Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017
DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD FORFATTEREN HAR MOTTATT STØTTE FRA DET FAGLITTERÆRE FOND BOKA ER GITT UT MED STØTTE FRA STIFTELSEN FRITT ORD Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i strid med åndsverkloven, eller uten særskilt avtale med Dreyers Forlag Oslo eller med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
INNHOLD Forord DEL 1. VELFERDSSAMFUNNET Kapittel 1. Den nye velstanden Kapittel 2. Sosialdemokrati Kapittel 3. Det atlantiske fellesskapet Kapittel 4. Den nasjonale enhet DEL 2. DET STORE OPPBRUDDET Kapittel 5. Overflod, kriser og olje Kapittel 6. Radikalisme? Kapittel 7. Ungdomsopprøret Kapittel 8. Kvinnefrigjøringen DEL 3. MARKED OG MORAL Kapittel 9. Konkurransesamfunnet Kapittel 10. Oljeøkonomi Kapittel 11. Den moderlige omsorg Kapittel 12. Den moralske stormakt
DEL 4. DEN GLOBALE UTFORDRINGEN Kapittel 13. På verdenstoppen Kapittel 14. Innvandringslandet Kapittel 15. Verdensborgere? Kapittel 16. Tilbakeblikk: nasjonen og historien Norske regjeringer 1945 2015 Sitater og merknader Litteratur Register
FORORD Å skrive Norges historie er kanskje ubeskjedent. Jeg hadde neppe gjort det uten en liten dytt, i form av inspirasjon fra Tony Judts Postwar. Da jeg leste dette verket om Europas historie etter 1945, i utgaven fra 2010, tenkte jeg: Noe slikt bør gjøres for Norge også. Jeg legger ikke skjul på at Postwar har vært en modell for Den lange oppturen, selv om oppgaven med å framstille norsk historie fra 1945 til 2015 selvsagt ikke kan sammenlignes med å overskue kontinentet Europa i dets mange avskygninger. Jeg mente også det var på tide med en ny, større norgeshistorie for vår nære fortid, den relativt rolige tiden etter mellomkrigstidens kriser og den traumatiske erfaringen med krig og okkupasjon. Det er selvsagt en klisjé, men også en dyp sannhet, at historien stadig må skrives på nytt, for nye lesere og med nye perspektiver. Kanskje er det nettopp i våre dager spesielle grunner til å se seg tilbake, under inntrykket av store omskiftninger og med usikkerhet og uenighet om nasjonens plass så vel i den store, globale sammenhengen som i vårt eget liv. Historien gir ingen direkte anvisning på hvordan vi skal
innrette oss, eller hvordan vi kan finne en best mulig vei framover. Likevel har historisk kunnskap og innsikt sin plass som en bakgrunn for å forstå samtiden og diskutere framtidens utfordringer. Historiefagets utvikling de siste årene var en annen grunn til å forsøke en syntese, å skrive sammen innsikter som kan utvinnes fra et nesten overveldende mangfoldig materiale av bøker, avhandlinger og artikler. I den forstand er en norgeshistorie noe langt mer enn et enkelt menneskes verk. Jeg har vært imponert over den innsatsen mange av mine kolleger har gjort på sine områder, og ville gjerne formidle noe av dette videre i en fortelling om vår nære fortid. Det var fortelle jeg ville. Også på det området burde forholdene ligge godt til rette akkurat nå. «Alt» står på nettet. Det gir frihet til å fortelle historie uten å måtte tynge leseren ned med en overvekt av detaljer og saksopplysninger. Oppslagsfunksjonen blir mindre sentral. Samtidig blir det kanskje enda viktigere enn før at historikere tar på seg oppgaven med å sette ting i sammenheng og drøfte betydningen av utviklingstrekk og enkelthendelser. Jeg tror altså på den gode fortellingen som historiefagets spesielle fortrinn. I en norgeshistorie må saklighet, nøytralitet og objektivitet i rimelig forstand være en grunnforutsetning. Det skal likevel ikke utelukke en selvstendig, personlig tilnærming. Snarere vil jeg se det personlige som en forutsetning for den gode fortellingen. Men det vil være en ikke-allvitende forfatters fortelling. Leseren inviteres til dialog og gjerne til kritisk lesning,
innvendinger og annerledes konklusjoner. Det personlige ligger under fortellingen også på den måten at den handler om en tid jeg selv (med unntak av årene før 1950) har opplevd. For meg personlig har arbeidet med norgeshistorien også vært en oppdagelsesferd i egen fortid. Bak ligger en takknemlighet for å ha vært en del av den lange oppturen som begynte med min foreldregenerasjons ambisjoner om å skape et bedre samfunn for seg og sine etterkommere, men også en viss uro med tanke på framtiden. Dypest sett skal denne boka være et bidrag til at den lange oppturen, tross alt, vil fortsette. Oslo, november 2016 Finn Olstad
DEL 1 VELFERDSSAMFUNNET
Kapittel 1 DEN NYE VELSTANDEN Å ret 1945 innebærer på mange måter noe nytt i norsk historie. Krigen og okkupasjonen var slutt. Folk så framover: Krigen var ikke kjempet og vunnet for å vende tilbake til det gamle. 1945 var begynnelsen på en lang opptur, om enn ikke uten vanskeligheter og tilbakeslag. Den lange oppturen skulle vare i hvert fall 70 år. Noen merkeår i norsk historie er selvsagte. 1945 er ett av dem. Samtidig må vi også anerkjenne forbindelsen tilbake til førkrigstiden, og også til selve krigs- og okkupasjonstiden. Mye ble til som fikk virkning for etterkrigstiden. Det gjaldt ikke minst de planene for framtiden som ble smidd i Norge, i Stockholm og i London i de siste krigsårene. Det skjedde til dels under inntrykk av den veldige krigsinnsatsen i de allierte stormaktene,