Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR OPPGAVER. Opplæringsplan, oppgaver, og innsendingsbesvarelse DEL 14. Forfatter: Terje Haugaa

Transkript

1 Sko, bevegelse og helse MANUAL FOR OPPGAVER Opplæringsplan, oppgaver, og innsendingsbesvarelse DEL 14 Forfatter: Terje Haugaa

2 Innhold INNLEDNING MÅLGRUPPE MÅL Hovedmål Delmål ORGANISERING OG GJENNOMFØRING EVALUERING OG SENSURERING AV OPPGAVEBESVARELSE ARBEIDSFELT FOR BEDRIFTSTERAPEUTEN OPPLESNING OG FORBEREDELSE TIL STUDIET Tema 1. Såleteknikk (opplesning) Såleteknikk (innsending)... 7 Tema 2. Pedografi (opplesning) Pedografi (innsending)... 9 Tema 3. Sko (opplesning) Sko (Innsending)...11 Tema 4. Anatomi og biomekanikk (opplesning) Anatomi og biomekanikk (innsending)...14 Tema 5. Diagnose (opplesning) Diagnose (innsending)...16 Tema 6. Ganganalyse (opplesning) Ganganalyse (innsending)...18 Tema 7. Metodelære (opplesning) Metodelære (innsending)...20 Tema 8. Forskning (opplesning) Forskning (innsending)...22 ARBEID MELLOM BREVBESVARELSE Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 1

3 INNLEDNING Tidlig i arbeidet med å utvikle Bedriftsterapeututdannelsen (BT), var jeg i en faglig samtale om sko og fotproblemer med en kollega i Nederland. Han var svært "lei" av alle som mente de hadde løsninger, og teorier på sko, og ikke minst "quick fix" på det meste. Jeg har sammen med mine kolleger alltid arbeidet etter følgende motto: "Ikke fortell meg, men vis meg hva du har gjort, om jeg forstår, da kan vi diskutere, hvis jeg ikke forstår, da kan du forklare meg det. Den profesjonelle er den som utøver, og uttaler seg om det han/hun er utdannet til, da skjønner du hvor mange amatøren vi har med å gjøre. Jeg har siden denne introduksjonen vært mer klar, og engasjert på å bygge opp faget BT (manual 2) etter struktur og metodikk som viser faget i struktur, noe som jeg mener er bedre enn det skrevene ord, og er kontrollerbart og lettere å oppdatere med ny kunnskap. Når undersøkelser viser at 54 % av den yrkesaktive delen av befolkningen opplyser at de har ett eller flere fotproblemer så må dette tas på alvor. Vi vet også at det er en klar sammenheng mellom fotproblemer og ergonomien til skoen. Vi vet også at måten arbeidsplassen er tilrettelagt, hvordan du utfører arbeidet, hvor langt du går i løpet av en arbeidsdag, og ikke minst hvordan du går, og belaster kroppen i løpet av arbeidsdagen har betydning for utviklingen av helseproblemer (manual 1). Ingen læreplaner eller opplæringsplaner jeg har gjennomgått (alt tilgjengelig) har i sin utdanning etiologiske faktorer til fot, legg, og kneproblemer utover generelt nivå. Hvilke faktorer ved sko som kan: utløsende, opprettholdende, og forverrende fot, legg, kneproblemer er ikke belyst i noen læreplaner. Da jeg utviklet faget Biomekanisk Terapi, og utdanningen til Bedriftsterapeuten var det helt "naturlig", og kvalitetssikre dette med etterprøvbarhet via kompendier og Manualer. Jeg har skrevet 5 kompendier, og 15 manualer. Bakgrunnen for dette er at faget må, og skal være i utvikling, og da må kompendier og manualer kunne forbedres, videreutvikles, og verifiseres. Alle kompendier er i hovedsak primærkunnskap, alle manualer er primærkunnskap. Det er utviklet en web basert opplæring som er på ca sider, bilder, videoer. Det meste i opplæringsprogrammet er primærkunnskap. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 2

