SKOPROSJEKT SAS SKANDINAVIA METODE OG FREMDRIFTSPLAN Utvelge sko etter ergonomiske kravspesifikasjoner. Krav til sko i forhold til brukergruppe og brukerbehov.
MEDISINSK ORDFORKLARING...5 SKOENS SAMMENSETNING...10 Basalkunnskap...15 1. FAGKAPITEL...22 1.1 Hva er muskel og skjelettlidelser...22 1.2 Hva er ergonomi...22 1.3 Sko og ergonomi...22 1.4 Skorelaterte muskel og skjelettlidelser...23 1.5 Skoens alignment som risikofaktor...24 1.6 Skoens intervensjon...26 1.7 Fotens vanligste anomalier....27 1.8 Skoens dynamikk og ergonomi...28 1.9 EPSI ved sko....28 1.9.1 EPSI ved senterakse...29 1.9.2 EPSI ved fleksjonsaksen...30 1.9.3 EPSI ved tyngdeaksen...31 1.9.4 EPSI ved binnsåle...32 1.9.5 EPSI ved dekksåle...33 1.9.6 EPSI ved hælen på skoen...34 1.9.7 EPSI ved snørestykket på skoen...35 1.9.8 EPSI ved skaftet til skoen...36 1.9.9 EPSI ved yttersålen på skoen...37 1.9.10 EPSI ved geometrien til skoen...38 1.10 Kroppens støtabsorberende mekanismer...39 1.10.1 Støtabsorberende muskelarbeid...41 1.10.2 Den neuro-muskulære koordinasjon...43 1.10.3 Reseptorer og leddbevegelse...43 1.10.4 Den Interosial vektfordeling og støtabsorpsjon...46 1.10.5 Diskusjon av underlagsreaksjonskrefter (GRF)...48 1.11 Eksterne faktorer i heel strike og dynamisk gange....50 1.12 Stilling I leddene og bevegelsesutslag...51 1.13 Underekstremitetens biodynamikk gående barbent....52 1.14 Fotens avviklingslinje gående barbent...53 1.15 Deselerasjonsverdier i foten gående, - og løpende...54 1.16 Underekstremitetens rotasjon i relasjon til fotens torsjon...55 1.17 Sko og feilstilling av fot...56 1.18 Krav til sko...57 1.18.1 Verneklasser av sko til yrkesbruk....58 1.18.2 Ergonomiske kravspesifikasjoner til sko...59 1.19 Skoens utforming versus fotens dynamiske krav....60 1.19.1 Foten....60 1.19.2 Sko....60 1.19.3 Sko, strømper, fuktighet, og varme....63 1.20 Hvor langt går vi på en arbeidsdag...63 2. SKOPROSJEKT SAS SKANDINAVIA...64 2.1 Oppbygning av undersøkelsen/ prosjektet...65 2.1.1 Prosjektets mål...66 2.1.2 Oppstart og fremdrift...67 2.1.3 Kartlegging...68 C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 2
2.1.4 Tiltak...69 2.1.5 Evaluering/justering...69 2.2 Utvalg av deltakere i undersøkelsen...69 2.2.1 Ansatt i mer enn 5 år...70 2.2.2 Full stilling...70 2.2.3 Antall deltakere...70 3 METODESKJEMA....70 3.1 Ergonomiske kravspesifikasjoner til sko (vedlegg nr.1.)...71 3.1.1 Type sko...71 3.1.2 Ergonomi...71 3.1.3 Merkesymbol (klasse)...71 3.2 Utarbeidelse av spørreskjemaundersøkelse (vedlegg nr.2.)...72 3.2.1 Demografi...72 3.2.2 Problemområder...72 3.2.3 Sykefravær...73 3.3 Terskelnivå slitemønster til sko (vedlegg nr.3.)....73 3.4 Utarbeidelse av Datapediografisk analyse (vedlegg nr.4.)...74 3.4.1 Fotens belastningsområde i ergonomiske riktige sko...74 3.4.2 Fotens belastningsområder i sko med manglende egenskaper...75 3.4.3 Etiologisk betydning for problemer...75 3.5 Utarbeidelse av dynamisk yttersåle (vedlegg nr.5.)...75 3.6 Datamaterialets gyldighet og pålitelighet...75 3.6.1 Vurdering av datamaterialets validitet...75 3.6.2 Vurdering av datamaterialets reliabilitet...77 4. HOVEDUNDERSØKELSEN...78 4.1 Kartlegging av sko...80 4.2 Tilbakemelding på undersøkelse - Sverige...81 4.3 Antall deltakere fordelt på avdelinger og land.... 111 4.4 Gjennomsnitts alder og vekt til deltakerne i prosjektgruppen... 111 4.5 Metrologiske forhold... 112 4.6 Arbeidsplassprofil... 113 5 RESULTAT AV DATAGRAFISK ANALYSE TIL SKOENE... 115 5.1 Vurdering av terskelnivå til sko... 117 6 SKOMERKE TIL PROSJEKTGRUPPEN... 117 SKOMERKER SOM BRUKES I SAS... 119 6.1 Brukermening om sko... 121 6.2 Oppsummering av sko og brukermening... 122 6.3 Skomerker og brukermening.... 122 6.4 Fordeling av brukermening i forhold til avdeling.... 124 6.5 Forbruk av innleggsåler i sikkerhetsskoene... 125 6.6 Sklisikkerheten til sikkerhetsskoen... 125 6.7 Vanngjennomtrengelighet til sikkerhetsskoen... 126 6.8 Skoens betydning for problemene... 127 6.9 Blir bedre uten sikkerhetssko... 127 6.10 Blir bedre i ferie, fritid, og ved sport... 128 7. SKOMERKER OG REGISTRERTE PROBLEMER... 129 7.1 Skomerke og fotproblemer... 129 7.2 Skomerke og kneeproblemer... 129 7.3 Skomerke og andre problemer... 130 C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 3
7.4 Skomerker og vurdering... 130 Oppsummering av registreringer fra avdelinger og baser.... 133 8. FOT OG KNEEPROBLEMER I SAS... 140 Problemer som er registrert mellom avdelingene... 141 8.1 Fotproblemer fordelt på teknisk avdeling... 141 8.2 Kneeproblemer fordelt på teknisk avdeling... 142 8.3 Andre problemer fordelt på teknisk avdeling... 142 8.4 Hofteproblemer fordelt på teknisk avdeling... 142 8.5 Fotproblemer fordelt på flyarbeidere... 142 8.6 Kneeproblemer fordelt på flyarbeidere... 143 8.7 Andre problemer fordelt på flyarbeidere... 143 8.8 Hofteproblemer fordelt på flyarbeidere... 143 8.9 Fotproblemer fordelt på Cargo... 143 8.10 Kneeproblemer fordelt på Cargo... 144 8.11 Andre problemer fordelt på Cargo... 144 8.12 Hofteproblemer fordelt på Cargo... 144 8.13 Oppsummering av problemområder for teknisk avdeling... 144 8.14 Oppsummering av problemområder for flyarbeidere... 145 8.15 Oppsummering av problemområder for Cargo... 145 8.16 Fotproblemer fordelt på alle... 145 8.17 Kneeproblemer Fordelt på alle... 146 8.18 Andre problemer fordelt på alle... 146 8.19 Hofteproblemer fordelt på alle... 146 HØYEST PROBLEMFREKVENS... 146 C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 4
