Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS

Vår dato: 18.11.2011 Vår referanse: 2011/7206 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826 Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS Sammendrag Fylkesmannen gjennomførte 20. og 21. oktober 2011 forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS. Tilsynet ble gjennomført som en revisjon. Denne rapporten omhandler avvik, anmerkninger og andre forhold som ble avdekket under revisjonen. Rapporten omhandler også oppfølging etter revisjonen. Den er å anse som endelig hvis vi ikke får tilbakemelding om faktiske feil innen 5. desember 2011. Fylkesmannen avdekket tre avvik og tre anmerkninger under revisjonen. Avvikene gjaldt følgende: Det var mangler ved virksomhetens miljørisikovurderinger. Virksomheten hadde mangelfull dokumentasjon og/eller etterlevelse av sentrale rutiner, inkludert avvikshåndtering. Virksomhetens representanter var ikke fullt ut oppdatert på gjeldene forurensningsregelverk. Anmerkningene gjaldt følgende: Virksomheten bør gå gjennom vurderingen av forurensningsfare på nytt. Virksomheten bør trekke inn flere av medarbeiderne ved utarbeidelse av risikovurderinger. Virksomheten må passe på å etterleve kravene i forurensningsforskriften kapittel 27 innen fristene. Avvikene og anmerkningene er nærmere beskrevet under eget punkt. Fylkesmannen ser alvorlig på avvik 2, del 1B, fordi vi har påpekt dette avviket ved en tidligere kontroll og ved tilbakemelding på virksomhetens egenrapportering. Vi ber om at virksomheten innen 1. mai 2012 sender Fylkesmannen en skriftlig bekreftelse på at avvikene er rettet. Oppfølgingen etter revisjonen er nærmere beskrevet under eget punkt. Vi fatter vedtak om at virksomheten skal betale 44 000 kr i gebyr for revisjonen. Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet. Øivind Holm avdelingsdirektør Håkon Dalen kontrollør Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no Fax: 32 26 66 56 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: Postmottak@fmbu.no

Side 2 av 10 Diverse informasjon Dato for revisjonen: 20. og 21. oktober 2011 Forrige tilsyn: 27. november 2008 (inspeksjon) Kontaktperson for virksomheten: Vidar Mathisen, daglig leder Rapportnummer: 2011.002.R Tilstede fra Fylkesmannen: Marianne Seland Irene Tronrud Håkon Dalen Kontrollert virksomhet Navn: Drammen Fjernvarme AS E-post: df@df.no Besøksadresse: Jacob Borchs gate 5 Telefon: 924 83 535 Organisasjonsnr. (underenhet): 981229983 Kommune: 0602 Drammen Eies av (organisasjonsnr.): 980836673 Anleggsnr.: 0602.0124.01 Anleggsaktivitet: Forbrenningsanlegg for rene brensler Tillatelse gitt: 6. juli 2001 *) Risikoklasse: - Tillatelse sist endret: - *) Denne tillatelsen gjelder kun for fyringsanlegget på Sundland. De andre fyringsanleggene Brakerøya, sykehuset og Nedre Storgate 24 har ikke egen tillatelse, men er på forurensningsområdet regulert av forurensningsforskriften kapittel 27. Bakgrunn for revisjonen Fylkesmannen gjennomførte revisjonen for å kontrollere om Drammen Fjernvarme AS overholder gjeldende krav fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven. Revisjonen er en del av Fylkesmannens risikobaserte tilsyn. Ved revisjonen inngikk kontroll av alle de fire lokalitetene hvor Drammen Fjernvarme AS har fyringsanlegg på Brakerøya, på Sundland, ved sykehuset og i Nedre Storgate 24. Tema for revisjonen var som følger: internkontroll mottakskontroll utslippskontroll avfall, inkludert farlig avfall tillatelse vedlikehold Rapporten beskriver avvik og anmerkninger som ble avdekket under revisjonen, innen områder der Fylkesmannen er forurensningsmyndighet. Rapporten gir altså ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus.

