ENERGILEDELSE

ENERGILEDELSE 2007 2016 Et foregangsprosjekt i Norge og Europa Energiledelse Sentralt Gunnar B Solbjørg

4,1 mill m² bygningsmasse ca. 10 000 bygg

Hvorfor satser vi på energiledelse? Optimalisering av energibruken i byggene sparer miljøet og skaper bedre inneklima Enkle grep gir gode resultater og store besparelser Forsvarsbygg skal være i forkant og statuere et godt eksempel i bransjen

Energisatsningen er den største i eiendomsbransjen Energiledelse Fase I 2007 2011 Spart Forsvaret for 114 GWh/år Konvertert 53 GWh/år Energibruken er redusert med 15 prosent, noe som utgjør 110 millioner kroner. Det kan vi alle være stolte av! Energiledelse Fase II 2012 2016 Spare eller konertere energi for totalt 150 GWh/år

Mengderegulering Kvalitet Økonomi God drift Energiledelse Se Tenke Beslutte Handle Optimalt inneklima God drift = Energiledelse/miljøledelse

Smarte bygg krever smarte funksjoner i samspill 1. Krevende tekniske løsninger og ulike fagdisipliner 2. Manglende planlegging og byggeledelse, etterarbeid og omgjøringer i byggeprosessen er kostbart 3. Manglende samspill mellom de tekniske installasjonene vanskeliggjør optimal administrasjon og drift av bygget 4. Manglende funksjonalitet hindrer god og effektiv kontroll på energibruken og vanskeliggjør energisparing

Hva er god leveranse

Eiendomsforvaltning, miljø og energiledelse i det 21 århundre Bransjen har et ansvar for bærekraftig utvikling

Nytt administrasjonsbygg VISUND Riktig med en gang Haakonsvern nær null energi bygg

Øst-vest vendte paneler 85kWp

Nærforsvar

Et foregangsprosjekt i Europa Foregangsprosjekt: FRA TEORI TIL PRAKSIS 1. Størrelse på satsning ift eiendomsmassen 2. Teknisk kompleksitet på tiltak 3. Arbeidet med organisasjonen og menneskene 4. Arbeidet med brukerne av byggene Forsvarsbyggs energisatsning er størst i bransjen i Norge, og foregangsprosjekt i Europa

Energiledelsesprogrammet i Forsvarsbygg er banebrytende Nato og Europa ser mot Forsvarsbygg

Hvorfor energiledelse? Forsvarsbygg bidrar til et lavutslipp-samfunn ENERGILEDELSE = GOD DRIFT Lønnsom investering Bidra til å etablere en effektiv helhetlig forvaltning for Forsvarets samlede eiendomsmasse Ønsker å påvirke adferd Fremme bedre ressursutnyttelse Bygge opp system som aktivt styrer og sikrer høy effektivitet

Revidert Bygningsenergidirektiv (EPBD) EPBD har ført til focus på energieffektivitet i bygninger (politisk) (Kom I 2002 Revidert I 2010) Energieffektivitet er kommet inn i byggeforskriftene til de enkelte medlemsland Nybygg - Renovering Ca 200 millioner bygninger i Europa Vellykket transformasjon av eksisterende bygningsmasse er viktigst

Systemnivå Nybygg - Renovering EPBD setter krav til løsninger på systemnivå (Dette er nytt) Hvor kommer kravene? I eksisterende bygg foregår utskifting av systemer raskere enn i en hollistisk renovasjon Hva fokuseres det på? Fokus legges på relative andeler Spesielt på: 1-Ventilasjon 2-Varmtvannsproduksjon 3-Lys (Spesielt kontorbygg)

Hvorfor Energiledelse TEK10 Ny TEK i 2015 Kilde Sintef Byggforsk Kilde Sintef Byggforsk

NS 6450:2016 Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner

Hva gjør Forsvarsbygg? 1. Organisering og kommunikasjon Etablering av nye stillinger Energiansvarlig Automasjonsteknikker EOS Prosjektleder tiltak Energi 2. Etablering av energioppfølgingssystem (EOS). 3. Opplæring energiansatte, organisasjon og bruker /informasjon / holdningsskapende arbeid 4. Nettverkssamlinger 5. Energiøkonomisering via tiltakspakker

Tiltakspakker for energioptimalisering 1. Mengderegulering

Før ombygging Etter ombygging Etter finjustering

Tiltakspakker for energioptimalisering 2. Bytte til roterende varmegjenvinning og EC vifter

