Høringsuttalelse utkast til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - Høgskolen i Østfold

Høringsuttalelse utkast til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - Høgskolen i Østfold Utkast til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har vært på intern høring i høgskolen. Vi setter fokus og kommenterer på enkelte områder i den nye forskriften som vi mener er viktige, og avslutter høringsuttalelsen med generelle kommentarer til forskriften som helhet. Syn på barn og barns medvirkning Vi opplever det problematisk at man ikke har et eksplisitt uttalt barnesyn i høringsutkastets verdigrunnlag. Med støtte i nyere småbarnspedagogisk forskning ser vi det problematisk at det ikke er noe skrevet barnesyn i verdigrunnlaget i tråd med et syn på barn som samfunnsborgere i dagens samfunn, eller som Human-beings (Lee). Gjennomgående i hele høringsnotatet kan barna leses frem som mottakere av noe barnehagen hele veien skal gi. Dersom barnehagen skal leses som personalet vil det i så måte også gå på tvers av tanken om barn og voksne som likeverdige i barnehagen også. Hvis barnas bidrag inn i barnehagen ikke blir møtt fordi barnehagepersonalet har så mye de skal rekke å gi, bidra, støtte og veilede barna til i barnehagetiden, er det vanskelig å se møtene som skjer mellom mennesker i barnehagen som likeverdige. Personalet tillegges forpliktelser som vil snevre inn hva som kan regnes som verdifulle bidrag i barnehagehverdagen, og da blir personalets bidrag det viktigste bidraget, ikke barnas. Barn har rett til medvirkning, og en så sterk vektlegging av personalet som aktive, kan bidra til å redusere barnas bidrag, og dermed true deres medvirkningsrett. Medvirkning fordrer deltakelse i et fellesskap. Flere steder i dokumentet skrives det om enkeltindividet før det skrives om gruppen. Individfokus fører til at viktigheten av fellesskap nedtones, noe vi opplever som kritisk i forhold til medvirkningsperspektivet. Slike formuleringer i rammeplanen kan ut fra vårt syn undergrave barnehagens samfunnsmandat. Dersom barnesynet skrives eksplisitt med et syn på barn som likeverdige her-og-nå eller humanbeing i stedet for becomings slik Nick Lee skriver om, vil det også naturlig føre til at barns rett til medvirkning løftes opp i rammeplanens verdigrunnlag. Vi reagerer på barnesynet bl.a.: «Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar som grunnlag for et godt liv.» (s 4). Barnehagen er den offentlige samfunnsinstitusjonen der flest barn i alderen 1-5 år samles. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at i 2015 gikk 90,4 prosent av barn i alderen 1-5 år i barnehage. Vi mener at det å gå i barnehage er å delta aktivt i samfunnet. Ved å kalle det å gå i barnehage en forberedelse til samfunnsdeltakelse, gis ikke barnas aktivitet i barnehagen verdi. Dette mener vi er i strid med å se barn som aktive samfunnsborgere. Det er også problematisk i forhold til barns rett til medvirkning. Vi foreslår derfor å endre setningen til: «Barnehagen er den viktigste offentlige institusjonen der barn bidrar aktivt i samfunnet, og lever og danner grunnlag for et godt liv.» 1

Det kan se ut som om avsnittet om medvirkning er formulert på en slik måte at medvirkning kan forstås som medbestemmelse, selvbestemmelse og individuelle valg. I evalueringsrapporten Alle teller mer (Østerem et al. 2009) vises det til at medvirkning i stor grad oppfattes som selvbestemmelse og individuelle valg blant personale i barnehagen. Slik avsnittet nå er formulert, kan dette underbygge forståelsen av medvirkning som medbestemmelse, selvbestemmelse og individuelle valg. Berit Bae hevder i Medvirkning i barnehagen -potensialer i det uforutsette at begrepet medvirkning må forstås helhetlig og relasjonelt. Slik det er formulert i høringsutkastet kan medvirkning forstås som en aktivitet eller et valg, der barna noen ganger får lov å medvirke, andre ganger ikke ut fra hva de voksne synes passer. Det er også formuleringer som kan forstås dithen at medvirkning er noe barna «får» av de voksne i barnehagen, og ikke er noe som springer ut av dem selv. Nyere forskning, slik som Nina Johannesens doktorgradsavhandling «Medvirkning som tiltale» peker nettopp på barnas bidrag og aktive rolle i sin egen og andres medvirkning. I avsnittet er det formulert to egne setninger om de yngste