4 1. MÅLGRUPPE De som har gjennomført modulene i alle kursrekkene til Biomekanisk terapi, og de som har annen godkjent relevant kompetanse. 2. MÅL 2.1 Hovedmål Kvalifisere studenten til en kritisk vurdering av egen kunnskap, og kompetanse i forhold til samfunnets behov, og prioriteringer. Kunne gjennomføre kvalifiserte undersøkelser, utvikle relevante metoder, og kunne effektevaluere tiltak som er iverksatt. Utvikle «ny» kunnskap er sentralt i utdannelsen, da faget hele tiden er i utvikling, må studenten ha kollektiv faglig ansvar for utvikling av faget. Studentene skal ha kunnskap, og kompetanse om sko, gange, arbeid, bevegelse som etiologisk faktor til: uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer. 2.2 Delmål Studenten skal: o utvikle forståelsen for, og se sammenhengen mellom bevegelse og helse i en bedrift og samfunnsperspektiv o utvikle kompetanse i kreativ, tverrfaglig samhandling o kunne planlegge, kartlegge, gjennomføre, analysere, evaluere, og iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak i et helseperspektiv o få kunnskap om, og erfaring i bruk av ulike metoder, hvor: sko, arbeidsprofil, bevegelse, arbeidsplassprofil er et virkemiddel innen forebygging og rehabilitering av uspesifikke muskel og skjelettlidelser o få økt tverrfaglig forståelse slik at ulike grupper blir ivaretatt gjennom å satse på bedriftsterapeut o kunne se betydningen av samarbeid mellom utøverne i alle behandlingsledd i forbygning og rehabilitering av uspesifikke lidelser Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 3

5 3. ORGANISERING OG GJENNOMFØRING Etter å ha gjennomført tre kursrekker med samlinger i faget Biomekanisk terapi (BMT), er studenten kvalifisert til studiet Bedriftsterapeut (BT). Det er en fordel, men ikke en forutsetning at studenten er i praksis under utdanningen. Utdanningen til BT er utviklet etter resultatene fra store undersøkelser på uspesifikke fot, legg, og kneproblemer i Norske, og Skandinaviske bedrifter. Vi har gjennomført store søk på nett, database, og læreplaner til relevante yrkesgrupper som: Fysioterapi, ortopedi, sykepleie, ergoterapi, og ikke funnet at noen av disse faggruppene har utdannelse i de fagene som her blir presentert. Fagstoffet er i sin helhet presentert i opplæringsprogrammet Podologi, 15 manualer, og 5 kompendier. Studenten ved BT må besvare åtte innsendelser (oppgaver) som er beskrevet i opplæringsprogram og denne manualen. I tillegg skal studenten "lese seg opp" ved og besvare oppgaver som er representert under hvert kapittel i opplæringsprogrammet. Oppgavene rettes og vurderes fortløpende etter innsending. Besvarelsen skal være presentert på en slik måte at de er etterprøvbare både i innhold og referanse. Opplæringstiden er estimert til ca. 12 mnd. Fra oppstart til siste innsending er gjennomført, under spesielle omstendigheter kan dette fravikes. Undervisningen og veiledningen foregår via: epost, SMS, skype, og telefon. 3.1 EVALUERING OG SENSURERING AV OPPGAVEBESVARELSE. Alle innsendte oppgaver blir gjennomgått av instruktør eller faglig ansvarlig for vurdering. Det vektlegges evnen til å bearbeide besvarelsen fra kunnskapsnivå opp til vurderingsnivå. Bruke teori for å bygge sin egn argumentasjon til pålitelig kunnskap og upålitelig kunnskap, utforme sine egne teorier, og prøve disse ut i praksis basert på kvalitetssikrede metoder. Oppgavene besvares med Bestått eller ikke bestått. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 4

