Oppfølging av EUs vanndirektiv og Vannforskriften i Vest-Viken vannregion August 2011
Innhold 1 Innledning 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Om rapporten 3 2 Vannområder i Buskerud 5 3 Metode 7 3.1 Om feltarbeidet 7 3.2 Registreringen 8 3.3 Kategorier 8 3.4 Krav 10 4 Resultater 11 4.1 Simoa 11 4.2 Hallingdal 14 4.3 Valdres 18 4.4 Tyrifjorden 22 4.5 Breiangen Vest 25 4.6 Eikern 28 4.7 Drammenselva 31 4.8 Oppsummering 34 5 Konklusjon 38 5.1 Anbefalinger for tilsvarende arbeid 38 6 Litteratur 39 7 Vedlegg 39 2
1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1. januar 2007 trådte Vannforskriften i kraft, som er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann. Hovedmålet med direktivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vannforskriften skal videre sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. Den eller de som forårsaker belastning på miljøet er ansvarlig for gjennomføring og finansiering av tiltak. Det vil si at Statens vegvesen er pålagt og ansvarlig for å gjennomføre tiltak på europa-, riks- og fylkesvegnettet for å minske negative konsekvenser av egen virksomhet. En av disse konsekvensene oppstår der vegen krysser vannveier. I mange av disse lever og gyter flere fiskearter, og våre anlegg skal ikke være til fysisk hinder for deres spredning. Ei bru der elva er bevart vil ikke skape nye problemer for fisken, mens en kulvert kan gjøre det om den blir konstruert på feil måte med for eksempel stor høydeforskjell eller høy vannhastighet. Utgangspunktet for rapporten har vært å finne ut hvor, hvor mange og hvor alvorlige fiskevandringshindre det finnes i utvalgte områder i Buskerud. 1.2 Om rapporten For å kartlegge konfliktene mellom vann og veg, har Statens vegvesen engasjert to sommerstudenter til å lage en kartleggingsrapport fra Buskerud i Vest-Viken vannregion. Rapporten inneholder observerte konflikter mellom vann og veger som er Statens vegvesens ansvarsområder. I tillegg til rapporten er det for hvert enkelt vannområde utarbeidet et dokument hvor registrerte hindre er beskrevet med bilder, kart og koordinater. Registreringen har foregått visuelt av Erlend Helmersen og Erik Tandberg i juli og august 2011. 3
Figur 1: Vest-Viken vannregion 4
2 Vannområder i Buskerud Buskerud fylke er variert og omfattende, med alt fra kyststripe i ytre strøk til vann og elver på godt over 1000 meter i indre strøk. Norge ble fra 1.1.2010 delt inn i 11 vannregioner som avrenner til norsk kyst, i tillegg er det fem andre som avrenner til andre lands kyst. Fylket tilhører Vest-Viken vannregion, og her ble forslaget til planprogram for forvaltningsplanen i perioden 2016-2021 godkjent 19. november 2010. Denne planen er den første som omfatter hele Buskerud, da forvaltningsplanen for 2010-2015 kun omfatter to vannområder. Vannområdene som er kartlagt i denne rapporten er Simoa, Hallingdal, Tyrifjorden, Drammenselva, Valdres, Breiangen Vest og Eikern, de tre sistnevnte delen som ligger i Buskerud fylke. 5
Figur 2: Gjengrodd terreng gjorde adkomsten til kulvertene vanskelige. Dette er et forsøk på å dokumentere et hinder. 6
3 Metode 3.1 Om feltarbeidet Feltarbeidet startet opp 1. juli, etter å ha mottatt gyldig varslingsplan og gjennomgått nødvendig kursing for arbeid langs veien. Kontorsted for oss har vært Drammen, og alle turene vi har sett på som dagsturer har hatt Drammen som utgangspunkt. Registreringen er gjort på hverdager. Ved registrering langt fra Drammen, har vi overnattet på hotell og hytter. Utstyr Leica GPS GS05 og Leica GPS RX1210T Vernetøy klasse 3, bukse, regnjakke og vest Vernesko, Forma Shadow 6357-60-10 Kartdata i N50-datasettet i Euref UTM sone 32, skrevet ut fra GIS/LINE i målestokk 1:30000 Digitalt kamera, Canon Ixus 115 HS Registreringsskjema med idiotsikring (For å ha dataene om teknologien skulle svikte) Varslingsplan Vegarbeidsskilt, sammenleggbare (telt) Bil, VW Passat med varslingslampe og Vegvesenets farger Erfaringer I løpet av en slik registrering, erfarer man en del ting som kan gjøres annerledes til senere. Dersom like inspeksjoner skal gjøres, vil vi anbefale å ha med en ljå, da mange av kulvertene ligger i områder med masse ugress og vanskelig grunn. Brennesleutslett og skrubbsår ble derfor etter hvert vanlig. En rive eller liknende kan være kjekk for å få vekk kvist og annet avfall som tetter kulverter eller er til hinder for registreringen. Mange plasser ligger det avfall i fyllingen rundt kulverten, og det byr så absolutt på utfordringer spesielt fordi mange fyllinger i vegen er bratte på sidene. Det satte også skoene på prøve. Selv om de så solide ut i brosjyren, var det omtrent som å bruke joggesko. Derfor bør sko velges nøye. Vi fryktet at det skulle bli mye gåing, men langs riksvegene ligger det svært mange smålommer, og spesielt i nærheten av bruer og større kulverter, virket det som slike var lagt i forbindelse med disse. Det gjorde at jobben ble noe enklere på akkurat dette feltet enn vi hadde regnet med. Varslingsplanen krevde skilting dersom bilen delvis stod i vegen og sikt var kortere enn 150 meter, men dette klarte vi i stor grad å unngå. Det er en fordel å begynne dagene med hovedvegene. Det er merkbart mindre trafikk på morgenen enn formiddagen og ettermiddagen. 7
