Nils Johannes O. Hætta Oalgevarluodda 16 9730 KARASJOK Trondheim, 28.05.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/2624 Saksbehandler: Marit Doseth Avgjørelse i klagesak - søknad om oppføring av redskapsbod i Stabbursdalen landskapsvernområde Det vises til klage på vedtak datert 15. desember 2014 av Stabbursdalen nasjonalparkstyre hvor søknad om oppføring av redskapsbod/oppholdsrom ved slakte- og merkegjerde ved Mádárjarvi i Stabbursdalen landskapsvernområde avslås. Stabbursdalen nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndighet for Stabbursdalen nasjonalpark og Stabbursdalen landskapsvernområde. Klima- og miljødepartementet var tidligere klageinstans for vedtak fattet av nasjonalparkstyret, men den 23. februar 2015 delegerte departementet myndigheten til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet opprettholder nasjonalparkstyrets avslag på søknad om oppføring av redskapsbod/ oppholdsrom ved slakte- og merkegjerde ved Mádárjarvi i Stabbursdalen landskapsvernområde. Det er lagt vekt på at slakte- og merkegjerdet er et fellesanlegg og at siidastyret og reindriftsavdelingen til Fylkesmannen i Finnmark ikke ønsker redskapsboden. Tiltaket er heller ikke innarbeidet i bruksreglene. Det vises også til mulighetene til å etablere boden utenfor vernegrensene. Bakgrunn for saken Stabbursdalen nasjonalparkstyre mottok den 23. april 2014 søknad om bygging av redskapsbod/oppholdsrom på 22,4 m2 ved slakte- og merkegjerdet ved Mádárjarvi. Det opplyses at boden skal benyttes til oppbevaring av utstyr og til pauserom ved dårlig vær. Søker har ikke noen gjeterhytte ved slakteanlegget. Stabbursdalen nasjonalparkstyre behandlet søknaden i møte den 15. desember 2014. Søknaden ble behandlet etter verneforskriften for Stabbursdalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.2. Det vises til utkast til forvaltningsplan hvor det heter at redskapsboder i reindriften ikke skal ha et større areal enn 15 m2. Styret mente reindriftsnæringens behov for bygninger og anlegg må fremkomme i distriktsplaner. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1
Hætta har også søkt om å få oppført en gjeterhytte utenfor verneområdet i tilknytning til merke- og slakteanlegget opplyses det. Statens landbruksdirektorat har gitt tillatelse til oppføring av hytta i Snekkernes, søknaden er foreløpig ikke behandlet av Porsanger kommune. Det opplyses at siidaens bruksenheter har flere gjeterhytter utenfor verneområdet. Avstanden fra merke- og slaktegjerde til vernegrensen er bare fire kilometer og styret mener at det burde være mulig å oppføre en redskapsbod utenfor verneområdet. Det er Siidaens behov som vil være av betydning for styret ved avgjørelser av denne typen, ikke det enkelte medlem. Siidastyret ved dets leder har gitt uttrykk for en annen oppfatning enn søker i denne sak. Nasjonalparkstyret etterlyser en helhetlig plan over slakte- og merkeområdet som sier noe om behovet for bygninger og som gir en oversikt over alle eksisterende bygninger. Før en slik plan frembringes, vil styret ikke gi tillatelse til enkeltsøknader. I følge nasjonalparkstyret så har siidastyrets leder også gitt uttrykk for at omsøkte bygnings plassering kan føre til praktiske problemer med reinflokkene. Siidastyret uttrykker også bekymring for at andre vil søke om liknende oppføringer i området. Klagen Vedtaket ble påklaget i brev datert 9. januar 2014. I klagens hevdes det at reinbeitedistriktet og siidastyrets mening ikke er relevante, siden saken er privatrettslig. Når det gjelder nasjonalparkstyrets frykt for at en tillatelse vil kunne få en uheldig presedensvirkning, så vises det til at det bare er lederne for siidaene som har rett på husvære og det bare er 6 siidaer representert i Skaidderduottar siida. Siidastyret har uansett gitt uttrykk for at det ikke foreligger behov for redskapsbod og vil derfor ikke søke om dette i følge klager. Det påpekes også at plasseringen av redskapsboden ifølge nasjonalparkstyret ikke er negativt for naturmiljøet. Det vises til at det eksisterer flere innretninger der fra før og er et mye benyttet område. Påstanden om økt ferdsel og upassende plassering, tilbakevises med at dette er et sted det tidligere har stått lavvoer. Det opplyses at samtlige andelshavere/familier har campingvogner eller lavvoer i området og at det er et aggregathus, et lite uthus og traktortilhengere der. Med en høy prosentvis andel av siidaens