Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Sak: Fakultetsstyret Orienteringsak 1-b) Møtedato: 28.september 2016 Innberetning til fakultetsstyret Vedlagt følger innberetning til fakultetsstyret etter gjennomført disputas. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling: Til orientering: x Forside - Orienteringssak

Rapporterende enhet: UV-fakultetet Rapportert av: B. Karseth B. Kjos Periode: T2-2016 Ledelsesvurdering 2. tertial 2016 1. Innledning Det utdanningsvitenskapelige fakultet opplever en generelt god utvikling med hensyn til faglige aktiviteter. Aktivitetsnivået er i det alt vesentligste avstemt til de økonomiske rammene dog med et akkumulert mindreforbruk som vi først nå (gjennom mer enn 20 nye faste vitenskapelige tilsettinger i 2015-16) ser begynner å avta. Fakultetet er pt. i den innledende fasen av NFR-evalueringen av den nasjonale utdanningsforskningen og har fokus på å legge til rette for dette arbeidet gjennom dialog med NFR og ved å produsere materiale til vår selvevaluering. 2. Vurdering av gjennomføring av årsplan 2016-2018 Fakultetet vurderer å være godt i rute med sine årsplantiltak. For en samlet oversikt vises det til vedlagte redegjørelse for samtlige tiltak. Nedenfor er et sammendrag av noen av de viktigste punktene. Utdanning Studentenes integrering Oppfølging gjennom studiet: Fakultetet har lyst ut egne utdanningskvalitetsmidler for læringsmiljøtiltak særlig rettet mot førsteårsstudenter. Institutt for pedagogikk fikk tildelt 382 000,- til prosjektene «Oppstartspakke for førsteårsstudenter» og «Kritisk-analytisk tenkning hos førsteårsstudenter». Gjenstående midler (118 000,-) lyses ut i ny runde. For lektorprogrammet gjennom PROMO (profesjonsrettet mentorordning): http://www.uio.no/studier/program/lektorprogrammet/promo/. Opplegget for mottak av nye studenter ved fakultetet ble videreutviklet basert på erfaringene fra tidligere år, og ble gjennomført i godt samarbeid med studentene. Begge bachelorprogrammene våre undergår nå en større revisjon, der målet blant annet er å legge bedre til rette for god gjennomføring. Fakultetet forventer ikke å kunne se resultater knyttet til bedre studentgjennomføring før det er gått lenger tid, og har på dette tiltaket ikke satt opp forventede resultater før for 2018. Fakultetet har lagt mye arbeid ned i digitalisering av eksamen, og er godt i rute med innføringen av heldigital eksamensløsning. I vårsemesteret 2016 leverte i underkant av 2000 kandidater ved UV sin eksamen gjennom Inspera, av totalt ca 4500 kandidater (hvorav 3500 potensielt kan la seg gjennomføre i Inspera). Fakultetet fortsetter innføringen i høstsemesteret 2016. Forskning Fakultetets ambisjon mot 2017 er å komme opp mot NOK 6 mill i EU-omsetning og arbeider aktivt for å oppnå dette. Fakultetet har i kjølvannet av de siste års utvikling utarbeidet og iverksatt en egen

2 handlingsplan for økt innhenting av eksterne midler, og prioriterer aktiviteter for å skape et øket engasjement for å få dette til. Fakultetets tiltak omfatter aktiviteter som Etablering av lesegrupper Gjennomføring av seminarrekke med fokus på EU Gjennomføring av eget karriereseminar for forskere ved fakultetet Deltagelse i karriereseminar for yngre forskere i regi av UiO sentralt Personlige stimuleringsmidler knyttet til søknadsarbeid Midler til fakultære forskergrupper for søknader til H2020 Fakultetet satser også på å utvikle eget «stjerneprogram» hvor forskere etter søknad og ved gjensidig mobilisering, kan få tilrettelagt for styrking av egen bakgrunn for å lykkes i søknadsaktiviteter mot H2020. Både i fakultær faglig ledelse og på instituttene utøves ledertrykk hvor man gjennom medarbeidersamtaler og annet synliggjør forventninger mot enkelte om at de skal sende inn søknader. Det er gjennomført en styrking av den administrative forskerstøtten, både kompetansemessig og ved øket stillingsandel. Det er ved fakultetet bl.a. tilsatt ny forskningsrådgiver med primæroppgaver ekstern finansiering og mot EU, samt at enhetene også har kanalisert mer stillingsressurser mot søknader til H2020. Fakultetet har ved utløpet av 2. tertial