6 3.2 ARBEIDSFELT FOR BEDRIFTSTERAPEUTEN BT er et dynamisk fag som hele tiden utvikles, og tilpasses samfunnets behov. Når over 54 % av den yrkesaktive del av befolkningen opplyser at de har ett eller flere fotproblem, og % av aldergruppen år opplyser de har ett eller flere fotproblemer, så skjønner vi i dag at kunnskap, og utdanningen ikke er i tråd den praktiske virkelighet. Vi vet også at ca % av skoene på det Norske markedet ikke tilfredsstiller de ergonomiske kravspesifikasjonene som vi setter på faglig grunnlag. 6. OPPLESNING OG FORBEREDELSE TIL STUDIET. Det er viktig og se utdanningen i et perspektiv som bygger på følgende fakta: 54 % av den yrkesaktive del av befolkningen har ett eller flere fotproblemer (basert på 9700 kandidater), ca. 30 % har leggsmerter, og 40 % knesmerter, av denne gruppen hadde 3 % callositeter, clavi, negleproblematikk. Biomekanisk Terapi (BT) er en behandlingsform som fokuserer på etiologi (årsakslære), der man skiller klart mellom spesifikke (legediagnostisert), og uspesifikke (ikke legediagnostisert) fot, legg, og kneproblemer. Utdanningen til fotterapeut er uheldigvis på videregående skole nivå, og alle vår samarbeidspartnere er utdannet på høyskole eller universitetsnivå, dette utgjør en forskjell. Alle fagområder i BT utdanningen er ikke representert i annen utdanning på høyere nivå, men deler, og avsnitt kan være representert. Faget BT er et praktisk teoretisk fagområde som beveger seg fra tradisjon til dokumentasjon,. Studenten må sette seg inn i hva, og hvorfor metode er viktig, lese seg opp på resultater av undersøkelse, for så å gjennomføre enkle undersøkelser i sin egen virksomhet. Alle manualer, kompendier, og menyer i opplæringsprogrammet må gjennomgås. Det er viktig at Tema og opplesningsoppgaver blir fulgt nøye, og arbeidet med under utdanningen. Alle besvarelser på innsendingsoppgavene skal begrunnes, og dokumenteres. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 5

7 Tema 1. Såleteknikk (opplesning) Manualer Kompendium Dataprogram. Målet er at du skal kunne redegjøre for følgende (skal ikke sendes inn): 1. Hvordan må ett såleverksted utformes for å ivareta sikkerhet, og miljøaspektet? 2. Sålematerial kan være helsefarlig å bearbeide (slipestøv, lim), hvordan ivaretar du egen sikkerhet? 3. Hvilke faglige forutsetninger må en sålemaker ha? 4. Hvilke materialer brukes vanligvis til såler? 5. Det er forskjell på absorberende og støtdempende såler, hva er forskjellen? 6. BT benytter såleteknikk som et hjelpemiddel for og nå et behandlingsmål, Hvilke mål tenker du på her? 7. Må sålen på høyre og venstre fot være lik? 8. Hvilke hensyn må du ta når du lager innleggsåler til sikkerhetssko? 9. Vi vet du kan løse ett problem med innleggsåle, men du kan også skape problemer, tenk litt over hvilke. F.eks. løfter hælen, øker belastning på forfoten. 10. Hvordan går du frem for å skille mellom muskulært betinget plattfot, og strukturelt (anatomisk) betinget plattfot? 11. Når tid skal du ikke lage såler? 12. På det norske markedet er det mange tilbydere av såler. Både individuelle og standard såler, kan du nevne noen aktører? 13. Mye forskning viser at såler ikke har effekt. Kan du tenke hvilke forhold som må være tilstede for å få effekt av innleggsåler (sko, strømper, vekt, osv.)? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 6

