HØRINGSVERSJON per : NASJONALE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISK- PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG

HØRINGSVERSJON per 20.6.2017: NASJONALE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISK- PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG 1

Forord Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har siden 2014 hatt ansvar for å revidere og utvikle nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene i Norge. Nasjonale retningslinjer skal gi forpliktende kvalitetsstandarder for god lærerutdanning og skal revideres i tråd med kunnskapsfeltets utvikling. NRLU nedsatte i 2014 en programgruppe med ansvar for å revidere og utvikle gjeldende retningslinjer for praktisk- pedagogisk utdanning for yrkesfag. Programgruppen består av følgende medlemmer: Else Snoen, NORD universitet (leder), Nina Øines Thysnes (sekretær), Eva Martinsen Dyrnes, Høgskolen i Østfold, Hilde Witsø, Universitetet i Agder, Nils Petter Johnsrud, Utdanningsforbundet, Eva Sparrman, Kommunenes Sentralforbund, Sandra Stubberud Buer, Norsk studentorganisasjon, Marit Engum Hansen, Høgskolen i Oslo og Akershus og Erling Krogh, Norges miljø og biovitenskapelige universitet, som overtok for Torger Gillebo, NMBU, fra våren 2017. Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av Universitets- og høgskolerådets sekretariat (UHR). Formålet med arbeidet er å sikre at retningslinjene bidrar til utvikling av praktisk- pedagogisk utdanning for yrkesfag som en integrert profesjonsutdanning, til faglig utvikling innenfor lærerutdanningsfeltet og til styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i denne lærerutdanningen. De nasjonale retningslinjene er utarbeidet med basis i Kunnskapsdepartementets Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10.03.2013. 2

Innhold 1 Innledning... 4 2 Institusjonelt ansvar... 4 2.1 Forskningsforankring... 5 2.2 Internasjonalisering og muligheter for mobilitet... 6 3 Kunnskapsområdene i programmet... 6 3.1 Struktur... 6 3.2 Innhold... 7 3.3 Læringsutbytte i PPU-Y... 8 3.3.1 Kunnskapsutvikling i lærerutdanningen... 9 3.3.2 Ferdighetsutvikling i lærerutdanningen... 9 3.3.3 Utvikling av generell kompetanse i lærerutdanningen... 10 4 Profesjonsfaget... 10 4.1 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til profesjonskompetanse... 12 4.2 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til yrkesetisk kompetanse... 13 4.3 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til relasjonskompetanse, samhandling og kommunikasjon... 13 4.4 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til utviklings- og endringskompetanse... 14 4.5 Organisering, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer... 15 4.5.1 Organisering... 16 4.5.2 Undervisnings- og læringsformer... 16 4.5.3 Vurderings- og eksamensformer... 16 5 Praksisopplæring... 17 5.1 Praksis i utdanningen... 17 5.1.1 Innhold, aktiviteter og arbeidsformer... 18 5.2 Læringsutbytte for praksis... 19 5.3 Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen... 23 5.3.1 Krav og anbefalinger til praksisskoler... 23 5.3.2 Krav til utdanningsinstitusjon... 24 6 Fra nasjonale retningslinjer til programplan... 25 3

1 Innledning Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) gir de overordnete føringene for utdanningen og ligger til grunn for de nasjonale retningslinjene. Retningslinjene utfyller forskriften og skal sikre en nasjonalt koordinert lærerutdanning som oppfyller kravene til kvalitet i utdanningen. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal, med utgangspunkt i forskriften og de nasjonale retningslinjene, utarbeide en programplan med bestemmelser om faglig innhold, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Institusjonenes planer skal ikke reprodusere retningslinjene. Det skal være rom for faglig særpreg, nyskaping og institusjonell tilpasning. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre. Barn og unge deltar i et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn. Samtidig skal skolen støtte elevene i personlig utvikling, dannelse og identitetsutvikling. Skolen er en fellesarena i samfunnet der elevene skal utvikle kunnskap og kompetanser som gjør dem i stand til å leve meningsfulle liv og delta aktivt i demokrati og samfunnsutvikling. Lærerens oppgaver er å bidra til at barn og unge utvikler sitt potensial både som individ, medmenneske og samfunnsborger. Denne oppgaven stiller store krav til lærerens profesjonsutøvelse. Grunnlaget for å utvikle kompetanse til å bli en god lærer ligger i lærerutdanningen. Sammenlignet med andre lærerutdanninger er praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag en kort og intensiv utdanning. PPU-Y studentene har avsluttet sine tidligere yrkesutdanninger, og har kort tid på seg til å gjennomføre profesjonsdelen av lærerutdanningen. Studentene skal utvikle en ny yrkesidentitet som lærer, noe som krever at de gjennom utdanningen må gis muligheter til varierte erfaringer og kunne reflektere over disse. PPU-Y studiet skal legge et godt grunnlag for at studentene utvikler egen læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. 2 Institusjonelt ansvar 4

