Barnekonvensjonen og barnekonvensjonen i praksis

Barnekonvensjonen og barnekonvensjonen i praksis

Videoklipp med Kirsten Sandberg Kirsten Sandberg (født 23. april 1954) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskningsområdene til Sandberg er knyttet opp mot barnerett. Alle barn har rett til å si ifra og bli tatt alvorlig Wilmot, a boy delegate from Liberia, testifies on the impact of war on children, at a special meeting of the Security Council on this subject. UNICEF/NYHQ2002-0105/Susan Markisz Sandberg var konstituert dommer i Norges Høyesterett i perioden 15. november 2010 til 20. februar 2011. Hun ble i 2011 valgt til medlem av FNs komité for barns rettigheter, som hun også har ledet. United Nations Office of The High Comissioner for Human Rights Foto: Trine Lise S. Helgerud, Fylkesmannen i Troms

Om barnekonvensjons stilling i Norge FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989 Norge godkjente konvensjonen i 1991 I 2003 ble den innlemmet som norsk lov gjennom menneskerettsloven Dersom intern norsk rett er i strid med barnekonvensjonen, er det bestemt at barnekonvensjonen går foran Fra mai 2014 er flere av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper en del av Grunnloven. Den nye 104 i Grunnloven bygger på artikkel 3 i FNs barnekonvensjon Barnekonvensjonen har betydning for alle dem som har omsorgen for barnet og har betydning i skolehverdagen

Grunnloven, E. menneskerettigheter, 104: Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie. Kilde: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1814-05-17/kapittel_5#kapittel_5

Grunnloven, E. menneskerettigheter, 109: Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Statens myndigheter skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner. Kilde: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1814-05-17/kapittel_5#kapittel_5

Fire grunnprinsipper i barnekonvensjonen Artikkel 2 handler om ikke-diskriminering Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.. Alle barn har rett til vern mot diskriminering - direkte/indirekte/åpent/skjult Det er forbudt å forskjellsbehandle dersom det ikke har et legitimt formål. Forskjellsbehandlingen må ha sitt utspring i et konkret diskriminerings grunnlag, for eksempel kjønn eller etnisk opprinnelse Kilde: https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-19-forebyggelse-av-misbruk

Artikkel 3 handler om barnets beste Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn. Voksne skal gjøre det som er best for barn. De som skal bestemmer noe som har med barnet å gjøre, skal tenke på hva som er best for barnet. Dette gjelder både enkeltbarnet eller en gruppe barn. Kilde: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-19-forebyggelse-av-misbruk

Artikkel 6 handler om rett til liv og utvikling Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg. Alle barn har rett til et liv og en utvikling Barnets liv er viktig, og barnet skal få ha de beste mulighetene til å vokse opp å få et godt liv. Artikkel 12 handler om barnets rett å si sin mening og bli hørt Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. Alle barn har rett til å si meiningen si, bli lyttet til og meningen deres skal bli tatt på alvor Det kan være på skolen med lærer og andre elever, eller det kan være hjemme med foreldre og andre søsken. Kilde: https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-19-forebyggelse-av-misbruk

Direkte om utdanning og målet med utdanning Artikkel 28 handler om utdanning Barnet har rett til utdanning. [ ] Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. [ ] Alle barn har rett til skole og utdanning. Staten skal jobbe for at flest mulig går på skolen så lenge de kan, og skal hjelpe barnet med å velge en utdanning som passer barnet Artikkel 29 handler om målet med utdanning Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet [ ] Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for [ ] barnets egen og andres kultur. Alle barn har rett til en god skole som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling På skolen skal barnet få kunnskap som det trenger for å klare seg bra i livet. Kilde: https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/ https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Merk også Artikkel 4 Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon. [ ] Artikkel 42 Partene forplikter seg, gjennom egnede og aktive tiltak, til å gjøre konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent både for voksne og barn. Kilde: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Barnekonvensjonen og formålsparagrafen Barnekonvensjonen Flere artikler som har betydning for arbeidet med elevenes skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering m.v. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål o En skole med mobbing oppfyller ikke kravene i barnekonvensjonen. Krenkelser, mobbing, trakassering er brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 2 retten til ikke-diskriminering Artikkel 3 barnets beste o Skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som vedrører barnet Artikkel 12 barns rett til å bli hørt o o o Skal legge vekt på barnets synspunkt i samsvar med modenhet - på individ og systemnivå Krenkelser, mobbing etc. er regnet som spørsmål av viktighet for barnet Hensynsfull måte, barnesensitiv og få frem barnets synspunkter. Kan skje ved representant for barnet. Artikkel 16 rett til privatliv Artikkel 19 - plikt til å forebygge fysisk og psykisk vold o Dette omfatter mobbing og andre krenkelser Opplæringsloven 1-1 Formålsparagrafen.

