Næringsutvikling i Gjøvikregionen

Næringsutvikling i Gjøvikregionen Evaluering LARS UELAND KOBRO TF-rapport nr. 245 2009

TF-rapport Tittel: Næringsutvikling i Gjøvikregionen - evaluering TF-rapport nr: 245 Forfatter(e): År: 2009 Lars Ueland Kobro Hanna Storm Knut Vareide Gradering: Åpen Antall sider: 69 ISBN: 978-82-7401-268-4 ISSN: 1501-9918 Pris: Kr. 140 Kan også lastes ned som pdf fra telemarksforsking.no Prosjekt: Næringssamarbeid i Gjøvikregionen Prosjektnr.: 20081080 Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Lars Ueland Kobro Regionrådet i Gjøvikregionen Resymé: Rapporten gjennomgår endringstrekk i demografi, næringsliv og attraktivitet for Gjøvikregionen fra 2000-2007. Det er videre gjennomført en spørreundersøkelse blant politikere, offentlig ansatte og næringslivet, om tilfredshet og holdninger til det regionale næringsarbeidet. I kapittel fire foretas en kvalitativ vurdering av næringssamarbeidet i regionen før rapporten avsluttes med et oppslipp til framtidige aktiviteter. Rapporten leveres oppdragsgiver med to vedlegg: TF-notat 01/2009, Næringsanalyse for Gjøvikregionen benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet, og TF-notat 03/2009, Næringsutvikling i Gjøvikregionen spørreundersøkelse. 2 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Forord Samarbeid er viktig for innovasjon og vekst. Til tross for sterk økende internasjonalisering av næringslivet, har regionalt samarbeid og nettverk stor betydning. Internasjonal forskning viser at verdien av regionalt samarbeid, paradoksalt nok øker i takt med globaliseringen. (Gausdal 2008). Denne rapporten handler om det næringspolitiske samarbeidet som er etablert mellom kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik. Arbeidet er hovedsakelig, men ikke utelukkende, vært kanalisert gjennom Næringsrådet i Gjøvikregionen hvor de fem kommunene har samarbeidet siden 2003. Næringsrådet er en medlemsorganisasjon med 303 medlemmer. Medlemsmassen består av både kommuner og bedrifter. Denne rapporten er ikke en konkret evaluering av Næringsrådets arbeid. Telemarksforsking er bedt om å foreta en gjennomgang av næringslivets utvikling i regionen over en syvårsperiode (fra 2000-2007), vurdere hvordan det næringspolitiske samarbeidet har fungert og komme med noen forslag til framtidig arbeid. Rapporten har fire hovedkapitler etter innledningen. Først gir vi en sammenliknende kvantitativ analyse av Gjøvikregionens næringsutvikling og attraktivitet. Detaljer fra denne analysen presenteres i eget vedlegg. Deretter presenterer vi resultater fra en spørreundersøkelse blant respondenter både fra privat næringsliv og offentlig sektor i regionen. Tredje del er en mer beskrivende drøfting av regionens næringspolitiske samarbeid, mens rapportens siste del presenterer noen oppspill for framtidige løsninger. Bø, 20.01.09 Lars Ueland Kobro Forsker/statsviter Telemarksforsking telemarksforsking.no 3

4 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Innhold 1. Innledning...10 1.1 Bakgrunn og mål for prosjektet...10 1.2 Avklaring...11 1.3 Evalueringsteori...11 2. Attraktivitet og arbeidsplasser...13 2.1 Befolkningsutvikling...13 2.2 Næringsliv og arbeidsplasser...15 2.2.1 Utviklingstrekk...15 2.2.2 Utvikling i de ulike bransjene...16 2.3 Attraktivitet for regioner...17 2.3.1 Hva forklarer attraktivitet?...18 2.3.2 Nyetableringer...20 2.4 Lønnsomhet...20 2.5 Kombinasjon av næringsutvikling og attraktivitet...21 2.5.1 Rangering blant norske regioner...23 3. Brukerundersøkelse...25 3.1 Utvalg og svarprosent...25 3.2 Svar på undersøkelsen...26 4. Kvalitativ gjennomgang...39 4.1 Næringsrådet i Gjøvikregionen...39 4.1.1 Reiseliv...42 4.2 Andre næringspolitiske aktører...42 4.2.1 Kunnskapsparker og næringshager...42 4.2.2 Innlandsbordet...43 Telemarksforsking telemarksforsking.no 5

4.2.3 TotAL-gruppen og NCE-Raufoss...43 4.2.4 Security Valley...44 4.2.5 El-Inn Network...44 4.2.6 Oppland fylkeskommune...44 4.2.7 Fylkesmannens landbrukskontor...44 4.2.8 Kommunenes eget næringsarbeid...45 4.2.9 Regionrådet...45 4.2.10 Annet...46 4.3 Suksesskriterier i endring...46 4.3.1 Store historiske skifter også i vårt tiår...46 4.4 Gjøvikregionens regionale næringsutvikling...50 4.4.1 Røttene...50 4.4.2 Stammen...52 4.4.3 Hovedgrenene...53 4.4.4 Bladverket...55 4.4.5 Det største spørsmålet...55 5. Framtidsperspektiver...59 5.1 Refleksjoner om organisering...59 5.2 Tradisjoner styrer...61 5.3 Fra tradisjon til framsyn...61 5.3.1 Ingen kan bestemme framtiden alene...62 5.3.2 Et nedenfra-opp-perspektiv...62 5.3.3 Visjonært og handlingsorientert...63 5.3.4 Mobiliserende på tvers av geografi og bransjetilknytning 63 5.3.5 Timing er viktig...63 5.2.6 Veien videre...64 6 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Telemarksforsking telemarksforsking.no 7

Sammendrag Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Gjøvikregionen har en befolkningsnedgang som plasserer regionen som nummer 49 av 83 norske næringsregioner. Regionen har lav innvandring og negativ fødselsbalanse. Nettoflyttingen mellom Gjøvikregionen og andre regioner i landet har vært negativ i den siste treårsperioden, men var positiv i enkeltåret 2007. Regionen har hatt en vekst i arbeidsplasser de siste tre årene på 3,5 prosent. I denne perioden har hele landet hatt vekst, og veksten i Gjøvikregionen er under landsgjennomsnittet på 9,3. Gjøvikregionen har likevel hatt god næringsutvikling. Lønnsomheten har vært god og det har vært over middels vekst i eksisterende næringsliv. Til tross for svak utvikling i antall arbeidsplasser, er det liten utflytting fra Gjøvikregionen. Gjøvikregionen er dermed relativt attraktiv som bosted, rangert som nummer 20 av regionene i Norge. En spørreundersøkelse blant næringsliv og offentlig sektor både politikere og byråkrater i regionen viser stor tilslutning til ideen om et regionalt næringssamarbeid i Gjøvikregionen. 93 prosent mener at det er en god, eller svært god ide. Kjennskapen til dagens samarbeid er mindre entydig. Gruppen offentlige ansatte oppgir å kjenne best til samarbeidet. Likevel treffer respondentene ganske godt på spørsmål om næringssamarbeidets satsingsområder. De aller fleste mener at nettverksbygging, reiseliv og profilering av regionen er samarbeidets hovedsatsingsområder. På spørsmål om hva samarbeidet bør fokusere på, får vi noenlunde samme svar. Ett avvik er det imidlertid at politikerne blant respondentene gjerne ser at samferdsel prioriteres høyere enn det andre grupper gjør. Mer enn halvparten av respondentene har aldri deltatt i aktiviteter eller arrangementer i regi av Næringsrådet. Det er størst andel næringslivsrepresentanter blant disse. Svarene på spørsmålene om organisering, rolleavklaring og innsats, avtegner et bilde av usikkerhet. Et flertall av de spurte mener riktignok at et samarbeid mellom dagens fem kommuner er det mest hensiktsmessige, men tilfredsheten med hvordan situasjonen er i dag, sprer seg mellom å mene at det både er god organisering og innsats til dårlig organisering og innsats. En kvalitativ gjennomgang av næringssamarbeidet i Gjøvikregionen avdekker et betydelig mangfold av aktører og høy endringstakt i det næringspolitiske feltet, men på tross av dette, en overraskende høy grad av kontinuitet i Næringsrådets fokus og arbeid. 8 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Den industrielle tradisjonen på Toten og Gjøvik virker til å prege næringssamarbeidet. Analysen identifiserer dette både som Næringsrådets styrke og svakhet. Styrke, fordi regionen på mange måter fortsatt er en industriregion hvor Næringsrådet kan opptre med relevans og kompetanse. Svakhet, fordi nye utfordringer kan ligge på utsiden av denne tradisjonen og kompetansefeltet. Det er dessuten viktige næringsmiljøer i Østre Toten og Nordre Land som ikke opplever det industrielle fokuset som veldig relevant. Gjøvikregionens regionale næringsutvikling kan sammenliknes med et tre. Røttene er regionens sosiale og kulturelle miljø. Holdninger til forandring, befolkningens stolthet, samhandlingskultur, møteplasser og kompetansestruktur, framheves som sentrale komponenter i godt jordsmonn for utvikling. Stammen på treet er visjon og hovedmål for næringssamarbeidet. Dette bør ligge fast over tid og være delt av alle. Hovedgrenene derimot kan spre seg noe og det er særlig noen områder som våre analyser viser er betydningsfulle; samferdsel (pendlemuligheter) kultur/attraktivitet og bolig. Alle tiltak, prosjekter og skiftende aksjoner, utgjør treets bladverk. Metaforen understreker behovet for en sammenheng fra stedets sosiale og kulturelle identitet, gjennom en felles robust regional visjon, sterke avgrensede operative strategier til et mangfold av skiftende handlinger. Vår analyse viser at det er svakheter ved næringsutviklingstreet i Gjøvikregionen. Det henger dårlig sammen. Er det da nødvendig å ha en regional næringspolitisk agenda? Dersom aktørene nedenfra selv svarer ja på det spørsmålet, så tar vi til orde for at det etableres en fullskala regional foresight i regionen. Det finns ikke forskningsbasert erfaring som tilsier at en bestemt måte å formalisere et næringssamarbeid på, er bedre enn andre. Suksess handler mer om å bygge relasjoner, enn å bygge formaliteter. Ingen enkeltaktør er sterk nok, eller har nødvendig autoritet til å bestemme framtiden alene. Likevel vil miljøer fra alle bransjer, sektorer og kommuner i regionen dele den samme framtiden om 20 år. Vi foreslår at det etableres en prosess preget av et nedenfra-opp-perspektiv, med bred bransjemessig og geografisk deltakelse. En foresight er en slik deltakerbasert, tilrettelagt strategisk dialog som vil kunne bevege Gjøvikregionen fra tradisjon til framsyn. Det er avgjørende viktig å skape et kollektivt eierforhold til nye ambisiøse bilder av hva Gjøvikregionen kan bli i framtida. Slikt eierskap oppnås, slik vi vurderer det, bare ut fra bilder og strategier man skaper selv. Telemarksforsking telemarksforsking.no 9