Tidsbruk Normalt vil nok en halv time per mil være et passende estimat for hvor lang tid dette tar når man skal registrere. Ofte må man jo kjøre en veg flere ganger etter den er registrert, f.eks da vi kartla ved Tyrifjorden kjørte vi rundt en time hver vei hver dag bare for å komme dit og tilbake. Hele det vannområdet tok 4 dager. En typisk dag i Hallingdal var på 8-9 timer med rundt 20 mils kjøring og 5-8 hindre registrert. I Drammenselva ble det brukt omtrent 11 timer pluss ekstra kjøretid på 32 punkter på 15 mil. Rundt halvparten av sjekkpunktene var hindre, som var unormalt høyt. Da kommer ekstremt bratte/små bekker og bruer i tillegg. Hvor lang tid det tar avhenger av mange faktorer: Antall sjekkpunkter varierer veldig fra område til område. Det er flest hindre i områder der det ikke er helt flatt, men nesten. Der det er helt flatt er det ofte bra, mens der det er bratt er det umulig for fisken uansett. På veger med mye trafikk tar det lenger tid da man må parkere lenger unna og tenke mer sikkerhet når man ferdes ved vegen. I tettbebygd strøk er det gjerne flere hindre pga flere inngrep, og kulvertene kan være lengre og vanskeligere å finne. Tidsbruken avhenger også av hvor gode man er til å lese kart og planlegge ruter. 3.2 Registreringen Valg av aktuelle vassdrag er gjort på kontoret i N50-datasettet, ved at alle synlige vassdrag er vurdert til å være mulige fiskebekker. Under registreringen kuttet vi ut bekker som av flere grunner var uinteressante. Det kunne være at de var lukket i jordbruksområder, at de var korte på kartet, lå i ekstremt bratt terreng eller hadde svært lite vann. Disse er ikke inspisert annet enn sjekk mens vi kjørte forbi, og er derfor heller ikke registrert i denne rapporten. Av registreringsmessige grunner er hvert hinder nummerert med to punkter. 3.3 Kategorier Hvert av de registrerte hindrene har vi gitt en kategori. Med kategoriseringen har vi innført en skala, der vi gir en anbefaling av hvor viktig det vil være å utbedre hinderet. I rapporten har vi tre kategorier; 1, 2 og 3, rangert etter hvor stor sjanse det er for at det finnes fisk i vassdraget. Det er skjønn som er brukt i alle disse tilfellene, derfor vil det muligens avvike noe dersom andre foretar en lignende vurdering. Figur 3: Typisk kategori 1-bekk 8
Kategori 1 Dette er bekker og småelver vi klart definerer som fiskebekker og med en plassering i landskapet som gjør de vil være naturlige biotoper for fisken. Det er heller ikke observert andre, naturlige hindre som gjør det unødvendig å utbedre hinderet. Bekker vi ser på som gytebekker i forbindelse med innsjøer eller tjern havner i denne kategorien. Dette er områder som bør prioriteres først i en utbedringsfase. Kategori 2 Dette er en mellomkategori med bekker som etter våre antakelser kan inneholde fisk, men det er ikke en betydelig sjanse for det. Terrenget bekkene ligger i kan være på kanten av hva vi tror en fisk kan forsere, ofte kan hindringen være av en slik karakter at bekkens naturlige vei er verre. Enkelte andre forhold kan også bidra til at bekkene havner i denne kategorien, som lite/variabel vannføring. Kategori 3 Bekker og elver i kategori 3, er vannveier vi mener har svært liten sannsynlighet for fiskebestand. I tillegg havner bekker i vanskelig terreng innunder denne kategorien. Det omfatter også bekker som ligger i flatt terreng nede i daler, men som kommer fra høye bergskrenter og dermed danner naturlige hindre som fisken aldri vil klare å passere like etter hinderet. Figur 4: Eksempel på bekk som har fått kategori 3 på grunn av terreng 9