Opplæringsloven utdrag fra kap. 1. - formålsparagrafen [ ] Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. [ ] Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling [ ] Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet [ ] [ ] Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Kilde: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1998-07-17-61?q=opplæringsloven#kapittel_1

Utdrag av fra nye bestemmelser, jf. Prop 57 L (2016-2017) 9 A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11. 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå kva problem tiltaka skal løyse kva tiltak skolen har planlagt når tiltaka skal gjennomførast kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker [ ] Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling.

Foreløpig oppsummering Grl. 104 og 109 og barnekonvensjonen Flere regler her som har betydning for forståelsen av nytt kap. 9A Det er kapittel 9A som presumeres *) å være i samsvar med barnekonvensjonen, ikke barnekonvensjonen som presumeres å være i samsvar med 9A Det stilles høye forventninger om at kapittel 9A tolkes i samsvar med barnekonvensjonen Dersom det er tvil om hvordan en bestemmelse skal tolkes bør/må konvensjonen trekkes inn Kan det være tilfeller hvor det er tvil om praksis i følge kap. 9A ikke er i samsvar med barnekonvensjonen? Hva da? *) presumere gå ut fra

Videre Artikkel 19 - plikt til å forebygge fysisk og psykisk vold med videoinnledning Artikkel 12 barnets rett til å bli hørt med to case-drøftinger Artikkel 3 barnets beste med to case-drøftinger Avslutning

Barnekonvensjonen artikkel 19 Omhandler plikten til å forebygge fysisk og psykisk vold Dette omfatter mobbing og andre krenkelser - og å ha det trygt og godt

Vil du læse teksten opp? https://youtu.be/t8n9rqityqo

Barnekonvensjonen - Artikkel 19 1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. barnemishandling Kilde: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Mrk. også ikke-fysiske og/eller ikke forsettlige former for skadeforvoldende atferd som f.eks. vanskjøtsel og psykisk mishandling, jf. også skremming, terrorisering, truing, utnytting, korrumpering, avvisning, visning av forakt og isolering, ignorering og diskriminering videre vedvarende uttrykk for at barnet er verdiløst, uelsket, uønsket eller bare har verdi når det tilfredsstiller andre menneskers behov Mrk. det finnes ingen unntak Kilde: Konvensjonen om barnets rettigheter, Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 13 (2011) Barnets rett til frihet fra alle former for vold)

Med andre ord Artikkel 19 handler om at alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem I Norge er det forbudt å slå barn. Ingen har lov til å misbruke et barn, eller gjøre et barn vondt på noen måte, enten med kroppslig eller følelsesmessig. Det gjelder både foreldre og andre voksne, og andre barn og unge. Kilde: http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-19-forebyggelse-av-misbruk/ t

Noen grunnleggende forutsetninger og observasjoner: Ingen form for vold mot barn kan rettferdiggjøres. All vold mot barn kan forhindres. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som involverer eller berører barn, og denne retten må respekteres, særlig når barn blir utsatt for vold, og i alle forebyggende tiltak Primærforebygging av alle typer vold, gjennom det offentlige helsevesen, utdanning, sosiale tjenester og andre tilnærmings-måter, er av største betydning (Utdrag fra Konvensjonen om barnets rettigheter, Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 13 (2011) Barnets rett til frihet fra alle former for vold)