hatt flere EU-søknader i prosess, både til ERC (en Consolidator Grant (2015 og 2016), to Starting Grant (2015 og 2016), en Advanced Grant (2015)) og innenfor Horisont2020, pilar 3. Siden 2014 har fakultetet levert/deltatt i 9 tematiske søknader, hvorav en søknad fikk tilslag (CEMO som partner). Det vil sendes ytterligere EU-søknader hvorav vi i dag kjenner til tre søknader mot pilar 3 og en ERC Starting Grant. Fakultetets forskere har også økt fokus mot COST Actions finansiert av EU (tre pr. i dag). Dette er prosjekter som finansierer nettverkssamarbeid og faglige samlinger, bl.a. doktorgradsseminarer. Dette er viktige aktiviteter med hensyn til å etablere og styrke samarbeid med andre forskningsmiljøer i Europa. Arbeidet har resultert i at våreforskere er invitert med i en CURIE RISE-søknad som nylig fikk tilslag. Fakultetet har til nå ikke lykkes med tilslag av søknader inn mot EU under H2020 i det omfang man hadde håpt. Tiltakene det er redegjort for forventes imidlertid å gi klart merkbare resultater i løpet av de kommende årene. Det jobbes aktivt for å korte ned tiden det tar å rekruttere midlertidige og faste vitenskapelige stillinger. For stipendiat- og postdoktorstillinger er hovedsakelig tiltak gjennomført ved at det er tatt i bruk innstillingsråd (delegasjon fra instituttstyrene). Det er også større fokus på reduksjon av passiv tidsbruk. Det er ved fakultetet en merkbar økning av internasjonale midlertidig og faste vitenskapelig ansatte. Det er derfor satt i gang aktiviteter for å styrke vår internasjonale kompetanse i bred forstand. Det handler om alt fra å distribuere informasjon og avholde møter med engelsk som arbeidsspråk til å styrke vår saksbehandlerkompetanse ved vurdering og mottak av internasjonale søkere til både studier og stillinger. Samfunnskontakt, formidling og innovasjon Fakultetets langsiktige arbeid med å bygge opp et kommunikasjonsfaglig miljø bærer nå tydelige frukter. Flere av fakultetets forskningssaker det siste året har blitt presentert som forsideoppslag på uio.no og omtalt i riksdekkende medier. I 2015 hadde fakultetet 6 saker på Foskning.no og 4 saker på UiOs forside, i 2016 til dags dato har fakultetet hatt 14 saker på Forsknings.no og 12 saker på UiOs forside. Stadige henvendelser fra Kunnskapsdepartementet og fra nasjonale og internasjonale utdanningsmiljøer tyder på at instituttenes forskning og utviklingsarbeid er godt kjent og vekker interesse. Enhetene gjennomfører også lanseringsseminar for nye bøker, og temanummer i nett-tidsskriftet Acta Didactica (nivå 1-tidsskrift) det siste året har vært svært godt besøkt. Det drives også utstrakt

3 formidlingsarbeid gjennom fakultetets Senter for fremragende utdanning (SFU) ProTed, og dette har også bidratt til økt oppmerksomhet om aktiviteter knyttet til særlig lærerutdanningen. Fakultetet markerer et 20 års jubileum i 2016. I den sammenheng er det gjennomført en seminarrekke i regi av fakultetets 10 forskergrupper, samt at det er gjennomført også seminarer i tillegg til dette. For detaljer, se http://www.uv.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/fakultet/uv-20/program/index.html En søknad om SFF, Quality in Teaching, har gått videre til siste runde i Forskningsrådet. Ved en eventuell innvilgelse vil fakultetet ta stilling til hvordan dette toppforskningsmiljøet best kan synliggjøres. Arbeidet i ProTed (SFU) har blitt gjort kjent i hovedsak gjennom senterets muntlige formidling i ulike fora og samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt, men også via egne nettsider. Senterets avtroppende leder har drevet en intens formidlingsvirksomhet. Senteret får ny leder fra 01.01.2017 professor Doris Jorde. 