne sentrale skatteinntekter til staten er Venstre og Frp samtidig enige om å svekke grunnlaget for en offensiv og god velferdsstat. Et kutt i formuesskatten på 13,7 milliarder kroner tilsvarer sannsynligvis mer enn 25.000 lærere, sykepleiere og barnehageansatte. Fjerning av arveavgiften kommer i tillegg. Dette er kutt som må gjøres i statsbudsjettene, for å få råd til Venstres og Frps store skatteletter til de som har mest fra før. Skattefradrag for alt Venstre ønsker en betydelig utvidelse av hva det skal være mulig å få skattefradrag på. Venstre står dermed sammen med Frp om en manglende tillit til at folk og bedrifter kan gjøre noe som helst uten å få skattefradrag for det. Eksempler på slike fradrag er ansettelser av lærlinger, kjøp av billetter til idrettsarrangementer og kjøp av pdf-aviser 4. Hver for seg kan flere av disse tiltakene være gode. Men summen av dem betyr en betydelig svekking av felleskassa. Omfattende skattefradragsordninger gjør dermed at det blir mindre omfordeling, på to måter: Med betydelige skattelettelser blir det mindre til finansieringen av velferdsstaten, og dermed til omfordeling. Dersom fellesskapets inntekter gjennom skattesystemet uthules med en rekke nye fradragsordninger, vil det bli umulig å opprettholde kvaliteten og omfanget på skole, helsevesen og barnehager. 3 Bunnfradraget er på 750.000 kroner per skattyter. Det betyr at du skal ha en netto formue altså eiendommenes formuesverdi (ikke markedsverdi) minus gjeld på mer enn 750.000 kroner før du betaler formuesskatt. 4 Venstre ønsker økte skattefradrag blant annet for pensjonssparing, sparing til bolig, gaver til frivillige organisasjoner, bedrifters investeringer i maskiner og utstyr, skattefradrag for forskning i bedrifter, investeringer i nystartede bedrifter, ansettelser i nystartede bedrifter, ansettelser av lærlinger, selvstendige næringsdrivende, kjøp av frukt og grønnsaker, kjøp av e-bøker, kjøp av pdf-aviser, kjøp av billetter til idrettsarrangement og kjøp av varer i utenlandske nettbutikker.
Det er også gjennomgående de med høyest inntekt og formue som vil utnytte disse ordningene mest, fordi de kjøper mest, og at de som ikke har inntekt nok til å betale skatt, ikke får nytte av skattefradrag. 3. Svekkede rettigheter i arbeidslivet Venstre ligger overraskende nær Frp på en rekke sentrale spørsmål om arbeidsliv. Venstre vil kutte i sykepenger, kutte i dagpenger, avvikle AFP, svekke arbeidsmiljøloven og viser lite engasjement i spørsmål om tiltak mot sosial dumping. Det de begge er enige om, er høyrepolitikk. Det kan kanskje være grunn til å spørre seg om Venstre egentlig forstår forskjellen mellom liberal og liberalist? Kutt i sykepenger Venstre ønsker å redusere sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder 5. For de dette angår betyr det normalt at overgangen til arbeidsavklaringspenger (AAP) vil komme en måned tidligere, og at man går ned fra 100 pst. av lønn til 66 pst. Men siden Venstre ikke samtidig foreslår å utvide AAPperioden vil folk havne mellom to stoler og tape en hel månedslønn på denne omleggingen. Flere midlertidige stillinger Venstre vil at færre skal kunne få fast jobb sammenliknet med i dag. På landsstyremøtet 2012 vedtok Venstre å endre arbeidsmiljøloven slik at det blir tillatt med midlertidige stillinger i alle sektorer, oppad begrenset til to år. For de aller fleste betyr dette en svekkelse av dagens rettigheter. I dag sier arbeidsmiljøloven at folk skal ha fast jobb, med noen eksplisitte unntak (vikariater, opplæringsstillinger eller arbeid som skiller seg fra bedriftens vanlige aktiviteter). Svekke arbeidstidsbestemmelsene Både Venstre og Frp er enige om å svekke arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Etter Adeccoskandalen var ikke Frps hovedanliggende å få ryddet opp, men å få endret lovverket slik at den praksisen vi så, skulle bli lovlig. Partiformann Siv Jensen sa det slik: Når vi opplever tusenvis av brudd å arbeidsmiljøloven både hos private og offentlige aktører innenfor helse- og omsorgssektoren, må vi snart spørre oss om det kan være regelverket det er noe galt med (Klassekampen 1. september 2011). Venstres Ola Elvestuen var langt på vei enig i dette perspektivet: Vi har å gjøre med et sykehjem som bryter loven. Men de har ikke drevet dårlig sykehjem, både ansatte og pasienter er såre fornøyde. Da må vi spørre oss om det ikke kan være loven det er noe galt med, sier han (samme kilde). Kutt i dagpenger 5 "I Venstres alternative statsbudsjett for 2012 foreslås det å redusere sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder." Side 30.