reintall, kan klager ikke se at plasseringen hindrer driften ved anlegget. Det vises også til klager har dårlig rygg og tunge løft er belastende for ryggen og bør derfor unngås. Redskapsboden bør ha den omsøkte størrelse da den skal benyttes til oppholdsrom i pauser og til lagring av utstyr, for eksempel snøskuter. Klager mener også at siidastyret/distriktsstyret ikke kan uttale seg om den enkeltes behov, da redskapsboden ikke er tenkt som en del av fellesanlegget. Den enkeltes behov kan ikke innarbeides i bruksreglene hevdes det. Vedlagt klagen følger også en del bilder som klager mener viser hva som eksisterer av innretninger og inngrep, og behovet for å samle løse gjenstander og rot i en redskapsbod. 2
Nasjonalparkstyrets behandling av klagen Styret behandlet klagen i møte den 12. mars 2015. Det vises til reindriftsloven 57 hvor det heter at bruksreglene skal inneholde regler om bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg. Merke- og slakteanlegget ved Mádárjarvi er et fellesanlegg for flere siidaer og styret mener derfor distriktsstyret og siidastyret er naturlige høringsparter i saker som vedgår anlegget. Nasjonalparkstyret mener de ikke kan vurdere reindriftsnæringens behov for bygninger og anlegg, og viser til at bruksreglene skal ha en helhetlig vurdering, jf. reindriftsloven 57. Forvalter tilrår at det ikke gis tillatelse til bygninger og anlegg før bruksreglene for Skáiddaduottar siida angir både hvilke bygninger og anlegg som allerede eksisterer og hva det er reindriftsfaglig behov for. Nasjonalparkstyret mener de må ha innsyn i bruksreglene for å kunne vurdere eventuelle behov. Styret legger også til grunn at en tillatelse vil kunne gi uheldig presedensvirkning, andre siidaandeler vil kunne søke om liknende bygninger. Klager har søkt om tillatelse til oppføring av gjeterhytte i Snekkernes, utenfor vernegrensene men allikevel i tilknytning til slakte- og merkegjerdet. Styret mener at når det i foreliggende tilfelle foreligger et reelt alternativ til å plassere bygningen utenfor verneområdet, så er dette et argument for å avslå søknaden. Retningslinjer gitt i utkast til forvaltningsplan angir størrelsen på redskapsboder til maksimalt 15 m2. Styret legger ikke opp til at det skal tillates større redskapsboder enn dette, særlig når redskapsbod kan bygges utenfor vernegrensen. Opplysninger om klagers helse, økonomi eller forhold om andres bruk eller inngrep i nasjonalparken er ikke blitt tillagt vekt ved avgjørelsen heter det i styrets avgjørelse. Miljødirektoratet sin vurdering Miljødirektoratet vedtok den 4. april 2011 at et nasjonalparkstyre bestående av blant annet representanter fra berørte kommuner skal være forvaltningsmyndighet for Stabbursdalen nasjonalpark og Stabbursdalen landskapsvernområde. Klagemyndigheten kan prøve alle sider i en sak, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd. Klageinstansen kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til underinstansen for helt eller delvis ny behandling. Nils Johannes O. Hætta har fått avslag fra Stabbursdalen nasjonalparkstyre på søknad om redskapsbod/oppholdsrom ved slakte- og merkegjerde ved Mádárjarvi i Stabbursdalen landskapsvernområde. Klagen behandles etter forskrift om vern av Stabbursdalen landskapsvernområde med plantefredning/rávttošvuomi ja beacevuovddi ráfáidahttin. Formålet med vernet er å sikre et egenartet og vakkert naturlandskap i tilknytning til Stabbursdalen nasjonalpark, samt sikre et område med verdens nordligste furuskog. Betydelige kvartærgeologiske verneverdier bidrar til å gi området dets særpreg. Videre heter det i verneformålet at ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne nyttes til reindrift, naturopplevelse og utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I tillegg skal landskapsvernområdet, sammen med Stabbursdalen nasjonalpark, bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange kulturminner. 3