barna. Det kan oppfattes som om hensikten med disse setningene er å ivareta de yngste barna. Likevel kan det tenkes at formuleringene stigmatiserer den gruppen av barna som kategoriseres som de yngste. Ved å plassere disse formuleringene etter man har sagt at muligheten for medvirkning skal tilpasses alder, kan det tolkes dithen at de yngste barnas medvirkning innebærer noe annet, og ikke er like selvfølgelig som for de eldre barna. Det blir som å dele inn barna i to kategorier, vitende og uvitende. Pedagogiske situasjoner som forutsetter menneskelig likeverd, vil alltid være uforutsigbare, og åpne for andres bidrag i situasjonen. Det er vel ikke sånn at barnet må gjennom en viss utdanning før de kan mene og delta. Når de yngste barna medvirker, er en av premissene at det finnes ansatte som har evnen til «å lytte» til de mange forskjellige uttrykkene barna har. Dette spesielt for barn som ennå ikke har utviklet det verbale språket og derigjennom kan gjøre seg forstått. Dersom barnesynet skrives eksplisitt med et syn på barn som likeverdige her-og-nå eller humanbeing i stedet for becomings slik Nick Lee skriver om, vil det også falle naturlig å løfte barns rett til medvirkning opp i verdigrunnlaget. Til sist i avsnittet er det formulert at «barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet». Ettersom det verken i norsk lov (unntatt i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø), barnehageloven eller høringsutkastets formuleringer om likestilling sies noe om at det ikke skal diskrimineres på bakgrunn av alder, er det fare for at barn generelt i barnehagen, og de yngste spesielt, kan oppleve å bli diskriminert på grunn av alder. Slik avsnittet om medvirkning er formulert i dag, kan det legitimere praksiser der de yngste eksempelvis ikke får medvirke i samtaler og fellesskap fordi de ikke oppfattes som gamle eller modne nok. Ettersom det heller ikke nevnes noe om bruk av tvang og makt overfor barnehagebarn i barnehagen, kan det også legitimere praksiser der det forkommer tvang og maktovergrep/-misbruk, i tilfeller der barna ikke vurderes som gamle og modne nok. Vi foreslår at avsnittet om medvirkning formuleres slik medvirkning skrives frem i nyere forskning (eks. Nina Johannesen og Ninni Sandvik), og på en slik måte at medvirkning ses som helhetlig og relasjonelt, og ikke forveksles med medbestemmelse, selvbestemmelse og individuelle valg. Videre foreslår vi at avsnittet formuleres på en slik måte at de yngste barnas medvirkning fremtrer som like selvfølgelig som de eldre barnas medvirkning. Til sist foreslår vi at avsnittet formuleres på en slik måte at retten til medvirkning ikke kan diskrimineres, og bidra til uheldige praksiser. Det vurderes slik at veileder om medvirkning ikke vil være tilstrekkelig for å sikre disse poengene. I gjeldende rammeplan (2011) presiseres det i kapitel om barns medvirkning hvor viktig det er å lytte til barns alle språk og uttrykksmåter. 2

Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve a tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale sprak. Barnehagen må gi rom for ulike barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. (Rmpl, 2011, s. 18). Vi stiller spørsmål til hvorfor dette har blitt kuttet ut i høringsutkastet til ny rammeplan. Det er bare et sted i rammeplanutkastet at det blir nevnt at personalet skal lytte til barna. Dette er under fagområdet «Kunst, kultur og kreativitet». Hvorfor er ikke dette nevnt tidligere i høringsutkastet og i sammenheng med flere av fagområdene? Vi mener at en grunnleggende faktor for at barna skal få mulighet til å bli hørt og møtes som mennesker, er at det finnes noen som lytter til dem? Hvordan skal man kunne jobbe med Etikk, religion og filosofi, hvis den voksne bare skal formidle og samtale med barna, men ikke lytte? Dette kan vitne om at det råder et syn på barn som tenkende/reflekterende mennesker først etter at de har utviklet det verbale språket. I store deler av dokumentet skrives barn fram som (passive) mottakere. Dette mener vi er i strid med samfunnsmandatet. Det overforstående er et eksempel på dette, men det kommer også tydelig fram ved at det i store deler av dokumentet skrives om personalet som de aktive som skal sørge for/tilrettelegge/bidra til. Barn har rett til medvirkning, og en så sterk vektlegging av personalet som