Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa
Disponering og deltakere Bakgrunn og handlingsplan (HG) Organisering og kontrakter (Torbjørn Kristiansen og Tyra Risnes FM i Østfold, Peder Unum miljøplanrådgiver) Forsøk og tiltak (Anne Falk Øgård Bioforsk og flere medarbeidere i LR Sørøst) Effekt i bekker (Marianne Bechmann, Bioforsk) og Vansjø (Thomas Rohrlack, NIVA) Tilbakemeldinger fra bøndene (Peder Unum, Øivind Paulshus, med flere) Erfaringsoverføringer (HG med flere)
Negativ utvikling i vestre Vansjø Workshop juni 2004 Årsak? Totalfosfor lokale tilførsler interngjødsling Søknad fra Morsa til KLIF (tidligere SFT) ug P/l 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1976 1978 y = 0,3506x + 24,107 R 2 = 0,5352 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 y = 0,1356x + 15,976 R 2 = 0,0983 2004 2006 Storefjorden (VAN1) Vanemfjorden (VAN2)
Utredninger Vansjø 2005 Hovedkonklusjoner 2005 Eksplosiv eutrofieringsutvikling i vestre Vansjø etter flommen år 2000. Lokalt nedbørfelt bidrar med 100 % mer P enn antatt. Intensivt jordbruk, høye P-Al tall, andre jordarter. kg total fosfor/år 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Tiltaksanalysen i år 2000 Målinger (Normalavrenning: 1994-2004) År 2000 1995 1990 1985 1980 1975 1970 0 5 10 15 20 Kommunal avløp zeaxanthin [µg/g] Separate avløp Jordbruk Bakgrunn Ubetydelig interngjødsling fra sedimentene. Det må igangsettes målretta tiltak i lokalt nedbørsfelt.
Formål Handlingsplan for vestre Vansjø Synliggjøre hvordan vi igjen kan bade i vestre Vansjø Tilstand: i Vansjø og bekkene Mål for vannkvalitet Tiltak for å nå målene Virkemidlene Økonomiske Juridiske Administrative
Tilførsler, mål og tiltak Vestre Vansjø tilføres ca 9,5 tonn i normalår 3,5 lokalt og 6,0 tonn fra Storefjorden Vestre Vansjø tåler maks 4,5 tonn P Følgelig må ~ 5 tonn fjernes 2,6 fra Storefjorden og 2,4 fra lokalt nedbørfelt Sektorovergripende Hovedplaner vannmiljø Tiltak mot avrenning ifm utbygging av jordbruksareal Tiltak ifm friluftsliv og ferdsel Jordbruk Redusere fosforinnhold i jorda Redusere avrenning Rensetiltak Kommunalt Avløpsnett Kontrollere og følge opp private anlegg Overvannstiltak: Grøntanlegg, overvannsutslipp Deponier mht fosfor I innsjøen manøvrering, fiskebestandene, gjengroing
Tiltakspakke LMD høsten 2007 Tiltakspakke LMD 2008-10 3,5 millioner 3 år Miljøtiltak i tråd med Handlingsplan for vestre Vansjø Miljøkontrakt mellom Staten ved FM og bøndene: Ingen jordarbeiding redusert - ingen P gjødsling fangdammer 0-husdyrgjødsel spesielle tiltak grønsaker Følgeprosjekt 2008-10 3 millioner 3 år Bioforsk Dokumentere effekter tiltak generelt redusert gjødsling redusert P i jord Forsøk med redusert gjødsling storskalaforsøk radforsøk Forsøk med nye rensetiltak fangdammer med lecafilter
Miljøkontrakter - En løsning når noen bønder må gjøre alt! Omfattende krav i kontrakten mellom bonde og Stat: Ingen jordarbeiding om høsten. Direktesåing av høstkorn Disp. mulighet for økologiske bruk Disp. mulighet etter poteter 10 m bred buffersone m. varig gras langs alle bekker, åpent vann og inntakspunkt Flerårig gras på flomutsatt areal. Grasdekt vannvei i erosjonsutsatte dråg Husdyrgjødsel kun tillatt ved P-AL < 10 Ikke bruk av importerte gjødselvarer av organisk opphav. Fangdam skal bygges hvis anbefalt
Betingelser til P-gjødsling i kontraktene Gradvis reduksjon av fosforoverskudd i jord i henhold til mål a. Eng, korn, erter, engfrø og oljefrø P-AL < 7 P-AL 7-10 P-AL >10 Gjødsling til P- balanse P-tilførsel = 50% av P-balanse Ingen P- gjødsling
Eksempel på forsøk med fosforgjødsling til korn P-AL: 5,7 Ikke signifikant utslag for P-gjødsling
Redusert fosforgjødsling Kultur P-gjødsling Norm kg P/daa P-gjødsling Kontrakt kg P/daa Potet 3,5 2,5 Kål 3,0 2,1 Gulrot 5,0 3,5 Løk 6,0 4,5 Korn og gras: Norm: Kontrakt: Ingen P gjødsling ved P-AL>14 Ingen P gjødsling ved P-AL>10 50 % av næringsbalanse ved P-AL 7-10
Gjødsling hos bønder med kontrakt Areal (daa) kg P/daa 2004 2007 2008 2004 2007 2008 Høstkorn 1047 2006 548 2,6 1,4 0,8 Vårkorn 4781 4394 5032 2,1 1,2 0,65 Grønnsaker/bær 165 156 16 3,7 2,8 4,0 Poteter 152 96 177 4,6 4,2 1,7 Oljevekster 192 56 23 2,0 2,3 2,1 Erter 569 394 0,6 0,01 Eng, gras og beite 234 360 952 3,9 1,2 0,03 Totalareal 6571 7637 7142 Middel brukere Med kontrakt 2,2 1,1 0,6