Side 3 av 10 Definisjoner Avvik: manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov. Anmerkning: et forhold som Fylkesmannen mener er nødvendig å påpeke for å ivareta det ytre miljøet, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Resultater fra revisjonen Avvik Vi fant følgende avvik under revisjonen: Avvik 1 Det var mangler ved virksomhetens miljørisikovurderinger. Avvik fra: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5, 2. ledd punkt 6. Virksomheten hadde ved revisjonen dokumenterte miljørisikovurderinger for alle fyringsanleggene. Miljørisikovurderingene beskrev uønskede hendelser, og beskrev også bakenforliggende årsaker til hendelsene. Men følgende mulige hendelser var ikke tatt med: feil håndtering av avfall NO x -dannelse som følge av høy temperatur i fyren for biobrensel på Sundland. Ifølge virksomhetens representanter er temperaturen i denne fyren mellom 1050 og 1100 C ved ordinær drift. Vi er kjent med at termisk dannelse av NO x begynner å øke markant i området 1000 til 1200 C. Vi ber derfor virksomheten vurdere faren for om NO x - kravene i utslippstillatelsen blir overskredet. Vår etterlysing av en slik vurdering må ses i sammenheng med at virksomheten siden oppstarten av fyringssentralen på Sundland i 2001 ikke har målt hvor høy NO x -konsentrasjon det er i røykgassen fra biobrenselfyren. Se for øvrig avvik 2, del 1B. Vi mener at dette er hendelser som kan skje ved virksomheten, og som representerer en så stor fare at hendelsene skal være inkludert i virksomhetens miljørisikovurdering.

Side 4 av 10 Avvik 2 Del 1: Virksomheten hadde mangelfull dokumentasjon og/eller etterlevelse av sentrale rutiner. Del 2: Virksomhetens gjennomføring av systematisk avvikshåndtering var mangelfull. Avvik fra: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5, 2. ledd punkt 7. Del 1. A. Mottakskontroll for biobrensel Virksomhetens utslipstillatelse punkt 3.2, og forurensningsforskriften 27-3, slår fast at virksomheten kun skal benytte rent biobrensel i forbrenningsovnene. For å sikre at dette skjer, er det viktig at leveringsavtaler virksomheten har med leverandører av biobrensel presiserer at brenselet skal være i samsvar med definisjonene av rene brensler i forurensningsforskriften kapittel 27. I leveringsavtalen for rene brensler virksomheten hadde ved revisjonen, datert 28. april 2010, står det at brenselet skal holde kravene angitt i Norsk Standard 3165 klasse 1. Denne standarden er ingen garanti for at brenselet er rent etter definisjonene i forurensningsforskriften kapittel 27, og vi mener derfor at slike leveringsavtaler også skal presisere at brenselet skal være å betrakte som rent brensel etter disse definisjonene. B. Måling av røykgassen Drammen Fjernvarme AS har ikke målt støv, NO x og CO i røykgassen fra Sundland varmesentral siden oppstarten i 2001. Ved egenrapporteringen til miljøvernmyndighetene i 2009 og 2010 for Sundland varmesentral har virksomheten rapportert beregnede utslipp av støv, NO x og CO, og ikke målte tall. I punkt 8 i utslippstillatelsen til Drammen Fjernvarme AS står det at det skal utføres kontrollmålinger av utslipp til luft for å dokumentere at fastsatte krav overholdes. I tillegg stiller forurensningsforskriften kapittel 27 detaljerte krav til utslippsmålinger. Disse forskriftskravene gjaldt fra 1. januar 2011 for eksisterende fyringsenheter > 1 MW for rene brensler uten tillatelse, eller som har tillatelse med lempeligere krav, jamfør forurensningsforskriften 27-10. Det betyr at for bio- og oljekjelene