Venstre har beveget seg mot Frp ved å ville kutte i dagpengene til de som er arbeidsløse. Venstre " foreslår ( ) at antallet ventedager (dagpenger) utvides fra 3 til 5 dager" 6. Det betyr konkret at med Venstre må folk som mister jobben vente fem dager uten inntekt før de mottar dagpenger. Avvikle AFP Venstre og Frp er enige om å avvikle AFP. ("På denne bakgrunn mener Venstre at AFP-ordningen over tid må avvikles." Alt. statsbudsjett side 29). Det vil ramme en rekke eldre arbeidstakere. Det er også et brudd på fremforhandlede avtaler der staten som tredje part i forhandlingene har bidratt til enighet mellom partene. Det er derfor grunn til å tro at gjennomføring av dette i praksis ville ført til betydelige arbeidskonflikter. For konkurranse på lønn De fleste er enige om at i Norge skal det være norske lønninger, ut fra tradisjoner med sterke fagbevegelser og gode, kollektive avtaler. Men av og til brytes dette prinsippet. Sosial dumping oppstår når uorganiserte, gjerne utenlandske folk som er ute etter jobb tvinges til å jobbe for en lavere lønn enn de skal ha. En situasjon hvor de ansatte konkurrerer mot hverandre om å få en jobb ved å gå ned i lønn er det motsatte prinsippet av det vi skal ha i dag i Norge. Venstre og FrP stiller seg til høyre også i disse spørsmålene. Begge partiene er i Stortinget enige om at regjeringens tiltak mot sosial dumping først og fremst er et arbeid for å forhindre konkurranse på lønn, og at dette er en innfallsvinkel til arbeidet mot sosial dumping som (V og Frp) tar prinsipiell avstand fra. I desember 2007 stemte Venstre og Frp i Stortinget mot å innføre en forskrift som fulgte opp ILO 94 (krav til norske tarifflønninger eller gjengs lønn) ved kommunale oppdrag og innkjøp. 4. Økonomistyring Venstre har lært av Frp i den økonomiske politikken. Det gjelder økonomistyring, hvor de i statsbudsjettet - som Frp - bruker mer oljepenger enn regjeringen (bare på en mer fordekt måte). Og det gjelder kommuneøkonomien, hvor de er enige med Frp om å styrke de sentrale kommunene på bekostning av de mindre næringssterke kommunene. Opposisjonspenger Venstres alternative statsbudsjett inneholder flere forslag der den reelle økonomiske effekten av forslagene ikke kommer klart fram. Det er urealistisk bokføring og en fordekt måte å bruke mye mer oljepenger enn det regjeringen legger opp til. Det beste eksemplet på dette er forslaget om 100 mrd. kr. til et forskningsfond. Et slikt fond skal i følge Venstre gi 4 mrd kr i avkastning, men først året etter siden avkastningen må tjenes opp før den kan brukes. Venstre unnlater derfor å bevilge penger det året fondet styrkes. Dette knepet 6 Fra venstres alternative statsbudsjett side 30
gjentas år etter år (i opposisjon), og Venstre kan late som de styrker forskningsbevilgningene med milliardbeløp uten noensinne å bevilge et øre til forskning. Andre eksempler på at Venstre bruker mer oljepenger enn regjeringa er at kostnadskrevende forslag foreslås innført fra 1. juli slik at det virker som de kun trenger å forholde seg til halve kostnaden, slik de for eksempel gjør på å foreslå fjerning av moms på frukt og grønt. Ved å repetere dette hvert år, slipper man å forholde seg til at neste år faktisk har tolv måneder, og ikke seks. Andre eksempler er kutt i dagpenger. Basert på løse anslag for arbeidsplasseffekter av Venstres budsjett, og uspesifiserte kutt i offentlig sektor, sparer Venstre til sammen 740 mill. Ved hjelp av denne typen "opposisjonspenger" må Venstre som Frp - bruke flere milliarder kroner oljekroner mer enn det Regjeringen legger opp til for å få statsbudsjettet sitt i havn. Våre anslag antyder at Venstre legger opp til å bruke rundt 6 milliarder kroner mer enn regjeringen gjør. Fra fattige til rike kommuner Venstre støtter Frps ønske om å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene. Det betyr kort fortalt at 10 mrd overføres fra mest næringssvake til de mest næringssterke kommunene. Dette medfører en betydelig sentralisering av penger i kommunene, som vil ramme en rekke næringssvake kommuner hardt. 