3.4 Krav Egenskap Innlandsørret Sjøørret Laks Fiskens størrelse < 15cm 25-50 cm 55 cm Maksimum vannhastighet for kulvertlengde <20 m Maksimum vannhastighet for kulvertlengde 20-30 m Maksimum vannhastighet for kulvertlengde > 30m 1,25 m/s 1,6 m/s 2,5 m/s 1,0 m/s 1,5 m/s 2,0 m/s 0,8 m/s 1,25 m/s 1,75 m/s Minste rørdiameter (m) 0,3 0,3 0,5 Minste vanndybde (m) 0,1 0,15 0,3 Maksimalt fall ved utløp 0,2 0,3 0,3 Minimum lysåpning ved rist i innløpet (m) 0,05 0,1 0,2 Tabell 1: Øvre grenseverdier for ulike egenskaper ved kulverter som ikke hindrer fiskeoppgang. Kilde: Scottish Executive Development Department: River Crossings and Migratory Fish, Design Guidance, 2001. Denne tabellen er brukt som retningslinje for registreringen. Nesten alle bekker og elver i vannområdene vi har sjekket er bekker for innlandsørret. Unntak er Drammenselva vannområde og Vestfosselva der sjøørret og laks kan forekomme, men uansett er tallene for innlandsørret til en viss grad brukt. I de fleste tilfeller må man likevel bruke skjønn, som for eksempel å sammenlikne vannhastigheten i kulverten med vannhastigheten i bekken på oversiden og nedsiden. 10
4 Resultater 4.1 Simoa Simoa vannområde utgjør omtrent samme område som Sigdal kommune, men dekker også mindre områder av Modum, Flå og Flesberg kommuner langs vegnettet. Mange mindre sidedaler og en ganske bred og flat hoveddal gjør at det finnes mange potensielle mindre fiskebekker. I tillegg er det et dobbelt vegsystem stort sett gjennom hele dalen som også ligger nær Simoa som gjør at det er mange punkter å sjekke. Tabell over registrerte hindre Simoa vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Fv. 132-1 1 2 Fv. 133-1 2 3 Fv. 134 - - 1 1 Fv. 146-1 - 1 Fv. 151-2 - 2 Fv. 211 2 1 1 4 Fv. 287 4 2 3 9 Totalt 6 8 8 22 Tabell 2: Oversikt over hindre for hver veg i Simoa vannområde Totalt ble 22 hindre registrert i Simoa vannområde, der seks var i kategori 1. Det var klart flest hindre på fylkesveg 287 med ni punkter, dette er naturlig da det er den klart lengste vegen i området. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 11
Figur 5: Simoa vannområde 12
1.-5. juli 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Periode for registrering Simoa vomr Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Sigdal Fv287 6655617 537559 Høy fart, lite dybde. Fisk observert oppstrøms. Terskle opp innvendig 4-7,9 3,4 Fisk obs. 1 Sigdal Fv287 6656151 531639 Høyt fall utløp Senke kulvert/heve kulp 34 21,22 1 Sigdal Fv287 6658789 527346 Liten kulvert med høyt fall Større kulvert, evt bru med naturlig elvebunn 35-37 23,24 1 Sigdal Fv287 6672218 521559 Høy fart og dårlig tilrettelegging nedstrøms Fjerne røropplegg og lage naturlig bunn 50-52 35,36 1 Sigdal Fv211 6686525 511516 Betong nedstrøms skaper høy fart liten dybde Fjern betong og lag kulp 56,57 39,40 Fisk obs. 1 Sigdal Fv211 6690109 510260 Høyt fall ved utløp, kulvert ødelagt. Ny kulvert med terskling 58 41,42 1 Modum Fv146 6644163 549805 Høyt fall ved utløp, høy fart Senke utløp og tilrettelegge kulp nedstrøms 1-3 1,2 2 Sigdal Fv132 6655998 535844 Dårlig tilrettelagt kulp ifm fall Heve kulp nedstrøms 10-14 5,6 2 Modum Fv151 6644134 545878 Sammenrast kulvert oppstrøms. Stein sperrer utløp. Reparere kulvert 17,18 9,10 2 Modum Fv151 6644596 545663 Høy fart, liten dybde Terskle opp 19-22 11,12 2 Sigdal Fv287 6656508 534133 Høyt fall ved utløp. Heve kulp nedstrøms/senke kulvert 26,27 15,16 2 Sigdal Fv133 6659817 529863 Bratt stikkrenne med alt for høy fart Flate ut kulvert og bygge opp kulp 39 25,26 2 Sigdal Fv287 6664802 525688 Høyt fall lager foss ved utløp Senke kulvert, terskle innvendig 46,47 31,32 Helt ny veg 2 Sigdal Fv211 6691964 510315 Fall ved utløp, en slags planke forsøkt som løsning Kulp nedstrøms 59 43,44 2 Sigdal Fv132 6653289 540016 Kulvert knekt innvendig Reparere kulvert og samtidig senke noe 15,16 7,8 3 Sigdal Fv134 6654071 531720 Sperring ved innløp Rense innløp 23-25 13,14 3 Sigdal Fv287 6656344 534423 Høy fart og høyt fall Heve kulp utløp 28-30 17,18 3 Sigdal Fv133 6656973 535181 Høyt fall utløp. Mye renner utenfor stikkrenna Heve kulp nedstrøms, reparere oppstrøms 31 19,20 3 Sigdal Fv133 6659392 530118 Høyt fall, høy fart Større, flatere kulvert, lage kulp i forkant 40-43 27,28 3 Sigdal Fv287 6664294 525714 Sperret ved innløp, høy fart gjennom Rense rist og hindre ansamling 44,45 29,30 3 Sigdal Fv287 6667644 523889 Lang, lang kulvert/stikkrenne Få mulige pga forbindelse med privat anlegg 48,49 33,34 3 Sigdal Fv211 6679587 517520 Grunn kulvert med høy fart Terskle 53,55 37,38 3 Tabell 3: Oversikt over hindre i Simoa vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 13