EC direkte drevet vifte Input Endring Output Tap Effekt Ped * Integrert regulering Motor inkl. lager Ingen reimdrift Ingen lagrer på lviftehulet Vifte Samlet virkningsgrad Pu* = 65%

Tiltakspakker for energioptimalisering 3. Styring via SD-anlegg

Tiltakspakker for energioptimalisering 4. LED-lys

Viktig å optimalisere alle Varmepumper Leir Type Kjølemedium Effekt kw Varmekilde Opptaksystem VP-faktor Anmerkning Ramsund Vann/vann Ammoniakk 600 Sjø Kveil under kai 3-3,5 Plassbygd, tekniske problemer internt, men nå i drift Sortland Vann/vann R134A 240 Sjø Kveil under kai 3-3,5 Standard enhet, stabil drift. Problem med kveil i sjø, i drift Bjerkvik Vann/vann Ammoniakk 600 Fjell Borehull 3 Plassbygd, tekniske problemer internt, men nå i drift Andnes Luft/vann Ammoniakk 1 000 Uteluft Fordamper i luft 2,5 Plassbygd, tekniske problemer internt, men nå i drift Andnes Vann/vann R407C 100 Fjell Borehull 3 Standard enhet, stabil drift. Feilkobling på varme rett opp BHF Vann/vann Ammoniakk 2 000 Sjøvann Via veksler i kum 3,5 Standard enhet, stabil drift. Regulering optimalisert Haakonsvern Vann/vann Ammoniakk 1 500 Sjøvann Via veksler i kum 3,5 Standard enhet, stabil drift etter oppstartsproblem UVB Vann/vann R134A 300 Sjø Kveil i sjø 3 Standard enhet, stabil drift. SKSK Vann/vann R134A 375 Sjø Via veksler i rom 2,5 Standard enhet, problemer med opptakssystem, i drift Kolsås Vann/vann Ammoniakk 1 100 Fjell Borehull 3 Standard enhet, tekniske problemer internt, men nå i drift

Make things as simple as possible but not simpler Albert Einstein Very good, we shall keep in mind

Hvordan følges tiltakspakker opp? Etterkontroll av tiltaksarbeider Energioppfølgingssystem - EOS

Energioppfølging Hva er det? REGISTRERING AV DATA BEHANDLING AV DATA RESULTATER Systematisk og periodevis kontroll av energitilgang og energibruk REFERANSE (ET-KURVE) ER RESULTATENE OK? NEI KORRIGERENDE TILTAK JA

http://forsvarsbygg.energinet.net

Dataflyt

Dataflyt Datalogger GPRS EOS E-post Fjernvarme SD-anlegg Netteier

Fordeler med Automatisk EOS Fokus og forankring i hele organisasjonen Fra detaljrapport til totalrapport Avdekke avvik i drift

Kun den som måler vet hva som skjer Aktiv bruk gir økte besparelser (5 10 %) Driftsoptimalisering Avslører god/dårlig drift Avslører energilekkasjer eller feil i anlegg Referanseforbruk Rapportering/kommunikasjon/fakturakontroll/input nøkkeltall Mål/måloppnåelse Ingeniørens «øk. oppfølgingssystem» Bedre inneklima

Detaljer Sortland Optimalisering VP

Detaljer Reitan idrettshall Nytt ventilasjonsanlegg og LED belysning Over 30% besparelse. Årlig gevinst ca. 200.000 kr.

Rapporter og målinger ENERGIBRUK ÅRSSAMMENLIGNING ET-KURVE BYGGSAMMENLIGNING

Detaljer MO Trøndelag LKSK Mengderegulering varme og nytt SD-anlegg Årlig gevinst ca. kr. 1.000.000,-

Forberedende fase Grad av støtte til endring Aksept fase Forpliktende fase Suksesskriterier Etablering av Energiledelse er en endringsprosess. 6 adopsjon 7 Elementært 5 Energiledelse etableres Forpliktende terskel 4 Positiv til endring 3 Forståelse for endring Endrings terskel 2 Ser behovet 1 Kontakt

Fremtidens fokus Satse på smart prosjektering Sats på smart drift Resultatet blir fleksible og endringsdyktige bygninger i hele levetiden Slike tilpasninger gir oss lærende bygninger til å takle kulturelle, sosiale og tekniske rammebetingelser: Kontinuerlig endringer av romtyper som kontor, møterom og lignende Tilpasninger til ny teknologi som IKT, prosesser og lignende Endringer i forhold til markedet, nye produkter, andre leietakere og lignende Gunnar B Solbjørg

Lærende bygg Økt energiforbruk er ofte resultatet pga feil dimensjonering av installasjoner i forhold til bygningens fysiske utforming Learning by using og Learning by interacting Byggebransjen mangler erfaring innen energioptimalisering Når det gjelder driften av lærende bygg er det særs viktig å ha kompetent driftspersonell Hva med brukerne?