Organiseringen av praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal sikre helhetlige studieprogram som integrerer teori og praksis, som er forsknings- og utviklingsbaserte, og som tilsikter faglig progresjon og profesjonsretting. Utdanningsinstitusjonen skal sørge for involvering av alle relevante miljøer, og legge til rette for forpliktende samarbeid mellom lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonen og i praksissammenheng. Institusjonen skal også legge til rette for helheten mellom studentenes aktiviteter på lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisskolene. Innenfor rammen av en avtale mellom lærerutdanning og skole skal programplanen koordinere opplæringen på de de aktuelle læringsarenaene. Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 2.1 Forskningsforankring I tråd med lov om universiteter og høgskoler skal lærerutdanningen være forsknings- og utviklingsbasert (FoU-basert). Det innebærer at utdanningsprogrammet skal formidle og engasjere studenten i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forsknings- og utviklingsbasert kunnskap. FoU-baserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjonsevner, slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle egen kompetanse, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. Den som underviser i lærerutdanningen, bør være del av et fagmiljø der det forskes, drives pedagogisk og yrkesdidaktisk utviklingsarbeid, publiseres og formidles. Institusjonene skal legge til rette for at studentene skal kunne delta i pågående FoU-baserte prosjekter og kunne initiere egne prosjekter. En FoU-basert tilnærming i praksisopplæringen kan f.eks. handle om utviklingsarbeid, utprøving av ulike læringsformer og -organisering og samarbeid med arbeid- og næringsliv. 5

2.2 Internasjonalisering og muligheter for mobilitet PPU-Y, som er et kortvarig studium organisert over ett til to år, gir institusjonene en særlig utfordring når det gjelder studentutveksling som virkemiddel for internasjonalisering. Et alternativ kan være å gjennomføre en praksisperiode i utlandet. Programplanen på det enkelte lærestedet bør legge til rette for internasjonalisering, for eksempel i form av interkulturelle og flerkulturelle dimensjoner i studiet, kjennskap til internasjonal yrkesfagopplæring, engelskspråklig pensum og forskningsartikler. 3 Kunnskapsområdene i programmet 3.1 Struktur Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal kvalifisere for undervisning på trinn 8-13 og bygger på: fullført treårig relevant profesjonsrettet bachelorgrad og minimum to års relevant yrkespraksis fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplærings nivå og fire års yrkespraksis. PPU-Y skal være et profesjonsstudium som kobler sammen studentens yrkesfaglige bakgrunn med pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis. Studentenes unike fagbakgrunn skal knyttes til de utfordringer de vil møte som lærere i skolen. Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag består av følgende komponenter: 30 studiepoeng pedagogikk 30 studiepoeng yrkesdidaktikk Minst 60 dager praksis skal inngå som en integrert del av pedagogikk og yrkesdidaktikk 6

3.2 Innhold Læreryrket er krevende og komplekst og det kreves en sammensatt kompetanse for å kunne bli en god yrkesfaglærer. Figuren under her gir en oversikt over hva som ligger til grunn for profesjonsfaget basert på studentenes inngangskompetanse innenfor eget yrkesfag. Figuren viser også den helhetlige kompetansen en yrkesfaglærerlærer bør ha for å kunne møte en skole, et arbeidsliv og et samfunn for øvrig, i stadig utvikling og endring. Kompetanseområdene er konkretisert gjennom læringsutbyttebeskrivelser og omtales i kapittel 4. FIGUR 1 HELHET OG SAMMENHENG I PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG Utdanningen er organisert i to emnegrupper. Emnegruppe en omfatter ledelse av læreprosesser på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på pedagogiske, yrkesfaglige, 7