4.2 Hallingdal Hallingdal vannområde dekker kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol samt store deler av Krødsherad kommune ned til utløpet av Krøderen. Spesielt i sørlige deler av vannområdet (som langs Krøderen) er det veldig bratt og dårlige forhold for fisk ved vegnettet, mens det lenger oppe i dalen flater mer ut. Tabell over registrerte hindre Hallingdal vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Rv. 7 2 2 2 6 Rv. 52 3 2-5 Fv. 40 1 - - 1 Fv. 50-2 1 3 Fv. 192 1 1-2 Fv. 202-1 - 1 Fv. 203-1 - 1 Fv. 211-1 - 1 Fv. 214 3 1 1 5 Fv. 221 - - 2 2 Fv. 244 2 1 1 4 Fv. 246 1 2 1 4 Totalt 13 14 8 35 Tabell 4: Oversikt over hindre for hver veg i Hallingdal vannområde Totalt 35 hindre i det største vannområdet i rapporten, der 13 er i kategori 1. Riksveg 7 er den klart lengste vegen i området, og er så vidt den vegen med flest registrerte hindre, med seks stykker. At den ikke har flere skyldes nok blant annet at den stort sett går i enten veldig bratt terreng med mange naturlige hindre eller veldig flatt terreng der de fleste kulverter er bra. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 14
Figur 6: Hallingdal vannområde nord 15
Figur 7: Hallingdal vannområde sør 16
Hallingdal vomr Periode for registrering 5.-12. juli 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Nes Fv214 6706735 491953 Liten kulvert, høy fart Ny, større kulvert 66 51,52 1 Nes Fv214 6706637 491887 Smal/liten kulvert med høy fart og høyt fall Ny, større kulvert 67 53,54 1 Nes Fv214 6705572 489990 Liten kulvert med foss innvendig Utvide kulvert, terskle innvendig 68-70 55,56 1 Ål Fv244 6729803 470849 Høy fart i kulvert Terskle 73,74 59,60 1 Ål Fv244 6728196 463466 Høyt fall utløp, høy fart gjennom Ny, tersklet kulvert 75,76 61,62 1 Hol Fv40 6710737 457495 Høy fart, lang, mørk, høyt fall Dele opp mellom vei og friluftsområde. Hindre fall. 90,91 71,72 1 Hol Rv7 6708323 440256 Trangt, høy fart, høyt fall Bytte ut kulvert med bru 92-95 73,74 1 Hol Rv7 6703339 435033 Høyt fall ved lav vannstand i regulert magasin nedstrøms Bru, evt lavere kulvert med naturlig bunn 98,99 77,78 1 Ål Fv246 6723357 469061 Høy fart, høyt fall Bygge bru i stedet. Evt naturlig bunn i senket kulvert 102 81,82 1 Hemsed. Rv52 6756880 455235 Høyt fall utløp Bygge opp kulp nedstrøms 115 97,98 1 Hemsed. Rv52 6758645 454817 Høyt fall, høy fart. Bygge stor kulvert/bru 116-118 99,100 Fisk nedstr. 1 Hemsed. Rv52 6757228 455123 Høyt fall, høy fart. Bygge bru. 119,120 101,102 1 Krødsh. Fv192 6672199 534062 Rist sperrer oppstrøms, betongstøpt bra nedstrøms Unngå rist, bygg heller bru, tersklet og åpen kulvert 136-138 113,114 1 Flå Fv211 6697768 510447 Høyt fall utløp Senke og terskle kulvert 60,61 45,46 2 Nes Fv214 6714154 500549 For liten kulvert. Høy fart, vann hoper seg opp ved flom Ny, større kulvert 62,63 47,48 2 Ål Fv244 6729837 471094 Høy fart i kulvert Ny kulvert 71,72 57,58 2 Hol Fv50 6730764 425944 Høy fart, høyt fall Terskle kulvert 84,86-87 67,68 Evt kat 1 2 Hol Fv50 6721014 453802 Høyt fall utløp Ny, større og tersklet kulvert 88,89 69,70 2 Hol Rv7 6708230 437115 Høyt fall. Fylling har skapt foss Ny, tersklet kulvert 96,97 75,76 2 Ål Fv246 6722634 472284 Høyt fall utløp Ny, senket og tersklet kulvert 100,101 79,80 2 Ål Fv246 6723087 468302 Liten kulvert med høy fart og høyt fall Større kulvert med terskling 105,106 85,86 2 Hemsed. Rv52 6751887 461629 Liten stikkrenne med høyt fall Senke og utvide kulvert 113,114 95,96 2 Gol Rv52 6736420 489749 Høyt fall, høy fart. Tersklet kulvert med tilrettelegging nedstrøms 121,122 103,104 2 Flå Fv203 6701279 523846 Høyt fall, høy fart. Ny, tersklet kulvert 123,124 105,106 2 Flå Fv202 6693599 531370 Betongbunn skaper forholdsvis langt stryk med høy fart Terskle opp nedstrøms 130,131 107,108 2 Krødsh. Fv192 6676700 533405 Bratt og grunn kulvert Terskle 134,135 111,112 2 Krødsh. Rv7 6670416 536226 Betongbunn med høyt fall. Grunt Lage naturbunn med terskling 144,145 117,118 2 Nes Fv214 6707835 494025 Smal, bratt kulvert Større kulvert med terskling 64,65 49,50 3 Ål Fv244 6728955 460204 Høyt fall utløp ved vann i elva, knapt vann ved inspeksjon. Senke kulvert og legge naturlig bunn. 77,78 63,64 Uten vann 3 Hol Fv50 6726286 445158 Høy fart, høyt fall Senke og terskle kulvert 79,80 65,66 3 Ål Fv246 6723339 469010 Høy fart, høyt fall Ny, større kulvert 103,104 83,84 3 Gol Fv221 6732484 498432 Høyt fall utløp Tersklet kulvert 107 87,88 3 Gol Fv221 6735551 492302 Trang kulvert med høy fart Tersklet kulvert, større 108,109 89,90 3 Krødsh. Rv7 6679195 535919 Fylt ut og høyt fall i forbindelse med dette Bygge bru og passe på at andre gjør det samme 132,133 109,110 3 Krødsh. Rv7 6670789 537611 Lang, bratt høy kulvert høyt fall ved gammel kulvert Tersklet kulvert 139-143 115,116 3 Tabell 5: Oversikt over hindre i Hallingdal vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 17