1. Innledning 1.1 Bakgrunn og mål for prosjektet Fem kommuner har i fem og et halvt år samarbeidet om næringsutviklingsarbeidet i i Gjøvikregionen. Næringsrådet i Gjøvikregionen ble opprettet i juni 2003 som en videreføring av et privat-offentlig næringsrådsamarbeid i Gjøvik med en historie fra 1984. Dette betyr at det regionpolitiske samarbeidet har røtter i en periode hvor man tradisjonelt fokuserte på næringslivsarbeid rettet mot arbeidsplassutvikling. Det har vært en rådende tanke at om man lykkes med å skape arbeidsplasser i konkurranseutsatte næringer, vil dette føre til innflytting og vekst. Men perspektivene for hva som skaper en vellykket næringsregion har endret seg mye i løpet av 10 år. Bransjeglidning, rasjonalisering - særlig innenfor industrien, internasjonalisering og økt mobilitet, er stikkord for et samfunn i stor endring. I Telemarksforskings arbeid med næringsanalyser, ser vi at særlig flyttestrømmer er en sentral faktor for å forstå næringsutvikling. Vi trenger ikke lenger bo og arbeide i samme kommune eller samme region. Bo-lyst blir en stadig viktigere flyttefaktor, en økende andel nordmenn legger vekt på kulturtilbud, trygge oppvekstvilkår for barn og funksjonelle pendlemuligheter til attraktive arbeidsmarkeder. Den sosiale verdiskapingen og utviklinga av attraktive steder er blitt en forutsetning for samla verdiskaping. Telemarksforskning har gjennom sine analyser de seinere årene påvist at sammenhengene mellom klassisk næringspolitiske tiltak og regional utvikling ikke lenger er særlig tydelige. Internasjonale studier og litteratur på området understøtter våre funn. Næringsutviklingsarbeidet i Gjøvikregionen må derfor, etter våre vurderinger, ses i lys av slike utviklingstrekk. Et trangere perspektiv, hvor næringslivets utvikling ses på isolert, vil miste av syne de viktigste utfordringene som et regionalt utviklingsarbeid står overfor. På bakgrunn av dette har vi gjennomført en tredelt analyse: Vi har foretatt en analyse av Gjøvikregionens utvikling når det gjelder næringsliv og attraktivitet fra 2000 2007; vi har foretatt en spørreundersøkelse av representanter for offentlig og privat sektor om deres oppfatninger av næringssamarbeidet; og vi har foretatt en kvalitativ vurdering av næringssamarbeidet og næringsrådet i lys av innsamlet materiale. Analysen summeres opp i en anbefaling for videre arbeid. 10 Telemarksforsking telemarksforsking.no

1.2 Avklaring I dette dokumentet omtaler vi flere steder det generelle samarbeidet som foregår innenfor næringspolitisk relevante problemstillinger i Gjøvikregionen. De fem kommunene i Gjøvikregionen etablerte i 2002 et formelt regionalpolitisk samarbeid; Regionrådet. Regionrådet arbeider med en rekke samfunnsområder som har næringsmessige konsekvenser. Samferdselsspørsmål er kanskje det mest opplagte, men også utdanning, miljø, arealpolitikk, energi, avfall m.m er eksempler på politiske områder med betydelig næringslivsrelevans. De ulike innsatsområdene har skapt en rik flora av samarbeidsforaer, prosjekter, møteplasser etc. I denne rapporten omtaler vi dette arbeidet generelt som regionsamarbeidet. Når vi konkret omtaler aktiviteten innenfor den formelle samarbeidsplattformen som Næringsrådet for Gjøvikregionen representerer, så omtaler vi det som næringsrådsamarbeidet. Begrepet Gjøvikregionen omfatter de fem kommunene; Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Søndre Land og Nordre Land. 1.3 Evalueringsteori Evalueringsoppdrag er som regel utformet på bakgrunn av en forventning om å skaffe til veie kunnskap som gjør oss i stand til å forbedre framtidig håndtering av det evaluerte prosjektet/tiltaket. Kunnskap om fortiden skal hjelpe oss å foreta beslutninger for framtiden. Det hefter imidlertid to vesentlige usikkerheter ved en slik forutsetning usikkerhet som påvirker vår analysedesign. Det første problemet vi må håndtere er kontrollproblemet. Virkningen av et tiltak kan være både ønsket og ikke-ønsket. Kontrollen med hvilke faktorer som har hvilke effekter er størst dess nærmere et laboratorium man kommer. Der hvor de ytre påvirkningene kan kontrolleres, er sikkerheten for hvilke konsekvenser ulike handlinger har for et objekt, stor. Der hvor laboratoriebetingelser ikke kan oppdrives, kan man operere med sidestilte kontrollobjekter slik som kontrollgrupper innenfor medisinsk forskning. Ved å iverksette et tiltak ett sted som ikke iverksettes et annet, vil sammenlikninger av objektene kunne gi innsikt i årsakvirkning sammenhenger. Utviklingen av det næringspolitiske samarbeidet i en region foregår langt utenfor laboratoriets kontrollerte betingelser. Og selv om vi opererer med sammenlikninger, gir det likevel ingen sikkerhet for å fastslå hvordan næringsutviklingen i Gjøvikregionen ville ha vært uten Telemarksforsking telemarksforsking.no 11

et næringspolitiske samarbeid i perioden - eller hvordan ting ville sett ut med andre modeller. Det andre problemet, som vi allerede har berørt, er forutsigbarhetsproblemet. I samfunnsvitenskapelig kontekst, har erfaringer stadig mindre framtidsrelevans dess større endringstakten er i samfunnet. Et tiltak som virker under en sosial, politisk, økonomisk og kulturell kontekst, vil virke annerledes i en annen kontekst. Det følger av dette at dersom man er i stand til å måle en effekt av et tiltak i forhold til målsettingen med tiltaket, så er det usikkert hva man kan bruke det til. Å gjenta eller videreføre et tiltak fordi det under gitte betingelser fungerer godt, kan under nye betingelser vise seg å fungere dårlig og omvendt. Som en konsekvens av disse vesentlige usikkerhetsfaktorene knyttet til evalueringens betingelser, er denne evalueringen i liten grad innrettet mot slike forhold. I stedet har vi lagt vinn på å framskaffe et så presist bilde som mulig av en rekke forhold knyttet til regionens næringspolitiske posisjon. Rapporten er derfor satt sammen av informasjon fra tre kanter se figur 1. Kunnskap om forhold fra de samme tre områdene vil ha relevans også i framtiden. Figur 1. Illustrasjon på relevante påvirkningsfaktorer for utviklingen av en region 12 Telemarksforsking telemarksforsking.no

2. Attraktivitet og arbeidsplasser Målet for all næringspolitikk er økt befolkning. Nedgang i befolkningen vil forholdsvis raskt gi seg utslag i reduserte skatteinntekter og nedgang i handel og sysselsetting, med ny befolkningsnedgang som resultat. Omvendt vil økning av innflyttere skape økt sysselsetting, både ved at innflytterne skaper jobber og ved at de skaper lokal etterspørsel, som i sin tur skaper/sikrer arbeidsplasser. 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsendringene i en region avgjøres av tre forhold: fødselsbalanse, innenlands flytting og netto innvandring. Gjøvikregionen har i de siste ti årene hatt nesten like mange år med netto innflytting som netto utflytting, og utflytterne er ofte i gruppen unge voksne. Dette fører til at det har blitt færre potensielle mødre i regionen. Dermed har det vært et fødselsunderskudd alle årene fra 2000. I 2007 var fødselsunderskuddet det nest høyeste i perioden, med 114 personer. Regionen må ha et årlig supplement av innflyttere eller innvandrere for å opprettholde befolkningsstørrelsen. Innvandringen til Gjøvikregionen har variert, men generelt vært lav i forhold til andre deler av landet. Innvandrere er for øvrig mer mobile enn befolkningen ellers. Innvandrere som plasseres i en region av det statlige tiltaksapparatet (UDI), vil ofte avleses i innlands flyttestatistikk som utflyttere etter noe tid. I figur 2.1 er befolkningsutviklingen de siste ti årene vist for Gjøvikregionen og noen sammenliknbare regioner. Som det fremgår av figuren, er utviklingen i folketallet i Gjøvikregionen dårligere enn i de fleste andre regionene det er naturlig å sammenlikne seg med. Ringerike/Hole og Lillehammerregionen har hatt større befolkningsvekst de siste årene. Hadeland har også hatt større vekst, selv om veksten delvis har stagnert de siste årene. Valdres har derimot som mange andre distriktsregioner, hatt en nedgang i perioden. Telemarksforsking telemarksforsking.no 13

500 Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Netto innvandring 400 300 312 200 100 0-100 -200 305 235 64-107 -89-68 -70-75 -102 207 99-53 86 4-140 241 113 62 70-70 -108 231 162 167-129 -166-194 -44-91 -95 117-114 -300-400 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 2.1: Utvikling av folketall i Gjøvikregionen, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. 160 150 140 130 120 110 Gjøvik Vestre Toten Østre Toten 100 Nordre Land 90 Søndre Land 80 70 60 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 Figur 2.2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået fra 1977=100. Gjøvikregionen har et underskudd av befolkning i aldersgruppen 22-30 år. Dette underskuddet har blitt markant større fra 2000 til 2008. Dette har medført et økende underskudd 14 Telemarksforsking telemarksforsking.no

på barn, men det er overskudd på eldre (se vedlegg 1) Fødselsunderskuddet vil dermed øke i årene framover, dersom en ikke lykkes å øke innflytting vesentlig. 2.2 Næringsliv og arbeidsplasser 2.2.1 Utviklingstrekk Gjøvikregionen har hatt en relativt bratt utvikling av antall arbeidsplasser i offentlig sektor frem til 2003, deretter stagnerte utviklingen med en markant tilbakegang fra 2006 til 2007. I privat sektor har utviklingen vært nesten stikk motsatt, med en flat og til dels synkende utvikling frem til 2005, men med bratt økning etter dette. 1 113 112 111 110 109 108 107 106 105 104 103 102 101 100 99 98 97 96 95 Privat Gjøvikregionen Offentlig Gjøvikregionen Privat Norge Offentlig Norge SUM Gjøvikregionenl SUM Norge 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 2.3: Utvikling i antall arbeidsplasser. Indeksert slik at nivået i 2000=100. 1 Vi har registrert en mulig feilkilde i rådataene fra SSB ved at et stort antall offentlige arbeidsplasser i en av regionens kommuner synes å være registrert som private i 2007. Dette vil i så fall kunne forklare noe av det skarpe fallet i offentlig sysselsetting. Totaltallene for samlet sysselsetting er imidlertid korrekt. Telemarksforsking telemarksforsking.no 15