5. Transport og post I høyreregjeringa Bondevik II var det Venstre som hadde samferdselsministeren. Den historisk interesserte vil huske to ting fra den perioden: At Venstre gjorde opp tre av fire statsbudsjett inkludert samferdsel med Frp i perioden 2001-2005, og at kollektivtrafikken budsjettmessig sto stille. Det betydde Svært lave bevilgninger til samferdsel, og total forsømmelse av jernbanen. Toglinjer ble bygd i sneglefart. Forfallet fikk fortsette. Venstre og Frp mente privatisering ville gi et løft for jernbane og samferdsel. Derfor gikk de inn for å legge ned Jernbaneverkets drift og vedlikehold i 2005. Private skulle overta alt. 1000 jernbanearbeidere ble sagt opp. Mange viktige fagfolk tok sluttpakker. Det ble ikke bare et grovt angrep på fagbevegelsen, et helt fagmiljø holdt på å bli rasert, noe vi først nå er begynt å komme oss over. Privatisering av jernbane og samferdsel
Taktene fra 2001-2005 lever i beste velgående. I dag vil Venstre konkurranseutsette drift, vedlikehold og investeringer på jernbane og veg. De vil konkurranseutsette en rekke jernbanestrekninger. Her er Venstre langt på vei enige med Frp. Venstre mener private veier skal bygges på statlig avbetaling. Venstre er en sterk pådriver for såkalte såkalte OPS-prosjekter ( Offentlig-Privat Samarbeid ), der private selskaper bygger, finansierer og vedlikeholder statlige veianlegg på statens regning. Selv om dette ofte har vist seg å bli dyrt 7 (dels fordi private lånefinansierer utbygging med markedsrente som er mye høyere enn ved statlig finansiering, og dels fordi private også må beregne seg en profittmargin), er Venstre og Frp enige om at Norge må ta i bruk mye mer privatisert bygging og eierskap av veier, bane og andre offentlige bygg og anlegg 8. Det er både dyrt og dumt. I arbeidsprogrammet 2009 2013 heter det at Venstre vil: Konkurranseutlyse drift av persontransport på flere jernbanestrekninger, med krav om høyere avgangsfrekvens i konkurranseutlysingene der det er mulig. Omorganisere Jernbaneverket slik at vi får konkurranseutsatt investeringer, drift og vedlikehold på jernbanens infrastruktur Postliberalisme Venstre og Frp er enige om at de ønsker fri konkurranse om posttjenester, og derfor vil innføre postdirektivet, om regjeringa reserverer seg mot dette, slik Ap, SV og Sp har sagt de vil. ( Dersom Norge reserverer seg mot EUs tredje postdirektiv, står Høyre, Venstre og Frp klare til å gjøre om vetoet. http://politisk.tv2.no/nyheter/postdirektivet-kan-komme-i-2013/). Det er fordi Venstre og Frp vil frata det statlige Posten Norge eneretten for postsendinger under 50 gram. Dette medfører ikke bare en privatisering, og at nærmest hvem som helst kan danne et postselskap. Dette betyr også mindre politisk styring og mer sentralisering av posttjenestene. De som jobber med post i dag mener at lliberalisering av postmarkedet vil ramme distriktene hardt. Jo mindre sentralt du bor, desto mer må du betale for post-tjenestene, og i tillegg regne med 7 Den europeiske investeringsbanken (EiB) har deltatt i svært mange OPS-prosjekter i Europa, inkludert to av de tre norske OPS-veiene. De konkluderer i en rapport med at OPS i snitt har vist seg å øke kostnadene for veiprosjektene med 24 prosent sammenlignet med prosjektene som er gjennomført på tradisjonell måte. http://www.eib.org/attachments/efs/efr_2006_v01_en.pdf 8 Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre (9. desember 2010): Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for å utvide bruken av offentlig-privat samarbeid i både lokale og nasjonale prosjekter. http://www.stortinget.no/no/saker-og-publikasjoner/publikasjoner/innstillinger/stortinget/2010-2011/inns- 201011-158/3/. Fremskrittspartiet, Høyre, Krf og Venstre har følgende begrunnelse: Det forslagsstillerne ønsker, er «utvikling av en nasjonal strategi for å utvide bruken» av OPS som metode. I dette ligger naturlig en gjennomgang av på hvilke områder og hva slags prosesser OPS egner seg for som metode og hvor det ikke egner seg.