yrkesdidaktiske og yrkesetiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever og/eller lærlinger. Den skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. Et av målene er at studentene skal være i stand til å utvikle produktive læringsmiljø med gode relasjoner og høyt læringstrykk i skole og arbeidsliv. Emnegruppe to omfatter skolen i samfunnet, med kompetanse til å lede til lærings- og utviklingsarbeidet i skole og arbeidsliv i et samfunnsperspektiv. Den skal omfatte forhold til ungdomskultur, ledelses-, samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt. Studentene skal bidra til å videreutvikle lærings- og organisasjonskultur ved egen arbeidsplass. De to emnegruppene med tilhørende emner er tverrfaglige. Programplanens emner kan være tilknyttet hver av emnegruppene eller på tvers av disse. Begge emneområdene knyttes til hele innholdet av profesjonsfaget. Praksisopplæringen skal integrere de ulike innholdskomponentene i studiet slik at praksiserfaringer, pedagogisk- og yrkesdidaktisk kompetanse fremstår i et vekselspill i kvalifiseringen til læreryrket. Studenten skal kunne analysere både elevenes individuelle behov og yrkenes kompetansekrav opp mot samfunnsutviklingen, og vurdere hvordan disse perspektivene har betydning for opplæringens innhold, utvikling og endring. Vurderingsordninger som utarbeides i de lokale programplanene skal ivareta en helhetlig lærerkompetanse. 3.3 Læringsutbytte i PPU-Y Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag beskriver det samlede læringsutbytte studentene skal ha etter fullført utdanning. Læringsutbytte er definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Retningslinjene utdyper forskriften gjennom å definere læringsutbytte i pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis, og 8

gjennom å skissere hvordan innhold, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer i lærerutdanningen må utvikles for at det samlede læringsutbytte skal kunne realiseres. Kunnskaps- og ferdighetsutvikling fordrer en erfaringsbasert og aktiv deltagelse. Utdanningens profesjonsfaglige opplæring må legge til rette for øvelse til lærerrollen, og for at studenter kan reflektere over og videreutvikle kunnskap og ferdigheter individuelt så vel som kollektivt. Obligatorisk og aktiv læringsdeltakelse bør inngå som arbeidskrav i sentrale deler av utdanningen. 3.3.1 Kunnskapsutvikling i lærerutdanningen Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal legge grunnlag for en kompetansebase som skal videreutvikles gjennom hele yrkeskarrieren. Lærere må også kunne kommunisere, samhandle, utforske, skape og reflektere kritisk. I et danningsperspektiv handler det om å utvikle en forskende tilnærming i profesjonsutøvelsen og dessuten om å kunne bruke kompetanse fra ulike fagtradisjoner på en kreativ, konstruktiv og kritisk måte. Systematisk innhenting av empiri fra praksisfeltet generer ny kunnskap. Lærerstudenter bør delta i innsamling og bearbeiding av data fra praksisskolene for å ta med seg og videreutvikle FoUkompetansen som yrkesfaglærer. 3.3.2 Ferdighetsutvikling i lærerutdanningen Et viktig kjennetegn ved læreryrket er at lærere stadig møter nye situasjoner der de må ta selvstendige valg. Ofte handler dette om avgjørelser som må baseres på skjønn. Mange valg har etiske implikasjoner som utfordrer lærerens evne til å ta beslutninger med profesjonsfaglige begrunnelser. For å oppøve evnen til å ta raske og vanskelige beslutninger trenger lærerstudenter øvelse og muligheter for å reflektere over reelle praksisutfordringer. Både praksisopplæringen og undervisningen i pedagogikk og yrkesdidaktikk må gi rom for øvelse, og bidra til at studentene tilegner seg redskaper til videre profesjonell utvikling, slik at de som lærere blir i stand til å videreutvikle egen praksis. 9