Næringsrådet har hatt som målsetting i sitt arbeid å medvirke til å øke antall arbeidsplasser i regionen. I årsberetningen for 2003 ble dette nålet satt til 5% vekst, eller 1 250 arbeidsplasser i løpet av tre år. Totalt har veksten i antall arbeidsplasser vært på 5,7% i denne perioden, det utgjør 1 749 arbeidsplasser. Veksten har vært på 9,7% i samme periode hvis man ser på privat sektor isolert. I Norge som helhet økte antall private arbeidsplasser i perioden 2000 til 2007 med over 11 prosent. Dersom vi rangerer landets næringsregioner basert på vekst i arbeidsplasser de siste 5 årene kommer Gjøvikregionen på en 54 plass av 84 regioner. Se vedlegg 1. 2.2.2 Utvikling i de ulike bransjene Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike bransjene slik det framkommer i figur 2.4, viser at det har vært store strukturendringer i regionens næringsliv. Annen personlig tjenesteyting, har hatt høyest vekst med over 40 prosent økning. Forretningstjeneste har også hatt god vekst. Bygg og anlegg og hotell og restaurant har også hatt noe vekst, og handel har hatt stor vekst det siste året, 2007. 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 Annen pers tjeneste Forr tjeneste Bygg og anlegg Hotell og restaurant Handel Transport Primær Industri 75 70 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 2.4: Utviklingen av antall arbeidsplasser i Gjøvikregionen i de ulike bransjene, indeksert slik at nivået i 2000 = 100. 16 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Hele 23,7 prosent av alle arbeidsplasser i regionen er knyttet til helse- og sosialsektoren. Det er også en relativt høy andel sysselsatte innen industri selv om det er stor variasjon mellom de fem kommunene i regionen. Se nærmere oversikt over dette i vedlegg TF-notat 01/2009. 2.3 Attraktivitet for regioner Vår vurdering av attraktivitet er basert på folks flyttemønster. Vi beregner hvilke innflytting som kan forklares gjennom vekst/nedgang i arbeidsplasser i en region. Hvis folk flytter ut eller inn i en region i større antall enn endringer i arbeidslivet skulle tilsi, så må det være fordi de velger det. Folk velger hvor de vil bo ut i fra svært sammensatte årsaker mange av årsakene er neppe alltid tydelig eller eksponert for dem som flytter selv. Men adresseendringen kan ikke bortforklares. Flytting, både ut og inn av kommuner utenom arbeidsplassvekst, handler derfor om attraktivitet. Se nærmere redegjørelse av teori og metode i vedlegg, TF notat 01/2009. 75 70 66 54 53 47 46 38 37 35 31 28 27 21 20 19 18 17 13 1211 10 8 7 6 5 4 3 2 1 1 19 16 17 18 7 4 21 2 27 9 43 29 30 10 37 34 6 68 26 55 41 32 46 67 61 70 51 15 14 Øvre Romerike Glåmdal Ringerike/Hole Nedre Romerike Drammensregionen Indre Østfold Halden og Aremark Hamar-regionen Nedre Glomma Hadeland Mosseregionen Sør Østerdal Midt-Buskerud 9K Vestfold Follo Gjøvik-regionen Lillehammerregionen Oslo Grenland Sandefjord/Larvik Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Vest-Telemark Midt-Gudbrandsdal Fjellregionen Vestmar Akershus Vest Valdres Kongsbergregionen Hallingdal -0,4-0,4-0,6-0,6-1,1-1,2-2,0 2,8 2,7 2,6 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,7 1,6 1,4 1,3 1,3 1,2 1,1 0,8 0,7 0,6 0,3 0,2 0,1 4,1-4 -2 0 2 4 6 Figur 2.5: Attraktivitetsindeksen for regionene på Østlandet for perioden 2005-2007. Tallene til venstre angir rangeringen 2005-2007, deretter rangeringen i perioden 2002-2004. Telemarksforsking telemarksforsking.no 17

En tilsvarende beregning av attraktivitet på kommunenivå er gjennomført, se vedlegg TF notat 01/09 for en presentasjon av resultatene for Gjøvikregionens kommuner. 2.3.1 Hva forklarer attraktivitet? For å kunne komme på sporet av forklaringsfaktorer for de geografiske variasjonene i attraktivitet, har vi analysert flyttemønstrene med bakgrunn i en rekke variabler. Vi har lett etter hvilke karaktertrekk som viser samvariasjon med flyttemønstrene. De viktigste resultatene av analysen er oppsummert i tabellen under. For kommuner For regioner Variabler som er testet mot Barne- Unge Barne- Unge flyttemønster Alle familier voksne Alle Familier voksne Vekst i arbeidsplasser *** *** * ** * Arbeidsmarkedsintegrasjon *** *** * Arbeidsplassvekst i nabokommuner *** *** Boligbygging *** *** *** *** ** ** Høye boligpriser Befolkningsstørrelse ** *** *** * Kafé-tetthet *** ** *** *** *** Universitet eller høgskole *** *** *** Innvandring *** *** *** * Andel ikke-vestlige innvandrere *** *** *** *** Andel vestlige innvandrere * * Gjennomsnittsinntekt i befolkning *** God kommuneøkonomi ** *** Tabell 2.1. Multippel regresjonsanalyse av potensielle forklaringsvariabler bak kommunal og regional utvikling. (Forklaring til tabellen på neste side) 18 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Tabellen viser resultatene fra en analyse der vi har målt en rekke potensielle forklaringsfaktorer for flyttestrømmer. Faktorer med tre stjerner har høyest signifikansnivå, faktorer med to stjerner noe mindre, og en stjerne lavest signifikans > 0,1. Blå farge betyr positiv samvariasjon, gult betyr negativt. For faktorer uten stjerne har vi registrert samvariasjon, men for svakt til å gi grunnlag for konklusjoner det framkommer derfor også med en lysere farge. Faktorer som er signifikante har sterk samvariasjon med nettoflyttingen og kan være årsaksvariable bak flyttestrømmene. Men de kan også være resultater av flyttestrømmen, eller de kan ha en samvariasjon med en ukjente faktorer som har betydning for flyttestrømmene. Vi har innledningsvis i dette kapitelet sett at det er en klar sammenheng mellom flyttemønstrene og arbeidsplassvekst både for kommuner og regioner. Sammenhengen er sterkere på regionnivået enn kommunenivået, og sterkere for barnefamilier enn for unge voksne. Men i tillegg til vekst i egne arbeidsplasser, er det også en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst i naboregioner. Det betyr at vekst hos naboen gir godt grunnlag for egen vekst. Dette understreker behovet for å se næringsutvikling i en regional kontekst. Det er spesielt for barnefamilier på regionnivå at vekst i naboregioner er viktig. Det er en sterk sammenheng mellom boligbygging og attraktivitet. Dette gjelder både for unge voksne og barnefamilier, både i kommuner og regioner. Her vil sammenhengene gå begge veier, ettersom høy boligbygging er like mye et resultat av attraktivitet, som en årsak. Unge voksne ser ut til å ha en meget sterk preferanse for kommuner med høyt innbyggertall. Urbanitet trekker i økende grad til seg de unge voksne. Samtidig ser vi at barnefamilier viser en tendens til å flytte ut av de største byene - oftest til randkommunene. Dermed får vi et bilde av at barnefamilier trekkes mot regioner med mange innbyggere, men vekk fra de mest folkerike stedene i disse regionene. Indikatoren kafétetthet måler hvor mange ansatte det er i puber, restauranter og kaféer i området, i forhold til befolkningen. Høy kafétetthet i et område er en konsekvens av at befolkningen benytter slike steder. Kafeer er ofte steder for uformelle møter, nye bekjentskaper og lavterskel kulturtilbud. Høy kafétetthet kulturindikatoren - virker tiltrekkende på alle aldersgrupper, både på kommune- og regionnivå. Det er naturlig å anta at innflyttere genererer høy kafeaktivitet. Steder med mange innflyttere, vil dermed få en høy kafétetthet på grunn av at innflyttere i større grad enn innfødte benytter slike tilbud. Dermed vil høy kafétetthet like mye være et resultat av attraktivitet som motsatt. Se vedlegg 1 for kommentarer til de øvrige indikatorene i tabell 2.1. Telemarksforsking telemarksforsking.no 19

2.3.2 Nyetableringer Nyetableringer måler vi ved å se på antall nyregistreringer i Enhetsregisteret i prosent av eksisterende foretak. Holdingselskaper og selskapstyper som ikke er næringsdrivende, er holdt utenfor statistikken. Tallene sammenliknes med Oppland og hele landet. Etableringsfrekvensen på landsbasis gikk ned fra 2006 til 2007. Dette var litt overraskende, ettersom etableringsfrekvensen oftest er høy i oppgangskonjunkturer. Utviklingen i Oppland har fulgt utviklingen i Norge i grove trekk, men i noe annen skala. Gjøvikregionen har hatt påfallende lik etableringsfrekvens som Oppland i perioden, men med noe høyere score de fleste årene, med en reduksjon fra 2006 til 2007. Etableringsfrekvensen i Gjøvikregionen og Oppland har ligget mye under landsgjennomsnittet, med rundt 6,5 prosent i 2007, mot 8,2 på landsbasis. Gjøvikregionen ligger på en 49. plass blant landets 83 regioner når det gjelder nyetableringer i perioden 2003 2007. Se nasjonal rangering i vedlegg 1. 10 9 8 7 6 5 Gjøvik-regionen Oppland Norge 4 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 2.6. Etableringsfrekvens som antall nyetableringer i Norge, Oppland og Gjøvikregionen. Prosent 2.4 Lønnsomhet Regionale variasjoner i næringslivets lønnsomhet måler vi gjennom å se på andelen foretak som går med overskudd. Datakilde i dette kapitlet er regnskapsregisteret i Brønnøysund. 20 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Andelen lønnsomme foretak i Norge har steget bratt etter 2001. Den samme utviklingen ser vi i Oppland, selv om utviklingen i Oppland har vært litt mer uregelmessig. Utviklingen i Gjøvikregionen ligner Oppland, men ligger i hele perioden noe over. Gjennomsnittet for Gjøvikregionen ligger også over landsgjennomsnittet. 76 74 Norge Oppland Gjøvik-regionen 72 70 68 66 64 62 60 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 1.7: Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med positivt resultat. 2.5 Kombinasjon av næringsutvikling og attraktivitet Vi har i dette kapittelet presentert to viktige forhold for regional utvikling: Attraktivitetsindikatorer om forteller om stedlig attraktivitet som bosted, og næringslivsindikatorer som måler næringslivets utvikling. Vi mener det er nødvendig å se begge disse i sammenheng når det gjelder framtidig regionalutvikling. I figur 2.8 har vi plottet inn regionenes rangering på attraktivitetsindeksen og en næringslivsindeksen, langs hver sin akse, samtidig. Regioner som befinner seg i øverste høyre kvadrant er regioner som både har høyere attraktivitet og bedre næringsutvikling enn landsgjennomsnittet. Vi ser at Gjøvikregionen er plassert i denne kategorien. Regionen er både mer attraktiv og den har bedre næringsutvikling enn gjennomsnittet. I Oppland er det tre regioner i denne posisjonen; Lillehammerregionen, Gjøvikregionen og Hadeland. Telemarksforsking telemarksforsking.no 21

I figur 2.9. ser vi hvordan Gjøvikregionens har beveget seg i diagrammet. Attraksjonskraften (vertikal akse) er forholdsvis stabil, men på næringsutvikling har regionen gått ett skritt fram og ett tilbake, i perioden. 0 Hamarreg. Hadeland Rang attraktivitetsbarometeret 42 Gjøvikreg. Lillehammerreg. Valdres 42 Rang nærings-nm 0 Figur 2.8: Rangering på Attraktivitetsbarometeret og Næringsindeks blant landets 83 næringsregioner, for perioden 2005-2007. 0 2007 Rang attraktivitetsbarometeret 42 2003 2006 2005 2004 42 Rang nærings-nm 0 Figur 2.9: Utviklingen i Gjøvikregionen, med hensyn til attraktivitet og næringsutvikling. Tre års glidende gjennomsnitt. 22 Telemarksforsking telemarksforsking.no