aktive kan bidra til å redusere barnas bidrag, og dermed true deres medvirkningsrett. Medvirkning fordrer deltagelse i et fellesskap. Flere steder i dokumentet skrives det om enkeltindividet før det skrives om gruppen. Individfokus fører til at viktigheten av fellesskap nedtones. Også dette er kritisk i forhold til medvirkning. Vi stiller altså spørsmål ved om en slik måte å formulere setninger på kan undergrave samfunnsmandatet. Lek Leken og lekens egenverdi må kommer tydeligere frem i rammeplan, gjerne gjennom begreper som kreativitet, glede, verdi her og nå. Lek er hovedaktiviteten i barnehagen, og gis alt for lite plass i utkastet. Det er også viktig at leken ikke skrives frem som en metode de voksne kan bruke for å oppnå læring hos barna: for eksempel «.barnehagen skal bidra til at barna leker med rim, rytme, lyder og ord.» under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. «barnehagen skal bidra til at barna leker og eksperimenterer med tall og telling» Her ser man at barnehagen skal jobbe for at barna skal leke med helt spesifikke fagområder og veldig konkrete ting. Dette kan fort tolkes til at personalet har kontroll på leken ved å støtte seg til disse setningene, men tenker man lek på denne måten går tanken på tvers av lekens natur og egenverdi. Rammeplan som styringsdokument Vi kjenner til departementets ønske om å gjøre rammeplanen mer lik andre offentlige dokument. Vi stiller spørsmål om det må være slik. Et dokument som omhandler barnehagen, må utarbeides for konteksten barnehage. Per i dag er det slik at det i norske barnehager arbeider både pedagoger med høyskoleutdanning, fagarbeidere og også mange ufaglærte. Dagens rammeplan er ut fra vår erfaring mye brukt av barnehagepersonalet, den er «lett tilgjengelig». Ved å skrelle bort så mye tekst som det er gjort i forhold til gjeldende rammeplan, fordres det at personalet forholder seg til mange andre dokumenter. Vi mener at det er grunn til å stille spørsmål ved om alt barnehagepersonale har kapasitet til å forholde seg til alle de andre dokumentene. Det er selvsagt styrere og pedagogiske ledere som har et hovedansvar for å kjenne disse andre dokumentene, men vi mener at dagens rammeplan kan gi flere av barnehagepersonalet enkel tilgang på viktig kunnskap. Et eksempel på 3

dette, er at det i høringsutkastet ikke skrives spesifikt om hva som fordres for å ivareta barna i et samarbeid med barneverntjenesten. Forskningsbasert helhetlig rammeplan Vi finner det uetisk at det ikke opplyses om hvilken forskning det vises til i notatet. Det er også viktig at forskningen rammeplanen baserer seg på er forskning på barn, barndom og barnehage, og ikke med blikket vendt mot skolen slik det var for høringsutkastet som kom frem i høringsrunden. Dokumentet framstår som et «klipp og lim» arbeid, der man har forsøkt å få med «det beste fra mange». Det fører til at dokumentet framstår lite helhetlig. Det er vanskelig å lese fram et grunnsyn på barn som samsvarer gjennom hele dokumentet. Hvem er barnehagen? Dagens rammeplan har som mål å være en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet for styrere, pedagogiske ledere og øvrige personalet. I tillegg skal rammeplan gi informasjon til foreldre, eiere og tilsynsmyndighet. Hvis det er et mål at rammeplan skal være et arbeidsdokument for de som jobber i barnehagen, altså videreføring av dagens mål med rammeplan, må det komme klarere frem i utkastet til ny rammeplan, og i tillegg må dette gjennomsyre innholdet. Det må komme klart frem hvem som sitter med kompetanse i forhold til barn og barndom, nemlig barnehageprofesjonen og øvrig personale i barnehagen. I utkast til ny rammeplan kan det tolkes som om det er barnehageeier (pkt. 6). I høringsutkastet er ordet barnehage, naturlig nok, brukt en rekke ganger. Vi mener at bruken av ordet flere steder i høringsutkastet er problematisk. Dette handler først og fremst at det ikke fremgår klart hva/hvem det henvises til når ordet brukes. Følgende er et eksempel på dette: «Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.». Det er flere kritiske momenter knyttet til begrepsbruken. For det første reagerer vi på at det ser ut som barna IKKE er en del av barnehagen. Siden det flere steder står at «barnehagen skal bidra til at barna». For oss innbefatter barnehage barn, personale, foreldre og