8 1. Såleteknikk (innsending) 1. Korrigeringsteknikk inndeles i fem kategorier, hvilke? 2. Hva er forskjellen på statisk og dynamisk såletilvirkning (såler)? 3. Forskningen på ortopediske innleggsåler, og innleggsåler i forhold til nedre ryggplager viser liten effekt, hvorfor det? 4. Hvilket kunnskapsgrunnlag må man ha for å tilvirke såler etter faglig forsvarlighet? 5. Hvis en såle kan løse en ting, kan den vel også ved feil gi problemer, kan du nevne noen eksempler på dette? 6. Hvordan vil du kvalitetssikre behandlingen der du bruker såle, hvordan går du frem for å inkludere og ekskludere faktorer? 7. Når du velger material til såle eller avlastning, hva vektlegger du? 8. Vi har absorberende material, støtdempende material, og korrigerende material, kan du nevne noen eksempler på disse? 9. Hva menes med densitet, er det sammenheng mellom densitet og hardhet? 10. Hvilke funksjonelle tilstander i foten kan resultere i at vi ikke skal benytte såler, eller korrigering? 11. Hvordan vil du gå frem ved såle til Symptomatisk fleksibel pes plano og ved Asymptomatisk fleksibel pes plano, og hvilke faglige vurderinger vi du foreta underveis? 12. Hvilken såle vil du gi til: plantarfasciitt, sesamoiditt, Morton`s, incarnatus, mediale knesmerter (desmitis), leggsmerter? 13. Såler selges på butikker og annet av personell uten utdanning. Der benyttes blant annet tredemølle med video, E-med for å selge såler til sko, hva mer du om dette? 14. Fysioterapeuter har ikke utdannelse i såleteknikk, og om sko. Hva mener du om at denne gruppen nå også lager såler og veileder om sko? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 7

9 Tema 2. Pedografi (opplesning) Manualer Kompendium Dataprogram. Målet er at du skal kunne redegjøre for følgende (skal ikke sendes inn): 1. Se på yttersålen til dine sko, se hvor det er slitt, hvilken informasjon får du ut av dette? 2. Se på hælen til yttersålen, hvor er den slitt, og hva betyr dette? 3. Se på forfoten, er den slitt under tverrbuen, og hva betyr dette? 4. Kan du se hvor toe off er på forpartiet? 5. Er det noen plasser på yttersålen som er mer slitt enn andre område, og hva betyr dette? 6. Gjør disse analysene sammen med tradisjonell pedografi, ser du forskjell på det dynamiske (skoen), og det statiske (pedografiet), og hva betyr forskjellen? 7. Lag en innleggsåle av multiform, gå med denne sålen i 14 dager, ta ut sålen, kan du se belastningsområdene på sålen, og hvordan tolker du sålen? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 8

10 2. Pedografi (innsending) 1. Hva betyr pedografi, og hvilke metoder finnes? 2. Hvordan endrer aksene seg i foten fra det stående menneske (statisk) til gående menneske (dynamisk)? 3. Vi kan si at "tradisjonell" pedografi bare viser den statiske aksen i TC, men hvis aksen er endret statisk indikerer det et akseavvik. Vi sier også at E-med, og pedarsåle bare gir et avtrykk av foten gående barbent, og sier ingenting om sko eller andre forhold. Hvilke informasjon kan vi trekke ut av disse avtrykkene som du ikke kan observere ved en ganganalyse? 4. Hvilken betydning har en faglig kvalitativ ganganalyse? 5. Hva er begrensningene med tradisjonell pedografi? 6. Hva er datapedografi? 7. Hva viser E-med, og pedarsåle, hvilke informasjon gir disse? 8. Ortopediske innleggsåler er bygget etter statiske avtrykk. Hva mener du er styrke og svakhet med disse sålene? 9. Ortopediingeniører og ortopediteknikker tenker ikke på sko, yrke, etiologi, eller gangdistanse i utforming av sine innleggsåler, hva er din mening om dette? 10. Når tid skal du ikke lage såler til en pasient? 11. Hvilke metode for pedografi benytter du i dag? 12. Ta bilde av skoen du analyserer yttersålen på, og innleggsåle, eller pedografi du har brukt, sammen med tolkningen din? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 9