MEDISINSK ORDFORKLARING Abduksjon av foten: Bevegelse rundt en vertikal rotasjonsakse. Foten vender bort fra kroppens midtlinje. Adduksjon av foten: Bevegelse rundt en vertikal rotasjonsakse. Foten vender inn mot kroppens midtlinje. Antagonist, motmuskel; en muskel som har motsatt virkning sammenliknet med en annen muskel. Analy`se, en, gr., [ Definisjon] oppløsning av det hele i dets enkelte bestanddeler, spaltning (mots. Syntese). Angiografi: Angiografi er røntgenundersøkelse av blodårene. Kontrastmiddel injiseres direkte i åren (Medisinsk ordbok, Kunnskapsforlaget). Atrofi: Svinn, tilbakedannelse av et organ eller et vev, for eksempel muskelatrofi ved skader på muskelnervene, atrofi av huden ved høy alder. Applisert: Anvende: applisere en regel på et spesielt tilfelle [ty., lat.; av ad II og plicare bøye] Avlastning: Fordeling av trykk over størst mulig flate. Belastningslidelse: Felles betegnelse for smerter og ubehag i muskler, sener og ledd. Dette fører til nedsatt bevegelighet og redusert ytelse. Misforhold mellom kraft og motkraft. Bi'omekanikk, en, [ Definisjon] studiet av hvordan mekanikkens lover gjør seg gjeldende i menneskekroppens bevegelsesapparat (særl. i forb. med å erstatte skadde kroppsdeler med proteser) Binnsåle på skoen: Såle som skoen bygges rundt, ligger ofte under dekksålen. Close packed position: Låsninger av tarsalknoklene (immobilisering) Coronalaksen: Tidligere nevnt som fotens langsgående akse (longitenduinal). Compliance: Ettergivenhet Desmitis: Leddbandsbetennelse Dekksåle på skoen: Såle som legges over binnsålen. Diskografi: Røntgenundersøkelse der f.eks en mellomvirvelskive etter injeksjon av kontrastvæske. Dorsalfleksjon av foten: Foten beveges rundt den transversale akse i ankelleddet. Fotens distale aspekt beveges mot leggen. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 5
Dynami'kk, en, [ Definisjon] læren om legemers bevegelse under påvirkning av krefter. Ergonomi', en, [ Definisjon] forskning i, og tilrettelegging av, arbeids- og miljøfaktorer ut fra menneskenes biologiske forutsetninger, bioteknologi, kroppsvern. Kartlegge faktorer som kan opprettholde, utløse, eller forverre belastningslidelser. Ekse'ntrisk, adj., [ Definisjon] som ligger utenfor sentrum som avviker fra vanlig skikk og bruk underlig, overspent, forskrudd i forb. eksentriske sirkler, sirkler som skjærer hverandre og ikke har felles sentrum (jf. konsentrisk) Ekstern: Ytre faktorer å gjøre (f.eks. med skoen å gjøre) Etiologi: Kunnskapen til sykdomsårsaken Eversjon av foten: Bevegelse rundt coronalaksen. Plantarflaten av foten dreies ut fra kroppens midtlinje Gangren: Koldbrann, begrenset vevsdød pga. nedsatt eller opphevet blodsirkulasjon. Skyldes oftest forandringer i tilførende blodårer, oftest arteriosklerose; viktige faktorer i den sammenheng er for eksempel røyking, hypertoni og diabetes. Fuktig gangren, vevsdød med infeksjon og pussdannelse; tørt gangren, vevsdød uten kompliserende infeksjon, bare inntørring (mumifisering). Gelenk på skoen: Skal gi skoen torsjonsstabilitet, og hindre nedtråkk av hælen på skoen Geometri: Linje, form Habituell: Stadig gjenvendende Hematom: Bloduttredelse i vev, for eksempel i huden (blåmerke) eller i muskler. Hoffman-Vidals fiksasjon: Apparat som brukes til ekstern fiksasjon ved knusningsbrudd. Hovedfragmentene av knokkelene fiskeres med gjennomgående pinner påmontert en dobbelt ramme. Inversjon av foten: Bevegelse rundt coronalaksen. Plantarflaten av foten dreies inn mot kroppens midtlinje C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 6
Isjias: En sykdomstilstand med smerter i korsryggen, hofteregionen og benet (kneet, tykkleggen og/eller foten). Kan også gi sensibilitetsutfall og lammelser i tilsvarende områder. Årsaken er oftest skiveprolapas som trykker på noen av nerverøttene til isjiasnerven. Kavitet: Hulrom, fordypning Kasuistikk: Skriftlig forklaring av sykdomsforløpet i enkelte sykdomstilfeller. Kileosteotomi: Osteotomi kommer av gresk osteon, bein, + temnein, skjære, og er altså en gjennomskjæring av en knokkel. Som regel dreier det seg om en rørknokkel som deles over for å korrigere en feil i akser, enten varus/valgus, ante-/retrokurvasjon eller rotasjon. En annen grunn for å gjøre en kileosteotomi er for å forandre tyngdeangrepspunketet i et ledd. F.eks. ved slitasjegikt i kne vil en viss del av leddet bli slitt, og en kileosteotomi vil da kunne flytte tyngden til en annen del. Andre som lettere kan få belastningsskader i kneleddet er de med en svært markant varusstilling i kneet. Her vil det tas ut en kile lateralt proksimalt på tibia. Kineti'kk, en, gr., [ Definisjon] læren om bevegelser med hensyn til de krefter som fremkaller dem, dynamikk (jf. kinematikk) Kinemati'kk, en, gr., [ Definisjon] læren om legemers bevegelse i rom og tid uten hensyn til de krefter som fremkaller bevegelsen (jf. kinetikk) Kompartmentsyndrom: En tilstand som kan oppstå når en muskel eller muskelgruppe og tilhørende vev skades og på grunn av sin stilling - musklene kan for eksempel være innesluttet i et stramt bindevev - kan ikke svelle fritt. Resultatet blir en kraftig trykkstigning i muskelvevet, noe som gir nedsatt, eventuelt opphevet gjennomblødning med vevsdød og store, ofte ureparerbare skader ikke bare på muskelvevet, menogså på tilhørende nerver og blodårer (jfr. Volkmann - kontraktur). Kontraktur: 1. Urørlighet eller nedsatt bevegelighet i et ledd, oftestforårsaket av at en muskel er blitt forkortet, for eksempel ved innvekst av bindevev. Kan bl.a. oppstå i muskler som er blitt lammet etter slag. 2. varig sammentrekning av bindevev, hud el. Morfologi: Formlære, vitenskap om form og bygging av legemsdeler. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 7
Neurom: Tumor i nervevev; ikke ekte tumor, men et resultat av den normale helningsprosessen ved deling av en perifer nerve. Hvis neuromet ligger mot en benkant eller er fastvokst i arrvev, kan det gi lokale smerter. Ved amputasjonsinngrepet prøver man å unngå neuromsmerter ved å plasserer nerveendene beskyttet av bløtdeler. Symptom på neurom er at pasienten har et distinkt smertefullt område med trykkømfintlighet. Behandlingen er et nytt inngrep hvor man flytter neuromet. Nåtling på skoen: Sømarbeidet på skoen Ossøs defigurasjon: Beinete formforandring [lat. Osseosus= beinaktig, de= av, fra+ fingere= danne] Osteotomi: Operativ gjennomsaging eller gjennommeisling av en knokkel, eller fjerning av en del av knokkelen. Osteoporose: En form for beinskjørhet som skyldes at mengden av benvev har minket. Forekommer først og fremst i høy alder, oftest hos kvinner. Patellaluksasjon: Ved en patella luksasjon kommer patella ut av sin naturlige posisjon. Normalt ligger patella an mot facies patellaris på femur. Kondylene på femur, og en vertikal list på patella som passer i fossa interkondylaris, holder vanligvis patella på plass. Men i noen tilfeller hvor kondylene er dårlig utviklet, eller på pasienter med stor Q-vinkel kan patella smette ut i lateralretning. Patogenese: Tildanning (hvorfor oppstår sykdommen) og utviklingen av sykdom, er av de sykelige endringer i vev. Patologi: Sykdomslære; særlig læren om de endringer i vev og legemsdeler som kommer av eller ligg til grunn for sykdommene. Plantarfleksjon av foten: Foten beveges rundt den transversale akse i ankelleddet. Fotens distale aspekt beveges bort fra leggen. Prospektive undersøkelser: Som man tror vil innfinne seg i fremtiden (forventet). Primærkomplikasjon: Årsak hovedårsak. Pronasjon av foten: Sammensatt bevegelse hvor foten abduseres, everteres, og plantarflekteres samtidig (denne bevegelsen er diskutert om gjelder fot). Q-vinkelen: Er den vinkelen som dennes av en rett linje mellom tuborositas tibiae og sentrum av patella, og en linje fra sentrum av patella til spina iliaca superior anterior. På en måte kan en si at denne vinkelen angir kneets valgitet. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 8