på Sundland må virksomheten snarest få gjennomført målinger i samsvar med forurensningsforskriften 27-6. Fylkesmannen ser alvorlig på at manglende røykgassmåling er et avvik ved Drammen Fjernvarme AS, siden vi påpekte plikten til å måle røykgassen både i rapporten etter forurensningstilsynet 27. november 2008, og i tilbakemeldingen vår av 28. juni 2011til miljøegenrapporteringen for 2010. C. Mangler i måleprogram Drammen Fjernvarme AS har en dokumentert prosedyre for måling av utslipp til luft, nr. S 20. Denne er slik vi ser det detaljert, og den henviser til kapittel 27 i forurensningsforskriften. Men det er detaljer i prosedyren som ikke stemmer med bestemmelsene i kapittel 27. Dette gjelder blant annet følgende:

Side 5 av 10 støv skal måles med 3 målinger gjennom en 6 timers periode CO og NO x skal måles ved 6 separate målinger a ½ time mindre fyringsenheter, for eksempel oljefyrer fra 1-10 MW, skal gjøre målinger en gang annet hvert år, mens større fyringsenheter skal gjøre målinger en gang hvert år Virksomheten må sørge for at måleprogrammet blir oppdatert, slik at det samsvarer med bestemmelsene i forurensningsforskriften 27-6. Vi minner ellers om at enhetsstørrelse i 27-4 a) og 27-5 b) er summen av innfyrt effekt for fyringsenheter med samme type brensel, på samme lokalitet. Det betyr for eksempel at for oljefyrene på Sundland gjelder kravene gitt for fyringsenheter > 10-50 MW. D. Avfallsbehandling av aske dokumentasjon og basiskarakterisering Ved tilsynet var håndteringen av røykgass og aske fra forbrenning av biobrensel ved forbrenningsanlegget på Sundland lagt opp slik: bunnaske fra forbrenningsovnen ble ledet ut i en egen container røykgassen fra forbrenningsovnen ble ledet via en syklon, og videre via et posefilter før utslipp til luft flygeaske fra syklonen og posefilterne ble ledet til en egen container Asken fra virksomhetens forbrenning av biobrensel blir for tiden levert til deponi. Aske levert til deponi skal ha en basiskarakterisering i samsvar med avfallsforskriften kapittel 9 vedlegg II, jamfør avfallsforskriften 9-11. Virksomheten hadde ved tilsynet ikke basiskarakterisert asken, og manglet tilstrekkelig dokumentasjon for å gjøre en basiskarakterisering. En slik basiskarakterisering av asken skal blant annet inneholde opplysninger om innhold av tungmetaller og totalt organisk karbon/glødetap i asken. Hvis asken i stedet for eksempel skal brukes som jordforbedringsmiddel, kreves også dokumentasjon av innholdet i asken. Her skal asken tilfredsstille kravene i forskrift om organisk gjødsel, som blant annet har krav som gjelder tungmetall. Vi er kjent med at flygeaske fra et forbrenningsanlegg kan inneholde høyere konsentrasjon av tungmetaller enn bunnasken. Flygeasken kan derfor være farlig avfall selv om bunnasken ikke er det, jamfør avfallsforskriften kapittel 11. Eventuelt kan flygeaskens bidrag av tungmetaller gjøre at aske bestående av både bunnaske og flygeaske ikke blir egnet til jordforbedringsmiddel, jamfør kravene i forskrift om organisk gjødsel. Vi anbefaler derfor virksomheten å få dokumentert tungmetallinnholdet i disse askefraksjonene hver for seg. Denne informasjonen kan brukes til å vurdere hvordan de ulike askefraksjonene skal håndteres, og hvordan asken best kan avhendes. Sum: Drammen Fjernvarme AS må sørge for å få dokumentert innholdet asken fra biobrenselanlegget. Vi anbefaler at bunnasken og flygeasken analyseres hver for seg. Rutinene for dokumentasjon av asken skal inkluderes i virksomhetens internkontrollsystem.

