FINANSRAPPORT PR.30.04.2012. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, gjeldsforvaltningen og for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Finansforskriften 7 angir at det skal rapporteres om: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne renter. I hht. Finansreglementet skal det vektlegges følgende forhold: 1.1 Forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rapporten skal i tillegg til opplysninger gitt i tabellform angi følgende: Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. 1.2 Gjeldsforvaltningen For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i forrige tertial Refinansiering av eldre lån i forrige tertial Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. 1.3 Forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva Rapportene skal ta utgangspunkt i tabellen i reglementets punkt 8.6, og som et minimum angi følgende: Fordeling på de ulike aktivaklasser i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede langsiktige finansielle aktiva Avkastning hittil i år sammenlignet med referanseindeks per aktivaklasse og samlet Rådmannens bekreftelse på overholdelse av reglementets definisjon av langsiktige finansielle aktiva
Rådmannens kommentarer knyttet til den faktiske aktivafordelingen, endringer i risikoeksponering, vesentlige markedsendringer, samt avkastningen i forhold til markedet og målt mot kommunestyrets budsjetterte avkastning Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet I tillegg skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva ved hver rapportering stresstestes. Det vil si at man skal simulere hvor stort verdifall kommunen vil få dersom det skjer dramatiske hendelser i markedet. 2. VURDERING AV FINANSFORVALTNINGEN. 2.1 Forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 31.12.2011 30.04.2012 31.08.2012 31.12.2012 Mill % Mill % Mill % Mill % Innskudd hos hvd.forbindelse 111,7 97,4 % 85,7 66,5 % Helgeland sparebank Innskudd i COOP 3 2,6 % 3,2 2,5 % Innskudd Nordlandsbanken 20,0 15,5 % Innskudd Sparebanken Nord- Norge Direkte eie av verdipapirer 20,0 15,5 % Samlet kortsiktig likviditet 114,7 100 % 128,9 100 % 100 % 100 % Avkastning siden 31.12.2011 Ca.1,5 mill Avkastning benchmark (ST1X) Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med 20 % BIS vekt Bekreftelse på enkelteksponering 2 % av forvaltningskapital Bekreftelse på fondseksponering 5 % av forvaltningskapital Bekreftelse på enkeltpapir 12 måneders løpetid Største tidsinnskudd Største enkeltpapirplassering Se under. Rente Coop hovedinnskudd 4 % Rente H.sp.b. 3,10 % 2,32 % ST1X - eff.rente 1,64 Nibor 3 mnd. 3,02 % 2,32 % ( 1 tatt med alle innskudd unntatt skattetrekkskonto) Disse midlene står som innskudd i Coop Hattfjelldal med kr. 3 mill, på rentebærende konti hos Nordlandsbanken og Sparebanken Nord-Norge samt hos Helgeland Sparebank (HSB). Totalt innskuddsbeløp er på kr. 128,9 mill. Avkastningen på denne kapitalen er på kr. 1,5 mill. pr. 30.04. Sammenlignet med benchmark (sammenligningsgrunnlag som er 3 mnd. statsobligasjon) er det en meravkastning. Det er ingen tidsbinding på kapitalen. Vefsnafondet inngår her som del av den totale kapitalen. I fht. risiko må plasseringen vurderes opp mot bankens garantisikring for innskudd, samt bankens soliditet. Kommunens innskudd i banken kun er sikret med 2 mill.kr.(bankenes sikringsfond). Rådmannen har etter beslutning fra formannskapet spredt kommunens kapitalbeholdning på ytterligere 2 banker. Det er derfor noe nedgang i risikoeksponeringen. Det er ingen avvik mellom risikorammer i finansreglementet og faktisk forvaltning.
2.2 Gjeldsforvaltningen 31.12.2011 30.04.2012 31.08.2012 31.12.2012 Mill % Dur. Mill % Dur. Mill % Dur. Mill % Dur. Lån med pt rente 46.750.920 64 % 49.255.154 68 % Lån med NIBOR basert rente Lån med fast rente 26.710.181 36 % 23.173.250 32 % Finansielle leasing Samlet langsiktig gjeld 73.461.101 100 % 72.428.404 100 % 100% 100 % Effektiv rentekostnad siden 31.12.2011 608.507 Avkastn (kostnad) benchmark (ST4X:50% og ST3X:50%) % Antall løpende enkeltlån 20 19 Største enkeltlån 21.236.480 21.236.480 Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser Langs.gjeld 31.12.2011 Rente 31.12.11 Rente 30.04.12 Langsiktig gjeld med flytende rente : Husbanken kr 2.377.931 3,40 % 1,58 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente : Husbanken kr 299.000 4,40 % 2,485 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente : Husbanken kr 520.000 4,40 % 2,485 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente : Husbanken kr 3.139.092 2,78 % 2,485 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente : Husbanken kr 9.622 1,78 % 1,78 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente : Kommunalbanken kr 116.720 3,15 % 2,90 % Nedbetalt Langsiktig gjeld med flytende rente : Kommunalbanken kr 26.676.480 3,15 % 2,50 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med fast rente : Kommunalbanken kr 5.833.250 5,35 % 5,35 % 5 år fra 15.12.07 Langsiktig gjeld med flytende rente : Kommunekreditt kr 546.000 3,10 % Langsiktig gjeld med flytende rente : Kommunekreditt kr 2.333.344 2,85 % Langsiktig gjeld med flytende rente : Kommunekreditt kr 11.649.000 3,45 % Langsiktig gjeld med fast rente : Kommunekreditt kr 17.680.000 5,34 % 5,34 % 5 år fra 17.09.07 Langsiktig gjeld med flytende rente : KLP kr 2.280.662 3,30 % kr 73.461.101 Renteutviklingen fremkommer som differansen mellom kolonne for rente pr.31.12. og kolonne for renter pr. 31.08. Signalene fra Norges bank er at rentene vil stige om en tid. Status i 10-års swaprente har vært en litt fallende kurs. Det er ikke tatt opp nye lån i perioden og heller ikke foretatt refinansiering av lån. Risikoeksponeringen er knyttet til økning i rentene. En renteøkning på 1% tilsvarer ca. kr.492.000,- i økte rentekostnader pr. år. (beregnet ut fra lån med p.t. rente/flytende rente). Det er ikke avvik mellom faktisk gjeldsforvaltning og reglementets rammer. På grunn av manglende verktøy har en p.t. ikke satt løpetiden for gjelden (durasjonen).