Byggets utforming Bygg 1 100 % fasadeflate Eksempel på 3 bygg med samme gulvareal, men med svært forskjellig fasadeareal. Byggutforming påvirker kjøle/varmebehov, vindusflate, lekkasjefaktor og energibehov Bygg 1 og 2 ca. 17 m bredt, bygg 3 ca. 11 m bredt Bygg 2, 140 % fasadeflate Bygg 3, 210 % fasadeflate Gunnar B Solbjørg

Elysat. Tradisjonelle varmeanlegg FB (Trykkløs fordeling med dobbel mantlet beredere) Rad. kurs syd-øst Rad. kurs nord-vest M Ventilasjon + Fjernvarme/ fyrrom SETTPUNKT SETTPUNKT -SB03 SETTPUNKT -RT03 -RT01 Tappevann -RT02 M -SB01 M -SB02 KV VV 2000 l / 70ºC 2000 l / 70ºC

Elysat. T Mengderegulering, hvordan? (Hvordan øke delta T?) Fjernvarme/ fyrrom 40⁰C Rad. kurs syd-øst 50⁰C SETTPUNKT 45⁰C Rad. kurs nord-vest 55⁰C SETTPUNKT M -SB03 Ventilasjon + SETTPUNKT -RT03 -RT01 Tappevann -RT02 70⁰C 70⁰C 45⁰C 75⁰C M -SB01 M -SB02 70⁰C M 65⁰C 60⁰C 40⁰C 55⁰C Steng KV VV Steng 70⁰C 2000 l / 70ºC 2000 l / 70ºC

T Alarm høy retur. Logg -RT02 Fjernvarme -RT01 Energimåler type ultralyd med M-buss. Q Standard ombygging til mengderegulering (Med Redanveksler) Settpunkt her bestemmes automatisk i forhold til behov på kurser. Hvis en shunt/reg.ventil er mer enn 80% åpen, økes settpunkt. NB- %-andel må kunne bestemmes av bruker. Maks % - åpning SETTPUNKT Interne reg.ventiler Rad. kurs syd-øst Alle kurser i bygg skal utekompenseres og/eller romkompenseres hvis mulig M SETTPUNKT -RT01 -SB01 Rad. kurs nord-vest M SETTPUNKT -RT02 -SB02 Termostatventil, mekanisk som åpner ved (37grC) M -SB03 Pumpe fjernes + SETTPUNKT -RT03 -RT05 JP01 -SB01 M -RT04 -RT03 Ny 2-veis trykkuavhengig reguleringsventil. -RT06 KV REDAN VEKSLER Type 2R-100 Pumpe som Wilo Stratos med intern trykkstyring og med Modbuss modul for kommunikasjon mot SD. VVC NS Logg RT11 VV Alarm lav temperatur. 600 l / 75 ºC Ny Redanveksler Innsettes, mekanisk regulering. -RT10 El.kolbe 15 kw

T Alarm høy retur. Logg -RT02 Fjernvarme -RT01 Energimåler type ultralyd med M-buss. Q Standard ombygging til mengderegulering (Uten Redanveksler) Settpunkt her bestemmes automatisk i forhold til behov på kurser. Hvis en shunt/reg.ventil er mer enn 90% åpen, økes settpunkt. NB- %-andel må kunne bestemmes av bruker. Maks % - åpning SETTPUNKT Interne reg.ventiler Rad. kurs syd-øst Alle kurser i bygg skal utekompenseres og/eller romkompenseres hvis mulig M SETTPUNKT -RT01 -SB01 Rad. kurs nord-vest M SETTPUNKT -RT02 -SB02 Termostatventil, mekanisk som åpner ved (37grC) M -SB03 Pumpe fjernes + SETTPUNKT -RT03 -RT05 JP01 -SB01 M -RT04 -RT03 Ny 2-veis trykkuavhengig reguleringsventil. -RT06 Pumpe som Wilo Stratos med intern trykkstyring og med Modbuss modul for kommunikasjon mot SD. VVC KV Alarm lav temperatur. Logg RT11 VV 65⁰C Ny 2-veis trykkuavhengig reguleringsventil. M

Varmemålere, virkemåte Komponenter Strømforsyning (230 VAC eller 24 VAC) Temperaturfølere Flowmålere Kommunikasjonsmoduler