2.5.1 Rangering blant norske regioner Vår oppsummeringsfigur i dette kapittelet, gir et oversiktsbilde over ulike indikatorer for regional utvikling i Gjøvikregionen som vi har gått gjennom i dette kapittelet. Næringsindikatorer er sortert til venstre og attraktivitet til høyre i figuren. Tallene i figurens bokser viser rangering blant de 83 regionene i Norge, hvor 1 er best og 83 er svakest. Fargene viser rangeringen i fem nasjonale divisjoner hvor mørk blå er beste gruppe, mørk rød den dårligste, gult er midterste gruppe. Som vi ser, havner Gjøvikregionen alt i alt i den midterste gruppa, på en 43. plass blant 83 regioner den store boksen øvest med titteltekst. Vi ser videre at Gjøvikregionen har ganske lav innvandring og at fødselsbalansen er omtrent like lav. Når det gjelder flytting, har det vært netto utflytting i perioden, men utflyttingen er lavere enn mange andre regioner i landet. Regionen havner dermed i nest øverste gruppe. Regional utvikling Gjøvikregionen (43) 2005-2007 Befolkning 49 Flytting 33 Fødselsbalanse 68 Innvandring 69 Arbeidsplasser 53 Stedlig attraktivitet 20 Private 27 Offentlige 82 Nærings-NM 27 Attraktivitet unge 16 Attraktivitet familier 27 Vekst 39 Lønnsomhet 16 Nyetableringer 51 Figur 2.10: Oppsummering av Gjøvikregionens plassering på en nasjonal rangering av attraktivitet og næringsutvikling. Plassering blant 83 regioner. Telemarksforsking telemarksforsking.no 23

Gjøvikregionen har hatt vekst i arbeidsplasser de siste årene men i samme periode har hele landet hatt vekst, og veksten i Gjøvikregionen er noe under landsgjennomsnittet. Gjøvikregionen har likevel hatt temmelig god samlet næringsutvikling det såkalte Nærings NM se vedlegg 1 og www.naeringsnm.no. Regionen har ikke spesielt høy nyetableringstakt, men lønnsomheten har vært god og det har tidligere år vært god vekst. 24 Telemarksforsking telemarksforsking.no

3. Brukerundersøkelse I dette kapittelet presenterer vi resultatet fra en epostbasert intervjuundersøkelse av private og offentlige aktører i Gjøvikregionen 2. Formålet med undersøkelsen var å undersøke hvordan lokale aktører vurderer det regionale næringssamarbeidet. Respondentene i undersøkelsen er private næringsdrivende, offentlig ansatte som jobber med næringspolitikk både på regionalt nivå og i kommunene, og politikere samme sted. Aktuelle problemstillinger og utvalgskriterier ble diskutert med antall aktører fra næringslivet og det offentlige i regionen, på et møte i Gjøvik i november 2008. På bakgrunn av dette ble et spørreskjema og adresselister utarbeidet. Telemarksforsking har stått for utarbeidelsen av spørreskjemaet, mens oppdragsgiver har vært ansvarlig for å utarbeide adresselisten. Undersøkelsen ble sendt ut per e-post med lenke til et internettbasert spørsmålsskjema i begynnelsen av desember 2008. 3.1 Utvalg og svarprosent Det ble sendt ut spørreskjema til 313 personer eller bedrifter i Gjøvikregionen totalt. Av disse ble 155 sendt til representanter for næringslivet og 158 til politikere eller offentlig ansatte. Av 313 skjema som ble sendt ut, kom 40 ikke frem til mottager på grunn av feil e- postadresse eller at e-postadressen ikke lenger var i bruk. Vi kan regne med at 273 skjema kom frem. Statistikken i dette dokumentet baserer seg på svar fra 78 respondenter. Svarprosenten ble dermed på 29 prosent som er normal og som forventet for denne type spørringer. En purring som sendes ut til de som ikke har svart vil normalt få opp svarprosenten, men vi valgte å ikke purre denne undersøkelsen ut fra en antakelse om at de som svarer første gang 2 NB! Nummereringen av spørsmålene i denne rapporten samsvarer ikke med nummereringen i vedlegg TF-notat 03/2009, som gjengir Questback-undersøkelsen i sin helhet. Det er fordi vi har tatt et utvalg her og nummerert dem fortløpende. Telemarksforsking telemarksforsking.no 25

oftest er respondenter med mest bevisst forhold til undersøkelsens tema. Et antall på 78 respondenter er etter vår vurdering tilstekkelig for å tegne noen hovedtrekk. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 40 20 18 Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker Figur 3.1: Antall svar og respondentens rolle. Vi ser at 40 besvarelser 51 prosent av utvalget er politikere i regionen. Den andre halvparten fordelte seg noenlunde likt på svar fra næringslivet og offentlige ansatte. 3.2 Svar på undersøkelsen 1. Hva synes du om ideen om å ha et regionalt næringssamarbeid i Gjøvikregionen? 40 35 30 25 20 15 10 35 34 5 0 3 1 1 Svært god idé God idé Dårlig idé Svært dårlig idé Ikke relevant spørsmål Figur 3.2: Mening om regionalt samarbeid, antall. Et stort flertall er positive til ideen om et regionalt samarbeid. 93 prosent mener det enten er en god- eller svært god idé. Bare fire respondenter er negative til ideen. 26 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Politikere er mer positiv til regionalsamarbeid. Næringsdrivende er de mest tilbakeholdne. Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 35 % 30 % 61 % 53 % 50 % 40 % 12 % 5 % 5 % 5 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Svært god idé God idé Dårlig idé Svært dårlig idé Ikke relevant spørsmål Figur 3.3: Mening om regionalt samarbeid for de ulike gruppene, prosent. 2. Hvor godt kjenner du til det regionale næringssamarbeidet i Gjøvikregionen? 35 30 25 20 15 10 5 0 29 27 12 6 3 Svært godt Godt Noe Lite Ikke i det hele tatt Figur 3.4: Kjennskap til det regionale næringssamarbeidet, antall. 38 prosent oppgir at de kjenner godt til det regionale næringssamarbeidet, mens 35 prosent oppgir at de kjenner noe til det. Elleve kjenner lite til det og tre ikke i det hele tatt. Bare fem oppgir at de kjenner næringssamarbeidet svært godt. En høyere andel av de offentlige ansatte oppgir at de har god kjennskap til det regionale næringssamarbeidet. Vi ser at en høyere andel av de næringsdrivende oppgir at de kjenner lite eller ikke til det regionale næringssamarbeidet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 27

Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 % 22 % 5 % 20 % 50 % 41 % 41 % 35 % 30 % 22 % 13 % 15 % 6 % 0 % 0 % Svært godt Godt Noe Lite Ikke i det hele tatt Figur 3.5: Kjennskap til det regionale næringssamarbeidet for de ulike gruppene, prosent. 3. Hvilke områder tror du det regionale næringssamarbeidet jobber med i dag? Nettverksbygging Reiseliv Profilering og merkevarebygging av regionen Innovasjon Industriutvikling Etablererveiledning Vei og samferdsel Kurs og opplæring Internasjonalisering og eksport Utdanning og forskning Klyngedannelser Landbruk Relokalisering; få bedrifter til flytte til regionen Kultur Miljø og klima Kapitaltilgang Handelstilbud EU Boligbygging 3 15 11 10 9 22 38 37 35 34 34 31 31 29 50 46 65 62 58 0 10 20 30 40 50 60 70 Figur 3.62: Antatte arbeidsområder, antall. Dette spørsmålet ble stilt for å få et inntrykk av hvor godt respondentene kjente til innsatsen og formålet med næringssamarbeidet i Gjøvikregionen. Respondentene kunne krysse av flere steder. Flest trodde at det regionale næringssamarbeidet jobber med nettverksbygging, reiseliv, profilering og merkevarebygging av regionen, innovasjon og industriutvikling. Relativt få tror at næringssamarbeidet jobber med miljø og klima, kapitaltilgang, handelstilbud, 28 Telemarksforsking telemarksforsking.no

EU og boligbygging. Vurderingene passer, så langt vi kan vurdere det, godt til det faktiske arbeidet. Når vi splitter opp målgruppene på dette spørsmålet ser vi to ting: Det ene er at de tre målgruppene i hovedsak følger hverandre, det andre er avviket fra dette når det gjelder oppfatning av samferdselssaker hvor politikerne åpenbart mener at dette er et betydelig arbeidsområde, mens næringslivsrepresentantene ikke tror det. Forklaringen på dette ligger sannsynligvis i den åpne spørsmålsstillingen hvor politikerne trolig har tenkt på hele det regionalpolitiske samarbeidet i sitt svar, mens næringslivsrepresentantene kan ha tenkt spesifikt på sin sektor representert ved Næringsrådet. Næringsrådet har ikke dette som satsingsområde. Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker Klyngedannelser Nettverksbygging Internasjonalisering og eksport EU Reiseliv Profilering og merkevarebygging av regionen Relokalisering; få bedrifter til flytte til regionen Industriutvikling Landbruk Etablererveiledning Innovasjon Utdanning og forskning Kurs og opplæring Vei og samferdsel Miljø og klima Kultur Kapitaltilgang Boligbygging Handelstilbud 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 3.7: Antatte arbeidsområder, prosent fordelt på målgrupper Telemarksforsking telemarksforsking.no 29

4. Har du deltatt i noen aktiviteter eller arrangementer i regi av Næringsrådet i Gjøvikregionen? 50 40 30 20 34 44 10 0 Ja Nei Vet ikke 0 Figur 3.8: Deltagelse i aktiviteter eller arrangementer i regi av Næringsrådet i Gjøvikregionen, antall. Vi merker oss at 56 prosent oppgir at de ikke har deltatt i aktiviteter eller arrangement i regi av Næringsrådet i Gjøvik, mens 44 prosent har deltatt. Når vi splitter dette i målgrupper nedenfor, ser vi at en større andel av offentlige ansatte oppgir at de har vært med på aktiviteter eller arrangement i regi av Næringsrådet i Gjøvikregionen, enn representanter for næringslivet som ligger på akkurat samme nivå som politikere. Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker 70 % 60 % 56 % 60 % 60 % 50 % 40 % 40 % 40 % 44 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ja Nei Figur 3.9: Deltagelse i aktiviteter eller arrangementer i regi av Næringsrådet i Gjøvikregionen for de ulike gruppene, prosent. 30 Telemarksforsking telemarksforsking.no

5. Opplevde du dette som nyttig? 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 12 16 Svært nyttig Litt nytting Lite nyttig Svært lite nyttig 5 1 0 Ikke relevant spørsmål Figur 3.10: Opplevelse av aktivitet eller arrangement, antall. Av de som svarte at de hadde deltatt i aktivitet eller arrangement i regi av Næringsrådet i Gjøvikregionen, oppgir de fleste at de opplevde dette som nyttig. 82 prosent opplevde det som litt eller svært nyttig. Fem respondenter opplevde det derimot som lite nyttig og én opplevde det som svært lite nyttig. Politikerne er mest fornøyd. Mange av de næringsdrivende har opplevd aktivitetene eller arrangementene som litt nyttige. På grunn av at vi her har skallet av alle respondenter som ikke har erfaring med dette, er vi her nede på forholdsvis få respondenter. Ett svar utgjør 13%. Det er altså bare én representant, som er fra næringslivet, som opplever deltakelse som svært lite nyttig. En representant fra samme målgruppen, som et annet ytterpunkt, opplevd dette som svært nyttig. Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 63 % 50 % 44 % 40 % 30 % 30 % 13 % 13 % 13 % 6 % 0 % 0 % Svært nyttig Litt nytting Lite nyttig Svært lite nyttig Figur 3.11: Opplevelse av aktivitet eller arrangement for de ulike gruppene, prosent. Telemarksforsking telemarksforsking.no 31