3. Vurdering av økonomisk utvikling Fakultetets økonomi per T2 2016 er ved et vippepunkt der aktivitetsnivået på basis for første gang siden 2011 passerer inntekten. Med et akkumulert mindreforbruk på -62,0 mill. vil det ta noe tid å omsette hele denne balansen på en styrt måte gjennom bemanningsplaner. Fakultetets gjennomførte rekrutteringsaktivitet i perioden 2015-16 innebærer imidlertid økte personalkostnader på 34,2 mill. mot økninger i bevilgningsinntekter på 5,8 mill. Aktivitetsnivået forventes dermed å nå målsettingen om balanse allerede ved utgangen av 2018. Det foreligger konkrete planer for hvordan dette merforbruket deretter vil avta som følge av naturlig avgang, slik at det oppnås balanse mellom inntekter og utgifter. Fakultetet (og underliggende enheter) har de siste årene hatt en oppfatning av å ha et økonomisk handlingsrom som tilrettelegger for strategisk utvikling. Med de signaler som har kommet fra universitetsstyret i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2017 - om økte sentrale satsinger, kutt i fakultetenes rammer og potensiell innstramming for sektoren - endrer dette bildet seg. Risikoen øker for at man vil se mer forsiktighet i omsetning av ubrukte midler, i en tid der fakultetene jobber for det motsatte. I fravær av signaler for langtidsperioden blir det svært vanskelig å si noe konkret om hvilke konsekvenser budsjettkuttet vil få. Dato: 22.9.2016 Berit Karseth dekan Bård Kjos fakultetsdirektør

Rapportering om gjennomføring av årsplan 2016-2018 Rapporterende enhet: UV-fakultet Rapportert av: 22.09.16 Periode: T2-2016 Rapportering om gjennomføring av årsplan 2016-2018 Utdanning Universitet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning. Internasjonalisering skal brukes aktivt for å øke kvaliteten i utdanningene. For å nå disse målsettingene vil UiO særlig vektlegge å: utarbeide en overordnet visjon for utdanningsvirksomheten tilby et godt læringsmiljø, gjennom styrket faglig og sosial integrering fra studiestart, og god oppfølging og tilbakemeldinger underveis i studiene styrke studentenes læringsutbytte og utdanningenes arbeidslivsrelevans, gjennom mer bruk av nyskapende og studentaktive læringsformer rekruttere dyktige og motiverte søkere vurdere utdanningstilbud tilknyttet de tre tverrfakultære satsingene Livsvitenskap, UiO:Energi og Unpacking the Nordic Model Tiltak som skal gjennomføres på fakultetsnivå 1 : Tiltak 1: Fakultetene skal iverksette tiltak som styrker studentenes integrering i fagmiljøet. Det skal gis god oppfølging underveis i studiene. Forventede resultater ved utgangen av 2016: Fakultetene har iverksatt tiltak for å styrke førsteårsstudentenes integrering i fagmiljøet, herunder styrket introduksjonsopplegg og mottak Fakultetene har planer for hvordan oppfølging skal gis underveis i studiene Bedre studentgjennomføring Status for gjennomføring: Fakultetet har lyst ut utdanningskvalitetsmidler for læringsmiljøtiltak særlig rettet mot førsteårsstudenter. Institutt for pedagogikk fikk tildelt 382 000,- til prosjektene «Oppstartspakke for førsteårsstudenter» og «Kritisk-analytisk tenkning hos førsteårsstudenter». Gjenstående midler (118 000,-) lyses ut i ny runde. Oppfølging underveis i studiet er styrket for lektorprogrammet gjennom PROMO (profesjonsrettet mentorordning): http://www.uio.no/studier/program/lektorprogrammet/promo/. Opplegget for mottak av nye studenter ved fakultetet ble videreutviklet basert på erfaringene fra tidligere år, og ble gjennomført i godt samarbeid med studentene. 1 Med fakulteter menes i denne årsplanen fakulteter og tilsvarende enheter. 1

Rapportering om gjennomføring av årsplan 2016-2018 Begge bachelorprogrammene våre undergår nå en større revisjon, der målet blant annet er å legge bedre til rette for god gjennomføring. Vi forventer ikke å kunne se resultater knyttet til bedre studentgjennomføring før det er gått lenger tid, og har på dette tiltaket ikke satt opp forventede resultater før for 2018. Tiltakene som er igangsatt samt planlagt igangsatt ved de ulike studieprogrammene våre vil bidra til styrket integrering av førsteårsstudentene, samt tydeligere planer for oppfølging underveis i studiet, i tråd med UiOs mål. Dette vil gi utslag i bedre gjennomføring. Tiltak 2: Fakultetene skal styrke studentenes læringsutbytte og utdanningenes arbeidslivsrelevans, gjennom mer bruk av nyskapende og studentaktive lærings- og vurderingsformer. UiOs felles utdanningsvisjon skal gjenkjennes i alle studieprogram. Forventede resultater ved utgangen av 2016: Fakultetene har utarbeidet planer for