Resultater - så langt 73% av bøndene har undertegnet miljøkontrakt. Ingen jordarbeiding, buffersoner, Ingen - redusert P-gjødsling, forsøk Fangdam, etc P-gjødslingen hos kontraktbønder (ca 7000 da) er kraftig redusert: 15,3 t P/år (04) til 9,3 t /år (07) Ytterligere til 4,1 t P/år i 2008 Total P reduksjon 2004-08 ca 25 tonn 11 av 17 planlagte fangdammer er bygget og 4 skal bygges i 2010 Ekstensivering uten avlingstap: Grasareal/buffersoner firdoblet, 0-P Korn drives mer ekstensivt, ikke høstkorn Grønnsaker og poteter - mindre P
Tilbakemeldinger fra bøndene Bonde A: Korn, poteter, slaktegris
Bonde B Korn, potet og grønsaker Vanskelig med redusert jordarbeiding, avhenger av jordart. God drenering er også viktig. Største ankepunktet er at vi ikke kan så høstkorn. Det har enorm betydning økonomisk. Gjødslingen er enklere å håndtere Slik jeg gjødsler nå kan jeg ikke se noe stort avlingstap (jfr forsøkene). Med potetene har jeg problemer med kvaliteten på skallet men det har også med redusert kalsium. Dette tar jeg grep med i år sammen med forsøksringen. Fornøyd med god oppfølging fra rådgiver Jeg syntes det er fint at vi har fått så god kontakt, og har gjensidig tillit. Dette handler om samfunnsansvar og holdninger. MORAL Men myndighetene og samfunnet må være med og støtte både moralsk og økonomisk. Holdningen blant bønder er også ulik. Det er irriterende at enkelte egoister gir blaffen,men allikevel høster ære for noe de egentlig har motarbeidet. "Ære" er i dette tilfellet når dere går ut i media og roser tiltak som hjelper, det være seg hos bønder eller andre. Tror det er viktig med kombinasjonen "gulrot og pisk". Vi må selvsagt fortsette, men ulempene må kompenseres noe. Det er vel på tide at det snart kommer reaksjoner mot de som ikke støtter opp. Du bør presisere at støtten ikke på langt nær er nok til å erstatte det vi taper.gi ALDRI støtte slik at forurenseren sitter igjen med gevinst, men støtte slik at det kompenserer noe, og resten er vår samvittighet. Liker ikke krav om tiltak uten kompensasjon fra staten, at de som ikke lystrer får trekk fra driftstilskuddet som vi får over jordbruksavtalen. Det er tross alt ikke forbudt å være bonde!
Tilbakemeldinger fra bøndene slik en miljøplanrådgiver ser det Bøndene som sier NEI (1/4 del) Ønsker å fortsette som i dag. Mener selv de ikke er av verstingene. Tilskuddet alt for lite og risikoen altfor stor (avling, økonomi). Høstkorn, viktig for økonomien Må investere i annen jordarbeidingsredskap. Passer ikke med deres driftsopplegg, flere driver med radkulturer Men også de driver mer miljøvennlig nå enn tidligere De positive bøndene i stort flertall Ønsker å bidra til å bedre vannkvaliteten i Vansjø De vil bli sett på som positive bønder i lokal- og storsamfunnet De ser at det må til forandringer og tiltak for å bevare Vansjø, både som drikkevann og rekreasjonsområde. Gode tilskuddsordninger. I dag er det frivillig ordninger med tilskudd. Tror dette kan bli obligatorisk uten tilskudd dersom det ikke skjer noe i prøveperioden. Flertallet ser positivt på utfordringer og forandringer Er positivt overrasket over resultatet - avlinger og økonomi knyttet til redusert gjødsling og jordarbeiding.
Total P/partikkelforhold i to bekker
Fosfortilførsler til vestre Vansjø Marianne Bechmann Normaliserte tilførsler av fosfor fra jordbruk, punktkilder og skog i det lokale nedbørfeltet til vestre Vansjø ved oppskalering på grunnlag av målinger i bekker.
Utvikling av fosfor i vestre Vansjø Nedgangen i P etter 2000 og særlig etter 2006 kan ha flere årsaker: Til dels naturlig selvrensing etter flommen Tiltak i nedbørfeltet, dette understøttes av reduserte tilførsler fra lokale bekker Blågrønnalgeoppblomstring 2001-2006 kan ha gitt kunstig høye P-verdier For tidlige å trekke endelige konklusjoner NIVA
Vanndirektivet en utfordring for jordbruket? Ja, men lar seg løse relativt enkelt i de aller fleste norske vassdrag Unntak er Jæren og nedbørfeltet til noen innsjøer hvor Vansjø står i en særstilling Miljøkontrakter krever mye rådgivning og administrasjon Miljøkontrakter gir meget gode resultater og kan anbefales, men kun hvor utfordringene er særlig store og ikke kan løses med ordinære virkemidler!
Felles løft for bedre vannmiljø! Les mer på: www.morsa.org www.bioforsk.org