6. Oppfatter du at ansvar, oppgaver og roller i det regionale næringssamarbeidet i Gjøvikregionen er tydelig avklart? 40 37 35 30 25 26 20 15 10 5 6 7 0 I stor grad I noen grad I liten grad Ikke relevant spørsmål Figur 3.12: Oppfattelse av avklaring av ansvar, oppgaver og roller i det regionale næringssamarbeidet, antall. De offentlige ansatte er de som i størst grad oppfatter avklaring av ansvar, oppgaver og roller som tydelig avklart. Næringsdrivende er de som er mest uenig til dette. Bare seks respondenter oppfattet at ansvar, oppgaver og roller i stor grad er avklart. 47 prosent oppfattet at ansvar, oppgaver og roller i det regionale næringssamarbeidet i noe grad var avklart. 33 prosent oppgav at de oppfatter det som i liten grad avkart. Dette kan tyde på at mange er usikre på dette forholdet. Neste spørsmål går litt tettere på temaet. Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 % 11 % 10 % 30 % 61 % 50 % 45 % 28 % 30 % 20 % 0 % 8 % I stor grad I noen grad I liten grad Ikke relevant spørsmål Figur 3.13: Oppfattelse av avklaring av ansvar, oppgaver og roller i det regionale næringssamarbeidet i forhold til de ulike gruppene, prosent. 32 Telemarksforsking telemarksforsking.no

7. Hvordan vurderer du dagens innsats og organisering? God innsats og organisering 14 God innsats, men mindre bra organisering 17 Mindre bra innsats, men god organisering 9 Verken god innsats eller organisering 21 Ikke relevant spørsmål 8 Annet: 7 0 5 10 15 20 25 Figur 3: Vurdering av innsats og organisering, antall. Spørsmålet om innsats og organisering avslører et forholdsvis stort sprik mellom svarene. Likevel ser vi at 50 prosent svarer at de vurderer organiseringen som dårlig, enten i kombinasjon med dårlig innsats, eller i kombinasjon med god innsats. De offentlige ansatte er svært uenige innbyrdes. Her kan det være lokale variasjoner som spiller inn. De offentlige ansatte er de som både vurderer organisering og innsats best og dårligst. En høyere andel av politikerne i forhold til de andre gruppene, mener innsatsen er bra, men organiseringen mindre bra. En stor andel av de næringsdrivende oppgir at spørsmålet ikke er relevant for dem. Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker God innsats og organisering God innsats, men mindre bra organisering Mindre bra innsats, men god organisering Verken god innsats eller organisering Ikke relevant spørsmål Annet 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % Figur 3.15: Vurdering av innsats og organisering for de ulike gruppene, prosent. Telemarksforsking telemarksforsking.no 33

8. Hvordan synes du det regionale næringssamarbeidet bør styres? I form av en egen juridisk enhet med styreflertall fra næringslivet 42 I form av en egen juridisk enhet med styreflertall av politikere 13 Som et politisk råd eller utvalg, underlagt demokratisk kontroll 17 Ikke relevant spørsmål 3 Annet 2 0 10 20 30 40 50 Figur 3.16: Mening og styring av næringssamarbeid, antall. Over halvparten av utvalget synes at det regionale samarbeidet bør styres i form av en egen juridisk enhet med styreflertall fra næringslivet. 22 prosent mener det bør være et politisk råd eller utvalg underlagt demokratisk kontroll, mens 17 prosent mener det bør være en juridisk enhet med styreflertall av politikere. En større andel både av næringsdrivende og politikere mener at det regionale samarbeidet bør styres av en egen juridisk enhet med styreflertall fra næringslivet. Offentlig ansatte fordeler seg ut over flere alternativ. I form av en egen juridisk enhet med styreflertall fra næringslivet I form av en egen juridisk enhet med styreflertall av politikere Som et politisk råd eller utvalg, underlagt demokratisk kontroll Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker Ikke relevant spørsmål Annet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Figur 3.17: Mening om styring av næringssamarbeid for de ulike gruppene, prosent. 34 Telemarksforsking telemarksforsking.no

9. Hvilke av de følgende geografiske avgrensingene mener du er mest hensiktsmessig i et regionalpolitisk samarbeid? Innlandsregionen 16 Hele Oppland fylke 1 Hver enkelt kommune bør ha sin selvstendige næringspolitikk Som i dag; et interkommunalt samarbeid mellom fem kommuner Et interkommunalt samarbeid, men med færre kommuner enn i dag 5 11 40 Ikke relevant spørsmål 0 Annet 5 0 10 20 30 40 50 Figur 3.18: Mening om hensiktsmessige geografiske avgrensinger, antall. Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker Innlandsregionen Hele Oppland fylke Hver enkelt kommune bør ha sin selvstendige næringspolitikk Som i dag; et interkommunalt samarbeid mellom fem kommuner Et interkommunalt samarbeid, men med færre kommuner enn i dag Annet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 3.19: Mening om hensiktsmessige geografiske avgrensinger for de ulike gruppene, prosent. Over halvparten av respondentene mener at dagens avgrensing er den mest hensiktsmessige geografiske avgrensingen i et regionalt samarbeid. 16 respondenter som utgjør 21prosent, mener at Innlandsregionen er den mest hensiktsmessige avgrensingen. Alle målgruppene er Telemarksforsking telemarksforsking.no 35

mest tilhengere av dagens inndeling. I gruppene næringsdrivende og politikere er det relativt flere som er positive til samarbeid i Innlandsregionen enn offentlig ansatte. Offentlig ansatte er omtrent alene om å mene at hver enkelt kommune bør ha sin selvstendige næringspolitikk. 10. Hva mener du et regionalt næringssamarbeid bør jobbe med? Nettverksbygging Profilering; merkevarebygging av regionen Samferdsel Industriutvikling Utdanning og forskning Reiseliv Etablererveiledning Relokalisering; få bedrifter til flytte til regionen Innovasjon Internasjonalisering, eksport Kapitaltilgang Klyngedannelser Landbruk Miljø og klimatiltak Kurs og opplæringstiltak Kultur Handelstilbud Boligbygging EU Figur 3.20: Meninger om arbeidsområder i regionalt næringssamarbeid. Respondentene ble bedt om å rangere opp til ti alternativer som de mener et regionalt samarbeid bør jobbe med. Alternativene som ble rangert på førsteplass ble tillagt vekten 10, alternativene som ble rangert på andreplass fikk vekten 9 og så videre, deretter ble alternativene summert. Nettverksbygging, profilering og merkevarebygging av regionen, samferdsel og industriutvikling fikk høyest score. Når vi sammenligner med svarene på spørsmål 3, samsvarer prioriteringen til en viss grad med det respondentene tror næringssamarbeidet allerede jobber med. Målgruppene er forholdsvis samstemte. Alle er mest opptatt av nettverksbygging, profilering og samferdsel. Næringsdrivende og politikere er i tillegg opptatt av industriutvikling mens offentlig ansatte er opptatt av relokalisering. 36 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Næringsdrivende Offentlig ansatt Politiker Klyngedannelser Nettverksbygging Internasjonalisering, eksport EU Reiseliv Industriutvikling Landbruk Profilering; merkevarebygging av regionen Relokalisering; få bedrifter til flytte til regionen Etablererveiledning Innovasjon Utdanning og forskning Kurs og opplæringstiltak Samferdsel Miljø og klimatiltak Kultur Kapitaltilgang Boligbygging Handelstilbud 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Figur 3.21: Meninger om arbeidsområder i regionalt næringssamarbeid for de ulike gruppene,. 11. Har du forslag til hvordan regionssamarbeidet kan bli organisert bedre? Spørsmålet om respondentene hadde forslag til bedre organisering genererte 21 kommentarer med til sammen 17 mer og mindre konkrete forslag. Disse er gjengitt i vedlegg 2. Det er ikke noe hovedtendens i forslagene men tre av dem reiser spørsmål om kommunesammenslåing. 12. Har du forslag til aktuelle tiltak eller prosjekter for regionssamarbeidet? 16 respondenter som svarte på dette spørsmålet, kom med konkrete forslag. Litt overraskende for en næringsanalyse, handler tre av dem om samferdselstiltak og tre av dem om økt samarbeid på kulturområdet. Disse enkeltstående forslagene og andre utfyllende resultater fra brukerundersøkelsen kan leses i eget vedlegg; TF-notat 03/2009. Telemarksforsking telemarksforsking.no 37

38 Telemarksforsking telemarksforsking.no

4. Kvalitativ gjennomgang 4.1 Næringsrådet i Gjøvikregionen Næringsrådet i Gjøvikregionen ble etablert som et næringspolitisk samarbeid mellom Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik i juni 2002. Rådet ble etablert som en medlemsorganisasjon på grunnmuren av en slik forening som allerede eksisterte i Gjøvik. Det eksisterte også tilsvarende næringsforeninger i flere av de andre deltakende kommunene. En gjennomgang av årsmeldingene og samtaler med administrasjonen i Næringsrådet, avtegner et bilde av et næringspolitisk samarbeid med stor kontinuitet etter stiftelsen. Næringsrådet har den samme ledelse og stab som ved oppstart, tre av fem har dessuten bakgrunn fra næringsrådsarbeid i regionens kommuner før sammenslutningen i 2002. Dette står i skarp kontrast til Regionrådet som har hatt 3 koordinatorer på de siste to årene. Næringsrådet vedtok en strategisk plan ved stiftelsen. Denne er i hovedsak beholdt som styringsdokument i hele perioden, med mindre revideringer. Vi viser nedenfor en gjennomgang av næringsrådets årsmeldinger, med mål og strategiske prioriteringer. Teksten er hentet direkte ut av årsmeldingene, men for å synliggjøre endringer over tid, har vi satt inn våre kommentarer underveis i teksten med kursiv understreket tekst. 2003 Hovedmål: Næringsrådet skal bruke sine ressurser på arbeidsoppgaver som vil bidra til å styrke og videreutvikle næringslivet og sette Gjøvik-regionen på kartet som en av de mest vekstkraftige i landet. Delmål: Med utgangspunkt i de små og mellomstore bedriftene i regionen skal vi bidra til at med i løpet av de tre neste årene skal være skapt 5 %, eller 1 250 arbeidsplasser. Strategiske mål og satsningsområder - Internasjonalisering - Kompetanseheving - Bedriftsnettverk - Landbruk, nisjepreget produksjon - Regionbygging og profilering Telemarksforsking telemarksforsking.no 39

