Foto: Kim Ramberghaug Utdanning SU Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Tine Arntzen Hestbek Prodekan for utdanning
Ambisjoner Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) skal være en sentral premissleverandør i og utenfor NTNU gjennom sin sterke kompetanse på samfunn, organisasjon og menneske. Våre satsingsområder er attraktive studieprogram som hevder seg nasjonalt og internasjonalt, og som fremmer gode læringsmiljø gjennom blant annet studentaktive undervisnings- og vurderingsformer og god studieprogramledelse. Foto: Lena Knutli ATTRAKTIVE STUDIEPROGRAM OG GOD STUDIEKVALITET SAMFUNN, ORGANISASJON OG MENNESKE Foto: Lena Knutli
1. Hovedprioriteringer og virkemidler SU-fakultetet skal være en sentral premissleverandør i og utenfor NTNU gjennom sin sterke kompetanse på samfunn, organisasjon og menneske. Gjennom bruk av ulike arenaer på studiesiden, utdanningsutvalget og sterk satsning på studieprogramledelse, skal vi utvikle en felles kultur, fellesskap og identitet som styrker utdanningskvaliteten. I perioden 2017 2021 vil vi konsentrere oss om to hovedprioriteringer på studiesiden: HP1 Bærekraftige og attraktive studieprogram SU har som mål å tilby bærekraftige og attraktive studieprogram som hevder seg nasjonalt og internasjonalt, som tiltrekker seg gode studenter, og som ivaretar samfunnsmandatet og samfunnsrelevansen. Virkemidler: Strategiske virkemidler for utvikling av studieprogram: potensielle nye satsninger og synergier for bærekraftige program SU skal opprette tiltak for å heve utdanningskompetansen og utdanningsledelsen, og gjennom det bidra til kvalitetsutvikling av studieprogram og undervisning. Virkemidler: HP2 Studiekvalitet Strategiske midler etter søknad: innovativ undervisning variasjon i vurderingsformer pedagogisk bruk av Blackboard forskningsbasert undervisning rekrutterings- og læringsmiljøtiltak Kurs for studieprogramledere Etablere nettverk/møtearena for studieprogramledere HOVEDPRIORITERINGER 2017-2021 1. BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE STUDIEPROGRAM 2. STUDIEKVALITET
2. Studieprogramledelse Hvis NTNU og våre studenter skal lykkes med ambisjonene for vår utdanningsvirksomhet, er vi avhengig av solid ledelse av våre studieprogram. Faglig ledelse er forankret i fagets forskningsbase substansen i studieprogram og emner. Pedagogisk ledelse er forankret i pedagogisk og didaktisk forskning knyttet til sammenhenger mellom ulike prosesser og læringsresultat. Målbilde: Fakultetet har en utviklingsorientert og bærekraftig studieprogramportefølje ved at mandat for studieprogramledere er forankret og operasjonalisert i organisasjonen (fakultet og institutt). STUDIEPROGRAMLEDELSE SOM «NAVET» FOR UTVIKLING AV FAGLIG OG PEDAGOGISK KVALITET det er tett dialog mellom studieprogramledere, instituttledere og dekan i utvikling og endring av studieprogram og portefølje basert på sentrale kriterier ved NTNU og SU. studieprogramledelse er prioritert ved fakultet og institutt gjennom kompetansetiltak og insentiver. studieprogramleder har mulighet til merittering blant annet gjennom tilbud om kurs og FoU-ressurs. Studieprogramledelse kan betraktes som «navet» for utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet dersom sentrale prinsipper ligger til grunn og betingelsene er tilstede.