3.3.3 Utvikling av generell kompetanse i lærerutdanningen Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag må legge til rette for at studentene kan utvikle seg til autonome lærere som kan samhandle med kolleger for å kunne utnytte sitt profesjonelle handlingsrom. De må kunne velge mellom ulike undervisnings- og læringsformer og inneha yrkesfaglig og pedagogisk innsikt til å kunne begrunne sine valg. Et slikt grunnlag fordrer en utdanning som vektlegger kritisk refleksjon og evne til å se egen undervisningspraksis i et metaperspektiv. Yrkesfaglærere skal ikke bare ha fokus på egen undervisning, de skal også kunne delta i samarbeidsrelasjoner med andre for å bidra til kontinuerlige utviklings- og læringsprosesser både i kollegafellesskap og med andre samarbeidsparter som har tilknytning til opplæringen som lokalt arbeidsliv. En sentral profesjonskompetanse hos yrkesfaglærere er å kunne identifisere, reflektere over og ytre seg om faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål på kort og lang sikt, og i saker som både angår, utfordrer og går ut over egen undervisnings- og skolekontekst. 4 Profesjonsfaget I praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag består profesjonsfaget av 30 studiepoeng yrkesdidaktikk og 30 studiepoeng pedagogikk og praksis som er en integrert del av det hele. Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av yrkesfaglæreryrket. Med basis i profesjonsfaget skal studenten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen og arbeidsliv. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og arbeidsformer i opplæring. Profesjonsfaget skal også gi kunnskap og inspirasjon til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og globalt samfunn. For at faget skal bidra til profesjonsretting kreves det samarbeid mellom miljøer som deltar i utdanningen også utenfor utdanningsinstitusjonen. 10

Profesjonsfaget bygger på, profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonsfaget skal bidra til å gi studenten praktiske og teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse. I tillegg skal profesjonsfaget utvikle studentens analysekompetanse knyttet til eget praksisfelt og profesjon, og for å utvikle skolen og skolens møte med yrkene i arbeidslivet. Pedagogikkens oppgave er spesielt å ta utgangspunkt i sentrale arbeidsoppgaver, utfordringer og problemstillinger for yrkesfaglæreryrket og bidra til at alle studentene har teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå knyttet til disse oppgavene. Yrkesdidaktikken omhandler læringsarbeid knyttet til det å lære et yrke. Yrkesdidaktikkens oppgave omfatter spesielt å tilrettelegge for at studenten kan tilegne seg kompetanse innen yrkesdidaktisk planlegging, undervisning, vurdering og kritisk analyse av læreprosesser på ungdomstrinn og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan. Institusjonene skal legge til rette for helhet og sammenheng mellom områdene pedagogikk og yrkesdidaktikk, samt utvikle planer som ivaretar progresjon innenfor profesjonsområdene. Skolens oppgave er blant annet å bidra til ulike sider ved elevens utvikling, som tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, dannelse, utvikling og læring. Lover og forskrifter regulerer skolens ansvar og gir eleven bestemte rettigheter og plikter. Profesjonsfaget skal utvikle kommende yrkesfaglæreres evne til å se det unike ved det enkelte individ, til å samhandle med eleven, og til å stimulere dem til læring og utvikling. Norge er mangfoldig, sammensatt av majoritets-, minoritets -og urfolkskulturer, forskjellige livsmønstre, ulike trosretninger, og der det er ulike sosiale og kulturelle betingelser for utdanning og læring. Skolen skal speile noe av dette mangfoldet i sine aktiviteter og innhold. Samtidig utgjør mangfoldsamfunnet en rammebetingelse for skolens læringsaktivitet, for eksempel ved at språklige ferdigheter og sosiale forhold påvirker elevers muligheter til læring og utvikling. Innenfor profesjonsfaget skal studentene utvikle kompetanse om mangfold i samfunnet og om hvordan dette påvirker for skolens arbeid. Dannelse er et sentralt siktemål med utdanning og et premiss for utdanningsinstitusjoners aktivitet. Dannelse kan forstås som evnen til å se seg selv som medlem av og bidragsyter i et 11

større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt og utvikles innenfra hos den enkelte student. Dannelse og dannelsesidealer skal være tematisert innenfor profesjonsfaget. 4.1 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til profesjonskompetanse Profesjonskompetanse omfatter kartlegging, planlegging, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon, kritisk analyse og utvikling av og yrkesfagrelaterte læringsprosesser i skole og bedrift. Studentene skal kunne tilrettelegge for læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker med utgangspunkt i kompetansemålene for opplæringen, elevenes videre utdanningsønsker, kravene til yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. Profesjonskompetanse inkluderer evne til å skape konstruktive og inkluderende arbeids- og læringsmiljø og til å veilede elever/lærlinger i utvikling av individuelle læringsstrategier. Teoretisk innsikt og evne til kritisk analyse, utforming og iverksettelse av læreplaner er en viktig side ved profesjonskompetansen. Kunnskaper Studenten : har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen har bred kunnskap om læring, arbeidsformer og prosesser som er relevant for profesjonsutøvelsen og kan videreutvikle sin kunnskap innenfor disse områdene Ferdigheter kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag - og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan orientere seg i faglitteratur og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og videregåendeopplæring i eget fagområdet for 8.-13. trinn 12