Årsaken til at stor Q-vinkel kan føre til patella luksasjon, er at patella ikke blir liggende i en rett linje mellom utspring og feste til m. quadriceps femoris. Draget i muskelen danner da et moment som vil dra patella i lateral retning. Selv ved normal Q-vinkel (12-16 hos kvinner og 8-10 hos menn) vil m. Quadriceps femoris dra patella litt i lateral retning. Retrospektive undersøkelser: Tilbakeskuende som belyser fortiden. Stati'kk, en, gr., [ Definisjon] likevektslære, læren om krefters og legemers likevekt. sta'tisk, adj., gr., [ Definisjon] som gjelder likevekt som tjener til å skape likevekt i ro. Sekundærkomplikasjon: Følgetilstand symptomer. sko skal: Verne foten mot fysiske - kjemiske - temperaturmessige ytre påvirkninger, og ivareta fotens krav til ergonomi. Snørestykket på skoen: Der hvor snøringen er festet til nåtlingen. Spinalstenose: Trang virvelkanal. En tilstand med verking i ryggen og bena, oftest ved anstrengelse, og det lindrer å bøye fremover. Det er ikke tegn til blodåre- eller sirkulasjonsforstyrrelse, men ofte med uttalt spondylose i ryggradens nedre del: skivedegenerasjon er vanlig. Støtabsorpsjon til foten: Materialet mellom den første harde flaten som kraften møter, og foten Supinasjon av foten: Sammensatt bevegelse hvor foten adduseres, inverteres, og dorsalflekteres samtidig (denne bevegelsen er diskutert om gjelder fot). Synt`ese -n, -r [ Definisjon] sammenfatning av enkeltheter til en helhet (mots. Analyse). Synergist, muskel som virker sammen med en annen. Torsjonlinje på foten: Linje som vektoverføringen fra laterale side til mediale side av foten. Går fra Os cuboideum og skrått over til Ossa sesamoidea underlaget til foten: Den første kontaktflaten foten møter ved hælimpakt. Det er da i praksis fotens møte med skoens indre flate. vektfordeling under gange: Vekten kommer fra crus til talus, og fordeler seg i to retninger: 1. Talus frem til naviculare, og fra naviculare til 1.2.3 cuneiforme, og fra cuneiformene ut til cuboideum. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 9
2. Talus til calcaneus. I cuboideum møtes vekten fra begge retningene. Fra cuboideum forskyves vekten over torsjonslinjen til sesamoidene og ut 1.tå. Verifise're, v., [ Definisjon] bekrefte riktigheten av, stadfeste, godkjenne. SKOENS SAMMENSETNING. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 10
Ord forklaring C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 11
Nåtling (nåtle -et; -ing sy overlærets deler sammen [ty. nadeln, avl. av Nadel nål]) er alt sømmarbeid som utføres fra enkle bestanddeler til hele overlæret. Det er mange enkle deler et overlær består av, disse enkeltdelene stanses ut, og monteres ved å sy delene sammen. Fra tidligere så var lær det vanlige materialet de brukte i skoproduksjonen, i den senere tid så er også andre syntetiske materialer tatt i bruk. Læret kan variere fra 2 til 3 millimeter tykkelse. Erfaringen er at lær har en bedre holdbarhet en annet syntetisk material. I de fleste tilfeller så ser vi at det reklameres for sko som har nåtling av lær, men vær oppmerksom på at flere produsenter leverer spaltlær (delt lær, med dårligere kvalitet), som er overtrukket med en tynn plast, gummimembran som kalles PU. Pinne (Sette nåtlingen på binnsålen [pinne er sammensetning]), pinning er fra tidligere tider en måte å feste nåtlingen til yttersålen. De brukte da trepinner som de festet nåtlingen fast med. I dag så brukes andre teknikker som for eksempel lim, stålstifter, m.v. Sømmer på skoene kan ha flere funksjoner, selvfølgelig å feste de forskjellige komponentene i sammen, men også av rent estetiske verdier. Skilfering er kantsliping (skjæring med kniv- reduksjon) Yttersåle er den sålen som er i kontakt med gulvet. Det finnes to typer yttersåle. Den ene er klebesåle (limes), og den andre er sprøytesåle (sprøytes på i en form). Binnsåle er den sålen som er i kontakt med foten. Binnsålen ligger over yttersålen. Binnsålen skal trekke til seg fuktighet. Dekksåle er den sålen som ligger over binnsålen, den sålen du ser inni skoen Shore A brukes til måling av hardhet til yttersålen. Foregår med et shore-meter (en spiss probe som presses mot materialet), inntregningen leses av, jo dypere inntregning, desto lavere shore A. Goniometer er et måleinstrument som brukes for å måle adduksjonen av yttersålen til foten, men som vi bruker på skoen. Lest er en formfot som skoen monteres rundt. Tåkappe/ hette er den delen av skoen som dekker tærne. Snørestykke er den delen som låser skoen til foten. Hælkappe er den delen av skoen som omslutter hælen. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 12