Barnekonvensjonen artikkel 12 Om barnets rett å si sin mening og bli hørt Barnekonvensjonen artikkel 3 Om barnets beste

Ludde https://youtu.be/8yqon8imtfi https://mediasite.uis.no/mediasite/play/14b0be35f06149f59d9f53f642ab1d7b1d

Elevers rett til å bli hørt og plikt til å ta hensyn til barnets beste lovfestes i 9A-4 Dette er egentlig «overflødig» - følger av barnekonvensjonen og Grl. 104 Retten til å bli hørt: Prop. 57 L å regulere høring av elever har både en opplysende virkning og er et tydelig signal og en påminnelse om at skolen skal utføre aktiviteter i samråd med elever som påvirkes. o o o Gjelder for plikten til å følge med, varsle, undersøke og sette inn tiltak Hvilke elever som skal involveres og hvordan involveringen skal skje, må det tas stilling til i det konkrete tilfelle, bl.a. ut fra hvilken delplikt det er snakk om og omstendighetene for øvrig Gjelder for alle elever, også elever som mistenkes å krenke andre/har krenket andre. Disse skal ha samme rettsikkerhetsvern og rett til å bli hørt som de som er utsatt Elevens beste-vurderingen Understreker dette sentrale prinsippet

Barnets rett til å bli hørt

Retten til å bli hørt Grunnloven 104 Barnekonvensjonen artikkel 12 Generell kommentar nr. 12 (2009) Forvaltningsloven 17

Høring av barn i enkeltsaker Nær sammenheng med barnets beste Alle barn har rett til å bli hørt Bruk av tolk? Skal tillegges vekt etter barnets alder, men også de minste barna har en rett til å bli hørt Barn kan også høres gjennom tegning, lek eller andre uttrykksformer Rett, ikke plikt

Vilkår for å bli hørt I stand til å danne seg egne synspunkter Fra skolealder og oppover, men også yngre barn Generell kommentar: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder Også barn med funksjonshemming Kan ha meninger om deler av en sak Ikke nødvendig at barnet har meninger om hele saken, herunder løsninger

Hvem skal høre barnet? Bør snakke med barnet direkte, det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre eller andre Kan benytte oppnevnt representant Mer aktuelt i mer formelle settinger enn barnehage og skole Men kan være aktuelt i svært alvorlige saker Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, bør ha opplæring Skole/barnehage PPT? BUP? Helsesøster? Andre?

Hvordan høre barn? Barnet skal ha informasjon om hva saken gjelder slik at det kan gjøre seg opp en mening Barnet skal få uttale seg fritt Situasjonen må tilrettelegges og ufarliggjøres Vurdere hvem som skal være til stede Foreldre Ansatte i skolen/barnehagen barnet kjenner Andre barn Behov for tolk? Informere barnet om resultatet i etterkant

Vekten av barnets mening Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse «Behørig vekt» Samsvar med alder og modenhet Type spørsmål/sak Omstendighetene Styrken og fastheten av barnets ønske Avveiing mot motargumentene

Generelt om retten til å bli hørt Å lytte til barn bør ikke bli sett på som et mål i seg selv, men heller et middel til å gjøre samhandlingen med barn og handlinger på barns vegne innrettet mot gjennomføringen av barns rettigheter Barn må ikke bli involvert og rådspurt for syns skyld «Skal garantere» er et sterkt utrykk. Er ikke avhengig av økonomiske ressurser Ordningene med å høre barn må være konsekvente og vedvarende Kilder: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt Barnekonvensjonen Barns rettigheter i Norge (Sandberg (red.) m.fl., 2016 Professor Kirsten Sandberg Medlem av FNs barnekomite 2011 2019 Leder av denne i to år 2013-2015 Foto: Trine Lise S. Helgerud, Sjumilssteget Barnekonvensjonen i praksis

En kultur for å høre barn - Komiteen merker seg imidlertid at gjennomføringen av barnets rett til å gi utrykk for sine synspunkter om de mange saker som angår dem, og få disse synspunktene behørig vektlagt, fortsatt hindres av tradisjonell praksis og tradisjonelle holdninger [ ], i de fleste land rundt om i verden. Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt, s. 5, I pkt. 4 Foto: Trine Lise S. Helgerud, Sjumilssteget Barnekonvensjonen i praksis