kan bruke relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen profesjonsutøvelse Generell kompetanse har en faglig, pedagogisk, profesjonsetisk og yrkesdidaktisk kompetanse kan formidle sentralt fagstoff og gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet 4.2 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til yrkesetisk kompetanse Studentene skal kunne reflektere over grunnleggende etiske verdier i yrkesopplæringen i skole og arbeidsliv. Å veilede elevene til å ta riktig valg samt å tilrettelegge for yrkesrelevant opplæring krever at studentene/yrkesfaglæreren kjenner til det helhetlige opplæringsløpet. Yrkesfaglæreren er en sentral rollemodell. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider ved det pedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidet. Det omfatter læringsarbeid i klassen/verkstedet, i skolen/bedriften, i lokalsamfunnet og på andre samfunnsarenaer. Danningsperspektiver i et demokratisk og globalt samfunn, innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, er en viktig del av yrkesetikken. Kunnskap: har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt videregående opplæring 4.3 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til relasjonskompetanse, samhandling og kommunikasjon Studentene skal kunne samhandle og kommunisere med elever, foreldre og andre aktører i skole og arbeidsliv. Dette innebærer å kunne lede og organisere opplæring og faglig utvikling på fagområdet i samarbeid med skolens og bedriftens ledelse, elever, lærlinger, foresatte, 13

arbeidstakere, kolleger og andre samarbeidspartnere. Relasjonskompetanse er en forutsetning for å kunne møte elever/ lærlinger ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle medansvar og en demokratisk læringsorganisasjon. De fleste skoler i Norge har elever som kommer fra ulike sosiale miljøer og kulturer. Forståelse av ungdomskulturen og unges utvikling er nødvendig for å kunne skape konstruktive og inkluderende læringsmiljøer. Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap. Kunnskap: har kunnskap om ungdomskultur, ungdomsutvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster Generell kompetanse: kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø kan bygge gode relasjoner til foresatte og kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere 4.4 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til utviklings - og endringskompetanse Utviklings- og endringskompetanse er knyttet til egen utvikling som student, yrkesfagenes utvikling, skolens utvikling og samfunnsutviklingen generelt. Dette omfatter også lærerens egenrefleksjon og egenutvikling. Studenten skal utvikle en endrings- og utviklingskompetanse for å kunne bidra til faglig og pedagogisk utvikling og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter. Denne kompetansen omfatter også å kunne vurdere yrkesfagenes og læreryrkets status og utvikling i forhold til samfunnsutviklingen. Kjennskap til utviklingsarbeid og praksisbasert forskning er viktig for aktiv deltakelse i skole og arbeidsliv i 14

stadig endring, og for å kunne videreutvikle kritisk refleksjon og kompetanse som yrkesfaglærer etter fullført studium. Kunnskap: kan se faget/yrket i et historisk og kulturelt perspektiv Ferdighet: kan anvende sine pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov kan bruke relevante forskningsresultater, treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid Generell kompetanse: kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen 4.5 Organisering, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer Retningslinjene tar utgangspunkt i at PPU-Y studiet både kan være kort og intensivt og gjennomføres på et år, og av lengre varighet ved gjennomføring over to år. Læringsformene må i utstrakt grad være eksemplariske, slik at det gir et godt grunnlag for studentenes egen profesjonsutvikling. Dette vil gi relevante erfaringer som studentene kan omsette til egen undervisningspraksis. Organisering og læringsformer i PPU-Y skal bidra til at studentene utvikler kompetanse i å legge til rette for yrkesrelevant, variert og tilpasset opplæring 15