2.3 Forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva Hattfjelldal Kommune Portefølje obligasjoner og aksjer/egenkapitalsbevis 31.08.2011 Ramme i Mill Mill % Avkastning Benchmark Minimum Maksimum Bankinnskudd 0,5 3 % 0,69 % 0,34 % Plassering Risikoklasse 1 1,15 6 % 0,56 % 0,34 % 1,88 Plassering Risikoklasse 2 7,48 40 % 2,11 % 0,18 % 5,64 Plassering Risikoklasse 3 6,75 36 % 2,71 % 0,18 % 7,52 Plassering Risikoklasse 4 1,52 8 % 8,95 % 6,64 % 1,88 Plassering Risikoklasse 5 1,38 7 % 4,52 % 6,64 % 1,88 Portefølje 18,53 100 % 3,02 % 0,91 % Durasjon 0,66 Årlig standardavvik 8,83 % Avkasting i år 3,02 % Benchmark i år 0,62 % Resultat over eller under benchmark 2,11 % Hattfjelldal kommune har plassert kr. 15.mill. i Sparebanken Nord-Norge Sec. (SNN) i strategi benevnt som Nord-Norge Forsiktig. I tillegg kommer den historiske avkastningen på plasseringen på kr.3,8 mill. Som det er vist i tabellen ovenfor har avkastningen fra 31.12.11 til 30.04.12 vært på 3,02 %. Dette er -2,11% høyere enn benchmark. Totalt sett har plasseringen siden oppstart i okt.2005 fortsatt hatt lavere verdiutvikling enn om plasseringen hadde stått på rentebærende bankkonto. I hovedsak skyldes dette altså uro i markedet. En langsiktig portefølje vil over tid svinge i verdi. Det innebærer at man må være forberedt på at porteføljens verdi tidvis vil synke i verdi og tidvis vokse. Over tid skal porteføljen likevel ha en netto vekst som er høyere enn for alternativet med sparing i bank. Risikomessig kan de langsiktige plasseringene vurderes gjennom å stresstestes. Dvs. at man simulerer hva som vil være konsekvensen om markedet endrer seg vesentlig. Stresstest - Hattfjelldal kommune Aktiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet % M parameter tap Kort pengem. 2,34 % 0,44 0,02 0,50 0,00 Anleggsobligasjoner 0,00 % 0,00 0,02 N. omløpsobligasjoner 82,08 % 15,44 0,02 5,00-1,54 U. omløpsobligasjoner 0,00 % 0,00 0,02 0,00 0,00 Fast eiendom/hedgefond 0,00 % 0,00-0,10 0,00 Norske aksjer 12,60 % 2,37-0,30-0,71 Utenl. aksjer 2,98 % 0,56-0,20-0,11 Netto valutaposisjon 0,00 % 0,00-0,10 0,00 100,00 % 18,81 Langsiktig finansielle aktiva 100,00 % 18,81-2,37 Samlet finansaktiva 18,81 Mulig tap/gevinst vil utgjøre : -2,37
Basert på fordelingen av den totale plasseringen i SNN, vil en kraftig nedgang i markedet (vist i kolonne for endringsparameter), samlet gi en verdireduksjon på ca. 2,37 mill.kr. Et slikt tap vil likevel ikke påvirke kommunens tjenesteproduksjon fordi kommunen har tilstrekkelig alternativ kapital til å dekke denne verdinedgangen. Den absolutte risikoen, dvs. risikoen for å ikke nå oppsatt avkastning kan vises slik i figuren til nedenfor. Med porteføljen slik fordelt mellom aktivaklassene viser analysen at sannsynligheten er 59,7% for at avkastningen skal overstige kritisk grense, dvs. avkastningsmålet satt av kommunestyret. Det betyr at porteføljen i ca. 2 av 3 år vil oppnå dette målet. Dette burde nok vært høyere. Såpass lav sannsynlighet kan tyde på at porteføljen ikke har optimal fordeling mellom aktivaklassene.