Gelenk brukes til å stabilisere torsjon og overgang mellom hæl og mellomstykke på skoen. Pinnesko er en produksjonsteknikk av sko der det monteres flere deler sammen. Det brukes overlær (nåtling) og binnsåle, som klebes (limes) til en yttersåle. [BILDE] Pinnesko er vanlig produksjonsteknikk til det fleste typer sko. Erfaringen og testene ved pinnesko er at de er harde, og overstabiliserer fotens naturlige torsjonslinje. Det er også heftet en myte med pinnesko som flere skoprodusenter har hengt seg på, og det er at skoen skal hindre torsjonen i foten, og at skoen skal være så stabil som mulig. Det er også en brist i logikken når det hevdes at mykheten (elastisiteten) til yttersålen har vesentlig betydning for støtdempingen og støtabsorpsjonen mellom skoen å foten å gjøre, da det ligger en binnsåle oftest med en integrert stålgelenk over yttersålen, og mot foten [BILDE]. Pinnesko har en medfødt konkavitet i forpartiet, denne konkaviteten er lik tykkelsen til overlæret (nåtlingen), tykkelsen til overlæret er 2-3 millimeter [BILDE]. Strobelsko er en annen produksjonsteknisk måte å lage sko på. Strobelsko er produsert som en strømpe der overlæret (nåtlingen) er sydd fast i en innersåle, som kab være syntetisk, eller av lær. Så klebes (limes) eller sprøytes det på en yttersåle [BILDE]. Strobelsko er ikke så stabile som pinnesko, og mykheten (elastisiteten) i yttersålen er avgjørende for støtdempingen og støtabsorpsjonen mellom skoen og foten, da det ikke ligger en hard binnsåle med integrert stålgelenk mellom yttersålen og foten. Strobelsko har også gelenker som ligger på,- eller integrert i yttersålen. Ulempen med strobelsko er at varmeenergien som produseres i yttersålen ved kompresjoner (tråkk) kan bli relativ høy, og oppleves som ubehaglig for brukerne. Man har som en regel at desto mykere yttersåle, desto varmere sko. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 13
Varme sko har oftest sammenheng med at det er strobelsko som har svært myke yttersåler, og at produsentene har prøvd å løse varmen og fuktigheten fra foten med å fore skoen opp innvendig. Den andre årsaken til varme sko er også at vi bruker strømper som ikke er av ull. For å transportere fuktigheten bort fra foten så må strømpene inneholde minimum 68% ull. Vekten til brukeren har selvfølgelig stor betydning, da de fleste skoene ikke er vektdifferensiert slik man finner innen idrettsko. Så brukere som veier mer en 85 kg (arbeidsvekt) vil vi nesten proporsjonalt med økende vekt få økende varmeproduksjon fra yttersålen. Lengden du går hver arbeidsdag vil også påvirke varmeproduksjonen fra yttersålen. Som en enkel regel sier vi at brukere med vekt over 85 kg og oppover, må velge sko med større hardhet i yttersålen desto høyere vekt brukeren har. Innleggsåler eller dekksåler inni skoen er også en kilde for varmeproduksjon. En komponent to komponent yttersåle på skoene har betydning for slitetiden til yttersålen. En yttersåle er oftest produsert i et material som heter Polyuretan (PU), dette materialet har mange gode egenskaper slik som at det er nedbrytbart material, og at det tåler varme, kulde, væsker, og kjemikalier bra. Ulempen er at har man først fått en penetrering i yttersålen så begrenses levetiden til PU material radikalt. Ved tokomponent yttersåle så bruker man et slitesjikt heter TPU, men slitesjiktet er tettere og hardere, og øker levetiden til yttersålen. Antatt levetid til en sko kan variere alt etter bruksområdet. Det er klare regler for når for eksempel vernesko skal kasseres. Det som jeg beskriver her er ikke slitasje av skoen, men deformasjon og reduksjon av egenskapene i sålematerialet PU. Vi sier at vernesko har en brukstid på 800 timer, og idrettssko som brukes til løping på asfalt eller annen idrett har en brukstid på 100 timer og oppover alt etter type idrett, og vekt til brukeren. Fritidssko bør ha en brukstid fra 800 timer og oppover. Det finnes selvfølgelig også typer sko som faller utenfor disse anbefalte brukstider. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 14
Basalkunnskap Som andre fag i medisinen har også fotfaget sin basalkunnskap. Vi må kjenne til fotens normale anatomi og mekanikk gående barbent, og hvilke endringer mekanikken utsettes for når vi går med sko. Forebyggelse av skorelaterte muskel og skjelettlidelser er mer enn vakre ord og kanskje et av de satsningsområdene som gir den største gevinst i forebyggelse og behandling av muskel og skjelettlidelser. Basalt innen fotfaget må også være kravet til kvalitet på det medisinske arbeidet vi utfører. Selv om vi delvis jobber under føttene på folk når vi behandler skorelaterte fotproblemer, må ikke det forhindre oss fra å stille de samme krav til kvalitetskontroll og kvalitetssikring av dette som av et hvilket som helst annet medisinsk arbeid som utføres. Kvalitetssikring har de siste årene kommet for fullt inn i helsevesenet, og stiller krav til: 1. hvordan tjenesten utføres 2. avdekke svakhet og svikt 3. tiltak til forbedring Det har ikke tidligere vært satt fokus på sko som en etiologisk faktor som er: utløsende opprettholdende eller forverrende på tilstander eller lidelser i muskel og skjelettsystemet. Det er derimot stor konsensus om at alle påvirkninger eller endringer i de dynamiske aspektene ved vår biomekanikk representerer en av de største diagnostiske og terapeutiske utfordringer for helsevesenet. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 15
Anamnesen er minst 60 % av undersøkelsen. Med varierende symptomatologi og presentasjonsform og begrenset nytte av røntgen og laboratoriediagnostikk, er en grundig anamnese og klinisk undersøkelse, og analyse av skoens ergonomi en absolutt nødvendighet ved utredning av disse pasientene. Vi vet at muskel og skjelettlidelser er et multifaktorielt fenomen som er svært komplekst sammensatt, og må representerer et tverrfaglig samarbeid mellom mange aktører både til å kartlegge de etiologiske, og de patologiske aspektene i et fullstendig diagnostisk arbeid. Fra mitt ståsted har de patologiske aspektene til muskel og skjelettlidelser hatt et større fokus enn de etiologiske aspektene ved denne lidelsen. Ved å inkludere skoens betydning til endringer i underekstremitetens dynamikk vil vi oppnå en større bredde i arbeidet med forebygning og behandling av muskel og skjelettlidelser. Sko som utløsningsmekanisme til problemer Alle sykdommer og lidelser kan teoretisk fremstilles som en utvikling fra en skjuletid gjennom en utviklingstid til en sykdomstid. I skjuletiden kan sykdommen ikke oppdages ved noen kjente undersøkelsesmetode, men dyktige terapeuter kjenner ofte risikofaktorer og eksponeringer som kan innvirke eller være utløsende til problemer. I utviklingstiden kan en begynnende lidelse avsløres ved en god anamnese eller nøyaktige undersøkelse. I sykdomstiden er det opplagt både for pasienten og terapeuten at noe bør gjøres. Tradisjonelt setter begge parter sin lit til terapeutens mer eller mindre ressurskrevende og virksomme tiltak. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 16