Side 6 av 10 Del 2. Avvikssystem Drammen Fjernvarme AS kunne dokumentere at enkelte avvik på området for ytre miljø var avvikshåndtert i samsvar med bestemmelsene i internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 7. Dette inkluderer undersøkelse av årsaken til at avvikene har skjedd, vurdering og iverksetting av strakstiltak for å rette avvikene og vurdering og iverksetting av avbøtende tiltak for å hindre at lignende avvik skal skje på nytt. Virksomheten hadde også en dokumentert rutine for avvikshåndtering (S1). Men vi mener at virksomheten ved revisjonen hadde følgende mangler ved avvikshåndteringssystemet sitt: Skjemaet for å dokumentere avvikshåndtering var inkludert i internkontrolldokumentasjonen. Men skjemaene syntes ved tilsynet å være lite tilgjengelig for flere av virksomhetens medarbeidere, og skjemaene syntes å være lite i bruk. Virksomhetens representanter fortalte om en hendelse med utslipp av mørk røyk fra en oljefyr vinteren 2010/2011. Dette er eksempel på en hendelse vi forventer at blir avviksbehandlet som beskrevet ovenfor. Avvik 3 Virksomhetens representanter var ikke fullt ut oppdatert på gjeldene forurensningsregelverk. Avvik fra: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5, 2. ledd punkt 1. Internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 1 sier at virksomheter skal ha oversikt over de regelverkskravene som er av særlig viktighet for virksomheten. Vi mener at bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 27 om forurensninger fra forbrenningsanlegg med rene brensler er av særlig viktighet for Drammen Fjernvarme AS. Virksomhetens representanter syntes ved tilsynet å ha manglende kjennskap til disse bestemmelsene. Ellers vil vi bemerke at mappen Lover forskrifter krav og standarder i virksomhetens internkontrolldokumentasjon ikke inneholdt virksomhetens utslippstillatelse, forurensningsforskriften kapittel 27 eller forurensningsforskriften kapittel 8. Videre manglet denne mappen vedtaket fra Fylkesmannen av 9. februar 2011 om endret krav for dybde på sjøvannsledning.

Side 7 av 10 Anmerkninger Vi anmerket følgende forhold under revisjonen: Anmerkning 1 Virksomheten bør gå gjennom vurderingen av forurensningsfare på nytt. I den dokumenterte miljørisikovurderingen for fyringsanlegget på Sundland av 31. mars 2009 betegner virksomheten konsekvenser av mulige forhøyede utslipp til luft som ufarlig. Virksomheten har definert konsekvensen Ufarlig for ytre miljø som ubetydelig, ikke registrerbar miljøskade. Neste kategori for konsekvens er Mindre miljøskade, definert som restitusjonstid < 1 uke. Fylkesmannen har en annen oppfatning av virksomhetens forurensningsfare enn hva virksomheten selv har. Vi mener at utslipp fra Drammen Fjernvarme AS kan medføre uakseptable og ikke ufarlige utslipp til luft av støv, NO x, CO, SO 2 og miljøgifter. Dette kan skje hvis barrierer som mottakskontroll, driftsrutiner og renseanlegg for røykgassen svikter. Utslipp til luft fra fyringsanlegg større enn 1 MW for rene brensler er regulert av myndighetene nettopp fordi vi vurderer det slik at det er forurensningsfare forbundet med drift av slike anlegg. Vi mener videre at tidligere hendelser med høyt utslipp av støv/sot fra fyringsanlegget på Sundland, hvor virksomheten i etterkant har fått fjernet sot fra husene i nabolaget, er å betrakte som mer alvorlige for det ytre miljøet enn ubetydelige. En hovedhensikt med en risikovurdering på forurensningsområdet er å synliggjøre hvilke hendelser som kan medføre uakseptabel/ulovlig forurensning. Bevissthet om slike hendelser kan bidra til at medarbeidere blir mer oppmerksomme på disse mulige hendelsene, og mer motiverte