4.3 Valdres Valdres vannområde i Buskerud utgjør bare en liten del av hele området, som stort sett ligger i Oppland. På vegnettet dekker området den nordlige delen av Ringerike (utløpet av Sperillen og nordover) og små områder i Hemsedal og Gol kommuner. Der Statens vegvesens veger går langs Sperillen er det som oftest bratt terreng som gjør at det er vanskelige levevilkår for fisk, både på grunn av høydeforskjell og fordi vannet ikke samler seg i større bekker. Tabell over registrerte hindre Valdres vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt E16 1 - - 1 Fv172-1 - 1 Fv231-2 - 2 Totalt 1 3 0 4 Tabell 6: Oversikt over hindre for hver veg i Valdres vannområde Kun fire hindre ble registrert i dette forholdsvis lille området, av dem var det én i kategori 1 som ble registrert på E16. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 18
Figur 8: Valdres vannområde nord 19
Figur 9: Valdres vannområde sør 20
Valdres vomr Periode for registrering 7.-28. juli 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Ringer. E16 6700836 560300 Nedre del av kulvert har høy fart og antakelig høyt fall Terskling i bunn, bygge opp kulvert 158-162 127,128 1 Hemsed. Fv231 6749305 486120 Høyt fall utløp Større kulvert med tilrettelegging nedstrøms 110 91,92 2 Hemsed. Fv231 6749503 486311 Høyt fall utløp Tilrettelegge nedstrøms 111,112 93,94 2 Ringer. Fv172 6694164 558040 Høy fart Kulvert med friksjon/terskling 183-186 141,142 2 Tabell 7: Oversikt over hindre i Valdres vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 21
4.4 Tyrifjorden Tyrifjorden vannområde består av områdene rundt Tyrifjorden og Snarumselva. Det vil si hele Ringerike og Hole kommuner samt deler av Modum, Krødsherad og Lier. I og med at det er mye jordbruk, flere store elver og mye bratt terreng gjør det at antallet potensielle fiskebekker og sjekkpunkter ikke er så stort som arealet og vegnettet skulle tilsi. Tabell over registrerte hindre Tyrifjorden vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt E16-2 - 2 Rv. 7 2-1 3 Rv. 35-1 - 1 Fv. 156 2 - - 2 Fv. 163-1 - 1 Fv. 172 1 - - 1 Fv. 176 2 - - 2 Fv. 177 3 - - 3 Fv. 179 1 - - 1 Fv. 193 1 - - 1 Fv. 241 2-1 3 Fv280 1-1 2 Fv284 1 1 2 4 Totalt 16 5 5 26 Tabell 8: Oversikt over hindre for hver veg i Tyrifjorden vannområde I Tyrifjorden vannområde ble det registrert 26 hindre, hele 16 av disse ble satt i kategori 1. Mange av de mindre bekkene i området er lukket under jordbruksområder over lengre avstander, disse er derfor vanskelige å få sjekket. Dette er nok en grunn til at det ikke er flere hindre i de andre kategoriene. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 22
Figur 10: Tyrifjorden vannområde 23
Tyrifjorden vomr Periode for registrering 12.-29. juli 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Krødsh. Fv193 6674287 540696 To kulverter med høy fart og fall Bygge bru 146,147 119,120 1 Ringer. Rv7 6675293 545585 Oppbygning over kulvert rast ned, sperrer oppstrøms Rense kulvert 148,149 121,122 1 Modum Fv280 6650484 552114 Rusten og ødelagt kulvert, sammenrast rundt Ny nedre del av kulvert, reparere innløp 168-171 133,134 1 Ringer. Fv172 6689516 559894 Trappeterskel nederst som ikke er gjennomtenkt Kulvert som er tersklet hele veien 179-182 139,140 1 Ringer. Fv241 6672433 575196 Sperring oppstrøms, høyt fall uten kulp nedstrøms Rydde oppstrøms, tilrettelegge nedstrøms/terskle 190-195 145,146 1 Ringer. Fv241 6673266 575640 Sperring oppstrøms, håpløs betongrenne nedstrøms Terskling eller kulp nede, rydde oppe 196-198 147,148 1 Ringer. Fv156 6666924 574156 Foss oppstrøms, ikke i tråd med bekkens løp + høyt fall Bedre tilrettelegging oppstrøms 201,202 151,152 1 Ringer. Fv156 6666423 575395 "Beverdemning" oppstrøms som sperrer Lage skikkelig bru 203-205 153,154 1 Lier Fv284 6646508 572143 Høyt fall nedstrøms, høy fart gjennom kulvert Lage skikkelig bru 206-208 155,156 1 Ringer. Rv7 6674372 562496 Dårlig terskling mellom kulvert og bru, høy fart, høyt fall Terskle opp nedstrøms, bedre terskling mellom 215-217 161,162 1 Ringer. Fv179 6678519 547857 Helt gjengrodd/rot oppstrøms, for høy fart nedstrøms Kulvert med naturbunn 218-221 163,164 Fisk nedstr. 1 Ringer. Fv177 6676890 552741 Trøbbel nedstr., liten kulvert. Nabo opplyste om oversvømmelse Grav opp, fiks veien og større kulvert med naturbunn 222,223 165,166 1 Ringer. Fv177 6676288 553405 Høy fart, høyt fall Kulvert med naturbunn 224-226 167,168 Ørekyte, ørret? 