TILSTANDS- GRAD Store plager Kronisk belastningslidelse eller Småplager FRISK IGJEN! Frisk SKJULETID UTVIKLINGSTID SYKDOMSTID Primærforebygge Sekundærforebygge Tertiærforebygge ARBEID TRENING INNFORMASJON TID SENKE RISIKO RIKTIG ERGONOMI STYRKE INDIVID BEVISSTGJØRING TRENE ØKT INNSATS ERGONOMISK TILRETTELEGGING OG INDIVIDUELLE INNLEGGSÅLER INFORMASJON RÅDGIVNING RISIKOGRUPPER RISIKOMILJØER ENDA MER TILRETTE- LEGGING/ TRENING INFORMASJON OG RÅDGIVNING De viktigste elementer i all god behandling er SAMARBEID C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 17
Primærforebyggende (hindre sykdom/ lidelse fjerne eksponering styrke individ). Første linje Kartlegge For foten og underekstremiteten vil dette bl.a. si: Hindre feilbelastning ved tilrettelegging av ergonomisk riktige sko. Bevisstgjøring på gangavviklingen, steglengden, og arbeidsstillingen ved gående og stående arbeid. Gi leger, fysioterapeuter, kiropraktorer, fotterapeuter, skoprodusenter, skoforhandlere, innkjøpere, HMS personell, og vernetjenesten spesiell utdanning i skoens etiologiske betydning, og skoens ergonomiske grunnprinsipper. Påvirke hele arbeidstakeren i riktig kroppsbruk og trening. Fokusere på aktivitet, variasjon og allsidighet i gangmønsteret og gangavviklingen i arbeid og fritid. Drive kampanjer, benytte massemedia og undervise på bred front på vanlig menneskers premisser. I denne sammenheng kan det nevnes at flere yrkesgrupper har arbeid som gir mellom 2000 til 30.000 steg per arbeidsdag. Hvis hver av disse eksponeringene blir en feilbelastning så vil dette representere en risiko for utvikling av muskel og skjelettlidelser, eller være utløsende opprettholdende eller forverrende til behandlingen, og effektoppnåelsen til rehabiliteringen av muskel og skjelettlidelsen. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 18
Sekundærforebygge (tidlig oppdage fjerne eksponering snu uheldig utvikling) For foten og underekstremiteten vil dette bl.a. si: Iverksette tiltak for personer med plager i fot og underekstremitet som kan disponere til muskel og skjelettlidelser. Profesjonell og planlagt påvirkning av utsatte individer og risikogrupper med forslag til kravspesifikasjoner til sko og om nødvendig å Andre linje tilpasse individuelle innleggsåler. Profesjonell analyse av arbeidsplassprofil, gange, og pedometriskanalyse med tanke endringer fra statisk til dynamisk gange eller forflyttning i Tiltak arbeidsprosessen. Oppdatere beslutningstagere for innkjøp av sko til å kunne utføre kvalitetskontroll og kvalitetssikring av sko til brukergruppe og brukerbehov. Tilrettelegge med opptreningsprogram etterfulgt av rådgivning og informasjon om tilstandens utvikling. Tertiærforebygge (attføring lindring) For foten og underekstremiteten vil dette bl.a. si: Finne Tredje linje alternative arbeidsoppgaver. Kreve at pasienten har en mer aktiv holdning til egeninnsats, trening. Kontakte tverrfaglige faggruppe for gjennomgang av behandlingsopplegget, og stanse behandling som ikke er effektive. Konklusjon Terapeutene må engasjere seg helt i den multifaktorielle årsaksmodellen til skorelaterte muskel og skjelettlidelser. Den tradisjonelle behandlingslinjen med liten interesse for et multifaktorielt helhetssyn er helt sikkert utilstrekkelig, også i behandlingen av skorelaterte muskel og skjelettlidelser. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 19
Vår dynamiske gange Når vi går så er dette en meget komplisert koordinasjon av mange kroppslige aktiviteter. Vi kan si at alle muskler, sener, leddband, ledd, nerver, m.v. blir aktivisert for å utføre bevegelser og vektoverføringene, og støtabsorpsjon som er nødvendig for å utføre det vi kaller en gange. Gangavviklingen er sammensatt av flere mekanismer som vi kaller kroppens støtabsorpsjonskjede. Denne støtabsorpsjonskjeden skal ta opp trykk og energi, som en del av denne kjeden så hører også rotasjoner i hele underekstremiteten med, og disse rotasjonene i underekstremiteten er årsaken til den nøyaktige avviklingslinjen vi får i foten. Når vi går med sko så kan skoens utforming (geometri) endre eller opphøre den viktige støtabsorpsjonskjeden i underekstremiteten. Fotens avvikling som går fra hælen, og følger yttersiden av fotbladet, for så å gå over til innsiden av fotbladet, og ut stortåa. Mange sko er overstabiliserende, og har en feil form, dette medfører at avviklingslinjen ikke får torsjon eller at avviklingen går ut stortåa (innsiden), men går ut på yttersiden. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 20
Fotens avviklingslinje A B Foten har 26 sentrale knokler, og 2 små seneben (Ossa sesamoidea). Disse knoklene danner en innbyrdes arkitektur som primært fordeler å absorbere energi under gange. Foten skal treffe underlaget i en heel strike på ca 30 på hælbenet, så går trykket på Terningbenet yttersiden av fotbladet frem til terningbenet (Os cuboideum). Fra terningbenet foretar vi en torsjon (vridning) som overfører avviklingen til innsiden (stortåa), og for så å gå ut stortåa. A: Fotens avviklingslinje B: Fotens coronalakse Foten utsettes for store mengder energi når vi går eller løper på varierende underlag. Foten er konstruert for å gå på mykt variert underlag som gir en belastning på ca 3,5 ganger kroppsvekten. I dag går vi i hovedsak på hardt underlag og med et lite innslag av mykt underlag. Når du går på betong eller asfaltunderlag utsettes foten for en belastning tilsvarende 6 ganger kroppsvekten. Når du løper på asfalt kan det gi en belastning på 15 ganger kroppsvekten. Ved slike ekstreme eksponeringer av trykk så bruker vi såler og sko til å kompensere for underdempingen. Problemet som kanskje er mindre kjent er at det kan også dempes for meget. Hvis vi overdemper så får dette også konsekvenser i form av problemer og lidelser. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 21