nyskapende og studentaktive lærings- og vurderingsformer som er tilpasset programmenes forventede læringsutbytte Fakultetene har vurdert behovet for justeringer av sine utdanningsprogram for å innfri UiOs overordnede visjon for utdanning Status for gjennomføring: Fakultetet har lagt mye arbeid ned i digitalisering av eksamen, og er godt i rute med innføringen av heldigital eksamensløsning. I vårsemesteret 2016 leverte i underkant av 2000 kandidater ved UV sin eksamen gjennom Inspera, av totalt ca 4500 kandidater. (Hvorav ca 3500 kunne levert i Inspera dersom alt som kunne la seg digitalisere var digitalisert, altså når muntlige eksamensformer og masteroppgaver (som leveres på annen måte) er unntatt). Fakultetet fortsetter innføringen i høstsemesteret 2016. Alle tre institutter har større revisjonsprosesser gående nå, og arbeid med læringsutbytte og lærings- og vurderingsformer inngår som en naturlig del av dette arbeidet. Fakultetet mener derfor at vi er godt i rute for å bidra til at UiOs mål på dette punktet nås. Fakultetet har ikke kunnet vurdere behovet for justeringer av sine utdanningsprogram for å innfri UiOs overordnede visjon for utdanning, da denne ikke foreligger ennå. Forskning UiO skal fremme grensesprengende forskning og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner. Høy kvalitet og innovative fagmiljøer gjør UiO konkurransedyktig på nasjonale og internasjonale arenaer. For å nå disse målsetningene skal UiOs fagmiljøer særlig vektlegge å: etablere klare, faglige plattformer for utvikling av de tre strategiske, tverrfakultære satsingsområdene: Livsvitenskap, UiO:Energi og Unpacking the nordic model øke finansieringen fra EU drive målrettet rekruttering av internasjonalt ledende forskere og fremragende stipendiater og post.doc. 2

Rapportering om gjennomføring av årsplan 2016-2018 tilrettelegge for god oppfølging og skape gode karriereveier for ph.d-studenter etablere og videreutvikle samarbeid med verdensledende miljøer bygge fremragende forskningsmiljøer som fortsetter å være robuste og faglig sterke over tid øke internasjonal sampublisering og publisering i de beste tidsskriftene Tiltak som skal gjennomføres på fakultetsnivå: Tiltak 3: Fakultetene skal ha en betydelig økning i finansiering fra EU-systemet. Forventede resultater ved utgangen av 2016: Fakultetene har økt antall tematiske søknader sammenlignet med gjennomsnittet av antall søknader for 7. rammeprogram Fakultetene har økt antall ERC-tildelinger sammenlignet med gjennomsnittet for tildelinger i 7. rammeprogram Status for gjennomføring: Fakultetet ønsket å sammenligne seg selv med egen aktivitet under det 7 rammeprogrammet (perioden 2007 2013). I den perioden hadde fakultetet del i om lag 33 søknader. Fakultetets ambisjon mot 2017 er å komme opp mot NOK 6 mill. Fakultetet arbeider aktivt for å oppnå dette. Fakultetet har i kjølvannet av de siste års utvikling utarbeidet og iverksatt en egen handlingsplan for økt innhenting av eksterne midler, og prioriterer aktiviteter for å skape en øket engasjement for å få dette til. Det er aktiviteter som etablert lesegruppe (forskerledere ledet av forskningsdekan samt involvering av forskningsadministrativt nettverk), gjennomføring av seminarrekke med fokus på EU (tre seminar våren 2016 og 3 seminar høsten 2016), gjennomføring av eget karriereseminar for forskere ved fakultetet med konsulentfirma (Yellow Research) samt deltagelse i karriereseminar for yngre forskere i regi av UiO sentralt. Fakultetet satser også på å utvikle eget «stjerneprogram» hvor forskere etter søknad og ved gjensidig mobilisering, kan få tilrettelagt for styrking av egen bakgrunn for å lykkes i søknadsaktiviteter mot H2020. Fakultetet har etablert stimuleringsmidler knyttet til søknadsarbeid, samt system for overføring av midler til fakultære forskergrupper for søknader til H2020 som vurderes over en definert terskel. Både i fakultær faglig ledelse og på instituttene utøves ledertrykk hvor man gjennom medarbeidersamtaler og annet synliggjør forventninger mot enkelte om at de skal sende inn søknader. Det er ved fakultetet også gjennomført en styrking