1 Ringer. Fv177 6675547 553659 Høyt, høyt fall Ny kulvert med naturbunn 227,228 169,170 1 Ringer. Fv176 6674772 557377 Betongrester lagt i elva, fører til uforserbar foss Slå vekk betongrester og tilrettelegge 229-231 171,172 1 Ringer. Fv176 6674494 559020 Tilrettelegging nedstrøms mislykket, høyt fall/hinder oppstrøms Ny terskling nederst i kulverten 232-234 173,174 1 Ringer. E16 6688124 562520 Liten kulvert med høy fart Bredere kulvert 150-152 123,124 2 Ringer. E16 6690967 560861 Høyt fall i utløp, høy fart, smal kulvert Bredere kulvert 153-157 125,126 2 Modum Rv35 6653007 556214 Sperret ved inngang oppstrøms, knekt kulvert i bunn Rydde oppstrøms 175-178 137,138 2 Ringer. Fv163 6670591 572451 Sperring oppstrøms Fjerne sperring 187-189 143,144 Dårlige bilder 2 Modum Fv284 6650592 557784 Høy fart gjennom kulvert Terskle opp allerede igangsatt kulp 209,210 157,158 2 Modum Fv284 6647774 555044 Høyt fall utløp Bygge opp kulp nedstrøms 163-165 129,130 3 Modum Fv284 6647882 554926 Høyt fall Ny kulvert med naturbunn 166,167 131,132 3 Krødsh. Fv280 6663632 544981 Langt plastrør med høy fart, JBV ved siden av bra Kulvert med mer lys, tersklet 172-174 135,136 3 Ringer. Fv241 6669889 573132 Sperring nedstrøms, stein rast inn foran + høye fall Rydde, tilrettelegge nedstrøms, evt terskle 199,200 149,150 3 Ringer. Rv7 6671818 565704 Høyt fall Tersklet kulvert med naturbunn 211-214 159,160 3 Tabell 9: Oversikt over hindre i Tyrifjorden vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 24
4.5 Breiangen Vest Breiangen Vest vannområde i Buskerud dekker den sørlige delen av Drammen og Nedre Eiker kommuner, i området rundt Konnerud og Skoger, før det strekker seg nedover Sande kommune i Vestfold. I motsetning til nordover mot Drammen der det er veldig bratt, skråner området lett ned mot Sandebukta som gjør det til et område hvor fisken kan trives. Tabell over registrerte hindre Breiangen Vest vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Fv. 33 3 - - 3 Totalt 3 - - 3 Tabell 10: Oversikt over hindre for hver veg i Breiangen Vest vannområde I dette lille området ble det registrert tre hindre, alle i kategori 1, i to av dem ble det også observert fisk. Alle var på en kort strekning på fylkesveg 33 mellom Konnerud og Skoger kirke. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 25
Figur 11: Breiangen Vest vannområde 26
Breiangen V. vomr Periode for registrering 4. august 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Dram. F33 6616916 566870 Lite vann, en del renner utenom? Lang kulv, utløp etter priv vei. Ny kulvert 235, 236 175,176 Fisk nedstrøms 1 Dram. F33 6617060 568309 Grunn og bred kulvert uten naturbunn. Arbeider og dam oppstr. Smalere kulvert med naturbunn 237-241 177,178 1 Dram. F33 6618221 565500 Ser ut som det er ett høyt fall inne i kulverten Bedre tersklet kulvert 242, 243 179,180 Fisk nedstrøms 1 Tabell 11: Oversikt over hindre i Breiangen Vest vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 27
4.6 Eikern Eikern vannområde dekker områdene rundt Eikern og Vestfosselva. I Buskerud vil det si den sørlige delen av Øvre Eiker kommune samt mindre områder av Kongsberg og Flesberg kommuner, i tillegg strekker området seg sørover fra Eikern i Vestfold fylke. Ved mange av Statens vegvesens veger i området er det bratt og vanskelig terreng for fisk, spesielt langs store deler av selve innsjøen Eikern. Tabell over registrerte hindre Eikern vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt E134-1 - 1 F. 66-1 - 1 Fv. 70-1 - 1 Fv. 72 - - 1 1 Fv. 96 1 - - 1 Totalt 1 3 1 5 Tabell 12: Oversikt over hindre for hver veg i Eikern vannområde I dette området ble det registrert fem hindre, fem forskjellige veger hadde ett hinder hver. Ett av disse var i kategori 1, der det også ble observert fisk. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 28
Figur 12: Eikern vannområde 29
Eikern vomr Periode for registrering 4.-5. august 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat Ø. Eiker F96 6617128 538351 3 stikkrenner, alle med lite vann. Steiner i utløpet Samle vannet i en eller to stikkrenner 251,252 187,188 Fisk nedstrøms 1 Ø. Eiker F66 6621986 549580 Fall og drivved oppstrøms, høy fart i kulverten Terskle kulvert og rydde opp oppstrøms 244-246 181,182 2 Ø. Eiker F70 6617791 546991 Høyt fall i utløpet Senket, tersklet kulvert 247 183,184 2 Ø. Eiker E134 6614958 540417 Steinkulvert, vannet renner ikke der det skal. Trebunn (sviller?) Tette kulverten og renske bunnen/lage naturbunn 248-250 185,186 2 Ø. Eiker F72 6616409 540820 Høyt fall og steinete i utløpet Senket, tersklet kulvert 253,254 189,190 3 Tabell 13: Oversikt over hindre i Eikern vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 30