1. FAGKAPITEL Muskel og skjelettlidelser er den størst enkeltårsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge. Det er faglig enighet på omfanget, og at hovedårsaken til muskel og skjelettlidelser har sitt opphav i at vi over tid har en statisk feilbelastning i muskler, sener, og ledd. Gjennom de siste årene har det vært rettet stor oppmerksomhet på faktorer som kan: utløse, opprettholde, eller forverre muskel og skjelettlidelser. Mange tiltak er iverksatt, som for bedriftene har medført store investeringer på arbeidsplasstilpasning. Til tross av dette så har sykefraværet grunnet muskel og skjelettlidelser bare økt. Mange tilstander har en patologisk diagnose, men en etiologisk anamnese som kan være skorelatert. Helsetilstanden til befolkningen har ikke endret seg de 10-12 siste årene, men sykefraværet har økt. 1.1 Hva er muskel og skjelettlidelser - Felles betegnelse for smerter og ubehag i muskler, sener og ledd. Dette fører til nedsatt bevegelighet og redusert ytelse. - Årsak: Feilbelastning (Misforhold mellom kraft og motkraft) - NB! Kroppens varsellampe på uheldig belastning er smerte eller ubehag - Feilbelastningen KAN være andre steder i kroppen enn der utslaget kommer 1.2 Hva er ergonomi - Forebyggende tiltak rettet inn mot faktorer som kan utløse, opprettholde eller forverre belastningslidelser. 1.3 Sko og ergonomi Ja, at noe så jordnært som sko ikke tidligere har vært gjenstand for undersøkelse i forhold til fotens dynamiske aspekter er oppsiktvekkende i seg selv. All forskning innen biodynamikk er gjennomført på mennesket gående barbent, spørsmål blir hvor relevant dette er. Når vi vet gjennom forskning at deformiteter i foten gir feilbelastning, så skulle realitetene være klar når en sko kan gi den samme deformiteten. Hva disse feilstillingene betyr som utløsende, opprettholdene, eller forverrende på muskel og skjelettlidelser er i dag et tema som det settes fokus på. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 22
I de senere år har utdanningsinstitusjonene, og helsepersonell prioritert forebygning, og behandling av muskel og skjelettlidelser. Det har vært satt fokus på forhold som; løfteteknikker, sittestillinger, arbeidsstillinger, og arbeidsteknikker. Bedriftshelsetjenesten har kartlagt og gjennomført tilrettelegging av arbeidsplasser med forskjellige ergonomiske hjelpemidler. Disse tiltakene aleine synes ikke å være tilstrekklig i forebygning av problemet. Muskel og skjelettlidelser må sees på i et større helsefaglig perspektiv der vi inkluderer flere kjente faktorer som kan; utløse, opprettholde, eller forverre tilstanden. Til dette perspektivet er feil sko dokumentert som en faktor som gir feilstillinger både statisk og dynamisk i foten og underekstremiteten. Teorier og forskning på hva som utløser muskel og skjelettlidelser er konvertibel til de funn som er gjort på skoens utforming og form som viser at feil sko vil gi deformasjon av foten, og endringer i underekstremitetens dynamikk som følge av denne deformasjonen. Tradisjonelt har bedriftene (bedriftshelsetjenesten) rutiner for registrering av problemer i nakke, skuldre, rygg oppe, rygg nede, og hofteproblemer. Disse problemene er sett som arbeidsrelaterte problemer. Når vi snakker om registrering av spesielle fotproblemer, leggproblemer, og kneeproblemer er dette oftest mangelfullt. 1.4 Skorelaterte muskel og skjelettlidelser Det siste årene har det vært diskusjoner, nye lærebøker, gjennomførte forsøk, undersøkelser, foredrag, kurs for helsepersonell. Dette har i sum økt kjennskapen til, kunnskapen om og interessen for sko som faktor i forebygning og behandling av muskel og skjelettlidelse. Vi har dokumentert at sko som feilstiller foten under gange kan utløse, opprettholde, og forverre muskel og skjelettlidelser. Motsatt kan vi si et en riktig sko vil forbedre behandling og forebygningseffekten. Arbeidsmedisinsk avdeling ved Universitetet i Bergen, og undersøkelser gjennomført i det Norske Sjøforsvaret avdeling Haakonsvern viser klare forbedringer på muskel og skjelettlidelser ved å bruke sko som tilfredsstiller de ergonomiske kravspesifikasjoner. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 23
1.5 Skoens alignment som risikofaktor Denne hypotesen er basert på en undersøkelse om forhold ved skoens alignment som risikofaktorer for utvikling av belastningsskadene som følge av close packed position av fotens vektbærende strukturer i foten hos brukere av sko med avvik i coronalaksen. Resultatene er belyst opp mot anerkjent teori på området. Studiene som er analysert viser at det er en sammenheng mellom både anatomiske og biomekaniske, strukturelle avvik i foten i forhold til avviksgraden av coronalaksen i skoen i relasjon til nevnte akse i foten. Nedsatt dorsalfleksjon ser ut til å være sentrale faktorer for både shin splints og plantar fasciitis. Navicularefiksering og fiksering av Os fibula er sentrale sekundærkomplikasjoner til funksjonell hallux limitus. Metode: Spørreskjemaundersøkelse, ergonomiske kravspesifikasjoner til sko, datapediografisk analyse, datagrafisk analyse av sko. De siste 10 årene har vi hatt en gradvis fokusering og kunnskapsoppdatering på fagområdet sko som etiologisk faktor for utvikling av fot og kneeproblemer. Flere arbeidstakere går lengre distanser i høyere tempo enn tidligere. Gangdistansen kan variere fra 200 til 25.000 steg per arbeidsdag alt etter type arbeid. Gjennomsnittsvekten per arbeidstaker har økt de siste årene. Shoreverdien i skoens såler har endret seg radikalt de siste 10 årene. En konsekvens av dette er et høyere antall rapporterte belastningsskader. Klager på smerte i underekstremitet har hatt en konstant økning. Undersøkelse viser at 50 % av operatørene innen aluminiumsindustrien opplyser at det har fot og kneeproblemer (Morken 2000). En tverrskandinavisk undersøkelse i SAS Skandinavia bekrefter disse registreringene. En stor undersøkelse i Sjøforsvaret (FLO/SJØ) som ble avsluttet i 2002. Viser klare endringer på belastningen av foten etter skoens ergonomiske egenskaper (datapediografisk analyse). Under gange må foten tåle store belastninger. Ved store gangdistanser er selv små avvik fra normal fotstilling og fotavvikling nok til å gi belastningsskader i for eksempel legg, kne, hofte og rygg. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 24