Gjennom utvalgsarbeid forankret i fagenhetene er det ønskelig å utvikle faglig arbeid med studieprogram som ivaretar akademisk frihet, faglig kollektiv og kunnskapsbasert ledelse. Prinsipper for studieprogramledelse ved SU Studieprogramleder/-ledelse har legitimitet i fagmiljøet og vet at kvalitet utvikles kollektivt gjennom kontekstavhengig og situasjonsbestemt ledelse. Studieprogramledelse og fagfelleskapet prioriteres, støttes og belønnes av ledelsen ved fakultet og institutt, og programrådet skal bidra i analysearbeid og tiltak. Studieprogramleder skal vektlegge læringsmiljø og bygge relasjoner til studentene, som også er sterkt involvert i kvalitetsutvikling av studieprogram. FAGLIG ARBEID MED STUDIEPROGRAM SOM IVARETAR AKADEMISK FRIHET, FAGLIG KOLLEKTIV OG KUNNSKAPSBASERT LEDELSE Studieprogramledelsen har fokus på både faglig og pedagogisk kvalitet, og utvikling og endring av studieprogram er kunnskapsbasert. Studiekvalitetsarbeid skal bygge på tillit og mangfold framfor kontroll og standardisering. Personal- og økonomiansvar inngår ikke som ansvarsområde for studieprogramledelse. Foto: Lena Knutli
Modeller for studieprogramledelse SU-fakultetet har et mangfold av studieprogram som ivaretar samfunnsmandatet på ulike måter: disiplin, profesjon, EVU, tverrfaglige og tverrfakultære. A Studieprogramledelsen ivaretas av en vitenskapelig ansatt, oppnevnt av dekan. B Studieprogramledelsen ivaretas av et team utpekt av dekan, bestående av personer med undervisning i ulike retninger på programmet. Et av medlemmene er kontaktperson. Noen program er små i betydningen antall studenter. Andre program er store og involverer mange vitenskapelige ansatte og tverrfaglig samarbeid. Fakultetet har derfor utredet mulige modeller for studieprogramledelse innenfor fakultetets portefølje. Studieprogramleder Team Kollektivt ansvar Kontakt Utredningsarbeidet har tatt utgangspunkt i føringer og retningslinjer fra NOKUT og NTNU, samt de særskilte behov og satsninger som fagenhetene ved fakultetet ønsker skal ivaretas. C Studieprogramledelse utpekt av instituttleder/ dekan med studieretnings-ansvarlige i et studieprogram-utvalg, i tillegg til studieprogramråd. D Studieprogramleder utpekt av instituttleder/dekan for ett studieprogramråd som dekker flere Studieprogram. Prinsipper: Ledelse av studieprogram skal være faglig forankret. Ledelsen av studieprogram skal ha tilstrekkelig tid til å løse oppgavene og forventningene. Det må sikres god kommunikasjon og hensiktsmessige styringslinjer. Studieprogramleder må ha et visst handlingsrom og reell innflytelse. Ledelse- og beslutningsmodell skal være kjent for alle som er involverte i studieprogrammet. Programutvalg Studieprogramleder Retningsansvarlige (Aktuelt for studieprogram med flere studieretninger) Studieprogramråd Studieprogramråd Studieprogram (Aktuelt for studieprogram med få emner og etter- og videreutdanningsprogram).
3. Implementering av hovedprioriteringer ved SU HP1 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE STUDIEPROGRAM 1. EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Fakultetet legger til grunn at arbeidet med portefølje og studiekvalitet skjer over en lengre tidsperiode (strategiperiode) der alle planer, virkemidler og rapporteringer er konsentrert om fakultetets hovedprioriteringer. Dette innebærer at de ulike fagenhetene må prioritere innenfor fakultetets hovedprioriteringer og fakultetet vil på eget initiativ og ved oppfordring bidra med faktakartlegging, utredningsarbeid og analyser for det enkelte institutt og program. I tillegg vil fakultetet igangsette prosjekt som skal bidra med utvikling på bestemte prioriterte områder som pedagogisk bruk av teknologi, internasjonalisering, studieprogramledelse og EVU Foto: Lena Knutli 2. INTERNASJONALISERING 3. EVU HP2 STUDIEKVALITET 1. INNOVATIV OG LEDENDE I BRUK AV PEDAGOGISKE UNDERVISNINGSFORMER 2. FORSKNINGSBASERT UNDERVISNING 3. REKRUTTERING OG LÆRINGSMILJØ