4.7 Drammenselva Drammenselva vannområde starter der Snarumselva renner ut i Drammenselva, og fortsetter helt ut til der hvor Drammensfjorden møter Breiangen. Det vil si at vannområdet i større eller mindre grad ligger i 11 kommuner; Modum, Sigdal, Flesberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande. Det er et stort vegnett i området, men en god del av dette ligger i bratt terreng. Tabell over registrerte hindre Drammenselva vannområde Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Rv. 35-1 1 2 Fv. 3-2 - 2 Fv. 28-2 - 2 Fv. 36 - - 1 1 Fv. 51 1 - - 1 Fv. 63 2 1-3 Fv. 64 1 - - 1 Fv. 144 - - 3 3 Fv. 149 1 1-2 Fv. 283 2-2 4 Fv. 319-4 - 4 Totalt 7 11 7 25 Tabell 14: Oversikt over hindre for hver veg i Drammenselva vannområde Flest kategori 2 i dette vannområdet med 11 av 25 hindre, som nok skyldes at mange av dem ble funnet i områder der det ikke var helt flatt. Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. 31
Figur 13: Drammenselva vannområde 32
Dram. elva vomr Periode for registrering 25.-31. august 2011 Sortert etter kategori, så i registreringsrekkefølge Komm. Veg X-koordinat Y-koordinat Beskrivelse Tiltak Bildenr Hinder Merk Kat N. Eiker Fv51 6623812 556538 3 mindre stikkrenner, som delvis er tette eller har høy fart Bru med naturbunn, er en ganske stor bekk. 257,258 193,194 1 Modum Fv149 6639837 549381 Tett oppstrøms pga drivved fra hogst av nabo Rense og sjekke på nytt, om det tetter seg ofte der - større kulvert 264 205,206 1 Ø. Eiker Fv64 6638423 543283 Steiner fra fylling blokkerer ved utløpet Fjern steiner og kanskje bygge høyere kulp nedstrøms 269 215,216 Fisk oppstrøms 1 Sigdal Fv63 6642909 538172 Ganske høy fart og fall i utløp Senket, tersklet kulvert 270 217,218 Fisk nedstrøms 1 Modum Fv63 6639667 542931 Høy fart og en del fall Senket, tersklet kulvert 272 221,222 1 N. Eiker Fv283 6625222 560951 Lang og stor kulvert En så stor og fin bekk fortjener bedre, åpne bekk og lag bru 273-276 223,224 1 N. Eiker Fv283 6624587 557464 Rist/hinder(?) oppstrøms Fjern hinderet, eller undersøk om det faktisk er et hinder 277 225,226 1 Ø. Eiker Rv35 6634038 551173 Rist oppstrøms. Fall nedstrøms, vanskelig å se hvor stort Fjern rist og terskle kulvert 260 197,198 2 Modum Fv149 6636080 549883 Høyt fall og høy fart i utløp Senket, tersklet kulvert 265 207,208 2 N. Eiker Fv28 6624171 560520 Høyt fall i utløp Tersklet kulvert 267 211,212 2 Dram. Fv28 6623749 562859 Rør og stein i innløpet Rydde opp ovenfor og inni kulverten 268 213,214 2 Flesberg Fv63 6643549 535850 Høy fart og høyt fall Senket, tersklet kulvert 271 219,220 2 Svelvik Fv319 6607224 579058 Betonghinder nedstrøms slik at det blir høy fart på vannet Utforme betongen annerledes, lage høynet kulp nedstrøms 279,280 229,230 2 Svelvik Fv319 6603104 578470 Høyt fall i utløp Senket, tersklet kulvert 281 231,232 2 Svelvik Fv319 6604855 578596 Stein fra fylling oppstrøms Fjern steiner 282 233,234 2 Svelvik Fv319 6606548 578712 Tett med kvist og avfall fra nabo på begge sider av kulverten Rydde opp og be nabo gjøre det samme, evt ny sjekk 283-287 235,236 2 Røyken Fv3 6617327 580461 2 mindre kulverter med enten fart eller fall Én større senket, tersklet kulvert 288 237,238 2 Røyken Fv3 6620794 576841 Tett med kvist oppstrøms. Ser veldig bratt ut i innløpet. Rydde opp, ny sjekk. Hvis dårlig høynet, tersklet kulvert 289-291 239,240 2 N. Eiker Fv36 6622058 557962 Rist (som vil skape problemer før eller siden) oppstr. Høy fart. Tersklet kulvert, evt fjern rist i tillegg 255,256 191,192 3 Ø. Eiker Rv35 6632237 550844 Høyt fall i utløpet Tersklet kulvert 259 195,196 3 Modum Fv144 6640855 552484 Rist oppstrøms. Veldig lang kulvert. Møter neste under veien Fjerne rist, uvisst om alt er i orden der bekkene møtes 261 199,200 3 Modum Fv144 6640862 552488 Høy fart i innløp. Møter forrige hinder under veien Høynet, tersklet kulvert 262 201,202 3 Modum Fv144 6640481 552173 Rist oppstr. vestlig løp. To løp møtes under vegen. Høyt fall nede Fjern rist og terskle senket kulvert, sjekk det østlige innløpet 263 203,204 3 Ø. Eiker Fv283 6626998 551787 Betongrenne i utløp Terskle 266 209,210 3 Ø. Eiker Fv283 6626750 552482 Høyt fall, høy fart Senket, tersklet kulvert 278 227,228 3 Tabell 15: Oversikt over hindre i Drammenselva vannområde, koordinatsystem: Euref UTM sone 32 33
4.8 Oppsummering Her er en oppsummering med akkumulerte tabeller over alle sju vannområdene som er kartlagt i denne rapporten. Totalt Hindre registrert Vannområde Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Breiangen Vest 3 - - 3 Drammenselva 7 11 7 25 Eikern 1 3 1 5 Hallingdal 13 14 8 35 Simoa 6 8 8 22 Tyrifjorden 16 5 5 26 Valdres 1 3-4 Totalt 47 44 29 120 Tabell 16: Oversikt over hindre for hvert vannområde Totalt ble 120 hindre registrert, 47 av disse var i kategori 1. Hallingdal, som er det største området, har flest hindre med 35. Det nest største området, Tyrifjorden, har også nest flest hindre med 26. De minste vannområdene har også klart færrest hindre. 34