2004 Hovedmål: Næringsrådet skal bruke sine ressurser på arbeidsoppgaver som vil bidra til å styrke og videreutvikle næringslivet og sette Gjøvik-regionen på kartet som ev av de mest vekstkraftige i landet. Identisk med 2003 Delmål: Med utgangspunkt i de små og mellomstore bedriftene i regionen skal vi bidra til at det i løpet av de tre neste årene skal være skapt 5 %, eller 1 250 arbeidsplasser. At målet skal nås på tre år er nytt Strategiske mål og satsningsområder - Internasjonalisering - Kompetanseheving - Bedriftsnettverk: - Landbruk, nisjepreget produksjon. - Regionbygging og profilering Fem identiske punkter fra 2003 2005 Overordnet mål: Å legge forholdene til rette for utvikling, økt verdiskaping og sysselsetting i regionen. Ny formulering, men med uendret fokus i forhold til tidligere år. Næringsrådets forretningsidé: Å bidra til å styrke og videreutvikle næringslivet i Gjøvikregionen. Forretningsideen introduseres dette året Strategiske satsningsområder: - Kompetanseheving - Internasjonalisering - Bedriftsnettverk - Profilering av regionen - Landbruk Uendret men med annen rekkefølge 2006 Overordnet mål: Å legge forholdene til rette for utvikling, økt verdiskaping og sysselsetting i regionen. Uendret 40 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Næringsrådets forretningsidé: Å bidra til å styrke og videreutvikle næringslivet i Gjøvikregionen. Uendret Strategiske satsningsområder: - Kompetanseheving - Internasjonalisering - Bedriftsnettverk - Profilering av regionen - Landbruk Uendret 2007: Overordnet mål: Å legge forholdene til rette for utvikling, økt verdiskaping og sysselsetting i regionen. Uendret Næringsrådets forretningsidé: Næringsrådet skal være regionens førstelinjetjeneste for etablerere og bidra til å stryke og videreutvikle det eksisterende næringslivet. Den understrekte formuleringen er ny dette året Næringsrådet skal være: En arena for relasjonsbygging med stikkordene: nettverk/arenabygger, brobygger offentlig/privat næringsliv, organisere samarbeid. Ett senter for kompetanseheving, med stikkordene: kompetansebygger, kompetansekjøper. Arbeide med profilering, markedsføre næringslivet i regionen, akkvisisjonsarbeid. Være et kontaktorgan mot virkemiddelapparatet: Oversikt over programmer og tilskudd, organisere programmer og ulike støtteordninger, jungelstifinner. Være et serviceorgan spesielt for de mindre bedriftene. Fungere som førstelinjetjeneste overfor etablerere og næringslivet. Være rådgiver ovenfor kommunene i næringsutviklingsspørsmål. Hele punktlisten for 2007 er skrevet om i forhold til tidligere år. De fleste innsatsområdene fra tidligere år er imidlertid videreført med nye ord. Noe endring er likevel gjort. Vi har understreket de nye momentene i teksten. Vi merker oss også at to innsatsområder er fjernet i forhold til tidligere år; internasjonalisering og landbruk. Telemarksforsking telemarksforsking.no 41

4.1.1 Reiseliv I tillegg til ovenstående liste, har Næringsrådet i hele perioden vært vertskapsorganisasjon for det interkommunale turistsamarbeidet i regionen. Turistkontoret drives i regi av Næringsrådet som integrert del av virksomheten. 4.2 Andre næringspolitiske aktører Samtidig med at Næringsrådet har arbeidet med å finne sin posisjon og sette et avtrykk etter seg i Gjøvikregionen, har det vokst fram en rekke andre initiativer og aktører som også på sine områder har til formål å fremme et regionalt næringsliv. Tiltakene er delvis vokst ut av initiativ innenfor Næringsrådet, og delvis initiert utenfor. Rammene for denne analysen gir ikke anledning til å vurdere eller kommentere dette aktørbildet mer enn summarisk. Poenget er å vise hvilket sammensatt aktørbilde som Næringsrådet opererer innenfor. 4.2.1 Kunnskapsparker og næringshager Gjøvik kunnskapspark er en SIVA-inkubator og konsulentmiljø som bistår næringsaktører med etablering, innovasjon og nyskaping. 15 personer er sysselsatt med å identifisere, etablere og realisere innovasjonsprosjekter med regional forankring og internasjonalt potensiale. Kunnskapsparken holder til i Gjøvik og ble etablert i 2000. Den viktigste målsetting er å bidra til å dyrke frem flere kompetanseintensive virksomheter i Gjøvikregionen. Kunnskapsparken opererer to nasjonale inkubatorer: SECTOR sikkerhetsinkubator og RISC teknologiinkubator. I tillegg operere de en lokal inkubator i samarbeid med Kapp Næringshage, Østre Toten Kapp næringshage arbeidet i følge sine egne hjemmesider, med næringsutviklingsprosjekter og innovasjon ikke minst i tett samarbeid med Raufossmiljøene og Gjøvik kunnskapspark. Framover vil næringshagen ha fokus på å flere kvinnelige gründere til å etablere seg i næringshagen. Næringshagen ble etablert i 2003. LandsByen Næringshage fra 2007 holder til på Dokka i Nordre Land kommune. Næringshagen skal bidra til nyskaping og etableringer, samt vektlegge trebasert virksomhet, reiseliv 42 Telemarksforsking telemarksforsking.no

og arbeidsplasser for ungdom og kvinner. Målet er, sier de selv å etablere et kreativt, faglig og sosialt godt kontorfellesskap, samt utvikle nettverk mellom bedrifter. Eiere av næringshagene er lokalt næringsliv i tillegg til offentlige utviklingsaktører som SIVA, fylkeskommunen og den lokale kommunen der næringshagen ligger. Etablering av næringshager inngår i statens distriktsrettede virkemidler. 4.2.2 Innlandsbordet Innlandsbordet er et nettverk av bedrifter og offentlige aktører som ble stiftet i 1997. Seksten aktører fra Gjøvikregionen er p.t. med i nettverket som har som formål å være Innlandets møtested for små og store bedrifter, enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner som produserer, selger eller serverer mat. 4.2.3 TotAL-gruppen og NCE-Raufoss TotAl-gruppen er en industriell nettverksorganisasjon med formål å styrke innovasjon og verdiskaping i bedrifter som er engasjert i foredling av aluminium. Gruppen har sin opprinnelse fra 1998 og sitt hovednedslagsfelt på Toten (Raufoss), men teller i dag 37 medlemsbedrifter med lokalisering både i Oppland, Hedmark og Buskerud. TotAl-gruppen inngår i NCE-Raufoss (Norwegian Centre of Excelence). NCE Raufoss var det første bredriftsnettverket som fikk NCE status i Norge. NCE tanken baserer seg på ideen om å bygge forpliktende kunnskapsdelende samarbeid mellom lokale bedriftsnettverk og forsknings- og utdanningsmiljøer. En forskningsrapport fra NIBR og Østlandsforskning fra 2006 viser hvordan det som opprinnelig var et småbedriftsnettverk på Toten preget av dugnadsånd, etter hvert har vokst til å bli en profesjonell nettverksvirksomhet, organisert som forening med egen daglig ledelse. Nettverket var opprinnelig drevet fram med faglige/administrative ressurser fra Toten næringsråd. Arbeidet ble med over i Næringsrådet for Gjøvikregionen. (NIBR/Østlandsforskning, 2006) Telemarksforsking telemarksforsking.no 43

4.2.4 Security Valley Gjøvikregionen har i nasjonal målestokk et betydelig kompetansemiljø innenfor datasikkerhet. Sikkerhetsmiljøet i regionen teller ca 50 personer fra 9 land hvorav 12 personer har doktorgrad innenfor området. SV er en klynge, etablert i april 2008 på grunnmuren av et bedriftsnettverk fra 2002. Dette bedriftsnettverket vokste i sin tur ut av et kompetansetiltak hvor Gjøvik kunnskapspark og Høgskolen i Gjøvik utviklet et masterstudie i IKT-sikkerhet på begynnelsen av dette tiåret. Gjøvik kunnskapspark har hele tiden vært en sentral modulator for dette initiativet/initiativene. SV-klyngen er i skrivende stund i prosess om å søke om NCE status. 4.2.5 El-Inn Network For å styrke Innlandets utviklingsmuligheter på elektronikkområdet, ble det i september 2005 etablert et Elektronettverk i Innlandet. Nettverket ble startet som et samarbeidsfora mellom bedrifer og Høgskolen i Gjøvik. 4.2.6 Oppland fylkeskommune Fylkeskommunene har i henhold til St. melding 12 (2006-2007) et medansvar for den regionale næringsutviklingen. Det er et sentralt regionalpolitisk og næringspolitisk mål at verdiskaping og økt sysselsetting skjer på grunnlag av lokale og regionale fortrinn og forutsetninger. (Avsnitt 4.2.4.) I Oppland fylkeskommune håndterer fagenheten for regional utvikling dette næringspolitiske perspektivet. Fagenheten skal framstå med et ledende kompetansemiljø innen regional næringsutvikling, verdiskapning, miljø og samfunnsplanlegging. Fagenheten skal tilrettelegge for de som ønsker å skape og etablere for å oppnå økt verdiskapning og omstilling i Opplandssamfunnet. (www.oppland.no) 4.2.7 Fylkesmannens landbrukskontor FMLA- Oppland har en egen Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling, 2007 2009 Etaten disponerer over en lang rekke virkemidler og tiltak for næringsutvikling. For å 44 Telemarksforsking telemarksforsking.no

styrke sitt nærvær og operative kraft i gjøvikregionen har etaten etablert et kontor i Gjøvik. Kontoret er samlokalisert med Næringsrådet og Regionrådet. 4.2.8 Kommunenes eget næringsarbeid Kommunene driver naturligvis arealpolitikk, forvalter landbruksspørsmål, håndterer skjenkeløyvebestemmelser og behandler ellers en rekke saksforhold med næringsmessige dimensjoner. Alle de fem involverte kommunene organiserer dette arbeidet på litt ulik måte. Vi finner eksempler på kommunale eiendomsselskap, kommunalt engasjement i næringshager, egne næringskonsulentstillinger og kombinasjonsstillinger mellom næring og plan, areal og kultur. I hovesak benytter Gjøvik kommune, Vestre Toten og Søndre Land Næringsrådet som sitt primære verktøy for næringsutvikling, mens Nordre Land og Østre Toten har et mer aktivt eget kommunalt næringsutviklingsapparat. De er også vertskap for hver sin næringshage. Vi har henvendt oss til ordførere og rådmenn i regionen med spørsmål om kommunenes forventning og tilfredshet med det næringspolitiske samarbeidet i regionen. Svar på undersøkelsen er gitt under løfte om anonymitet og vil derfor ikke gjengis direkte. Svarene inngår i stedet som grunnlag for våre vurderinger og anbefalinger. 4.2.9 Regionrådet Regionrådet for Gjøvikregionen ble etablert i 2002. Regionrådet ble opprettet som et interkommunalt samarbeid mellom de samme kommunene som står bak Næringsrådet Det er et politisk samarbeidsråd som ikke primært har en næringspolitisk agenda. Regionrådet skal løse ivareta fellesoppgaver og koordinere samfunnsutvikling i mellomrommet mellom de fem kommunene på områder de selv ikke er i stand til dekke, eller på områder som er mest hensiktsmessig å løse i fellesskap. Regionrådet har kun en stilling som administrativ kapasitet. Det er derfor meningen at Regionrådet skal utøve sin koordinerende funksjon gjennom prosjektorganisering og ved kjøp av tjenester. Regionrådet vedtok i sitt møte den 7.11.08 en Strategisk plan for Gjøvikregionen 2009 2012. Strategien har seks satsingsområder under visjonen Gjøvikregionen med det beste bo- og oppvekstmiljøet for trivsel, kreativitet og faglig kompetanse. De seks satsingsområdene er: Telemarksforsking telemarksforsking.no 45