til å gjennomføre og vedlikeholde tiltak/barrierer en virksomhet har for å hindre at slike hendelser skal skje. Vi mener derfor det kan være uheldig hvis en virksomhet i risikovurderingene sine ufarliggjør hendelser som kan medføre uakseptabel forurensning, og som kan medføre brudd på sentrale bestemmelser i forurensningsloven med forskrifter eller i utslippstillatelser. Vi ber derfor virksomheten revurdere det nevnte punktet i risikovurderingen. Vi ber også virksomheten tenke på om graderingen av konsekvens som er brukt i risikovurderingen er hensiktsmessig, eller om den bidrar til å gi et for unyansert bilde av den forurensningsfaren fyringsanleggene til Drammen Fjernvarme AS representerer. Anmerkning 2 Virksomheten bør trekke inn flere av medarbeiderne ved utarbeidelse av risikovurderinger. Drammen Fjernvarme AS kunne ved revisjonen legge frem en fyldig internkontrolldokumentasjon, inkludert risikovurderinger. Men ifølge virksomhetens representanter hadde ikke alle medarbeiderne ved virksomheten deltatt i utarbeidelse av risikovurderingene. Vi tror at bred deltakelse i prosessen med utarbeidelse av risikovurderinger og andre internkontrolldokumenter vil gjøre at vurderinger og rutiner nedfelt i internkontrollen blir bedre forankret i hele organisasjonen. Vi anbefaler derfor at virksomheten senere involverer

Side 8 av 10 flere av medarbeiderne ved revisjon/endring av internkontrollen. En slik praksis vil være i samsvar med internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 3 om medvirkning. Anmerkning 3 Virksomheten må passe på å etterleve kravene i forurensningsforskriften kapittel 27 innen fristene. Ved varmesentralen i Nedre Storgate er CO i røykgassen målt enkelte ganger i forbindelse med service på oljebrennerne. Ved Buskerud sentralsykehus er det også gjort enkelte COmålinger. Videre hadde virksomheten en prosedyre for måling av utslipp til luft (S20). Men virksomheten hadde ved revisjonen ikke gjort målinger av røykgassen på Brakerøya, ved sykehuset og i Nedre Storgate 24 i samsvar med bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 27. Vi minner om at bestemmelsene i dette forskriftskapittelet fra 1. januar 2011 gjaldt for disse fyringsanleggene, jamfør 27-10. Et krav i denne forskriften er regelmessig måling av røykgassen. For eksempel skal fyringsenheter for olje fra 1 til 10 MW måle CO og støv i røykgassen en gang annet hvert år, mens fyringsenheter for olje > 10 til 50 MW skal måle støv, NO x og CO en gang hvert år. For varmesentralen i Nedre Storgate 24 kan Fylkesmannen likevel akseptere at det ikke blir gjennomført målinger av røykgassen, siden denne varmesentralen ifølge Drammen Fjernvarme AS trolig skal avvikles i løpet av 2012. Andre forhold Fyringsanlegget på Sundland har egen utslippstillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmanne vil i løpet av første halvår 2012 vurdere om denne tillatelsen skal opprettholdes, eller om tillatelsen skal oppheves og fyringsanlegget på forurensningsområdet heller skal være regulert av bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 27. Gjennomføring Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter: Forberedende møte, onsdag 12. oktober Dette var et forberedende møte for planlegging av systemrevisjonen. Åpningsmøte, intervjuer og befaring, torsdag 20. og fredag 21. oktober Fire personer ble intervjuet. Revisorene gikk verifikasjon (befaring) torsdag 20. oktober. Verifikasjonen omfattet alle de fire lokalitetene hvor Drammen Fjernvarme AS har fyringsanlegg. Avsluttende møte onsdag 26. oktober Fylkesmannens representanter la fram funnene sine etter revisjonen, og virksomheten kommenterte funnene.