«Enten direkte eller gjennom representant eller egnet organ» «Komiteen anbefaler at barnet gis anledning til å bli hørt direkte i enhver saksbehandling der dette er mulig» Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt, s. 12 Foto: Trine Lise S. Helgerud, Sjumilssteget Barnekonvensjonen i praksis

Barnets eget syn «Et hovedpoeng med artikkel 12 er nettopp at barnet selv skal få delta» (K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

«Om foreldrene bør være tilstede under samtaler med barnet, kommer an på hva samtalen gjelder, og hva barnet ønsker. Noen barn føler seg tryggere med foreldrene til stede, andre snakker mindre fritt» «Men hvis det skal holdes en planlagt samtale om et bestemt tema, kan det være riktig å spørre barnet om han eller hun vil ha med foreldrene. Foreldrene vil ofte ha krav på informasjon i kraft av foreldreansvaret, men det betyr ikke at de skal være tilstede ved enhver samtale med barnet» (K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

Case 1 Om å høre barn Sent i januar ringer mor til Trine som er vel 6, år til rektor. Hun gråter i telefonen og forteller at hun selv ble mobbet som barn - nå er det datteren «tur». Hun har observert i skolegården i friminuttene, og ser at Trine står mye alene. Moren har snakket med kontaktlærer flere ganger, men hun (lærer) vil vente og se. Lærer tror det «vil gå seg til» og tror ikke det handler om aktiv mobbing. Læreren sier videre, i følge moren, at Trine ikke har klaget til henne. Trines mor er ikke fornøyd med svarene. Hun kjenner Trine. Trine er sjenert, blir fort lei seg og hater krangel og ufred. Hun gjør ikke en katt fortred og vil ikke sladre, sier moren. De siste dagene har Trine virket sliten. Hun sovner når hun kommer hjem fra skolen og vil ikke ut til barna i nabolaget. Moren forteller videre at klassevenninnene, som Trine tidligere tok følge med til skolen, har sluttet å vente på henne. Trine blir stressa om morgenen, redd for å komme for sent og for at de skal gå fra henne. Familien består av mor, far, Trine og lillebror (6 mnd.). Begge foreldrene har høyskoleutdanning. Far jobber som konsulent i IT-bedrift. Trines mor har omsorgspermisjon fra bibliotekar-stilling.

Grunnleggende krav til gjennomføringen av barnets rett til å bli hørt. Prosessene skal være Åpne og informative Frivillige Barnevennlige Basert på respekt Relevante Ansvarlige Støttet av opplæring Inkluderende Sikre og sensitive med hensyn til risiko Kilde: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt

Krav og kvalitet Vi kan ikke alltid vite på forhånd om barnet faktisk har synspunkter i saken, og kan ikke gå ut fra at barnet er i stand til å mene noe Barnet skal uansett gis muligheten til å uttale seg, og man skal legge til rette for at barnet kan gjøre dette på sine egne premisser Kilder: Barnekonvensjonen Barns rettigheter i Norge (Sandberg (red.) m.fl., 2016)

Barnet skal få uttrykke seg «fritt» Barnet skal gis muligheten til å komme med synspunkter, men det står fritt til å la det være. Dette skal gjøres klart for barnet Det skal ikke legges føringer i retning av at barnet bør eller ikke bør uttale seg Barnet må få klart for seg at det har et valg: det er «lov» og fullt mulig å komme med et syn, men det er ikke noe krav

Prosessen må være åpen og informativ, frivillig og respektfull Temaene barn er bedt om å uttale seg om må oppleves relevante, samtidig som barna må få rom til å uttale seg om det de selv synes er relevant Høringen må være barnevennlig med hensyn til omgivelser, fremgangsmåte, tid og ressurser Høringen må tilpasses barnets alder og utvikling