HP1 Bærekraftige og attraktive studieprogram Fakultetet setter i verk flere utredninger for å få et grunnlag for å utvikle bærekraftige og attraktive studieprogram Prioriterte områder: 1. Utredning / evaluering av studieprogram a) Kritisk gjennomgang av dagens studieprogramportefølje med tanke på synergier, fornying og endring I utredningsarbeidet med studieprogramporteføljen legges følgende kriterier til grunn: søking inntakskvalitet gjennomstrømming, frafall vurderinger i Studiebarometeret pedagogisk og faglig kompetanse for undervisere b) Etablere tydelig tidsplan og innhold for periodisk evaluering av studieprogrammene Fakultetets arbeid med periodisk evaluering skal bygge på NTNUs veileder samt fakultetets hovedprioriteringer. Evalueringsarbeidet skal etter hvert erstatte dagens kvalitetsmeldinger. Evalueringsarbeidet skal være forankret i studieprogramråd og instituttledelsen. 2. Utredning av internasjonaliseringstilbudet ved fakultetet a) Utvikle tilbud på 30 studiepoeng på engelsk for å tiltrekke oss flere utenlandske studenter Utrede hvilke tilbud som eksisterer og aktivitet muligheter i fagmiljøene for utvikling av nye tilbud b) Fakultetsavtaler med attraktive internasjonale universitet/praksisarenaer for gjensidig utveksling kartlegge hvilke avtaler som eksisterer på SU kritisk gjennomgang for utvikling av attraktive studieprogram 3. Etter- og videreutdanning (EVU) a) Utvikle og markedsføre videreutdanningsemner/- program for flere sektorer utrede behov og muligheter samt etablere en kommunikasjonsplan b) Samarbeid om å utvikle EVU-virksomheten internt ved fakultet og sammen med andre deler av NTNU kartlegge SUs samlede tilbud innfor etter- og videreutdanning stimulere til utvikling av EVU i samarbeid med flere fagmiljø og ulike sektorer MÅL STUDIEPROGRAMMENE SKAL VÆRE BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE HEVDE SEG INTERNASJONALT IVARETA SAMFUNNSMANDATET VÆRE SAMFUNNSRELEVANT
HP2 Studiekvalitet Prioriterte områder: Styrke innovative undervisningsformer, varierte vurderingsformer og være ledende på pedagogisk bruk av det elektroniske læringssystemet Blackboard Styrke forskningsbasert undervisning herunder studentdeltakelse i forskningsarbeid Styrking av rekruttering og læringsmiljø med tanke på opptak, frafall og gjennomstrømming Fakultetets samlede fagmiljøer har ulike tradisjoner og siktemål. Gjennom prosjekt, ulike virkemidler og insentiver ønsker fakultetet at miljøene selv definerer behov, utfordringer og problemstillinger innenfor fakultetets hovedprioriteringer. Det innebærer at noen enheter / program har større behov for å eksempelvis vektlegge forskningsbasering framfor varierte vurderingsformer. Forskningbasering innebærer at: undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater MÅL GODE LÆRINGSMILJØ STERK FORSKNINGSBASERING STUDENTAKTIVE UNDERVISNINGS- OG ARBEIDSFORMER NYTEKNING/INNOVASJON PEDAGOGISK BRUK AV TEKNOLOGI undervisningen skal være tilknyttet et forskningsmiljø fast ansatte lærere skal ha forskningskompetanse undervisningen skal utføres av aktive forskere undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig metode i samarbeid med praktiserende forskere Foto: Lena Knutli
NTNUs implementering av ny digital læringsplattform, Blackboard, tilsier at enhetene har felles behov. Fakultetet har etablert et prosjekt for pedagogisk bruk av teknologi, særskilt Blackboard i første omgang, som skal støtte undervisere og studenter i implementeringsfasen gjennom et sterkt fokus på pedagogisk tilrettelegging og pedagogiske undervisningspraksiser. Fakultetet vil tilby felles kurs og skreddersydde kurs nettverkfora for administrative og vitenskapelig veiledningstjenester Prosjektperioden Prosjekt for etablering av læringsstøttefunksjon ved SUfakultetet er aktivt i perioden 01.01.2017 30.06.2018. Prosjektet skal bidra til å utvikle og understøtte god læring og undervisning, godt læringsmiljø, og utfordre «forskningsbasert undervisning» i emner og studieprogram ved fakultetet, gjennom følgende tiltak: ETABLERING AV SENTER SOM IVARETAR PEDAGOGISKE BEHOV I FAGMILJØENE. PROGRAMLEDELSES- PROSJEKTET INNGÅR I SENTERET Foto: Ole Ekker koordinere overgangen fra itslearning til Blackboard ved fakultetet understøtte og utvikle god pedagogisk bruk av Blackboard som e-læringsverktøy støtte lokale initiativ for pedagogisk utvikling og bruk av studentaktive læringsformer i emner og studieprogram supplere tilgjengelig ressurser for opplæring brukerstøtte som tilbys sentralt på NTU knytte sammen aktuelle prosjekt og lokale tiltak for innovativ utdanning og vurdering bidra til tiltak på NTNU-nivå der det er relevant
4. Identitet og kulturbygging SU er et nytt fakultet, med ny sammensetting av: fagenheter studieprogram studenter ansatte Fakultetet har som ambisjon å være en sterk premissleverandør og styrke den samfunns- og utdanningsvitenskapelige profilen innad og utad. Gjennom etablering av ulike arenaer for samarbeid, diskusjon og erfaringsutveksling er intensjonen å styrke identitet både for ansatte og studenter. Gjennom sterkere satsing på utdanningsområdet fra politisk og sentralt hold, mener fakultetet at det er viktig å være en sterk pådriver og diskusjonspart. SU ønsker å etablere en egen årlig utdanningskonferanse som setter utdanning på dagsorden, og som ivaretar samfunns- og utdanningsvitenskapenes særpreg. Gjennom samarbeid mellom samfunnsliv, ansatte og studenter ønsker vi å styrke synligheten, kvaliteten og ambisjonene. UTDANNINGSKONFERANSE SAMARBEID, IDENTITET OG SYNLIGHET Identitet Kultur Fagmiljø SU Studenter Samarbeid Ansatte Studieprogram Profil Premissleverandør Diskusjonspart Pådriver Samfunnsdebatt Dagsorden Ambisjoner
Studieprogramråd SU BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE STUDIEPROGRAM 1. EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Retningslinjer Alle studieprogram skal ha en studieprogramleder og et studieprogramråd. Studieprogramrådet er et rådgivende organ som skal bidra til å ivareta kvaliteten, helheten og sammenhengen i studieprogrammet. Studieprogramrådet består av studieprogramleder, som også leder rådet, og representanter fra studentene, vitenskapelige ansatte som representerer den faglige bredden i studieprogrammet og administrativt ansatte. I tverrfaglige studieprogram skal studieprogramrådet ha minst én vitenskapelig representant fra alle institutt med obligatoriske emner i studieprogrammet. Alle profesjonsutdanninger og masterprogram ved SUfakultetet skal i tillegg ha 1-2 eksterne representanter. De øvrige studieprogrammene må sørge for innspill fra eksterne aktører. Studieprogramrådet møtes ved behov.. En studieprogramleder kan være leder for flere studieprogram, og et studieprogramråd kan fungere som råd for flere studieprogram. Studieprogramleder og medlemmer i studieprogramrådet oppnevnes av Dekan, og funksjonstiden følger tilsettingsperioden for Dekan. Foto: Lena Knutli 2. INTERNASJONALISERING 3. EVU STUDIEKVALITET 1. INNOVATIV OG LEDENDE I BRUK AV PEDAGOGISKE UNDERVISNINGSFORMER 2. FORSKNINGSBASERT UNDERVISNING 3. REKRUTTERING OG LÆRINGSMILJØ
Mandat for studieprogramråd SU Mandat for studieprogramråd Studieprogramrådet skal vurdere om det er behov for endringer i studieprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser og om emnene som inngår er nødvendige og tilstrekkelig for å dekke studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelser foreslå innretning og form på de periodiske evalueringene av studieprogrammet oppsummere og vurdere innholdet i alle relevante emnerapporter som grunnlag for de periodiske evalueringene utarbeide studieprogramrapport etter forslag fra studieprogramleder. Rapporten sendes Dekan for videre behandling. Rapporten skal kommentere de to første punktene i mandatet, effekten av fjorårets tiltak til forbedringer, forslag på nye tiltak og forslag til endringer i studieplanen til programmet. Eksterne aktører kan være representanter fra arbeidslivet, fra andre universiteter eller høgskoler, eller eventuelt