gjennom utstrakt bruk av studentaktive undervisnings- og læringsformer som bygger på generelle- og yrkespedagogiske prinsipper. 4.5.1 Organisering Retningslinjene er utarbeidet med utgangspunkt i at PPU-Y studiet kan organiseres på ulike og fleksible måter. Utdanningsinstitusjonene oppfordres til å utforske modeller som kan utvikle nye samhandlingsarenaer mellom lærerutdanningsinstitusjonen, studentene og praksisfeltet. Det bør legges til rette for at studentene kan gjennomføre deler av praksisopplæringen i utlandet. 4.5.2 Undervisnings- og læringsformer Undervisningen skapes i samspill og fellesskap mellom praksislærer, student og lærerutdanner, og skal være forsknings- og utviklingsbasert. PPU-Y studentene skal få erfaring med variert undervisning og muligheter til å reflektere over hvordan yrkesrelevant og god undervisning samt gode læreprosesser skapes. De må forstå hvilke dilemmaer og begrunnelser som ligger til grunn for læringsarbeid og hva som fremmer læring og utvikling. Lærerutdanningen må føre til at studentenes læreprosesser kjennetegnes ved at de tar utgangspunkt i yrkesutøvelsen og at selve læringsarbeidet er deltakerorientert, erfaringsbasert, samarbeidsbasert, opplevelsesorientert, og problem- og praksisorientert. I tillegg skal studentene gis mulighet til å praktisere kollegaveiledning med reelle eksempler fra praksis. 4.5.3 Vurderings- og eksamensformer Vurderings- og eksamensformer i PPU- Y må bygge på og videreføre prinsippene for organisering, undervisnings- og læringsformer. I tillegg skal de ivareta et helhetlig læringsutbytte som beskrevet i læringsutbyttebeskrivelsene, være læringsorienterte, varierte og bygge opp under en praktisk rettet profesjonsutøvelse. Studentaktive, dialogbaserte og eksemplariske undervisnings- og læringsformer krever vurderingsformer 16

som er prosessorienterte og gir rom for tilbakemeldinger fra lærerutdannere, praksisveiledere og medstudenter. Studentene både får prøve ut og får innsikt i formativt og summativt orienterte vurderings- og eksamensformer som de selv kan praktisere som yrkesfaglærere. Vurderings- og eksamensformene skal videre være forsknings- og utviklingsbaserte. Eksamensformen kan være at studentene gjennomfører et utviklingsarbeid i praksis i samarbeid med praksislærere, medstudenter, og lærerutdannere. Det kan også innebære vurdering av studentenes mapper med yrkesfaglige tekster. Andre eksempler på vurderings- og eksamensformer er FOU prosjekter knyttet til praksisskolen, caseoppgaver, praktisk eksamen i klasserom eller verksted på praksisskolen, muntlig presentasjoner eller en kombinasjon av to eller flere av disse formene. 5 Praksisopplæring 5.1 Praksis i utdanningen Praksisopplæringen skal være med på å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i alle emnene i profesjonsfaget. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i praksis. Praksisopplæringen skal inngå som en integrert del av begge emnegruppene i utdanningen, og betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med utdanningsinstitusjonene. Forskriften definerer omfanget av praksis til 60 dager. Det skal settes av faste tidspunkt i løpet av praksisdagene til veiledning mellom student og praksislærer. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidstid på skolen og kan organiseres i lengre praksisperioder eller spredte praksisdager. Ved slike oppdelinger påligger det institusjonen et ansvar for å sørge for at det gis tilbud om praksis som tilsvarer 60 hele dager totalt. Det enkelte lærested kan gi praksisopplæringen større omfang. 17

5.1.1 Innhold, aktiviteter og arbeidsformer Praksisopplæringa skal være veiledet, vurdert og variert: Veiledet innebærer: Samarbeid om veiledning Veilederkompetanse hos praksislærer Veiledning av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. All praksis skal være veiledet og skal ta utgangspunkt i planer som er utarbeidet for den aktuelle undervisnings- og læringssituasjonen. Vurdert innebærer: Samarbeid om vurdering Vurderingskriterier Karakteruttrykk Krav til progresjon Målene for praksisperiodene er at studentene skal få kunnskap, erfaring og kompetanse i ledelse av læreprosesser og i ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv. I tillegg skal studentene få innsikt og forståelse for ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv og for skolens oppgave i samfunnet. Vurderingen skal gjøres på bakgrunn av læringsutbyttene som hver utdanningsinstitusjon i samarbeid med praksisskolene skal utarbeide og beskrive målene, sortert under hvert av de fire kompetanseområdene som er skissert i figur 1. Vurdering av studenter i praksisopplæringen er også et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Hver praksisperiode skal vurderes med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. 18