Eksisterende litteratur beskriver i stor grad en karakteristikk av miljøet som underlag, temperatur, type arbeid, gangdistanse, sko, vekt, inkludert arbeidsvekt og arbeidstimer som risiko for skade. Mindre beskrevet er forhold ved enkeltindividet og dets indre faktorer. Det finnes hypoteser om årsaker til belastningsskader. Faktorer som Q vinkel, genu valgum/varum, benlengdeforskjell, overpronasjon, inversjon, kan disponere for ulike belastningsskader. Belastningen på muskel- skjelettsystemet avhenger av den individuelle arbeidstakeres kroppsvekt, sko, og hastighet ved gange. Arbeidstakerens fot møter bakken 200 25.000 ganger på en arbeidsdag. Kreftene som virker gjennom kroppen ved gange øker med kroppsvekt, hardhet på underlag, sko, og hastighet. Den vertikale reaksjonskraften som virker gjennom foten ved gange er todelt, med en reaksjonskraftspissen (deselerasjonskurve) i hælnedslaget (impakt), umiddelbart etterfulgt av en fremdrivende topp når foten skyver fra underlaget. Når ganghastigheten øker fra 1 m/s til 3 m/s, vil kreftene øke fra 1,6 til 2,3 ganger egen kroppsvekt, og fremdrivende krefter fra 2,5 til 2,8 ganger egen kroppsvekt. Dette betyr stor belastning på muskel- skjelettsystemet. Små anatomiske og biomekaniske skjevstillinger som ved vanlig gange er uten funksjonell betydning, kan over tid føre til skade. Barry et al sier at muskel- skjelettsystemet adapterer til økt belastning. Gjentatt overbelastning, som ikke tillater tid til reparasjon, resulterer i vevsrupturer og inflammasjon. Dette kan lett oppstå hos arbeidstakere som går mye og i tillegg har anatomiske og biomekaniske skjevstillinger. Ved overpronasjon vil stresset på strukturene som opprettholder mediale lengdebue øke, noe som kan føre til at disse strukturene etter hvert «klapper sammen» og vi får pes planus. Dette fører videre til økt innoverrotasjon av tibia som igjen øker stresset på leggens muskulatur og periost. En innoverrotasjon av tibia (cruralrotasjon) vil også presse sammen komprimere den mediale bue slik at den naturlige støtabsorpsjonskjeden blir redusert. Videre så vil denne applanasjonen av mediale bue øke lengden på foten, noe som i neste omgang strekker plantarfascien og kan utvikle seg til plantarfasciitt. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 25
Ved en applanasjon av den mediale bue så vil metatarsalknoklene dorsalflekteres noe som gir en close packed position av tarsalleddene. På den ene siden så er all litteratur om biomekanikk, dynamikk, ganganalyse, funksjonsanalyse beskrevet ut fra mennesket gående barbent på et plant underlag, på den andre siden så er det faktiske forhold at vi går med sko det meste av vårt liv, vi går i forskjellig terreng, underlag, hastighet, og store forskjeller i gangdistansen per dag som kan variere fra 10 35.000 steg per arbeidsdag. Vi har folk med lav kroppsvekt, høy kroppsvekt, store føtter, korte føtter, lang steglengde, og kort steglengde. Vi har sko som har høye hæler, flate hæler, spisse sko, bananformede sko, plant snørestykke på skoen, steilt snørestykke på skoen, ståltåhette på skoen, myke yttersåler, harde yttersåler, åpne sko, m.v. Vi har arbeidssituasjoner som er stående, gående, og sittende. På hvilken måte disse aspektene påvirker de dynamiske forhold vet vi mer om i dag. 1.6 Skoens intervensjon Skoen er utløsende opprettholdende forverrende til muskel og skjelettlidelser. Problemstillingen er at skoen gir foten en statisk feilstilling, og endrer de dynamiske forhold i underekstremiteten når du går, og står. Når jeg vurderer skoens påvirkning av foten så refererer jeg til anerkjent forskning fra; American Academy of Ortopeadic Surgeons (1965) "Joint Motion-Method of Measuring and Recording". Close packed position oppstår ved sko som har avvik i senteraksen (Coronalaksen) i adduksjon (bananform). De andre forholdene med skoen som kan posisjonere foten i denne stillingen er: - Feil vinkel til snørestykket låser skoen til mellomfoten (gir applanasjon (kompresjon) av den mediale bue). - Konkaviteter i skoen fremre del feilstiller første metatarsalknokkel i en dorsalfleksjon. - Gelenk som går fremfor torsjonslinjen i foten, hindrer torsjon, og gir en lateral avvikling. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 26
1.7 Fotens vanligste anomalier. Vi har selvfølgelig tilstander i føttene og underekstremiteten som har en patologisk årsak. Desto viktigere er det å vurdere om skoen kan utløse - opprettholde eller forverre effekten av behandlingene til 38 registrerte problemer. Jeg nevner noen sentrale tilstander som eksempel: - Endret Q vinkel - Applanasjon av mediale bue - Excavasjon av mediale bue - Pronasjon - Økt medial/ lateral cruralrotasjon - Økt medial/ lateral femoralrotasjon - Genum varum/ valgum - Valgus/ varus i subtalarleddet - Plantigradsendringer - Plantarfasciitt - Fettvevssvinn /fettvevdestruksjon - Desmitis - Morton`s metatarsalgia - Og andre tilstander som har sekundærkomplikasjoner i føttene og underekstremiteten. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 27
1.8 Skoens dynamikk og ergonomi Vi tenker oss skoen som statisk, og helt uten betydning om skoen påvirker foten og underekstremiteten når vi går. Vi kan tenke oss at vi går gjennomsnittlig 10 35.000 steg hver arbeidsdag, da er det naturlig å tenke seg at skoen må ha egenskaper som ikke påfører feilstilling av foten når vi går. I foten, og underekstremiteten har vi flere akser som er sentrale under gangen, disse har vesentlig betydning for fotens egenskap til vektfordeling, støtdemping og støtabsorpsjon. Jeg vil her beskrive de sentrale forhold ved skoen som gir foten feilstilling, og som påvirker fotens dynamiske aspekter. 1.9 EPSI ved sko. EPSI er en systematisk og skjematisk oppstilling av de områder ved sko som har innvirkning på fotens ergonomiske krav til bevegelse og mobilitet under gange (se testskjema ergonomiske kravspesifikasjoner til sko). Mitt arbeid har vært å synliggjøre disse eksterne faktorene som kan være utløsende opprettholdende og forverrende til habilitering og rehabilitering av tilstander i muskel og skjelettsystemet. De eksterne faktorene vil også ha en stor innflytelse på effekten av alle behandlinger knyttet til underekstremiteten og nedre ryggplager enten positivt eller negativt. Det meste av tidligere forskningsarbeid er gjennomført in vitro, og alle eksterne faktorer er utelukket i dette arbeidet. Denne prioriteringen har større akademisk betydning (begrenser variabler), enn den har klinisk betydning for det behandlende helsepersonell. Jeg har utelukket i hovedsak alle forsøk in vitro og inkludert alle eksterne faktorer i mine forsøk. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 28