11 Tema 3. Sko (opplesning) Manualer Kompendium Dataprogram. Målet er at du skal kunne redegjøre for følgende (skal ikke sendes inn): 1. Hva er definisjonen til sko? 2. Hva menes med sikkerhetssko? 3. Hva står ISO EN 20344;2011 for? 4. Hvilke komponenter består en sko vanligvis av? 5. Hvilke type material i yttersåler finner vi? 6. Gå gjennom ditt sortiment av sko, hvor mange forskjellige sko har du? og hvordan er de ergonomiske egenskapene til skoene dine? 7. Hvilke faktorer ved sko kan utløse, opprettholde, eller forverre fot, legg, kne, og ryggproblemer? 8. Kan du nevne forskjellige brukergrupper til sko, f.eks. industri bruker sikkerhetssko, idrett (fotball) bruker fotballsko. 9. Hvordan vil du rådgive om sko til til forskjellige grupper som har: plattfot, hulfot, plantarfasciitt, hallux valgus, mediale knesmerter (myogent), laterale knesmerter (artrogen)? 10. Hvis du har en pasient som hovner opp i føttene i løpet av arbeidsdagen, vil du da anbefale sko av lær eller av syntetisk materiale (mach), og hvorfor? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 10

12 3. Sko (Innsending) 1. Hva er definisjonen til sko, og hvilken funksjon skal en sko ivareta? 2. Hva er forskjellen på en pinnesko og strobelsko, hvilke egenskaper og fordeler har pinnesko? 3. Hvordan tester du sko for å ivareta fotens dynamiske akser? 4. Se eksempel på medisinske brukergrupper (under), utform tilsvarende for anatomiske, yrkesmessige, og idrett. 5. Gjennomfør ergonomisk test av sko på dine egne sko, og vurder resultatene. 6. Under meny 6.4 forklar hvorfor disse problemene kan oppstå som det henvises til. 7. Sko som lagrer og produserer varme, kan du forklare hvordan? og hvilke forhold er det med sko som kan redusere varmen? 8. Pasienter med alvorlig diabetes er en risikogruppe. Ta utgangspunkt i et påbegynnende sår på foten (sesamoideområdet), hva vil du nå vektlegge om sko og strømper for denne pasienten, og hvilke spørsmål vil du stille? 9. Hvor mange par sko importerer Norge hvert år? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 11

13 EKSEMPEL PÅ MEDESINSKE BRUKEGRUPPER Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 12

14 Tema 4. Anatomi og biomekanikk (opplesning) Manualer Kompendium Dataprogram. Målet er at du skal kunne redegjøre for følgende (skal ikke sendes inn): 1. Hvordan vil du gå frem i palpasjonsanatomien (PA) for å lokalisere Trochanter major? 2. Lokalisere ved PA fotens knokler? 3. Utfør føringstester på pasientene? 4. Svingfasen (pendelfasen) i foten er kinetisk energi, hva menes med det? 5. Gå gjennom fotens knokler, ledd, muskler, retinaculum, nerver, og bevegelsesutslag. Hvor er det plane leddflater, og konveks - konkav leddflater, hvilke muskler er aktiv i en pronasjon/ supinasjon? 6. Har du best støtdemping i hæl eller forfot, og hvorfor er det slik? 7. Hva menes med compliance og hva betyr dette for skorelatert tverrplattfot? 8. Hvordan kan man skille mellom skorelaterte fotproblemer og anatomisk betinget fotproblem? 9. Kan du forklare knoklenes bevegelse ut fra knokkelens form? 10. Hva er den anatomiske optimale fotstilling når du går, og hvorfor? 11. Hva er sammenhengen mellom funksjonell hallux rigidus og ekstensjon i hofta når vi går? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 13

15 4. Anatomi og biomekanikk (innsending) 1. Hvordan vil du forklare konveks-konkavteorien? 2. Hva er "normal" bevegelse i de forskjellige knokler i foten når vi går? 3. Hvilke bevegelseshemmede faktorer har vi i foten? 4. Hva er retinaklenes funksjon? 5. Hvilke muskler, bevegelse påvirkes av nervene fra: L1, L2, L3, L4, L5, S1 6. Hvilke knokler i foten har konvekse flater, hvilke har konkave flater, og hvilke har plane flater? 7. Hva er normal bevegelse i foten ved: dorsalfleksjon, plantarfleksjon, abduksjon, adduksjon, inversjon, eversjon? 8. Hvilke bevegelser har vi i subtalarleddet når vi går? 9. Hvilke av kondylene i kneet er størst, og hvorfor? 10. Forklar trykk, trykkfordeling, bevegelse, muskelaktivitet, nerveinnervasjon fra foten til kne når vi går (fra impakt til toe off)? 11. Hvordan inndeles intervallene i foten? 12. Hva skjer i de forskjellige intervallene? 13. Foten har tre bevegelsesretninger når vi går, kan du forklare litt om disse? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 14