dårligere service og kvalitet og at det blir dyrere å sende post i distriktene, fordi enhetsportoen ikke lenger kunne opprettholdes 9. Men det betyr også at det opprettes en rekke parallelle post-/infrastrukturselskaper, som skal ha hver sine biler og lastebiler, hver sine brevsorteringsmaskiner og hver sine brevbud som skal konkurrere rundt om i landet om å ta i mot og distribuere brev under 50 gram. For å finansiere alle disse parallelle bedriftene vil prisene på porto mest sannsynlig gå betydelig opp over hele landet, ikke bare distriktene. 6. Privatisering og nedsalg av statens eierskap I dag står industribedriftene ovenfor krevende utfordringer i en global økonomi. Staten som stabil og trygg eier er viktigere enn noen gang, for å bidra til selskapenes utvikling. Venstre og Frp er likevel enige om å redusere det statlige eierskapet i næringslivet. De er enige om å redusere det statlige eierskapet i Norges største selskap Statoil, fra 67 til 51 prosent. å redusere det statlige majoritetseierskapet i Telenor fra 54 til 34 prosent å redusere det statlige majoritetseierskapet i forsvarsindustrien (Kongsberg gruppen og Nammo) fra 51 til 34 prosent. Venstre og Frp er videre enige om å selge det statlig eide Flytoget (bedriften i Norge med størst kundetilfredshet). og den statlige Mesta, drifts og vedlikeholdsmiljøet i Statens Vegvesen. 7. Høyredreining i landbrukspolitikken Venstre og Frp står på samme siden av streken i spørsmålet om det norske landbrukets framtid. Begge partiene ønsker en tydelig høyredreining av politikken, men med noe forskjellig innhold. Venstre vil opprettholde overføringene, mens Frp vil kutte rundt 7 milliarder i året. Venstre på sin side vil innføre friere omsetning av melkekvoter, som vil virke sentraliserende for landbruket, og økt fare for nedleggelse av de minste brukene. Dette er Frp enig i. Både Venstre og Frp har et sterkt ønske om å svekke importvernet og svekke markedsreguleringene. Det vil kunne føre til sviktende inntekter til bonden og en frykt for rasering av distriktslandbruket. Konsekvensene kan bli et industrielt landbruk og matproduksjon på færre og større enheter. 8. Oppsummering 9 Postkom (http://www.postdirektivet.no/)
På en rekke sentrale områder har Venstre nærmet seg Frp. Venstre er kort fortalt enig med Frp om å føre høyrepolitikk. Det betyr at om høyresiden får flertall fra 2013, kommer Frp høyst sannsynlig i regjering takket være Venstre. At Venstre beveger seg mot Høyre ser vi spesielt i fordelingsspørsmål, skattespørsmål, arbeidslivsspørsmål og i privatisering. Både Venstre og Frp er for mange overraskende enige i både spørsmålet om å gi mer til de som har mest, om å svekke arbeidslivsreguleringer og om å privatisere og selge ut statlig eide bedrifter. Med den sterke høyredreininga som Venstre har gått gjennom, som dokumenteres i denne rapporten, er det grunnlag for å spørre seg om Venstre egentlig forstår forskjellen på liberal og liberalist.