barnehageeier. Barna kan ikke ekskluderes på denne måten. I utkastet varierer man dessuten mellom å skrive at personalet skal og barnehagen skal. Dette blir uklart. Hvem er barnehagen? Hvis det ikke er klart hvem barnehagen er, er det også uklart hvem som har ansvar! Foreldresamarbeid Når det gjelder samarbeid mellom barnehagen og foreldre, bør de faglige og profesjonelle vurderingene til profesjonen komme bedre frem. For eksempel: Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. Begrepene individnivå og gruppenivå brukes i høringsutkastet i forhold til foreldresamarbeid. Her mener vi det må komme tydeligere fram med hva som menes med individuell tilrettelegging og om foreldrene kan kreve dette. I høringsnotatet står det at det «..normalt kreves samtykke fra foreldrene dersom barnehagen skal dele personopplysninger med andre instanser». Denne formuleringen er ikke nok forpliktende. Det 4

må stå alltid, og så må unntakene (opplysningsplikt og meldeplikt til barneverntjeneste/politi) formuleres spesifikt. Begrepet «foreldre» bør for øvrig byttes ut med «foresatte». Metodefriheten til barnehagelæreren Kompetanse og fagkunnskap er viktig og blir trolig ikke mindre viktig i fremtiden. Barnehageprofesjon med barnehagelærere i spissen må sikres handlingsrom til å realisere samfunnsmandatet i tråd med eksisterende kunnskap, ny forskning og innsikt om barns behov. Dette handlingsrommet må også gjelde metodevalg og metodeansvar. De som har fagkunnskapen (barnehagelærere) må forvalte og ta det etiske ansvaret for dette. Dagens rammeplan beskriver dette på følgende måte Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov Man er opptatt av at barnehagen skal være en lærende organisasjon og i den forbindelse er refleksjon viktig. I notatet står det at personalet skal reflektere over egne holdninger. Her må det også stå handlinger. Det er personalets handlinger som er praksis, ikke holdningene. Dette bør komme tydeligere frem i utkastet til rammeplan gjennom for eksempel å overføre følgende setninger fra dagens rammeplan: Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov I gjeldende rammeplan slås det fast at personalet ikke skal vurdere måloppnåelse hos barna etter gitte kriterium. Denne formuleringen ønsker vi at beholdes i en eventuell ny rammeplan. Generelt 3. Barnehagens formål og innhold a) Under punkt «Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek» mener vi er et viktig punkt ved at «Personalet i barnehagen skal: delta og være aktive i barnas lek på barnas premisser» Forskning fra Osnes, Skaug og Kaarby (2015) publisert i «Første steg nr. 2 og nr.3 2015, viser at barns intensitet øker i samsvar med personalets deltakelse i leken. Spesielt i kroppslig lek i barnehagens uteområde er det viktig at de ansatte deltar aktivt. b) Under samme avsnitt burde betydningen av det fysiske miljøets utforming forsterkes, mtp. å invitere til utforsking og lek. Det fysiske miljøets utforming har stor betydning for barnas muligheter til utforsking og lek, og dette må komme tydeligere frem. Det gjelder også tilgjengelig utstyr i barnehagen, og kan i tillegg knyttes til punkt tidligere, om å utjevne sosiale ulikheter. Da er det viktig at det fysiske miljøet i barnehagen, inkludert hvilket tilgjengelig utstyr barnehagen tilbyr barna, er av stor variasjon og nok i antall, til at barn som evt. ikke har denne type utstyr hjemmefra, får en reell mulighet til å delta på de samme aktivitetene. 5

5. Barnehagens fagområder a) Kropp, bevegelse, mat og helse: Vi synes det er positivt at mat har kommet med. Fint at både egenverdi og nytteverdi med bevegelse og mat står i innledningen. b) Friluftsliv har blitt flyttet til Natur, miljø og teknologi. Det er for så vidt greit, men fokus på praktisk friluftsliv burde forsterkes. c) Natur, miljø og teknologi: Siste punkt er vi usikre på: Personalet skal: «få erfaring med å bruke naturen som spiskammers.» De skal vel «ha» erfaring? Ikke «få» erfaring? De skal få erfaring i løpet av utdanningen, og ha erfaring når de begynner å jobbe. For øvrig et veldig bra punkt. Nedenfor er utdrag fra den framlagte forskriften som i særlig grad berører temaer som tradisjonelt har blitt vektlagt i den undervisningen høgskolen har drevet med både i dagens barnehagelærerutdanning, men også i den tidligere førskolelærerutdanningen. Utdragene kommer først, deretter kommentarer til disse. 