av den administrative forskerstøttet både kompetansemessig og ved øket stillingsandel. Det er ved fakultetet bl.a. tilsatt ny forskningsrådgiver med primæroppgaver ekstern finansiering og mot EU samt at enhetene også har kanalisert mer stillingsressurser mot søknader til H2020. Fakultetet har ved utløpet av 2. tertial hatt flere EU-søknader i prosess, både til ERC (en Consolidator Grant (2015 og 2016), to Starting Grant (2015 og 2016), en Advanced Grant (2015) og søknader innenfor Horisont2020, pilar 3. Ser vi tilbake til 2014 har fakultetet levert/deltatt i 9 tematiske søknader hvorav en søknad fikk tilslag (CEMO som partner) samt at det vil gå ytterligere EU-søknader hvorav kjent i dag tre søknader mot pilar 3 og en ERC Starting Grant. Fakultetets forskere (særlig IPED pr. i dag) har også økt fokus mot COST Actions finansiert av EU (deltar i tre pr i dag). Dette er prosjekter som finansierer nettverkssamarbeid og faglige samlinger, bl.a. doktorgradsseminarer. Slik sett er dette betydningsfulle aktiviteter for å 3

Rapportering om gjennomføring av årsplan 2016-2018 etablere og styrke samarbeid med forskningsmiljøer i Europa innen sentrale forskningsområder for instituttene. Blant annet har dette resultert i at forskere ble invitert med i en CURIE RISEsøknad som nylig fikk tilslag Fakultetet har til nå dessverre ikke lykkes med tilslag av søknader inn mot EU under H2020 i den grad vi skulle ønske. Seminaraktiviteter, arbeid med yngre forskere for øket karrierebevissthet og aksjon mot øket internasjonalt nettverk forventes imidlertid å gi resultater. Fakultetet er inne i et generasjonsskifte når det gjelder de vitenskapelige ansatte. Fakultetet har stor tro på at bevisst aktivitet mot internasjonalt samarbeid, internasjonal sampublisering, bedre kjennskap til ulike utlysninger og annet, vil danne grunnlag for at vi lykkes. Antall søknader mot H2020 ligger som man ser noe over gjennomsnittet for 7RP. Det er imidlertid ønskelig også å lykkes i sterkere grad enn det vi har gjort til nå. Fakultetet har gjennomført en analyse av forskerstyrken i eget forskningsmiljø. Fakultetet har flere sterke forskningsmiljøer og har et realistisk men positivt håp om flere tilslag. I den store sammenheng er det små midler som kanaliseres mot utdanningsvitenskapelig forskning. Fakultetet vurderer det derfor også aktuelt å se etter utlysninger hvor utdanningsforskning kunne være en del av flere fokus i helheten. Fakultetets innsatser vil bidra til økt inntjening av EU midler selv om midlene er mindre enn innenfor flere andre forskningsområder. Tiltak 4: Rekrutteringsprosessene ved UiO skal forbedres. Forventede resultater ved utgangen av 2016: Fakultetene har redusert tiden det tar å rekruttere vitenskapelige ansatte Status for gjennomføring: Flere av fakultetets enheter driver målrettet rekruttering av internasjonalt ledende forskere. Det jobbes også aktivt for å korte ned tiden det tar å rekruttere midlertidige og faste vitenskapelige stillinger. For stipendiat- og postdoktorstillinger er hovedsakelig tiltak gjennomført ved at det er tatt i bruk innstillingsutvalg (delegasjon fra instituttstyrene). Det er også større fokus på reduksjon av passiv tidsbruk ved oppnevning av vurderingskomiteen ved søknadsfristens utløp, gjennomføring av prøveforelesninger og intervju få uker etter søknadsfrist samt eventuelt andre grep man vurderer lokalt som nyttig. Det er ved fakultetet en merkbar økning av internasjonale midlertidig og faste vitenskapelig ansatte. Dette avkrever visse endringer lokalt hos oss ved bla at det er satt i gang et prosjekt for å styrke kompetansen på å vurdere utenlandsk utdanning, gjennomføre flere kurs på engelsk (særlig på ph.d programmet) samt at intern kommunikasjon i større grad også må foregå på engelsk. Ved fakultetet er det enkelte enheter som har kommet lengere enn andre. Fakultetet ser at enhetenes aktivitet på feltet, gir positive smitteeffekter. Fakultetet er inne i en positiv utvikling av egen virksomhet på feltet. Fakultetet vil bli stadig bedre på feltet. 4