16 Tema 5. Diagnose (opplesning) Manualer Kompendium Dataprogram. Målet er at du skal kunne redegjøre for følgende (skal ikke sendes inn): 1. Hvordan kommer man frem til en diagnose? 2. Vi har legediagnose, og sykepleierdiagnose, og terapeutdiagnose, hva er forskjellen på disse? 3. Hvilke metodikk må benyttes for å komme frem til en terapeutdiagnose, og hvordan kvalitetssikre diagnosen? 4. Søk på Google på ordet Hælsmerter, og vis som bilde, du får nå flere tusen besvarelse. Ut fra dette ser vi hvor viktig eksakt beskrivelse fra pasienten er. Hvilke kunnskap og kompetanse behov mener du må være tilstede for å stille en riktig diagnose (nevn 5 forskjellige hælsmerter)? 5. En diagnose skal være etterprøvbar, hvordan sikrer du det? 6. Tenk igjennom hvor mange forskjellige gangprofiler du har, og i hvilken situasjon du endrer gangen. 7. Vi kan si at patologiske diagnoser (spesifikke) utføres av lege, og Etiologiske diagnoser (uspesifikke) faktorer som kan: utløse, oppretthold, eller forverre fot, legg, og kneproblemer er noe som BT skal kunne gjennomføre. Kan du nevne noen eksempler på disse forskjellene? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 15

17 5. Diagnose (innsending) 1. Kan du navngi, dokumentere, og redegjøre for tilstander som kan oppstå som følge av nedsatt dorsal bevegelse i art. talocruralis? 2. Diagnosen plantarfasciitt er sammensatt av flere faktorer, hvordan kan du, og vil du inkludere eller ekskludere faktorer som betydningsfulle eller mindre betydningsfulle til behandling. Hvordan kvalitetssikre behandlingen. 3. Hva kan utløse, opprettholde eller forverre plantarfasciitt? 4. Hvordan inndeles pes plano valgus? 5. Forskning viser at innleggsåler har marginal betydning i behandling av de fleste diagnoser, men noen såler har beviselig effekt på fotproblemer, hvilke, og hvorfor? 6. Sesamoiditt er en tilstand som kan ha mange årsaken, kan du nevne noen, og forklare hvorfor? 7. Nevn forskjellen på spesifikke og uspesifikke tilstander i foten, og hvilke tiltak som skal iverksettes til disse? 8. Hva er et tractus iliotibialis syndrom? 9. Hva er trochanter bursitt? 10. Hva er piriformissyndrom? 11. Hva er etiologien bak spørsmål 8,9,10, og hvordan behandles disse? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 16

18 Tema 6. Ganganalyse (opplesning) Manualer Kompendium Dataprogram. Målet er at du skal kunne redegjøre for følgende (skal ikke sendes inn): 1. Søk på nettet (Google) på ordene «Ganganalyse», og vis bildene. Her får du opp mange bilder og illustrasjoner. Gjør deg kjent med resultater, og din mening om forskningen på dette feltet? 2. Ta en tur på «byen», og observer gange til forskjellige folk. Gjør en opptelling på 100 personer på følgende: Hvor mange går med fotbladet utoverført, og hvor mange har korte steg (short stepper)? 3. Gå en tur, og bruk armene aktivt i pendelfasen, hvordan merker du dette? 4. Hva er riktig, og hva er feil gange? 5. Gå med føttene innover, hva kjenner du, og hvorfor? 6. Tenk igjennom hvor mange forskjellige gangprofiler du har, og i hvilken situasjon du endrer gangen. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 17