Institusjonenes eksamensforskrift fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Praksis skal være progresjonsbasert. Det vil si at praksiselementene bygger på hverandre slik at studentene får en naturlig utvikling hva gjelder form, innhold og vanskelighetsgrad. Videre skal praksis følge en gradvis progresjon fra observasjonspraksis til par/gruppe og individuell undervisningspraksis. Variert innebærer: Praksis i ulike sider ved profesjonsutøvelsen Praksis på ulike utdanningstrinn Det skal sikres at praksis er knyttet til ulike sider ved yrkesfaglæreryrket, som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Variert praksisopplæring innebærer at studentene skal ha praksis både i ungdomsskolen og i videregående opplæring, herunder bedrifter og virksomheter. 10 dager av praksisperioden legges til ungdomsskolen. Hensikten med praksis på ungdomstrinnet i grunnopplæringen er todelt. For det første skal studentene bli kjent med ungdomstrinnet, dens egenart, elevene og deres kultur. Dette skal bidra til at studentene får erfaringsbasert kunnskap om overgangen mellom skolenivåene og være bedre rustet til å kjenne til elevmangfoldet. For det andre skal elever, lærere, skoleledelse, foresatte og andre samarbeidspartnere få anledning til å benytte seg av yrkesfaglærerkompetansen som en nødvendig og relevant kompetanse inn mot skolens fag, herunder også valgfag og utdanningsvalg. 5.2 Læringsutbytte for praksis Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse Kunnskap 19

kan orientere seg i faglitteratur og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og opplæring i eget yrkesfagområdet for 8.-13. trinn Ferdigheter kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan bidra til at fagene praksisrettes gjennom elevenes interesser og yrkesrettes i samarbeid med andre faglærere i skolen kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy kan kartlegge, planlegge, gjennomføre, vurdere, dokumentere og kritisk analysere utvikling av fag- og yrkesrelaterte læringsprosesser i skole og bedrift. kan tilrettelegge for læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker med utgangspunkt i kompetansemålene for opplæringen, elevenes videre utdanningsønsker, kravene i yrkesfaget og kunnskapsbehov i samfunnet. kan veilede elever i utvikling av individuelle læringsstrategier. kan veilede elevene, fra ungdomstrinn til endt fag- og yrkesopplæring til å ta riktige utdanningsvalg kan tilrettelegge for yrkesrelevant opplæring. Generell kompetanse 20

kan formidle kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom faglig innsikt og engasjement. kan motivere for elevenes læring og deres utvikling av yrkesstolthet og yrkesidentitet kan skape konstruktive og inkluderende arbeids- og læringsmiljø vise innsikt og evne til kritisk analyse, utforming og iverksettelse av læreplaner. Endrings og utviklingskompetanse Ferdigheter kan anvende sine pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov. kan bruke relevante forskningsresultater, treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov og reflektere over egen endring og utvikling som følge av veiledning kan bidra til faglig og pedagogisk utvikling og delta i utviklingsprosjekter, nasjonalt og internasjonalt Generell kompetanse kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen. kan vurdere fagenes og læreryrkets status og utvikling i forhold til samfunnsutviklingen. kan reflektere over og vise vilje og evne til å endre praksis som følge av veiledning Relasjonskompetanse samhandling og kommunikasjon Kunnskap 21

kan møte elever ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle medansvar og en demokratisk læringsorganisasjon. Ferdigheter kan anvende sin kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling for å skape et konstruktiv og inkluderende læringsmiljø kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø. kan være seg bevisst på at gode læringsfelleskap handler om lærerens ansvar for kvaliteten på relasjonsbygging mellom elever, mellom elever og lærere og mellom elever, foresatte og lærere. kan kommunisere, samhandle og bygge gode relasjoner med elever, foresatte, skolens ledelse og andre aktører i skole og arbeidsliv. Generell kompetanse kan være seg bevisst på at opplæringen skal gi den enkelte elev de beste forutsetninger for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har positiv betydning både i nære mellommenneskelige relasjoner og i samfunnet som helhet. kan ta ansvar for å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på fagområdet i samarbeid med skolers og bedrifters ledelse, elever, foresatte, arbeidstakere, kolleger og andre samarbeidspartnere. Yrkesetisk kompetanse Kunnskap kan anvende og begrunne læringsarbeid i skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt videregående opplæring 22