Rapportering om gjennomføring av årsplan 2016-2018 Samfunnskontakt, formidling og innovasjon Et av UiOs viktigste oppdrag er å formidle kunnskap og ny innsikt i dialog med samfunnet. UiOs forskning skal være tilgjengelig, og vi skal delta aktivt i samfunnsdebatten. Studentene er UiOs viktigste bidrag til samfunnsutvikling og innovasjon. For å nå disse målsetningene skal UiO særlig vektlegge å: delta i den offentlige kunnskapsbaserte debatten synliggjøre sterke forskningsmiljøer og de tverrfakultære satsningene styrke museenes rolle i forskning, formidling og rekruttering styrke innovasjonskulturen i utdanning og forskning i samarbeid med arbeids- og næringsliv Tiltak som skal gjennomføres på fakultetsnivå: Tiltak 5: Fakultetene skal utarbeide konkrete kommunikasjonstiltak basert på UiOs kommunikasjonsstrategi i egne årsplaner. Forventede resultater i 2016: UiOs forskning og utdanning er bedre kjent i samfunnet Status for gjennomføring: Fakultetet ansatte ny kommunikasjonsrådgiver i 2015. Enhetene har også avsatt ressurser på feltet. Aktiviteten i dette nettverket er høyt, og flere av forskningssakene det siste året har blitt presentert som forsideoppslag på uio.no og omtalt i riksdekkende medier. Forskning.no brukes aktivt for å spre instituttets forskningssaker. I 2015 hadde fakultetet 6 saker på Foskning.no og 4 saker på UiOs forside, i 2016 til dags dato har fakultetet hatt 14 saker på Forsknings.no og 12 saker på UiOs forside. Stadige henvendelser fra Kunnskapsdepartementet og fra nasjonale og internasjonale utdanningsmiljøer tyder på at instituttenes forskning og utviklingsarbeid er godt kjent og vekker interesse. Enhetene gjennomfører også lanseringsseminar for nye bøker og temanummer i nett-tidsskriftet Acta Didactica (nivå 1 tidsskrift) det siste året har vært svært godt besøkt. Det drives også utstrakt formidlingsarbeid gjennom fakultetets Senter for fremragende utdanning (SFU) ProTed, og dette har også bidratt til økt oppmerksomhet om aktiviteter knyttet til særlig lærerutdanningen. Fakultetet ser at samfunnets fokus på utdanningsvitenskap, skole og lærerutdanning er stor nasjonalt. Fakultetet markerer et 20 års jubileum i 2016. I den sammenheng er det gjennomført en seminarrekke i regi av fakultetets 10 forskergrupper samt at det er gjennomført også seminarer i tillegg til dette, se http://www.uv.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/fakultet/uv- 20/program/index.html Det er vesentlig for fakultetet å sikre kvalitet i den forskningsformidlingen som gjøres. Fakultetets sentrale ressurser innen kommunikasjon og enhetens ressurser har funnet en samarbeidsform som fører fram til gode resultater. Fakultetet ser at formidling av egen forskning kan styrkes ytterligere. Inn i dette er våre forskeres deltagelse i samfunnsdebatten er viktig. Debatten rundt NOU2015:8 Framtidens 5

Rapportering om gjennomføring av årsplan 2016-2018 skole (Ludvigsenutvalgets innstilling) for eksempel, synliggjør hvor viktig også forskningsbasert kunnskap er i det offentlig ordskiftet. Det er fremdeles ressursmangel innen kommunikasjonsfeltet ved fakultetet, og det vurderes å legge inn nok en stilling som webredaktør i sekretariatet. Det vil åpne for ressurser til å gå nærmere inn på en egen kommunikasjonsstrategi på feltet, jf. aktivitet 5.1. Dette har det enda ikke vært rom for. Fakultetets bidrag innen formidling på egen forskning og utdanning vurderes å ha synliggjort UiO på en god måte. Tiltak 6: UiOs toppforskningsmiljøer og de tverrfaglige satsingene skal synliggjøres for å øke oppslutning rundt våre viktigste strategiske satsninger. Forventede resultater i 2016: UiO toppforskningsmiljøer og de tverrfaglige satsingene er bedre kjent hos prioriterte målgrupper i samfunnet Status for gjennomføring: En søknad om SFF, Quality in Teaching, har gått videre til siste runde i Forskningsrådet. Ved en eventuell innvilgelse vil fakultetet ta stilling til hvordan dette toppforskningsmiljøet best kan synliggjøres. Arbeidet i ProTed (SFU) har blitt gjort kjent i hovedsak gjennom senterets muntlige formidling i ulike fora og samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt, men også via egne nettsider. Senterets avtroppende