19 6. Ganganalyse (innsending) 1. Hva er en ganganalyse? 2. Forklar en "riktig" gange når du går på plant underlag (asfalt eller betong) uten hindringer? 3. Enkeltvis sier vi at hver av oss har ca 30 forskjellige gangsett alt etter hvilket underlag, og sko vi bruker, kan du nevne 7-10 forskjellige gangsett, og begrunne disse? 4. Ved ganganalyse så tolker vi funn for å kartlegge hva som er utløsende, opprettholdende eller forverrende på tilstanden. Kan du nevne noen tilstander som direkte er koblet til gangen? 5. Pendelfunksjonen til armene har en viktig funksjon. Utfør følgende forsøk: Mål opp en strekning på 50 meter. Gå først denne strekningen med armene på ryggen, mål avstanden på stegene, og antall steg. Gjør det samme forsøket med pendlende armer. Her ser du en markant forskjell, kan du forklare dette, og hva det betyr? 6. Ekstensjon av Os femur (hoften) er viktig for rotasjonen i pelvic, vil en ekstensjon i Os femur øke eller senkes ved høyhælte sko? Begrunn svaret ditt. 7. Forklar rotasjonen fra bekken til torsjon i foten når du går? % av underlaget vi går på asfalt, betong (statisk). Vi går på store flater uten hindring eller variasjon. Foten og mekanikken i kroppen vår må utsettes for adekvat stimuli, og dynamisk variasjoner for å holde muskelbalansen. Hva tror du den statiske belastningen kan gi av problemer? Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 18

20 Tema 7. Metodelære (opplesning) Manualer Kompendium Dataprogram. Målet er at du skal kunne redegjøre for følgende (skal ikke sendes inn): 1. Hva er definisjonen av metode? 2. Hvordan vil du bygge opp et prosjekt? 3. Hva menes med Data, kildedata, primær og sekundærdata, virksomhetskunnskap? 4. Hvilke krav må du stille til utfører (prosjektansvarlig) av prosjekt? 5. Hvilke betydning har validitet og reliabilitet? 6. Hva menes med inkluderende og ekskluderende faktorer til prosjekt? 7. Hvilken betydning har virksomhetsteori, og virksomhetslære for et vellykket prosjekt? 8. Du skal bygge opp ett prosjekt, beskrive metodevalg, og lage et draft for utførelse 9. Myndighetenes intensjon om å redusere sykefravær, og hva du kan bidra med i dette arbeidet? 10. Hvordan vil du gjennomføre forundersøkelser, og identifisere normalverdier? 11. Hvor skal man benytte kvalitative og kvantitative metoder, og metodetriangulering. 12. Hvor viktig er det å tolke forskjellige manualer til prosjekt, og utvikle egne manualer. Daglig bruker vi metoder slik som ved: Baking(oppskrift), handle (handlelapp), Matlaging (oppskrift), vi kan si at metode er en systematisk måte man følger for å nå ett mål. Ny kunnskap eller fagutvikling er ett resultat av metode. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 19

21 7. Metodelære (innsending) 1. Hvilke krav må vi stille til "ny kunnskap", hvordan kvalitetssikre "ny kunnskap"? 2. Hva menes med: kvalitative metode, kvantitative metoder, objektive, subjektive metode, valid, reliabilitet? 3. Hvordan vil du designe en metode til en undersøkelse f.eks. er det sammenheng mellom alder og fotproblemer, eller er det forskjell på forekomst av fotproblemer mellom kjønn i samme alder? 4. Nevn noen eksempler på metode du benytter i din daglige situasjon? 5. Hvorfor benytter vi metode? 6. Når du som helsearbeider fører journal, logg, eller en eller annen form for nedtegnelser har dette ett eller flere formål, kan du forklare hvilket formål? 7. Hvilke metode vil du benytte til å "diagnostisere": plattfot, og plantarfasciitt? 8. Hvilken metode vil du benytte for å gjøre dine kunnskaper kjent for dine kollegaer, og samfunnet? 9. Vi har et uttrykk som heter "nice to know and need to know" hva menes med dette innen fagutvikling? 10. Hvordan vil du ivareta faglig forsvarlighet i praksis? 11. Vi sier alltid at: "Et resultat blir aldri bedre enn metoden som benyttes, og kunnskapen forskeren besitter". Med utgangspunkt i dette utsagnet kan du beskrive hvilke kvaliteter en forsker må besitte for å forske på f.eks skorelaterte fotproblemer. Tanken er å forstå verdien av kildekritisk analyse til forskning. 12. Praktisk prosjekt: Lag en prosjektplan på et prosjekt du synes er relevant og gjennomføre, og at prosjektet har en samfunnsnyttig, eller faglig verdi. Prosjektet skal være på minimum 30 A4 sider, linjeavstand 1,5. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 20