Høringen må være inkluderende, ikkediskriminerende og ta hensyn til at barn er ulike Den voksne som deltar i høringen må være lært opp, blant annet av barn selv Høringen må være trygg og ta hensyn til at for noen barn kan det være risikabelt å utrykke sitt syn Prosessen må være etterrettelig. Det vil si at barna selv etterpå får vite hvordan deres syn er blitt tolket og brukt

Det må sikres at også barn i en sårbar situasjon eller marginaliserte grupper barn gis rett til å si sin mening Språk skal ikke være noen hindring (jf. tolk eller annen person som kan språket deres) Høring av barn med funksjonsnedsettelser kan forutsette spesielle tiltak. De må utstyres med de hjelpemidler som finnes for å uttrykke sitt syn.

Case 2 Om å høre barn Mona er 15 år og går i starten på 10. klasse. Siden hun startet på ungdomsskolen, har hun hatt det vanskelig sosialt. Hun og foreldrene sier at hun blir mobbet av de andre jentene i klassen. En periode av 9. klasse hadde hun en del fravær på grunn av vondt i hodet. Hun klarer seg veldig bra faglig og danser ballet, noe ingen av de andre jentene gjør. Hun har noen venninner i dansemiljøet, men ingen på skolen eller i nærmiljøet. Foreldrene og Mona er veldig kritiske til kontaktlærer og mener læreren aldri har tatt tak i problemene med at hun har blitt mobbet eller prøvd å stanse det. De fremsetter nå beskyldninger om aktiv utestengelse og mobbing mot flere av jentene i klassen og deres foreldre. Kontaktlærer på sin side mener jentegruppa dette gjelder, gjør mye for å inkludere Mona, men at foreldrene har vært lite samarbeidsvillige og kanskje ikke ser sin egen rolle i det som skjer. Mona skal snart over i videregående. Foreldrene og Mona har liten tro på at noe kan rette seg den siste tiden på ungdomsskolen, men ønsker at skolen skal lære av Monas opplevelser.

Barnets beste

Barnets beste art. 3 nr. 1 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Rettighet og prinsipp «skal være»: en rett for barnet til at barnets beste tas i betraktning som et grunnleggende hensyn Kan ikke brukes til å tilsidesette andre rettigheter i BK Saksbehandlingsregel: Barnets beste-vurderingen må gjennomføres i avgjørelser som berører barn Kan være en saksbehandlingsfeil dersom man ikke tar stilling til barnets beste Dynamisk begrep

«ved alle handlinger» Både generelle avgjørelser og individuelle vedtak Lovgivning, budsjetter, planer Enkeltsaker Forslag Saksbehandling, herunder samtaler Tjenesteyting (barnehage, skole) Fysiske handlinger Unnlatelser

«som berører» Som har direkte virkning for barn Som har indirekte virkning for barn

«barn» Mellom 0-18 år Under statens jurisdiksjon (på statens territorium), uten diskriminering Barn som enkeltindivider Barn som grupper Barn kollektivt

«av» Offentlige eller private velferdsorganisasjoner: alle som yter tjenester til barn, herunder skoler og barnehager Administrative myndigheter, herunder barnehage- og skolemyndigheten Lovgivende organer Domstoler Foreldre er ikke forpliktet av konvensjonen, men det følger av barneloven 30 at foreldrene skal ta hensyn til barnets beste

«barnets beste» Sammensatt, fleksibelt begrep Åpner for ny kunnskap om barns utvikling Må tas stilling til i hver enkelt sak Det konkrete barnets beste Ut fra de konkrete omstendigheter vedrørende barnets situasjon og behov I generelle avgjørelser: omstendighetene for den aktuelle gruppen barn eller for barn generelt

«skal være et grunnleggende hensyn» «skal være»: Plikt til å vurdere «grunnleggende»: Sterk posisjon på grunn av barnets avhengighet, modenhet og rettslige posisjon «et»: Ikke det grunnleggende hensyn, men ett av de grunnleggende hensynene Behov for fleksibilitet Skal tillegges stor vekt Andre interesser må veie tungt for å gå foran Bevisbyrden påhviler den som vil vektlegge andre interesser Disse må konkretiseres og begrunnes