Ferdigheter kan anvende opplæringslovens formålsparagraf i det daglige lærerarbeidet. kan framstå som rollemodell i klassen/verkstedet, i skolen/bedriften, i lokalsamfunnet og på andre samfunnsarenaer. Generell kompetanse kan innestå for grunnleggende etiske verdier i yrkesopplæring i skole og arbeidsliv. 5.3 Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjonen, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Avtalene skal regulere viktige forhold knyttet praksisopplæringen, som, organisering, varighet vurdering, godtgjøring etc. Det skal utarbeides rutiner for kvalitetssikring og vurdering av praksis. Utdanningsinstitusjonene og skolene må etablere et langsiktig samarbeid om undervisningsopplegg i praksisopplæringen og om innholdskomponentene i utdanningene. Samarbeidet må involvere både fagmiljøene på lærerutdanningsinstitusjonen, praksisskolene og studenter og formaliseres som et trepartssamarbeid. Praksisopplæringens innhold og rammebetingelser skal evalueres underveis og ved studieårets slutt. Samarbeidet må sikre at aktivitets- og utviklingsoppgaver i skolen trekkes inn i praksisforberedelsene. 5.3.1 Krav og anbefalinger til praksisskoler 23

Personell Skolen skal ha faglige ressurspersoner som har FoU-kompetanse. Ansatte som skal fungere som praksislærere, skal ha tilfredsstillende yrkesfaglig fordypning for å kunne veilede studenter. Praksislærer bør ha gjennomgått videreutdanning i veiledning på minimum 15 studiepoeng eller forplikte seg til å starte slik utdanning. Praksislærer bør ha minimum 3 års undervisningserfaring. Skolen som opplæringsarena Rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæring og praksisveiledning. Rektor skal delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole. Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med utdanningsinstitusjonens emneplan for praksis og programplan for studiet. Arena for forskning og utviklingsarbeid Skolen skal legge vekt på forskningsbasert kunnskap og drive aktivt utviklingsarbeid. Skolen skal være en arena for studentens FoU- arbeid, både ved at de kan delta i skolens FoUarbeid, og ved at de gis muligheter til å gjennomføre egne forsknings- og utviklingsoppgaver knyttet til eksamensarbeid ved utdanningsinstitusjonen. Skolens plass i samfunnet En praksisskole skal være en samfunnsaktiv institusjon som bygger relasjoner til elever, foresatte, lærlinger og andre aktører i skole, samfunn og arbeidsliv. Studenten skal gis mulighet for å delta i skolens og utdanningsinstitusjonens internasjonale arbeid. 5.3.2 Krav til utdanningsinstitusjon Utdanningsinstitusjonen har det overordnede ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i og mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen slik at den bidrar til helhet og sammenheng i studentenes utdanning, og 24

til utvikling både av lærerutdanningsinstitusjonen og praksisskolen. Det forutsettes samarbeid mellom studentene, faglærer på utdanningsinstitusjonen, praksislærere og rektor ved skolene om planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis. Utdanningsinstitusjonene skal utarbeide egen praksisguide/retningslinjer for praksisopplæringen. Praksisguiden skal inneholde retningslinjer for organisering, planlegging, gjennomføring og vurdering av praksis. Institusjonen må selv utarbeide rutiner for godkjenning og utvikling av samarbeid med praksisskolene. Kvalitetssikring av praksisskoler, praksisveiledere og praksisopplæring skal innarbeides i utdanningsinstitusjonens kvalitetssystem. Utdanningsinstitusjonen skal ha et samlet studietilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning. Tilbudet kan gis i samarbeid med annen lærerutdanningsinstitusjon der det er hensiktsmessig. Samarbeidet skal også inneholde et tilbud om utvikling av etter- og videreutdanningskurs i veiledning for praksisskolene og deres ansatte. 6 Fra nasjonale retningslinjer til programplan Institusjonenes programplaner skal utarbeides på bakgrunn av beskrivelsen i forskriftens 1 og i de nasjonale retningslinjene punkt 1-5. Denne angir hvordan institusjonenes programplaner skal beskrive bestemmelser om faglig innhold, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen må tydeliggjøre progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis. 25