Omdømmebygging og bolyst Utdanning og kompetanse Næringsutvikling og arbeidskraft Kommunikasjon og samferdsel Bærekraftig framtid Gode kommunale tjenester 4.2.10 Annet Innenfor Næringsrådets arbeid foregår det i tillegg til ovennevnte, flere mer uformelle nettverksdannelser: GT-Treforum er et nettverk av 23 bedrifter, hvor det p.t. er lite aktivitet. Næringrådets prosjektleder opplyser at det vil bli tatt et initiativ for å vitalisere nettverkt i 2009. Et initiativ er tatt fra Næringsrådet for å etablere et nettverk for kompositt/plastprodusenter og liknende. 17 bedrifter er registrert som interessert, men aktiviteten er ikke kommet i gang. Et nettverk av næringseiendomseiere i Gjøvik er etablert av Næringsrådet 4.3 Suksesskriterier i endring Hva skaper en framgangsrik region? Vil de reseptene som virket i går, virke i morgen? Hvilke oppgaver kommet til å være must oppgaver i framtida, og hvilke vil bare være nice to do? En rekke næringspolitiske strategiprosesser over hele landet, befatter seg med slike spørsmål. Opplevelsen av at vi befinner oss i en fase med betydelig behov for å ikke bare finne nye svar på gamle spørsmål, men like mye søke etter nye spørsmål, er alminnelig spredt også i Gjøvikregionen. Vi vil i dette kapittelet drøfte de funn vi har gjort og som er presentert i foregående kapitler, i lys av tilgjengelig kunnskap om god regional næringsutvikling. 4.3.1 Store historiske skifter også i vårt tiår. For 100 år siden var Gjøvikregionen et landbrukssamfunn hvor store deler av verdiskapningen hovedsakelig var knyttet til primærnæringene og foredling av primærnæringenes råvarer. Industrialiserringen kom riktig nok tidlig, Eilert Sundt omtalte Toten som det mest 46 Telemarksforsking telemarksforsking.no

industrialiserte bygdelag i Norge i 1860-årene. Men den virkelige tunge industrialiseringen kom først i det 20. århundre. Rett etter krigen hadde for eksempel RA og Mustad & Søn alene ca. tusen arbeidere hver. Etter hvert har privat tjenesteyting, handel og reiseliv vokst betydelig, mens industrien er restrukturert flere ganger. To av de dominerende industriforetakene, RA og Raufoss ASA, er på bare 10 år erstattet av 35 bedrifter hvor globale kunder og internasjonale markedsmekanismer setter rammer for virksomhetene. Bransjeglidninger har også preget Gjøvikregionen på samme måte som ellers i samfunnet. IKT og industri, kulturnæringer, landbruk og reiseliv er bare noen eksempler på kompetanseområder som finner sammen i innovasjon og næringsvirksomhet. Hva som har vært oppfattet som relevant næringspolitisk arbeid på dette skiftende bakteppe, har variert mye. I den første perioden var naturlig nok mye offentlig næringspolitikk preget av statlige rammer og lokal tiltaksaktivitet rettet mot landbruk og skogbruk. Næringsarbeidet handlet for det meste om kontroll og forvaltning av statlige fastsatte rammer og produksjonstilskudd for primærnæringsaktivitet. Industrialiseringen krevde, når den kom, nye arealer og infrastruktur. Det ble dermed kommunens rolle å sørge for å frambringe regulerte, ofte kommunalt opparbeidede arealer. Vei og jernbane ble utviklet som næringspolitiske virkemidler hvor kommunene ofte spilte rollen som lobbyist overfor sentrale myndigheter. Det næringspolitiske arbeidet har i mer enn hundre år avspeilt det norske samfunnets grunnstruktur: En tydelig bransje- og sektorinndeling med markante sentrumperiferiakser i alle sektorer. Den viktigste kompetansen til norske næringspolitikere og næringslivskonsulenter var dermed å ha kunnskap og legitimitet innenfor relevante fag (forsvar, aluminium, skogbruk, oljeutvinning osv.) og å ha kontakter særlig i det sentrale statsapparatet og Stortinget. I dag er bildet annerledes. Internasjonalisering, bransjeglidning, deregulering, fragmentering og reduksjon av nasjonalstatens betydning har endret forutsetningene for god næringspolitikk dramatisk. 3 Mennesker og bedrifter flytter på seg i langt større grad enn tidligere. Når verdiskapningen i økende grad er fri fra de naturressursene som landbruket og industrien tidligere var stedbundet av, blir næringspolitikkens agenda først og fremst en kamp om mennesker. 3 Se blant annet Den fragmenterte stat, Maktutredningen 200x, Willy Østerud (red) Telemarksforsking telemarksforsking.no 47

Creativity has become a driving force of economic growth. The ability to compete and prosper in the global economy goes beyond trade in goods and service and flows of capital and investments. Instead, in increasingly turns on the ability of nations and regions to attract, retain and develop creative people 4 Man skal være forsiktig med å overføre Richard Floridas forskning og konklusjoner fra amerikanske regioner og europeiske nasjoner, direkte til en norsk regional kontekst. Våre analyser i kap. 2 av denne rapporten, levner likevel liten tvil om at hans hovedpoeng har relevans: Flyttemønstre i dag er mye mer preget av byer og regioners attraktivitet, enn at det finnes arbeid å få. Dette fører forenklet sagt til at bedrifter og organisasjoner flytter dit det finnes interessant arbeidskraft, mer enn at folk flytter dit det finnes interessant arbeid. To forhold betyr svært mye i et slikt bilde: Regionens bokvaliteter og renommé Det er viktig å merke seg at bokvalitet og renommé ikke alltid henger like naturlig sammen som ofte antatt. Lokal egenforståelse av kommunen eller regionens kvaliteter og potensialer samsvarer ikke alltid med utenforståendes vurderinger. 5 Det er heller ikke slik at det er kommuner med de høyeste levekårsscoringene på objektive indikatorer som tiltrekker seg mest folk. På den annen side vil et glanset omdømmeprosjekt uten faktiske stedlige kvaliteter, avsløres raskt. Næringspolitikk i framtida vil derfor handle både om å bygge regional identitet gjennom omdømmetiltak utad, og stimulere fram den rette produktutviklingen av regionen på hjemmebane. Gjøvikregionen satte i 2008 i gang et prosjekt for profilering av regionen. Prosjektet har slitt noe med framdriften, bl.a med delvis vakant prosjektlederstilling høsten 2008. Prosjektet er nå lagt til Næringsrådet som pt har stillingen utlyst. Befolkningens holdninger og kompetanse I en den såkalt vektløse økonomien, hvor verdiskapningen blir mer og mer knyttet til kunnskap og ideer, er regionens befolkning i tiltakende grad dens viktigste ressurs. Knoppskyting, innovasjon, tilflytting og andre økonomiske drivere er avhengig av menneskers mot og 4 Europe in The Creative Age, Richard Florida and Irene Tinagli, paper 2004. 5 NIBR rapport 2005:13, Anne Guri Vestby. 48 Telemarksforsking telemarksforsking.no

beslutninger. En regions kompetanseprofil har stor betydning for hvilket næringsliv den utvikler. Dette gjelder både formalkompetanse antall ingeniører, leger, bønder og lærere, men det gjelder også det uformelle kompetansemiljøet, spiritus loci stedets ånd. Vi vet alle at det er forskjell på folkets lynne og innstilling på Sunnmøre og i Setesdalen. Spørsmålet er om slike forhold kan påvirkes og dermed være gjenstand for næringspolitiske strategier? Næringsrådet har i sine fem driftsår arbeidet mye med kompetansetiltak, både rettet mot formalkompetanse og kunnskapsdeling i nettverk. Flere bedriftsnettverk er etablert i perioden, hvor TotAL-gruppen er det mest markante. I dette bildet har det, slik vi vurderer det, vært krevende å finne en form og et innhold til et næringspolitiske samarbeidet i en region med 5 kommuner som har ganske ulik næringsstruktur se figur 4.1 nedenfor. Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Gjøvik Handel Bygg og anlegg Industri Primær 0 10 20 30 40 50 60 Figur 4.1: Prosentvis andel i ulike næringer av samlet antall arbeidsplasser, kommunevis. Telemarksforsking telemarksforsking.no 49

4.4 Gjøvikregionens regionale næringsutvikling En gjennomgang av vellykkede regionale utviklingsområder både i Norge og internasjonalt viser noen felles karaktertrekk. Vi har i kapittel 2 pekt på en rekke variabler med betydning for steders attraktivitet. I de følgende avsnitt vil vi sette elementer fra nærings- og attraktivitetsanalysen sammen med noen mer kvalitative faktorer som har betydning for regional utvikling, og som det er mulig for et regionalpolitisk samarbeid å påvirke. Vi vil bygge gjennomgangen opp omkring en metafor et tre. 6 Vi har hentet inspirasjon til å bruke denne metaforen fra Kairos Future AB et svensk institutt for framtidsforskning. 7 4.4.1 Røttene En regional utviklingsstrategi kan ikke bare vedtas den må forankres i et sosialt og kulturelt miljø som er moden for de foreslåtte tiltakene. Helst skal den vokse opp av det regionale næringsmiljøet og ikke forankres nedover, som mange forankringsstrategier dessverre har preg av. Hvis ikke strategien dyrkes fram nedenfra, vil strategien fungere omtrent som et tre uten røtter. Men det er ikke nok å la strategier vokse nedenfra. Det er også nødvendig at de vokser opp av et næringsmiljø med visse kvaliteter. Fire forhold er av særlig stor verdi: 1. Åpenhet for forandring fleksibilitet. Næringsmiljøer og politiske miljøer som har vært gjennom store omstillinger, har lettere for å håndtere ny forandring. Endringsevne er like viktig i offentlig forvaltning som i privat sek- 6 Det er i de seneste årene vært en økende akademisk interesse for kunnskapsutvikling gjennom metaforer, fortellingere og dramaturgi. Se for eksempel Fortellingens fortrylling SINTEF og Fortuna forlag, 2001. 7 KAIROS skrift, december 2001 og egen forskning i TF. 50 Telemarksforsking telemarksforsking.no