Momenter i barnets beste-vurderingen Barnets eget syn ref. retten til å bli hørt Har rett til å bli hørt på en barnevennlig og trygg måte Kan ha meninger om deler av en sak Barn som ikke opplever det trygt og godt må få uttale seg uten at utøvende faktorer er til stede Barnets identitet og karaktertrekk Barnets personlige, fysiske, sosiale og kulturelle sider Kjønnsidentitet, seksuell orientering, nasjonal tilhørighet, religion og trosforhold, kulturell identitet, funksjonsevne og personlighet vil spille inn i denne vurderingen Barnets familiesituasjon og tilknytning Omsorg

Beskyttelse og sikkerhet Skolen har en omsorgsplikt Rett til beskyttelse mot mobbing og andre krenkelser Det viktigste er å stoppe mobbingen for å gjenopprette trygghet Sårbarhet Alle barn er sårbare i større eller mindre grad Barn som blir mobbet eller plaget er i en særlig sårbar situasjon Helse Utdanningsmuligheter mv Momentene må avveies mot hverandre for å komme frem til hva som er dette barnets beste

Case 1 Barnets beste Gutt, elev på 9. trinn. Har helseutfordringer og psykiske vansker. Blir mobbet på skolen. Skolen iverksetter tiltak etter opplæringsloven kapittel 9a. Helsesøster involveres og har samtaler med gutten. Det blir iverksatt tiltak for å bedre klassemiljøet. Til tross for iverksatte tiltak, utvikler gutten skolevegring. Skole-hjem samarbeidet blir etter hvert dårlig. Skolen mener at familien er for kravstore. Saken synes å ha låst seg.

Hvordan bruke barnets beste i saksbehandlingen? Vurdere Vekte Vise Barnets beste er en viktig del av begrunnelsen for tiltak/vedtak.

Vurdere hva er barnets beste i denne saken? Vi må i tilnærmingen/saksbehandlingen vurdere og fastsette hva som er barnets beste i denne saken Generelle betraktninger er ikke tilstrekkelig Vurderingen skal være basert på generell kunnskap om barn, skolemiljø, barns rettigheter mv. Vurderingen må ta opp i seg at barn er rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskesyn og sin integritet Etterprøvbarhet: Vi må vise til kilder som ligger til grunn for vurderingen. Ikke bruk antakelser eller synsing Husk at å vurdere barnets beste ikke er det samme som å argumentere for hvorfor den løsningen man har valgt er barnets beste!

Vekte hvilken vekt legger vi på barnets beste? Vi må vise momentene vi har vurdert og hvordan disse er avveid mot hverandre for å komme frem til dette barnets beste Vi må deretter veie barnets beste opp mot andre momenter i saken Jo sterkere barnets beste taler for en bestemt løsning, jo mer skal til for å sette det til side

Vise hvordan synliggjør vi vurderingen? Vi må forklare hvordan barnets beste er undersøkt og hvilket innhold denne vurderingen har Vi må forklare hvilken vekt barnets beste har fått i avveiingen mot andre hensyn, og eventuelt hvorfor andre hensyn går foran

Case 2 Barnets beste Jente, elev på 3. trinn. I svømmeopplæringen blir jenta holdt under vann av to andre jenter slik at hun får panikk. Ingen voksne ser hendelsen. Foreldrene varsler skolen, men holder jenta hjemme fra de neste timene i svømmehallen. Skolen setter i gang observasjon av jentene, og ser at jenta oppsøker og leker med de to andre jentene i alle friminutt. Hun kaller den ene av de to andre jentene for sin beste venninne. I samtaler med kontaktlærer sier jenta at hun har det bra på skolen. Skolen får helsesøster til å snakke om mobbing og utestenging i klassen, men setter ikke inn andre tiltak. Foreldrene til jenta mener at de to andre jentene fortsatt er slemme med datteren når de voksne ikke ser, og forteller at jenta forteller om dette hjemme. Foreldrene krever at skolen flytter den ene av de to andre jentene til en annen skole.

Alle barn har like rettigheter UNICEF HQ95-1115 Pirozzi