leder har drevet en intens formidlingsvirksomhet. Senteret får ny leder fra 01.01.2017 professor Doris Jorde. Fakultetet har for øvrig foretatt en grundig gjennomgang av egen forskningsstyrke for øvrig og ser at særlig noen miljøer peker seg ut utover det forskningsmiljøet som har gått videre til mulig SFF. Fakultetet vil prioritere å synliggjøre også disse miljøene. Fakultetet prioriterer også aktivitet innenfor UiOs tverrfaglige satsning UiONorden. Fakultetet vil for øvrig vise til den store aktiviteten på Forskning.no og UiOs nettsider, redegjort for under UiO tiltak 5. Fakultetet vurderer det som sentralt at sterke forskningsmiljø også utover SFF er vesentlig å synliggjøre som toppforskningsmiljø. Det bringer med seg et ytterligere engasjement og en mulighet for å synliggjøre styrken i eget forskningsmiljø også for de som nesten når opp, samt at samfunnet for øvrig kan dra nytte av sentral forskning på vårt felt i den videre samfunnsutviklingen. Som pekt på under tiltak 5 har fakultetet oppnådd flere oppslag i riksdekkende medier enn det man satte mål av seg til å nå. 6

Mal for rapportering om økonomi Rapporterende enhet: UV-fakultetet Rapportert av: Jarle V. Traavik Periode: T2-2016 Rapportering om økonomi Vurdering av økonomisk situasjon Basisvirksomhet Samlet viser UV-fakultetet på basis i tabellen under et mindreforbruk/ økt akkumulert resultat på basis fra -55,9 mill. i regnskapet for T2 2015 til -62,0 mill. i regnskapet for T2 2016. Aktivitetstakten er imidlertid økt betydelig dette året, og for årets første to tertialer er det isolerte mindreforbruket på beskjedne -2,9 mill. For året styres det for øvrig mot et isolert merforbruk på 12,7 mill. i 2016. Årsprognosen viser sterkere forventninger om økt aktivitet enn i budsjett med en reduksjon i forventede ubrukte midler til -47,0 mill. ved utgangen av året i prognose per 2. tertial (mot - 58,2 mill. i budsjett). Fra 2017 og på lengre sikt er imidlertid nedbyggingen mye sterkere, med 30,0 mill. i merforbruk i 2017 tett fulgt av 22,0 mill. i 2018 og deretter fallende merforbruk som følge av naturlig avgang på personalsiden (14,2 og 5,7 mill). Merk at det ikke er gjort nye vurderinger av langtidsperioden 2017-2020 siden forrige tertial i lys av de annonserte kuttene i 2017-budsjettet. Vi har i denne rapporteringen konsentrert oss om regnskap og prognose for 2016. Tabell: Basisvirksomhet 2. tertial 2016 Regnskap T2 2015 Regnskap T2 2016 Årsbudsjett Årsprognose 2017 2018 2019 2020 Inntekter -158 205 789-159 891 823-257 233 765-256 955 765-254 604 308-255 121 000-257 677 000-258 996 000 Personalkostnader 144 436 251 154 589 847 246 489 911 245 979 602 265 467 473 264 684 232 260 207 514 252 359 928 Driftskostnader 31 295 925 34 077 378 64 475 333 65 381 585 66 986 400 65 662 942 65 227 942 65 513 942 Investeringer 2 042 285 2 194 142 6 631 000 6 471 000 2 975 000 2 975 000 2 975 000 2 975 000 Isolert mer-/mindreforbruk uten nettobidrag og prosjektavslutning 19 568 672 30 969 543 60 362 479 60 876 422 80 824 565 78 201 174 70 733 456 61 852 870 Nettobidrag -28 037 737-29 379 638-48 066 403-45 449 886-48 414 967-53 608 715-53 872 183-52 579 997 Prosjektavslutning -3 045 176-4 517 119-11 362 545-3 278 006-2 548 000-2 548 000-2 548 000-2 548 000 Isolert mer-/mindreforbruk med nettobidrag og prosjektavslutning -11 514 241-2 927 214 933 531 12 148 530 29 861 598 22 044 458 14 313 273 6 724 873 Overført fra i fjor -44 373 876-59 107 653-59 107 653-59 107 651-46 959 121-17 097 523 4 946 936 19 260 209 Akkumulert mer-/mindreforbruk -55 888 117-62 034 867-58 174 122-46 959 121-17 097 523 4 946 936 19 260 209 25 985 082 På instituttnivå har ILS som står for den vesentligste delen av fakultetets totale mindreforbruk (-38,3 mill. per 2T) økt forbrukstakten betydelig dette tertialet. Nyansatte som tiltrådte/ tiltrer i andre halvår gjør at prognose for akkumulert mindreforbruk nå anslås til -29,3 mill. (mot -32,5 mill. i budsjett). Instituttet har fortsatt et langtidsbudsjett der akkumulert mindreforbruk reduseres med 15,3 mill. i 2018 og til et akkumulert merforbruk i 2019. Med kuttene i 2017 er