I følge verneforskriften så kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppføring av bygninger og anlegg i forbindelse med reindrift, jf. 3 pkt. 1.3 første strekpunkt. Selv om vilkårene for å gi dispensasjon foreligger, skal forvaltningen vurdere om det er grunnlag for å gi dispensasjon i den konkrete saken. Kunnskap om verneområdet er hentet fra nasjonalparkstyrets behandling av saken, klagen og oversendte bilder og databasene Artskart og Naturbase, jf. naturmangfoldloven 8. Det fremgår av bilder vedlagt klagen og opplysninger gitt i saksforberedelsen at området hvor redskapsboden ønskes oppført, allerede har mange inngrep i form av gjerder, bygninger og andre faste og midlertidige anlegg og installasjoner. Det synes også som det er mye søppel og skrot i området. En redskapsbod i dette området vil etter direktoratet sin vurdering ikke kunne endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Det opplyses at slakte- og merkegjerdet drives i fellesskap mellom flere siidaandeler. Etablering av bygninger og anlegg i tilknytning til anlegget bør skje på bakgrunn av felleskapets vurdering av tiltakets behov og nytte. Felles løsninger medfører færre terrenginngrep og en tillatelse til etablering av «private» bygninger og anlegg vil kunne medføre en uheldig presedens som gjør at den samlede belastningen i området blir for stor, jf. naturmangfoldloven 10. Det fremgår av reindriftsloven 52 at det i sommersiidaen skal velges et styre som har ansvar for felles virksomhet og forvalte felles anlegg i siidaen, som slakteanlegg, gjerder og lignende. Siidaårsmøtet velger også kandidat til distriktsstyret. Distriktsstyret utarbeider bruksregler som godkjennes av Fylkesmannen, jf. reindriftsloven 58. Siidastyret har ansvar for fellesanlegg og virksomhet, jf. reindriftsloven 52, og distriktsstyret skal utarbeide bruksreglene som blant annet skal inneholde regler om bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg, jf. reindriftsloven 57 pkt. 3. Distriktsplanen sier ikke noe behovet for redskapsbod pauserom i dette tilfellet. Nasjonalparkforvalter har forelagt søknaden for reindriftsavdelingen til Fylkesmannen i Finnmark som ba om Skáiddeduottar siida sin uttalelse til søknaden. Klager er leder for en siidaandel i Skáiddeduottar siida. Siidastyrets leder fraråder oppføring av omsøkte bod i sin uttalelse, det samme gjør Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen mener at omsøkte tiltak kan medføre problemer for driften, og viser til at redskapsboden heller ikke er innarbeidet i bruksreglene. Mulighetene til å oppføre gjeterhytte i umiddelbar nærhet til andre gjeterhytter utenfor verneområdet blir også nevnt. Miljødirektoratet mener nasjonalparkstyrets innhenting av opplysninger er forsvarlig og i samsvar med god forvaltningsskikk og forvaltningslovens regler hvor det heter at forvaltningen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. 17. Når det gjelder redskapsbodens størrelse på 22,4 m2 så mener nasjonalparkstyret at den under enhver omstendighet er for stor. Det foreligger ikke noen godkjent forvaltningsplan for Stabbursdalen landskapsvernområde, men det foreligger et utkast hvor det heter at redskapsboder ikke skal overstige 15 m2 i verneområdet. Dette er ikke noen uvanlig størrelse på denne type bygning og vil gi god lagringsplass dersom boden er fornuftig innredet. Direktoratet ser av 4
oversendte bilder at det finnes flere midlertidige innretninger på stedet, både lavvoer og campingvogner, som vil kunne gi ly for været og fungere som oppholdsrom. Styret viser også til at klager har søkt om oppføring av gjeterhytte utenfor vernegrensen, i Snekkernes som ligger ca. 7,4 km fra merke- og slakteanlegget. Herfra går det en gruset bilvei frem til anlegget. Uttalelser i saksdokumentene fra klager/styret tyder på at andre siidaandelshavere har gjeterhytter med redskapsbod i området utenfor vernegrensen. Det er ca. 4 km fra anlegget til vernegrensen. I e-post datert 13. mai 2015 opplyser Hætta at han har fått avslag på sin byggesøknad av Porsanger kommune, da området er avsatt til boligformål. Direktoratet er enig med nasjonalparkstyret i at tiltak som kan gjennomføres utenfor verneområdet bør etableres utenfor, og klager anmodes derfor om å få til en løsning med kommunen utenfor vernegrensen. Vedtak Miljødirektoratet opprettholder Stabbursdalen nasjonalparkstyre sitt avslag på søknad om oppføring av redskapsbod/oppholdsrom ved slakte- og merkegjerde ved Mádárjarvi i Stabbursdalen landskapsvernområde. Klagen tas ikke til følge. Klagesaken er med dette endelig avgjort. Vedtaket kan ikke påklages videre. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Avdelingsdirektør Olav Nord-Varhaug Kopi til: Stabbursdalen nasjonalparkstyre Fylkesmannen i Finnmark, Statens Hus 9815 VADSØ Fylkesmannen i Finnmark Statens Hus 9815 VADSØ SNO Lakselv Postboks 261 9711 LAKSELV Reinbeitedistrikt 16 Postboks 185 9735 KARASJOK 5