Oppfølging etter revisjonen Side 9 av 10 Drammen Fjernvarme AS plikter snarest å få rettet avvikene som er beskrevet i denne rapporten. For at Fylkesmannen skal kunne avslutte saken, må virksomheten innen 1. mai 2012 sende oss en skriftlig bekreftelse med dokumentasjon som viser at avvikene er rettet. Vi ber om at dere sender tilbakemeldinger per e-post til postmottak@fmbu.no, eller per e-post til kontrolløren (hda@fmbu.no). Eventuelt kan dere sende tilbakemeldinger per post til Fylkesmannen i Buskerud, postboks 1604, 3007 Drammen. Varsel om tvangsmulkt Fylkesmannen vil vedta tvangsmulkt dersom avvikene ikke er rettet innen 1. mai 2012. Vedtaket vil innebære at virksomheten må betale kr 40 000 som et engangsbeløp. Tvangsmulkten fritar ikke virksomheten fra plikten til å rette avviket/avvikene. Hjemmel for det varslede vedtaket er forurensningsloven 73. Saksgang for varselet om tvangsmulkt Fylkesmannen forhåndsvarsler vedtaket etter forvaltningsloven 16. Hvis bedriften mener at vi forhåndsvarsler vedtaket på feil grunnlag, eller at det er flere opplysninger som skal legges til grunn før vi fatter vedtaket, ber vi om at melding sendes til Fylkesmannen. Hvis det ikke har kommet nye opplysninger til saken innen fristen vil vi fatte vedtaket. Vi vil gi melding om dette i et eget brev. Frist for å gi uttalelse til det varslede vedtaket er 5. desember 2011. Vedtak om gebyr Fylkesmannen varslet i e-post av 4. oktober 2011 at Drammen Fjernvarme AS vil bli ilagt et gebyr for revisjonen. Gebyret skal dekke kostnadene med gjennomføringen av revisjonen. Vi har ikke mottatt noen uttalelser til saken. Fylkesmannen fatter derfor følgende vedtak: Drammen Fjernvarme AS skal betale 44 000 kr i gebyr for revisjonen. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3 jamfør 39-8. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Klageadgang for vedtaket om gebyr Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra www.fmbu.no. Offentlighet i forvaltningen Den endelige revisjonsrapporten vil være tilgjengelig for offentligheten på www.fmbu.no, jamfør offentleglova.

Side 10 av 10 Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for revisjonen var: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med forskrifter Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid virksomheter (internkontrollforskriften) korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige driften og til forhold av betydning for helse, miljø og sikkerhet Utslippstillatelse for Drammen Fjernvarme KS, av 6. juli 2001 Informasjon til virksomheten Regelverk som Fylkesmannen informerte om: Veiviser til regelverk for virksomheter, www.regelhjelp.no Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Brosjyrer/faktaark utdelt: HMS-etatenes brosjyre Kontroll med risiko gir gevinst Veileder om substitusjonsplikten (ta1715) Forventninger til virksomheters utslippskontroll (ta2603) Deltakere ved revisjonen Tabellen under viser en oversikt over funksjonene til de personene som deltok under formøtet, åpningsmøtet og sluttmøtet. Intervjuene er også med i tabellen. Funksjon Forberedende Åpningsmøte Intervju Sluttmøte møte Daglig leder X X X X Leder distribusjon X X X X Driftstekniker - X X X Markedssjef - X X - I tillegg deltok Kjell Olav Nerland, miljørådgiver i Norsk Energi, ved det forberedende møtet og ved sluttmøtet. Fylkesmannens revisjonsgruppe bestod av følgende personer: Håkon Dalen, revisjonsleder Marianne Seland, revisor Irene Tronrud, revisor