det sannsynlig at det akkumulerte merforbruket fremskyndes til 2018. ILS har imidlertid store justeringsmuligheter grunnet naturlig avgang og fremtidige bemanningsbehov slik at risikoen ved dette er kontrollert. ISP har også økt tilsettingsaktiviteten og forventer et merforbruk som mer enn halverer akkumulert mindreforbruket i løpet av 2016, fra -11,9 til -5,3. IPED har på sin side økt mindreforbruket til -8,5 fra -4,8 ved inngangen av året etter forsinkelser i rekrutteringsprosesser og forbruk av driftsmidler. Enheten har hatt forventninger om å hente inn mye av dette i løpet av året, men samtidig resulterer budsjettfordelingen for 2017 i reelle budsjettkutt for instituttet på 2,8 mill. i basis. Fakultetet (og underliggende enheter) har de siste årene hatt en oppfatning av å ha et økonomisk handlingsrom som tilrettelegger for strategisk utvikling. Med de signaler som har 1

Mal for rapportering om økonomi kommet i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2017 - om økte sentrale satsinger, kutt i fakultetenes rammer og potensiell innstramming for sektoren - endrer dette bildet seg. Risikoen øker for at man vil se mer forsiktighet i omsetning av ubrukte midler, i en tid der fakultetene jobber for det motsatte. I fravær av signaler for langtidsperioden blir det svært vanskelig å si noe konkret om hvilke konsekvenser budsjettkuttet vil få. En skisse tilsvarende Norges Banks «rentebane» for fakultetenes basisinntekter, basert på universitetsstyrets intensjoner, hadde bidratt til å styrke planleggingsmulighetene. Eksternt finansiert virksomhet Prosjektøkonomien har som kjent det ved seg at inntekter og utgifter ikke periodiseres etter samme prinsipp, og ettersom våre finansiører i all hovedsak overfører midler forskuddsvis så vil fakultetet fortsette å ha forskuddsinnbetalinger på en rekke prosjekter til enhver tid. Det er derfor slik at bevegelsene mellom perioder og størrelse på akkumulert resultat for eksternfinansiert virksomhet er mest interessante som indikasjoner på forventninger til porteføljen av alternative inntektskilder utenfor basisvirksomheten. Per 2T viser regnskapet et fall fra -44,3 mill. ved inngangen av året til -38,9. For året 2016 som helhet forventes likevel en liten økning i akkumulerte ubrukte midler til -45,5 mill. mot budsjett på -47,3. Tabell: Eksternfinansiert virksomhet 2. tertial 2016 Regnskap T2 2015 Regnskap T2 2016 Årsbudsjett Årsprognose 2017 2018 2019 2020 Inntekter -41 239 320-45 498 881-85 352 309-84 185 650-95 108 322-97 646 161-83 616 000-76 372 000 Personalkostnader 7 275 513 6 625 398 15 272 111 12 926 040 15 457 586 14 924 503 11 172 923 8 066 749 Driftskostnader 9 018 581 9 698 944 19 655 924 20 611 591 16 285 251 16 814 355 17 471 371 16 366 775 Investeringer 180 330 145 194 0 4 050 000 980 000 1 525 000 300 000 0 Isolert mer-/mindreforbruk uten nettobidrag og prosjektavslutning -24 764 895-29 029 345-50 424 274-46 598 019-62 385 485-64 382 303-54 671 706-51 938 476 Nettobidrag 28 099 984 29 868 094 47 464 513 45 441 724 49 180 553 54 183 299 54 024 044 52 079 997 Prosjektavslutning 3 045 176 4 517 119 0 0 0 0 0 0 Isolert mer-/mindreforbruk med nettobidrag og prosjektavslutning 6 380 265 5 355 869-2 959 760-1 156 295-13 204 932-10 199 004-647 662 141 521 Overført fra i fjor -48 993 865-44 300 672-44 300 672-44 300 674-45 456 969-58 661 902-68 860 906-69 508 568 Akkumulert mer-/mindreforbruk -42 613 600-38 944 804-47 260 433-45 456 969-58 661 902-68 860 906-69 508 568-69 367 048 I langtidsperioden er det som tidligere rapportert budsjettert med økt EFV-aktivitet og en vekst til oppimot -70 mill. i 2020. En vesentlig del av dette skyldes en glipp i budsjetteringen, ved at tidligere forventninger om relativt kraftig økte forhåndsbetalinger i 2017 og 2018 ikke er justert ned i tråd med oppdatert kunnskap. Derimot er utgiftssiden redusert. Det er i alle tilfelle et gjennomgående trekk ved enhetene at de forventer større tilfangst av både EU og NFR-prosjekter de nærmeste årene, samtidig som ILS har et solid grep om oppdragsvirksomhet og de mulighetene som ligger i forvaltning av denne porteføljen. 2