tidligere studenter på studieprogrammet. Dekan og instituttleder kan, innenfor mandatet, lage utfyllende retningslinjer for et studieprogramråds arbeid ved behov. Dette kan være aktuelt for tverrfaglige/tverrfakultære studieprogram. For store studieprogram med flere studieretninger kan det være aktuelt å opprette studieprogramutvalg i tillegg. Oppnevning av studieprogramledere, medlemmer i programrådene og emneansvarlige I henhold til nevnte retningslinjer og mandat for studieprogramråd, bes instituttene om å foreslå studieprogramledere og medlemmer for sine studieprogramråd innen 25. september. Dekan vil deretter stå for den formelle oppnevningen. Studieprogramledere som er oppnevnt for vårsemesteret 2017 fortsetter ut Dekanperioden og kan oppnevnes på nytt fra og med høsten 2017. Instituttleder står for oppnevning av emneansvarlige, og skal til enhver tid ha oppdatert oversikt over emneansvarlige og eventuelle vara som kan steppe inn ved sykdom, forskningspermisjon etc. MÅL STUDIEPROGRAMMENE SKAL VÆRE BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE HEVDE SEG INTERNASJONALT IVARETA SAMFUNNSMANDATET VÆRE SAMFUNNSRELEVANT
Periodisk programevaluering MÅL GODE LÆRINGSMILJØ Prioriterte områder: I 2-1 av forskrift om «Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning» står følgende Institusjonene skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- og samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra til evalueringene. Evalueringsresultatet skal være offentlige. NTNU har nedfelt dette punkt i sitt kvalitetssikringssystem hvor det står følgende: Dekan skal minimum hvert femte år påse at det gjennomføres en periodisk studieprogramevaluering med innspill fra studenter, arbeidsliv og eksterne aktører nasjonalt eller internasjonalt I tillegg til temaene i de årlige studieprogramevalueringene skal den periodiske programevalueringene ha særlig fokus på studieprogrammets samfunns- og arbeidslivsrelevans, og forhold til NTNUs profil og strategi. STERK FORSKNINGSBASERING STUDENTAKTIVE UNDERVISNINGS- OG ARBEIDSFORMER NYTEKNING/INNOVASJON PEDAGOGISK BRUK AV TEKNOLOGI
Følgende punkter i retningslinjene er sentrale: Dekan skal minst hvert femte år påse at det gjennomføres en periodisk evaluering av studieprogrammene Dekan skal lage en rullerende femårsplan for evalueringene Evalueringen skal ha innspill fra studenter, arbeidsliv og eksterne aktører nasjonalt og internasjonalt Særlig fokus på studieprogrammets samfunns- og arbeidslivsrelevans og forholdet til NTNUs profil og strategier Med grunnlag i programrapporter m.m. skal dekan sørge for at det utarbeides mandat som angir: Kvalitetsområder som skal gjennomgås Evalueringsmetode Sammensetning av evalueringspanel Panelleder Med grunnlag i evalueringsrapportene skal dekan utarbeide handlingsplaner i samarbeid med program- og instituttledere. Handlingsplanen skal inneholde konkrete tiltak, tidsplan og ansvarlig for oppfølging. Med dette utgangspunkt vil vi be instituttene oversende forslag til rullende femårsplan for sine studieprogram innen 1. mai Vi minner om at studieprogram som «henger sammen» kan vurderes samlet, for eksempel årsstudier, bachelor og master innenfor disiplinstudiene. Alternativt kan porteføljen av masterprogram vurderes samlet. Dette må begrunnes og være tilpasset instituttets behov for evalueringer i sin studieprogramportefølje. De femårige periodiske evalueringene må også sees i sammenheng med instituttenes kvalitetssikringsrapporter, som fakultetet vurderer å gå bort ifra. Fakultetets kvalitetssikringsrapport vil i stedet bygg på studieprogramrapporter, sentral statistikk og andre opplysninger fra instituttene dersom det er behov. Videre må de femårige periodiske evalueringene sees i sammenheng med de årlige studieprogramrapportene. Disse rapportene bør være grunnlag for de femårige evalueringene. Når det gjennomføres en femårig evaluering erstatter den studieprogramrapporten det året. PERIODISKE EVALUERINGER Foto: Ole Ekker