Hvilken besparelse kan oppnås? Eksempel: Vi registrerte 2 ⁰C delta T på Ramsund ved intet varmebehov før ombygging. Varmesentralen er på 1500 kw. Sparepotensial <= 1 300 000 kwh

Hva sparer vi? - Varmetap 80 Temperatur i bakken 10 t blir 67-10 = 57 67 80 Varmetapet reduseres til 1-30/57 = 0,47 Nesten 50% reduksjon Temperatur i bakken 10 t blir 40-10 = 30 <40

Mengderegulering hvorfor? t = 20 t = 10 t = 45 t = 61 4,34 m³/h 4,34 m³/h 0,96 m³/h 0,71 m³/h 100 kw 50 kw 50 kw 50 kw Kaldeste 3 dagers periode siste 30 år).

Noen greie formler Vannmengde Q 2 =(n 2 /n 1 ) x Q 1 Løftehøyden H 2 =(n 2 /n 1 ) 2 x H 1 Motoreffekten P 2 =(n 2 /n 1 ) 3 x P 1

1.2 Eks.: Aggregat med roterende gjenvinner og trykkstyrte vifter. Avtrekk -RT 50 -RP 50 -QD 50 ΔP -RT 54 -LR 50 HZ -KA 50 M -MR 50 -MF 50 -JV 50 -SS 50 Avtrekk/avkast -RT 90 Tilluft -RT 40 -RP 50 -LR 40 -RT 44 -RT 41 -QT 48 -QD 40 -KA 40 HZ -JV 40 Vifter -QT 49 + -LI 40 -LR 40 HZ M -LX 40 Varmegjenvinner ΔP -MF 40 M -SS 40 -MR 40 Tilluft/inntak Uteføler

3.4 Eks.: Aggregat med kryssveksler som gjenvinner -SB 40 -JP 40 M 320.01 Tilluft -RT 40 -RP 40 -JV 40 HZ -LR 40 + -LV 40 -RT 55 -RT 44 -LX 40 -JV 50 HZ -LR 50 -KA 50 M -SS 50 -MR 50 Avtrekk/avkast -RT 90 Avtrekk -RT 50 -RP 50 -QD 50 ΔP -SS 41 -QD 40 ΔP -KA 40 M -RT 41 Uteføler -MR 40 -MF 50 -KA 42 M M -KA 41 -MF 40 -SS 40 Tilluft/inntak Bypass -SS 42

Eks.: Utskifting fra kryss til roterende gjenvinner Dagen priser dobbelt så høye Inntjeningstid er ofte 2-4 år med en avkastning på over 20%.

Suksesskriterier Bygge kultur og samarbeide mot et felles mål.

Suksesskriterier Engasjere alle i prosessen - i alle ledd

Suksesskriterier Vi gjør hverandre gode Relevant rapportering Sparring og dialog om prosess og utvikling Felles planlegging Avklare forventninger

Erfaringer fra prosjektet: Vårt resultat er avhengig av følgende: Tydelige mål og strategier nasjonalt og på MO-nivå Vi skal innen 2016 spare 93 GWh og konvertere 57 GWh gjennom fokus på Energiledelse og investering i tiltak. Mulighet for organisasjonsmessig suksess Energiledelse må styrke egen organisasjon gjennom samhandling (Vedlikehold og Forsvaret) samt gi økt kundetilfredshet. Mulighet for personlig suksess Energiledelse må gi økt kunnskap og personlig utvikling. Mennesket må ses og gis mulighet til merkevarebygging. En bevisst kommunikasjon og planlagte handlinger Våre handlinger skal begeistre vår kunder og våre ansatte.

Suksesskriterier Bygge Energiledelse som en merkevare Felles globalt ansvar skaper en kultur for utvikling og samarbeid Vekker internasjonal interesse Forsvarsbygg tar posisjon som ledende innenfor faget

Energiledelse fase to har vært en suksess!! Mål innen 2016 er 93 Gwh Oppnådd resultat er i 2016 149 Gwh energibesparelse Energiledelsesprogrammet har optimalisert tekniske anlegg Energiledelsesprogrammet har forbedret driften Energiledelsesprogrammet har bygd merkevare + KONVERTERING [GWh] 57,0 FB energiledelsesarbeid er anerkjent og lagt merke til i Europa og NATO - - 16,6 22,6 24,4 25,0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 MÅL

Forsvarsevnen styrkes ved å ta vare på miljøet.

Energiledelse gir god drift