22 Tema 8. Forskning (opplesning) Manualer Kompendium Dataprogram. Målet er at du skal kunne redegjøre for følgende (skal ikke sendes inn): 1. Gå inn på gjør deg kjent med forskjellige forskninger som er gjennomført. 2. Søk på nettet (google) på shoe sience, og vis bildene. Gjør deg kjent med resultater, og din mening om forskningen? 3. I forskning er produktkunnskap viktig, hvilken bakgrunn bør du inneha for å forske på effekten av innleggsåler? 4. Hva er forskjellen på industriforskning og samfunnsforskning? 5. Hvordan kan vi skille mellom pålitelig og upålitelig forskning? 6. Hvilken forskning er gjennomført i fotterapifaget? 7. Les manual 1, og gå inn på meny 1 i programmet. 8. Bruk selvrapporteringsskjemaet på alle dine pasienter eller andre (30 stk), hvilken informasjon har du nå fått etter du har analysert eller vurdert resultatene? 9. Gå på en skobutikk og vurdere hvor mange sko som har akseavvik «bananform», hva sier disse resultatene deg? 10. Til spørsmål 8, skal du også se om det er andre plager pasienten har, som du ikke blir oppsøkt for. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 21

23 8. Forskning (innsending) 1. Hos gruppen av brukere av sikkerhetssko er smerter under foten det fotproblemet som har høyest utbredelse, hvilke teorier kan du etablere for å finne svar på det? 2. Hva er: uspesifikke fot, legg, og kneproblemer, og hva er skorelaterte fotproblemer? 3. Hvordan kan du tilpasse din praksis i forhold til resultatene i meny 1? 4. Når du ser på gangavvikling mellom innvandrere, Kina, og Norge, hva sier disse resultatene (meny 1.4)? 5. Resultatene fra forskning med Walkline viser sensasjonelle resultater, hvordan kan du bruke denne undersøkelsen inn i din virksomhet, hva sier resultatene egentlig? 6. Strømpevalget kan utgjøre en temperaturforskjell i skoen på hele 4 grader, hvordan velge riktig strømper? 7. Når du går med føttene "rett frem" så har bekkenet en annerledes bevegelse enn når du går med føttene grader abdusert, hvorfor? 8. Når du har en sko med akseavvik og konkavitet, hvordan påvirker dette foten, og gangen? 9. Til spørsmål 8. Hvilke problemer kan dette utløse, opprettholde, og forverre? 10. Undersøkelse blant barn og unge viser stor fordeling av fotproblemer, hvordan forklarer du det? 11. Undersøkelsen i meny 6 behandlingseffekt. Hva sier disse resultatene. Hvorfor er det viktig å tenke sko, strømpe, arbeidsprofil, sammen med behandling? 12. Hva er Metastudie og Kohort studie, og hvilken verdi har disse innen forskning? 13. Gjengi resultatene fra prosjektet, og drøft funnene (oppgave 12 - metodelære) Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 22

24 ARBEID MELLOM BREVBESVARELSE. Mellom brevbesvarelsen bør studenten arbeide effektivt med temaoppgavene. Det er også viktig at studenten bruker egne eller andre pasienter/ personer aktivt i oppgaver som krever praktiske løsninger. Det er også en forutsetning at opplæringsprogrammet på nettet benyttes i sin helhet under hele prosessen. PENSUMLITTERATUR Studentene arbeider med litteratur som er relevant i forhold til de tema og oppgaver som det arbeides med. Totalt utgjør pensum ca sider. Terje Haugaa - kun til privat bruk- Only for private use Side 23