Totalt Hindre registrert Kommune Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Drammen 3 1-4 Flesberg* - 1-1 Flå - 3-3 Gol - 1 2 3 Hemsedal 3 3-6 Hol* 3 3 1 7 Hole - - - - Hurum* - - - - Kongsberg* - - - - Krødsherad 2 2 3 7 Lier* 1 - - 1 Modum 3 6 5 14 Nedre Eiker 3 1 1 5 Nes 3 1 1 5 Ringerike 14 4 2 20 Røyken* - 2-2 Sande* - - - - Sigdal 7 5 8 20 Svelvik* - 4-4 Øvre Eiker 2 4 4 10 Ål 3 3 2 8 Totalt 47 44 29 120 Tabell 17: Oversikt over hindre for hver kommune Totalt ble det sjekket hindre i 19 av Buskeruds 21 kommuner pluss Svelvik og Sande i Vestfold. Kommuner merket med * ligger også i andre vannområder enn det denne rapporten omfatter i større eller mindre grad. For eksempel omfatter den lite av Lier, Flesberg og Kongsberg, og mye av Sigdal, Hol og 35
Modum. I Hole ble det ikke registrert noe, dette skyldes i stor grad at det er lite potensielle fiskebekker. På østsiden av kommunen er det veldig bratt, mens det på vestsiden er mye jordbruk med lukkede bekker. Dessuten rekker aldri vannet å samle seg i større bekker før det renner ut i Tyrifjorden. Totalt Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt E16 1 2-3 E134-1 - 1 Rv. 7 4 2 3 9 Rv. 35-2 1 3 Rv. 52 3 2-5 Fv. 3-2 - 2 Fv28-2 - 2 Fv. 33 3 - - 3 Fv. 36 - - 1 1 Fv. 40 1 - - 1 Fv. 50-2 1 3 Fv. 51 1 - - 1 Fv. 63 2 1-3 Fv. 64 1 - - 1 Fv. 66-1 - 1 Fv. 70-1 - 1 Fv. 72 - - 1 1 Fv. 96 1 - - 1 Fv. 132-1 1 2 Fv. 133-1 2 3 Fv. 134 - - 1 1 Fv. 144 - - 3 3 Fv. 146-1 - 1 Fv. 149 1 1-2 36
Totalt Hindre registrert Veg Kat 1 Kat 2 Kat 3 Totalt Fv. 151-2 - 2 Fv. 156 2 - - 2 Fv. 163-1 - 1 Fv. 172 1 1-2 Fv. 176 2 - - 2 Fv. 177 3 - - 3 Fv. 179 1 - - 1 Fv. 192 1 1-2 Fv. 193 1 - - 1 Fv. 202-1 - 1 Fv. 203-1 - 1 Fv. 211 2 2 1 5 Fv. 214 3 1 1 5 Fv. 221 - - 2 2 Fv. 231-2 - 2 Fv. 241 2-1 3 Fv. 244 2 1 1 4 Fv. 246 1 2 1 4 Fv. 280 1-1 2 Fv. 283 2-2 4 Fv. 284 1 1 2 4 Fv. 287 4 2 3 9 Fv. 319-4 - 4 Totalt 47 44 29 120 Tabell 18: Oversikt over hindre for hver veg totalt Veger i området som ikke er på lista har ingen registrerte hindre. Riksveg 7 og fylkesveg 287 er dem med flest hindre med 9, førstnevnte er den klart lengste vegen i undersøkelsen. 37
5 Konklusjon De alle fleste hindrene vi har registrert, er fra kulverter laget etter at man i større grad begynte å bruke rør og betongstøpte kulverter. De gamle steinkulvertene fungerer veldig godt der de er i orden, i hovedsak fordi de ofte har beholdt naturbunn. Der de er laget høyere fungerer de likevel greit fordi den naturlige tersklingen hindrer høy fart, som er en gjenganger i andre typer kulverter. Det er ingen tydelige trekk i vegnettet. Hindrene vi har registrert ligger spredt, omtrent like mange på fylkesveger som på riksveger. Det er heller ingen vannområder som utpeker seg spesielt, hverken negativt eller positivt. Det eneste klare trekket vi ser, er at det er kombinasjonen høyt fall og høy fart på vannet som er gjengangeren. Disse vil som regel bli kostbare å rette opp, da kulvertene i mange tilfeller må byttes ut for å gi ønsket resultat. En annen erfaring vi gjorde, var at der det var plassert en rist oppstrøms, var det ofte kvistansamling i veien som hindret fisken. Det er riktignok få rister i området vi har sjekket, men vi registrerte omtrent alle som hindre. 5.1 Anbefalinger for tilsvarende arbeid Følgende er ting som kunne vært gjort annerledes sett i ettertid: Registrert samtlige krysningspunkter for økt kunnskap om det totale antallet og fordelingen mellom gode og dårlige kulverter/bruer. Tatt med redskaper som ljå og rive som hadde gjort registrering lettere i møte med kratt, busker, avfall osv. Lagt inn en skala, for eksempel 1-3 hvor enkelt det er å gjøre tiltaket. Å fjerne en rist eller stein er veldig mye lettere enn å grave opp en veg. Spesielt i tettbebygd strøk der det kan være vanskelig å finne kulverter kan det være lurt å ha med seg for eksempel N5-kart eller FKB som et supplement til N50. 38
6 Litteratur Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken 2016-2021, Vest-Viken vannregion (2010) Kartlegging av veg-vann-konflikter i Finnmark, Statens vegvesen (2009) Slipp fisken fram! DN Håndbok 22-2002, Direktoratet for naturforvaltning (2002) Vannportalen www.vannportalen.no, Direktoratet for naturforvaltning (2011) Vassdragshåndboka, NVE (2010) 7 Vedlegg Ett og ett bilde finnes på: O:\2\Buskerud\25530 Plan og forvaltning Buskerud\Vann\Spredningshinder for fisk\bilder Bildeoversiktene finnes på: O:\2\Buskerud\25530 Plan og forvaltning Buskerud\Vann\Spredningshinder for fisk\bildeoversikter Bildeoversikt Simoa Bildeoversikt Hallingdal Bildeoversikt Valdres Bildeoversikt Tyrifjorden Bildeoversikt Breiangen Vest Bildeoversikt Eikern Bildeoversikt Drammenselva 39
Statens vegvesen, Region sør SZeviceboks 723 4808 Arendal 1649-11 grafisk.senter@vegvesen.no