1. Barnehagens verdigrunnlag Bærekraftig utvikling (s. 5) Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen. Livsmestring og helse (s. 5) Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barnehagen skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep og vite hvordan den kan forebygge og oppdage omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. 3. Barnehagens formål og innhold (vi gjør oppmerksom på at forskriften inneholder to punkter merket 3.) (s. 7) I barnehagen skal barna få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og bidrar samlet til barns allsidige utvikling. Barnehagen skal fremme sosial kompetanse (s. 9) Personalet i barnehagen skal: - støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner 5. Barnehagens fagområder (s. 11) 6

Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres, og barnehagen skal bidra til å etablere et lærende fellesskap som verdsetter ulike uttrykk og meninger. Barna skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområder gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter. Kropp, bevegelse, mat og helse (s. 12) Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn opplever bevegelsesglede, matglede og matkultur, mental og sosial velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de får være i bevegelse, lek og sosial samhandling og opplever motivasjon og mestring ut ifra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. Kropp, bevegelse, mat og helse (s. 13) - blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser - setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser Natur, miljø og teknologi (s. 14) Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen, får erfaringer med naturen som fremmer evne til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Barnehagen skal legge til rette for at barna får et mangfold av naturopplevelser og får oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna forblir nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, kan oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna: - opplever og utforsker naturen og naturens mangfold - får gode opplevelser med friluftsliv året rundt - opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover - får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og blir kjent med hvordan de kan ta vare på naturen - lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper - får kjennskap til menneskets livssyklus Personalet skal: - legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring - gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd - synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om hvordan livet i naturen henger sammen 7

- utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna - få erfaring med å bruke naturen som spiskammers De ovenfornevnte utdragene inneholder etter vår mening mange gode og velmenende formuleringer, men det er uklart hvordan man skal oppnå disse målene og med hvilke virkemidler. Hvordan oppnå f. eks. mål omkring respekt for naturen når ingen arter spesifikt er nevnt? Tidligere var det krav om å presentere enkelte arter i nærmiljøet, men dette ser nå ut til å ha falt ut, noe vi mener bør tas inn igjen i forskriften. Det er svært vanskelig/umulig å oppnå respekt for noe man ikke har navn på. Naturen som begrep er slik sett for upresist og luftig, og bør spesifiseres i form av maurtua, levende organismer i fjæra, sopp i skogen som har en funksjon i å nedbryte dødt organisk materiale, dyr som bor i en stubbe, insekter i en blomstereng, osv. Respekt for naturen oppnås når man får et eierforhold til artene som lever i naturen og må ses i nær sammenheng med deres livskrav. Vi mener det bør inn et sterkere fokus på hvordan undersøke/utforske områder og fenomener utendørs. Et mer bevisst fokus på naturen er ønskelig, dette for å lettere fremme respekt og tanker om bevaring av naturen for de som kommer etter oss. Fokuset på mat og helse er godt i den nye forskriften, men det kunne vært mer presist formulert. Vi savner en mer presis formulering av «naturen som spiskammers», mer mot hvordan barna kan få kjennskap til både spiselige og giftige arter i nærmiljøet. Rammene og innsikt i psykisk helse som del av forskriften er viktig å fokusere på, gjerne i større grad enn hva tilfellet er i dag. 8