1.9.1 EPSI ved senterakse KASUS P S ÅRSAK/ FØLGETILSTAND SENTERAKSE Senteraksen har korrelasjon til fotens coronalakse (longitudinalakse) De fleste merker eller produsenter har avvik i denne aksen. Man kan tolerere ca 0,5 cm avvik. Flere merker har opp til 3 cm avvik. Endringer i senteraksen gir skoen en banan form. Endringer i senteraksen øker motkraftfaktoren i foten. Skoen slites alltid der senteraksen går ut. NB: Tilstandene kan være en sekundærkomplikasjoner til andre sykdommer, og neurologiske tilstander. X X Senteraksen i skoen som avviker i forhold til fotens tilvarende akse vil styre avviklingen feil, og vektfordelingen i foten blir feil i forhold til fotens akse. Foten følger ikke torsjonslinjen i gangavviklingen. Avvik i senteraksen kan gi eller innvirke på flere etologiske tilstander. Medial senterakse på skoen: - Valgus av hæl - Mediale knesmerter (desmitis) - Ostechondritis subpatelaris - Leggsmerter - Navicularefiksering - Funksjonell hallux limitus - Overpronasjon - Sesamoiditis - Plantigradsendring - Hallux valgus - Incarnatus Lateral senterakse på skoen: - Varus av hæl - Laterale knesmerter (desmitis) - Ostechondritis subpatelaris - Leggsmerter - Navicularefiksering - Funksjonell hallux limitus - Hoftesmerter - Nedre ryggsmerter (idiopatisk) - Lateral avvikling - Addusert gange - Opphør av torsjon - Close packed position - Plantigradsendring - Avvik i den dynamiske aksen - Navicularefiksering - Hoftesmerter - Nedre ryggsmerter (idiopatisk) Empiriske undersøkelser viser også at knesmerter ofte henger sammen med endringer i fotens dynamiske avviklingslinje og akseendringer under gange. Ved addusert gange så vil lateralsenterakse forsterke tilstanden. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 29
1.9.2 EPSI ved fleksjonsaksen KASUS P S ÅRSAK/ FØLGETILSTAND FLEKSJONSAKSE X X Fleksjonsaksen til skoen skal være i overensstemmelse med tærnes grunnledd. Avvik i fleksjonsaksen kan gi eller innvirke på flere etologiske tilstander. Fleksjonsaksen har korrelasjon til tærnes bøyakse (metatarsophalangial). Finnes helst i sko som har snøringen langt frem. Sko som har overlappinger i forpartiet. Sko med yttersåle som har en bruddlinje. Endringer i fleksjonsaksen øker motkraftfaktoren i foten. NB: Tilstandene kan være en sekundærkomplikasjoner til andre sykdommer, og neurologiske tilstander. Fleksjonsakse fremfor grunnleddet: - Unguis incarnatus - Callositeter dorsalt på tærne - Retraksjon av tærne - Artritt - Ossøs defigurasjon - Bursitt - Funksjonell hallux limitus - Hematoma subungialis - Clavi - Tinea pedis - Maserasjoner Fleksjonsakse bakenfor grunnleddet: - Sesamoiditis - Plantigradsendring - Hallux valgus - Incarnatus - Morton s metatarsalgia - Lateral avvikling - Navicularefiksering - Close packed position - Skorelatert pes plano transversus - Leggsmerter - Endret helningsvinkel til metatarsalknoklene Empiriske undersøkelser viser også at ved fleksjonsakse fremfor grunnleddet vil gi kompresjon av tærne sidesveis. Ved fleksjonsaksen bakenfor grunnleddet så vil man komprimere metatarsalknoklene sidesveis. Har vi problemer eller deformasjoner i tærne eller forfoten så er fleksjonsaksen sentral i vurderingen til behandlingen Fleksjonsaksen har stor betydning i avviklingslinjen i foten under gange. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 30
1.9.3 EPSI ved tyngdeaksen KASUS P S ÅRSAK/ FØLGETILSTAND TYNGDEAKSEN Tyngdeaksen har korrelasjon til ankelleddet (Art. talocruralis). X X Tyngdeaksen til skoen skal være så nær ankelleddets akse som mulig. Hvis skoen blir fremtung så øker dette belastningen til musklene fremme på leggen. Avvik i tyngdeaksen kan gi eller innvirke på flere etologiske tilstander. Finnes helst i sikkerhetssko som har frittstående hæl og ikke i kilehæl. Skoen blir fortung, og kraftmomentet i leggens muskler øker (vekt X arm). Man skal være opptatt av vektplasseringene i skoen, og ikke i selve egenvekten til skoen. Tolerabel verdi er ca 6 cm fra ankelleddet. Tåhetteforsterker og tåkappe i stål vil sammen med kraftig mønster i yttersålen øke avstanden på tyngdeaksen i forhold til ankelleddet. NB: Tilstandene kan være en sekundærkomplikasjoner til andre sykdommer, og neurologiske tilstander. Tyngdeaksen - fremtung sko: - Leggsmerter - Callositeter dorsalt på tærne - Retraksjon av tærne - Plantarfasciitt - Bursitt - Funksjonell hallux limitus - Feil hælimpakt - Redusert steglengde - Hoftesmerter - Nedre ryggsmerter - Navicularefiksering - Periositt - Tarsal tunnel syndrom Empiriske undersøkelser viser også at ved tyngdeaksen distalt fremfor ankelleddet vil gi økt belastning i leggens muskler. Belastningen og kraftfaktoren øker proporsjonalt med avstanden til tyngdepunkt i forhold til ankeleddet. Har vi problemer i ankelleddet eller leggsmerter så er tyngdeaksen sentral i vurderingen til behandlingen. Tyngdeaksen har stor betydning i avviklingslinjen i foten under gange. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 31
1.9.4 EPSI ved binnsåle KASUS P S ÅRSAK/ FØLGETILSTAND BINNSÅLEN X X Binnsålen er fotens underlag (den første flaten foten møter). Harde binnsåler med innlaminert stålgelenk kan skade fotens støtdemping, og Materialet til binnsålen er avgjørende for hardheten. overstyre torsjonslinjen i foten under gange. Det er flere faktorer med binnsålen som er avgjørende i forhold til dynamikk. Hardheten og form til binnsålen kan gi eller innvirke på flere etologiske tilstander. Binnsålen skal ha form etter foten, det er målt over 4,5 cm feil på binnsåler (bananform). Ved harde binnsåler, så skal binnsålen ha en dekksåle over som er plan er kavitetsregulerende. Binnsålen må ikke være bananformet dette gir lateral avvikling. NB: Tilstandene kan være en sekundærkomplikasjoner til andre sykdommer, og neurologiske tilstander. Konkavitet forpartiet: Konkavitet i hælen: Bananform: - Skorelatert tverrplattfot - Morton`s metatarsalgia - Retraksjon av tærne - Callositeter/ clavi - Leggsmerter - Sesamoiditis - Plantigradsendring - Fettvevsprolaps av hælens fettvev - Plantarfasciitt - Hælsmerter - Callositeter - Fissurer - Lateral avvikling - Close packed position - Laterale knesmerter (desmitis) - Addusert stilling i forfoten - Hoftesmerter - Nedre ryggsmerter Hardhet: - Smerter i fotens plantare strukturer - Fettvevssvinn - Leggsmerter - Knesmerter Empiriske undersøkelser viser at fotens underlag er medvirkende årsak til flere problemer i underekstremiteten. Binnsålen har stor betydning for avviklingen i foten, og støtdempingen, støtabsorpsjonen i fotens ledd og strukturer. C:\Documents and Settings\Terje Haugaa\Mine dokumenter\sas\skoprosjekt.doc 32