tor. Det er slik at noen steder utvikler en entreprenøriell kultur, mens andre steder ikke gjør det. Åpenhet, kunnskapsdeling og nettverk stimulerer entreprenørskap, framtidsorientering, og eksistensen av mulighetsbilder fremmer endring, mer enn aksjoner for å forlenge fortiden. Dette er, slik vi ser det, en utfordring for Gjøvikregionen, hvor sterke bilder av en glanstid i industriell utvikling preger (deler av) regionens næringstradisjon. Kognitiv forskning på menneskers framtidstenkning avslører at vi tenker om framtiden med fortidens bilder vi har ofte ingen andre bilder å tenke med. 2. Stolthet og tydelighet En kommune eller region med lav selvaktelse og små framtidsvisjoner står i fare for å oppfylle sine egne labre profetier. Flere steder har man sett at små framskritt og temmelig beskjedne tiltak, er blitt tillagt stor positiv verdi se, nå snur det! og i sin tur ført til ny framgang. 8 Psykologiske faktorer som stolthet og patriotisme har tradisjonelt vært knyttet til svært lokal identitet i grender, bygdemiljøer og endog bydeler. Det kan være en hårfin balllanse mellom provinsialisme og sunn patriotisme. Utvikling av regional stolthet og sympatisk tydelighet overfor omverden er et sentralt satsingsområde for regionale strategier mange steder. I Gjøvikregionen er dette en utfordring. Opprettelsen av Næringsrådet og regionrådet er, slik vi vurderer det, to uttrykk for et ønske om å bygge regional identitet og styrke. Før etableringen av omdømmeprosjektet som nå har en stilling i utlysning, ser vi ikke noen synlige tegn på at slikt arbeid har vært prioritert. 3. Samhandling og møteplasser Innovasjon oppstår av nye ideer og nye kombinasjoner av kjente tanker og løsninger. Med tiltakende fragmentering, ustabile arbeidsmarkeder, internasjonale markeder og økt endringstakt, er det ingen enkeltaktør eller bransje som på egen hånd kan drive fram en regional utvikling. Nye tanker og kombinasjoner oppstår ofte der folk møtes, gjerne i uformelt pregede møteplasser. Det samme har mange andre aktører i regionen. Flere av dagens offentlige virkemidler for næringsutvikling baserer seg på innsikt om nødvendigheten av nettverk. Mest innovasjon skjer det der vanetenkning utfordres. Møteplasser hvor mennesker møtes ansikt til ansikt, kan aldri erstattes av digitale møteplasser. For å få til innovasjon i nettverk er det en fordel om personer med ulik kompetanse og erfaring mø- 8 Vedtaket, etter 60 års debatt, om å bygge et kulturhus i Larvik er et eksempel på et slikt turning point. Telemarksforsking telemarksforsking.no 51

tes. Etablerte bransjenettverk og faglige arrangementer innenfor avgrensede kompetanseområder svarer ofte ikke til utfordringen om å bryte vanetenkning. Næringsrådet har gjennom mange år arbeidet systematisk med å skape nettverk og møteplasser. Nye metoder og ny kunnskap om verdiskapning i nettverk må stadig tilføres dette arbeidet for at det skal utvikle seg. Aktørkartleggingen som vi beskrev i avsnitt 4.2 etterlater en mistanke om at Næringsrådet har mistet sin tidligere posisjon som møteplass-general. Andre kompetansemiljøer og offentlige aktører ser ut til å ha en like aktiv agenda som Næringsrådet når det gjelder å skape møteplasser og samhandling. 4. Kompetansemiljø Det lokale og regionale kunnskapsmiljøet og ikke minst kunnskapstradisjonene på et sted, danner et viktig jordsmonn for hva som kan vokse opp. Den industrielle kompetansen på Toten har etter all sannsynlighet dannet det kompetansemessige jordsmonnet for dagens mangfoldige industrielle kluster i regionen. Det er fristende å antyde at det også kan være kompetansemessige sammenhenger mellom regionens sterke forsvarsfaglige industri og dagens spennende utvikling av IKT-security virksomhet, men det blir i så fall mer en antakelse fra vår side. Vi observerer imidlertid at det ligger tydelige felles kompetansemessige strategier fra Gjøvik kunnskapspark og Høgskolen i Gjøvik i bakgrunnen bak etableringen av sine Blue-light nettverket som senere ble Security Valley. Vi ser ellers av næringsanalysen i kapittel 2, at Gjøvikregionen har er en sterk region tallmessig når det gjelder sysselsetting innenfor helse- og sosialsektoren. Hele 23,7 prosent av alle arbeidsplasser i regionen er knyttet til helse- og sosialsektoren. Helse og velvære er et samfunnsområde med forventet vekst. I tråd med et fornuftig strategisk fokus på å utnytte verdiskapningspotensialet der regionen fra før har konkurransefortrinn, bør man kunne forvente å se en innsats i næringsutviklingsarbeidet her. Det gjør vi ikke. 4.4.2 Stammen Over jordsmonnet og rotsystemet, vokser stammen opp. Den bør ha en viss fasthet og stabilitet. Det er nødvendig med et temmelig konkret næringspolitisk fokus. Visjonsformuleringer og hovedmålsettinger for 52 Telemarksforsking telemarksforsking.no

regionalutviklingen hører til her hvor trestammen består av hel ved. Den bør være temmelig uforandret over tid. Næringsrådet i Gjøvikregionen har vært preget av betydelig kontinuitet, både i målformulering og i strategisk fokus. Dette har gitt overraskende lite effekt i kjennskapen til rådet blant respondentene som vi intervjuet. (kapittel 3). Det understreker sannsynligvis det forholdet som vi kjenner fra mange felt; det hjelper lite å ha den fineste varen i butikken, hvis du ikke forteller noen om det. 4.4.3 Hovedgrenene I en situasjon med begrensede midler og handlingsrom til rådighet, vil det være klokt å satse på noen få strategiske områder med kraft, i stedet for mange og skiftende tiltak uten gjennomslag. I vår gjennomgang av Gjøvikregionens næringsutvikling og attraktivitet så vi at det er noen strategiske områder som er spesielt viktige med hensyn til regional utvikling. Disse er: Regionalt mangfold og gode kommunikasjoner Dagens arbeidstakere og kulturpublikum aksepterer reiseavstand. Gode biler, gode trygge veier, komfortable tog og busser med høy regularitet fører til at regionens befolkning oppfører seg som nettopp det; regionale innbyggere. Det er ikke nødvendig at hvert bygdesentrum og by har et komplett tilbud av arbeidsplasser, handel, fritids- og kulturtilbud. Gjennom komplimenterende tilbud og gode transporttilbud, hvor kollektive transporttilbud vil få økt betydning, vil regionen framstå som attraktiv og komplett, samlet sett. Særlig unge voksne som er en nøkkelmålgruppe for framtidig bosetning og næringsutvikling, agerer regionalt. Det er derfor høyst relevant å arbeide strategisk med å bedre pendlemulighetene både internt i regionen i samarbeid med naboregioner. Regioner som tør å arbeide radikalt med miljøriktige løsninger litt utenom hva alle konkurrenter har, vil trolig merke effekt. (Asfalterte veier og togavgang en gang i timen er neppe nok i et framtidig konkurransebilde.) Telemarksforsking telemarksforsking.no 53

Kultur og livsmiljø Barnehagedekning, kjøpesentre og sykehjemsplasser er ikke lenger avgjørende konkurransefortrinn. I velferdssamfunnet tar innbyggerne også slike tjenester for gitt. Det fører naturligvis til irritasjon, protester og av og til folkelig aksjon, dersom servicen ikke er på plass, men som aktivt konkurransetiltak for regional utvikling har det lite effekt. I stedet virker det som om en viss grad av urbanisme gir positive utslag på regional attraktivitet. Kulturell puls, uformelle møteplasser i kafeer og i byrom, slår positivt ut for aktuelle målgrupper. Dette er ikke lenger uvanlige innsatsområder for regionale næringsutviklingsfora. I Stavangerregionen har arbeidet med Kulturhovedstaden vært høyt prioritert. Regionrådet for Drammensregionen har gjennom flere år arbeidet med å stimulere utvikling av kulturkvaliteter i regionen. Vekst i Grenland AS har fulgt kulturlivet i Grenland tett i hele sin virksomhet, og dette engasjementet er økt i deres nye nylig vedtatte strategiplan. Det var svært få respondenter i undersøkelsen i Gjøvikregionen som la særlig vekt på kultur i sin oppfatning av regionens satsingsområder. Vi vurderer det slik at koordninert satsing og koordinering av kulturaktivitet utover hva et turistkontor normalt håndterer, ikke kan være noe noen driver med og andre ikke. Framtidas gode næringsregioner er også velfungerende og pulserende kulturregioner. Boligbygging Vi ser av våre egne regresjonsanalyser at det er forholdsvis sterk samvariasjon mellom boligbygging og attraktivitet. Vi kjenner ikke presist til årsaksretninger i dette bilde. Det er naturlig å tenke seg at økt attraktivitet fører til behov for økt boligbygging, men det kan også være omvendt, slik at tilgang på attraktive boliger med rett pris og med andre kvaliteter som oppfattes attraktive, vil stimulere tilflytting. I et samfunn med stor endring, høy mobilitet og lite rotfaste arbeidstakere, spiller boligen en betydelig rolle i nordmenns trivsel. Den lojaliteten til et sted som man tidligere forsøkte å bygge ved å sikre trygge arbeidsplasser, bør man i dag i stedet forsøke å skape gjennom attraktive boligmiljøer. Her må Gjøvikregionen være årvåken. Boligtrender endres, mens arealreguleringer og utbyggingstakt kan gå seint. Boligpolitikk er sannsynligvis et høyst relevant tema for en framtidig næringsutviklingsagenda. 54 Telemarksforsking telemarksforsking.no

4.4.4 Bladverket Regionalutviklingtreets krone dannes av den tiltaksmenyen og de tjenestene som til enhver tid produseres i det regionale samarbeidet. Løvverket og de fruktene som treet bærer skal livnære både fastboende, innflyttere og besøkende. På dette nivået vil det være og skal det være - hyppige utskiftinger og variasjoner. Den viktigste påminnelsen som metaforen leverer her, er en understreking av at de skiftende tiltakene og aktivitetene må henge fast i en hovedstruktur. En regional utviklingsstrategi må henge sammen hele veien fra stedets kompetansemessige og holdningsmessige jordsmonn og helt opp til sluttleveransen gjennom en sammenbindende struktur. Dersom ulike regionalpolitiske virkemidler gror fram og leveres gjennom en rekke virkemidler og prosjekter uavhengig av hverandre, kan man naturligvis velge å se det som et blomstrende mangfold. Faren er imidlertid stor for at det i stedet blir en krattskog hvor både regionale tjenesteleverandører og ikke minst kundene går seg vill. Aktørbildet i Gjøvikregionen er mangfoldig og komplisert. Selv om vi begrenser oss til å tegne et bilde næringsaktører i en temmelig tradisjonell forståelse av dette området, er bildet komplisert. 4.4.5 Det største spørsmålet Vi står igjen med ett stort spørsmål etter å ha arbeidet med regionens næringssamarbeid, så langt. Det handler om hvilket mandat og oppdrag Næringsrådet egentlig har nå etter at det virker som om en rekke næringspolitiske strukturer er vitalisert både i det lokale tiltaksapparatet, i fylkeskommunen, det statlige virkemiddelapparatet (SIVA, Innovasjon Norge, FMLA) og andre. Trenger Gjøvikregionen et næringspolitisk samarbeid? Er det behov for et ledd mellom fylke og kommune nå det gjelder koordinering av næringsutvikling? Er det i tilfelle nødvendig å organisere dette i et eget næringsråd? Telemarksforsking telemarksforsking.no 55